Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årsmelding for Drammen kommune 2012

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årsmelding for Drammen kommune 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsmelding for Drammen kommune 2012
Presentasjon 8. april 2013

2 Oppsummering – Viktige resultater i 2012
Alle barn får barnehageplass Bedre læringsresultater i Drammensskolen Flere innbyggere, arbeidsplasser og fullførte boliger Samarbeidsprosjekter for byvekst: Felles arealplan for Buskerudbyen Jernbaneavtalen frigjør ca. 400 da. til byutvikling Plansamarbeid med Lier om Lierstranda Marienlyst: boliger finansierer ny multifunksjonshall Rask tilgang til helse- og omsorgstjenester Flere barn får hjelp tidlig fra barnevern, habilitering og PPT Flere kjøper egen bolig Flere utfører tjenester på nett Økonomiske rammer holdes og reservene øker Investerte for 700 mill. kr. I 2012

3 Menneskelige ressurser (HR)
Produserer flere tjenester med samme antall ansatte Redusert sykefravær med 0,6 prosentpoeng i konsern Fortsatt jevn stigning i medarbeideres tilfredshet med nærmeste leder Rekruttert 24 ledertalenter for deltakelse i Talentprogram med hensikt å inspirere til fremtidige lederstillinger i konsernet Antall ansatte med tilnærmet full stilling ( prosent) i programområde 05 HSO er økt med 60 Flere ansatte med innvandringsbakgrunn Forbedret seniorresultat – flere ansatte over 55 år står i stilling Økt turnover med 0,9 prosentpoeng

4 Målrettet bybygging 2012 er første året hvor Drammen fokuserer så tydelig på å rapportere resultater på de områder hvor Bystyret har vedtatt mål Årsmeldingen dokumenterer god måloppnåelse på de fleste områder, avvikene er tydelige og gir grunnlag for ekstra innsats for forbedring i 2013 Noen måleindikatorer har vist seg uegnet og må endres Eksempel på målekart

5 P01 Barnehager – alle barn får plass
Alle barn fikk oppfylt retten til barnehageplass i 2012 Andel barn i barnehage er på samme nivå som i 2012 (87,3%) Gratis kjernetid rekrutterte 746 barn av totalt 765 barn som er omfattet av prøveordningen - dvs. 97,5% dekning Prosjektet ”Norges Beste Barnehage” ble etablert i 2012 – tilbud om opplæring til ansatte i kommunale og private barnehager Andel ansatte med førskoleutdanning økte fra 34,9% til 36,1% i 2012 Ombygging av Kobbervik gård til barnehage startet opp. Cirka 100 nye plasser fra august 2013 Økt tilskudd til private barnehager (22 mill. kr) Norges Beste Barnehage

6 Barnehagedekningen i Drammen øker ett prosentpoeng i hvert år i økonomiplanperioden.
Barn med rett til plass ble tilbudt barnehageplass innenfor kommunens grenser. Barnehagedekningen er på samme nivå som i Veksten i aldersgruppen 1-5 år har vært lavere enn forventet. Målet om å øke barnehagedekningen med ett prosentpoeng er ikke nådd. Dette må ses i sammenheng med at etbalering av nye barnehageplasser først kommer i 2013. Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Alle barn med rett til plass, og som fylte ett år innen utgangen av året, ble tilbudt barnehageplass innenfor kommunens grenser. I enkelte bydeler har det ikke vært mulig å tilby barnehageplass i nærmiljøet. Langsiktig mål: Alle barn skal få plass ved fylte ett år. Målet om barnehageplass på ettårsdagen er ikke innfridd, men alle som fylte ett år i løpet av 2012 har fått tilbud om barnehageplass. Alle med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass fra august. De som fylte ett år i perioden september – desember fikk tilbud om plass i dette tidsrommet. Barnehagen skal gjennom pedagogisk dokumentasjon følge barnets utvikling innenfor språk, motorikk og vennskap. Målet er ikke innfridd. Årsaken er at det er store variasjoner mellom barnehagene. Alle de kommunale barnehagene har dokumentasjon på språk for femåringene. Barnehagene benytter ulike verktøy. Arbeidet i Norges Beste Barnehage vil blant annet vektlegge å tilstrebe en økt grad av felles praksis.

7 P02 Oppvekst – flere barn får hjelp tidlig
Antall meldinger i barnevernet gikk ned med 8 prosent Ingen reelle fristoverskridelser i barnevernet Antall barn under barnevernets omsorg er på samme nivå som i 2011 (cirka 100 barn) Barnevernet bisto 141 barn utenfor hjemmet – en økning på 10% Habilitering: tjenester til 196 barn med funksjonsnedsettelser – en økning på 4 brukere fra 2011 PPT: Antall brukere som har mottatt hjelp er redusert fra 1542 til 1526

8 Senter for oppvekst har i stor grad nådd målene i 2012, med unntak av delmål for habilitering: ” Redusert antall avviks- og skademeldinger i barne- og avlastningsboligen gjennom økt kompetanse til ansatte”. Antallet avviks- og skademeldinger økte. Avdelingen har fokus på å redusere antall skader, og arrangerer veiledning av personalet i forhold til brukernes utfordrende atferd. Kompetansen styrkes ytterligere fra 2013 ved at avdelingen ansetter flere vernepleiere. Barneboligen bygges også om med tanke på å møte denne utfordringen. Habilitering nådde målet om å redusere antall søknader til avlastning. Innenfor barnevern er målene nådd, mens PPT viser akseptabelt resultat i forhold til mål. Barnevern: Flere barn får nødvendig oppfølging gjennom økt veiledning av ansatte i skole og barnehager For å sikre riktige saker til undersøkelse styrkes kvaliteten i meldingsavklaringer Antall meldinger fra barnehage og skole har gått ned fra 2011 til Det er økt fokus på veiledning til ansatte i skoler og barnehager for å få inn de ”riktige” meldingene. Barnevernet bruker tiden til meldingsavklaring mer effektivt, med større grad av kontakt med melder. Følgelig kan flere meldinger henlegges og familier oppfordres til å kontakte andre hjelpeinstanser der det er relevant. Gjennomførte undersøkelser har gått ned fra 636 i 2011 til 439 i 2012. Habilitering: Foreldre og barn får styrket veiledning og opplæringstilbud for å øke mestring av egen hverdag Redusert antall avviks- og skademeldinger i barne- og avlastningsboligen gjennom økt kompetanse til ansatte Habilitering har nådd målet om økt veiledning slik at familier har mindre behov for avlastning. Målet om en reduksjon på 3 prosentpoeng er overoppfylt, siden behovet er redusert med 5 prosentpoeng. Målet om redusert antall avviks- og skademeldinger er ikke nådd. Avdelingen har fokus på å redusere antall skader, og arrangerer veiledning av personalet i forhold til brukernes utfordrende atferd. Det ansettes i 2013 også flere vernepleiere og Bekkevollen barnebolig bygges om med tanke på å møte denne utfordringen. PPT: Forbedret systemarbeid og veiledning for å redusere antall henvisninger til PPT PPT har jobbet aktivt med dette i 2012 og har nådd målet om å redusere antall henvisninger til PPT med 10 prosent, fra 357 henvisninger i 2011 til 320 i 2012.

9 P03 Samfunnssikkerhet – fokus på beredskap
Fokus på oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) som ble revidert i 2011 Alle virksomheter i Drammen kommune har egne ROS-analyser, og 98% har oppdatert disse i 2012 Krødsherad kommune ble deltaker i DRBV fra 1. januar 2012, og selskapet omfatter nå 8 kommuner med i overkant av innbyggere

10 Det er utviklet kostnadseffektive tjenester innen alarmering, redning og forebygging
Både DRBV og Vestviken 110-sentral har oppnådd stordriftsfordeler gjennom utvidelser av eierkommuner i selskapene. Vestviken 110-sentral er samlokalisert med de øvrige nødsentralene, noe som bidrar til en mer effektiv nødtjeneste. Drammen kommunes utgifter til forebygging og beredskap mot branner har i 2012 vært kroner 605 per innbygger,og ligger således høyere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene som var på 546 kroner. Utgiftene ligger imidlertid under landsgjennomsnittet som i 2012 var på 678 kroner (ekskl. Oslo). Drammen kommune har en høy evne til å forebygge og håndtere kriser Målet er i hovedsak nådd med et resultat på 98 prosent, men siden kravet er at alle virksomheter skal ha oppaterte risiko- og sårbarhetsanalyser blir resultatet likevel rødt. I 2012 har det vært avholdt øvelse i regi av Statens Vegvesen i Strømsåstunnellen. Her deltok alle redningsetatene og Drammen kommune øvde evakuering og etablering av evakueringssenter. Etter uværet Frida i nabokommunene har det vært flere samlinger hvor erfaringer har vært delt. Det har vært et økende fokus på kravene til sikkerhet ved store arrangementer, som Elvefestivalen og skisprinten. Drammen kommune stiller derfor krav til alle arrangører om risiko- og sårbarhetsanalyse for arrangementet.

11 P04 Byutvikling: Samarbeid for ny byvekst (1)
Avtale med Jernbaneverket frigjør ca. 400 da. til byutvikling Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Samarbeid om utvikling av Marienlyst hvor tomt og boliger finansierer ny multifunksjonshall Felles plansamarbeid med Lier om Lierstranda Samarbeidsavtale 1. februar 2012

12 P04 Byutvikling: Investeringer i byaksen (2)
Nye Strømsø torg: Rehabilitering av bybrua er startet opp og fullføres sommeren 2013 Nye Blichs gate P-hus er bygget (åpnet 3. januar 2013) Midlertidig gaterom i Tollbugata er under utprøving Flere fullførte boliger: - fra 120 i 2011 til 268 i 2012 Byggesak: - færre fristoverskidelser og nedgang i antall klagesaker og omgjorte klagesaker Blichs gate p-hus

13 Flere av målsettingene knyttet til programområde byutvikling påvirkes i høy grad av forhold utenfor kommunal kontroll (generell samfunnsutvikling og andre private og offentlige aktører). Graden av måloppnåelse gir følgelig ikke nødvendigvis et fullstendig eller korrekt bilde av kommunens innsats. Dette er første året hvor Drammen kommune definerer denne typen mål. Flere av indikatorene for programområdet er vanskelige og tidkrevende å rapportere på. I erkjennelsen av dette er målene er revidert i økonomiplan for Det er ikke klare tall for hvor veksten i befolkning og arbeidsplasser skjer. Det kan synes å være en tendens til at det i stor grad flytter husholdninger med få personer inn i sentrum, mens nye og eldre familieboliger utenom sentrum fylles opp med større husholdninger. Selv om det bygges en del boliger i sentrum betyr derfor ikke dette at befolkningsveksten nødvendigvis kommer der. Det er økende bruk og utleie av kommunal grunn til arrangementer og lignende i sentrum, men det finnes ikke pålitelige tall for hvordan dette påvirker sentrumshandelen. Målsettingene knyttet til endret transportmønster er vanskelig å nå uten ytterligere omlegginger i transportpolitikken (Buskerudbypakke 2 m.m.). Det er ikke etablert telling av antall boliger med høyere energistandard. Imidlertid har innføring av ny teknisk forskrift medført at alle bygg nå skal bygges etter ”lavenergistandard”. Arbeidet med boligstrategi er forsinket. Dette skyldes at det mangler en del tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrå som vil være sentralt for å gjennomføre boligstrategien. Arbeidet med en boligstrategi vil bli koordinert med kommuneplanens arealdel. Overvannsstrategien er under arbeid, og planlegges fremlagt til politisk behandling i løpet av året. Innen byggesaksbehandling har det vært en kvalitetsforbedring innen de fastsatte målene fra 2010 til 2012.

14 P05 Helse og omsorg – god tilgang til tjenesten
Flere sykehusinnleggelser og kortere liggetid øker etterspørselen etter hjemmesykepleie og korttids-opphold i institusjon Hjemmesykepleie: 64% økning i antall søknader og 13% økning i total vedtakstid Institusjonsopphold: 24% økning i antall søknader om korttidsopphold Tiden fra vedtak til levert tjeneste stabil eller redusert i forhold til 2011 ”Skap Gode Dager” ble etablert i nyoppussede lokaler i Wergelandsgate høsten 2012 – opplæring til ansatte i HSO-tjenestene Merforbruk på 26,9 mill. kr i 2012 Indikator Drammen 22011 Mål 2012 Drammen 2012 Effektueringstid – hjemmesykepleie (dager) -3 -1 Effektueringstid – hjemmehjelp-rengjøring (dager) 13 mindre enn 14 6 Effektueringstid – korttidsplass i sykehjem (dager) 9 7 Effektueringstid – langtidsplass i sykehjem (dager) 36 mindre enn 28 4 Antall dager fra vedtak til levert tjeneste

15 Mange av indikatorene i MRS for 2012 er ikke målt
Mange av indikatorene i MRS for 2012 er ikke målt. Fra 2013 er MRS utviklet med indikatorer som gjør det mulig å presentere presise resultater. Resultatet for ikke målte indikatorer i 2012 er kommentert under: Innleggelser og konsultasjoner i sykehus og antall konsultasjoner hos fastlege Nøkkeltall fra spesialisthelsetjenesten (Kilde: Helsedirektoratet) viser at antall innleggelser i sykehusene har fortsatt å øke i Samtidig går gjennomsnittlig antall liggedager per innleggelse ned. Antall lærings- /mestringstiltak og helsefremmende/forebyggende tiltak i tjenesten Det er ikke registrert antall lærings- og mestringstiltak i 2012, men det legges ned mye ressurser på dette området, både i Helsetjenesten og i forebyggende helseteam for eldre. Tjenestetilbud minst på nivå med sammenliknbare kommuner Foreløpige KOSTRA-tall for 2012 viser at Drammen fortsatt har tilfredsstillende dekningsgrad i tjenestetilbudet. Prosentandel ansatte som har gjennomført kompetansehevende tiltak Det er ikke gjennomført registrering av antall ansatte som har gjennomført kompetansehevende tiltak i 2012, men det er lagt ned mye ressurser i gjennomføring av omfattende opplæringstiltak for ansatte i helse og omsorg, både når det gjelder, yrkesutdanning, etterutdanning og kurs innen fagområdene. Gjennom utviklingsbasen ”Skap gode dager” vil dette bli videreført og utvidet i 2013.

16 P06 Kultur – fortsatt høy aktivitet
Nesten 1 million besøkende i de sju største kulturinstitusjonene – en reduksjon på 1,5% i forhold til 2011 Antall elever i Kulturskolen økt fra 853 til 890 Antall utlån i drammensbiblioteket er redusert fra til i 2012 Ny tros- og livssynspolitisk plattform ble vedtatt i 2012 og iverksettes i 2013 Utvidelsen av Skoger kirkegård ble fullført i 2012 og rehabiliteringen av Tangen kirke fortsatte Kulturskolen

17 Et variert kulturliv som gir drammenserne gode opplevelser
Økt bredde i kulturuttrykk: Flere nye kulturarenaer er tatt i bruk, for eksempel Siloen på Papirbredden. Tilskudd og egne arrangementer brukes aktivt som virkemidler for et variert kulturliv. Nye målgrupper: Gjennom nye tiltak, blant annet i regi av biblioteket og kulturskolen, er det utviklet nye kulturtilbud som er tilpasset nye og ulike målgrupper. En større andel av drammenserne er selv aktive i et pulserende kulturliv Et styrket frivillig kulturliv i Drammen: Kompetansehevende tiltak for frivillige lag og foreninger er gjennomført, blant annet kurs i søknadsskriving og bruk av Tilskuddsportalen, som kommunen stiller til disposisjon for frivillig sektor. Det foreligger foreløpig ikke tall som viser hvor mange søknader de frivillige organisasjonene har sendt. Flere attraktive kultur- og fritidstilbud: På kulturskolen, biblioteket, gjennom støttekontakttilbud og annen aktivitet er det etablert tilbud for nye brukergrupper., Kultur- og fritidstilbudet for barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er gjort mer attraktivt og tilgjengelig. Livslang læring : Læring og mestring er fokus i et bredt og utvidet spekter av tilbud til ulike aldersgrupper, for eksempel Kulturoasen og Senior gamer for eldre, Kunnskap til lunsj på biblioteket, Nøstedhallen og G60 for ungdom.

18 P07 Ledelse, organisasjon og styring – økt bruk av nettbaserte tjenester
Færre kunde- og telefonhenvendelser til Servicetorget i 2012 Nesten 10% økning i antall besøk på kommunens nettsted i 2012 95 prosent av kommunens eiendoms- og planarkiv er digitalisert ved utgang 2012 Økt andel ferdigbehandlede henvendelser ved Servicetorget Drammen er blant de beste e-handelskommunene i landet E-handelsplattform

19 Målet er at mer enn 55 prosent av alle kundehenvendelser skal ferdigbehandles på servicetorget. Målet er nådd (57 prosent). Det er et mål at det er mindre enn 1 prosent feil på kartgrunnlaget som innbyggere og næringsliv får. Målet er nådd. Det er et mål at 60 hyllemeter arkiv- og kildemateriale fra byens historie er fysisk og digitalt tilgjengelig. I 2012 er 85 hyllemeter tilgjengeliggjort noe som gir god måloppnåelse. Det er et mål i 2012 å effektivisere 8 definerte administrative arbeidsprosesser. I 2012 ble det effektivisert 6 arbeidsprosesser, noe som ikke er full måloppnåelse. På innkjøpsområdet er det god måloppnåelse.

20 P08 Kompetanse, markedsføring og næring
”Papirbredden 2” ble ferdigstilt i 2012 Kommunen og Høgskolen i Buskerud har inngått overordnet samarbeidsavtale om helsevitenskap Uavhengig måling viser at kommunens omdømme er bedret også i 2012 Flere overnattingsdøgn ved byens hoteller i 2012 Flere henvendelser til turistkontoret i 2012 Papirbredden 2

21 Etablerere en strategisk samarbeidsallianse
Et viktig delmål for programområdet er at forsknings- og utdanningsmiljøet styrkes. I tråd med ønskene til samarbeidpartnerne ble det avklart at det ikke burde fokuseres på å etablere en strategisk samarbeidsallianse, men at det heller tas sikte på å bruke andre virkemidler for å utvikle kompetanseområdet i Drammen. Gjør denne hvit da indikatoren ble irrelevant. Utvikle campus Drammen til det foretrukne Campus i den nye regionale universitetsmodellen Det har i 2012 vært en økning av antall søknader til HIBU og studenter ved høgskolene i Drammen. Det ble gjort vedtak i BIs styre sentralt om å legge ned avdelingen i Drammen. Som følge av vedtaket stanses opptaket av nye studenter ved BI Drammen fra høsten Studiene i Drammen vil avvikles i løpet av maksimalt to år. Høgskolen i Buskerud har vedtatt å tilby et treårig bachelorstudium i økonomi og ledelse i Drammen fra høsten 2013. Tilrettelegge for at det bygges 100 nye studentboliger i løpet av fireårsperioden, for å styrke studentmiljøet I 2012 fikk Studentskipnaden i Buskerud tilgang på 59 nye hybelenheter i Øvre Sund. Videre utbyggingspotensial på Øvre Sund er 200 hybelenheter. Drammen skal øke antall innbyggere og arbeidsplasser Antall innbyggere økte med 876 i 2012 (1,36 prosent). Antallet arbeidsplasser økte med 951 i 2011 (tall for 2012 foreligger ikke). Reorganisert omdømmearbeid med revidert mandat, som har bred oppslutning Styringsgruppen for Omdømmeprosjektet har knyttet til seg en representant for næringslivet i byen, og har nå seks medlemmer. I 2012 har det, i tillegg til aktiviteter som tidligere er omtalt, vært gjennomført en grundig strategiprosess for å gi retning til videreføring av arbeidet. Det har vært enighet i prosjektet om at næringslivet skal vies mer oppmerksomhet fremover. Det arbeides nå med å utforme postulater (selling points) som Drammen i årene fremover kan markedsføre med troverdighet. Ny strategi vil presenteres for partnerne på et partnertreff i april 2013.

22 P10 Politisk styring – levende lokaldemokrati
Arbeidet med ny bystrategi har i 2012 vært preget av bredt anlagte medvirkningsprosesser blant annet fremtidsutstilingen på Sundland som ble besøkt av 2500 personer Levende lokaldemokrati: Bydelskonferanser Dialogmøter Sundland –

23 P11 Samferdsel og fellesarealer – økt fysisk aktivitet og trivsel
Flere nye anlegg har bidratt til økt aktivitet i befolkningen: 6 nye lekeplasser og 2 nye nærmiljøanlegg Blektjern, Landfalltjern og Klopptjern er bedre tilrettelagt som utfartsmål Sikringstiltak er gjennomført i Bragernesåsen Økt etterspørsel etter byens arealer, med unntak av den tradisjonelle torghandelen Økt bruk av marka og en viss økning i bruk av sykkel Det er rehabilitert/reasfaltert 8,3 km av veinettet i 2012 Fra byparken

24 P11 Samferdsel og fellesarealer – økt fysisk aktivitet og trivsel
Nytt flomlysanlegg på Marienlyst til ca. 15 mill. kr tatt i bruk mars 2012 Det er gitt eget tilskudd til oppgradering av Haukåsløypa – tryggere anlegg og lengre åpningstid Ny betalingsordning for halleie med 80% reduksjon for barn og unge Haukåsløypa

25 Øke et bærekraftig transportmønster for å sikre et godt bymiljø og redusere utslippene av klimagass. Kollektivbruken øker, det samme gjør sykkelbruken. Bilbruken tiltar imidlertid også og økningen er større enn befolkningsveksten. Graden av måloppnåelse når det gjelder redusert bilbruk avhenger også av forhold Drammen kommune ikke har innvirkning på.  Sentrumsområder, idrettsparker, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk. Det er en markant økning i bruk av offentlig grunn er første året det foretas en samlet registrering for alle idrettsanleggene i byen er derfor et basisår, og økning eller reduksjon i belegget går ikke fram av de registeringer som foreligger. Den registrerte bruken av utfartssteder skriver seg fra utfartsparkeringsplasser med betaling. Det registreres en samlet økning tilsvarende belegget på parkeringsplassen ved Olsrud, som ble avgiftsbelagt for første gang fra Den samlede bruken av byens utfartssteder antas derfor å være tilnærmet stabil. Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. Det er registrert 21 prosent avvik fra standard på sommerstid og 9 prosent på vinterstid. Begge deler ligger godt innenfor de mål som ble satt i økonomiplanen for 2012.

26 P12 Grunnskole – økt læring
Fortsatt positiv resultatutvikling i drammensskolen: - På eller over landsgjennomsnitt på de fleste områder Norges Beste Skole over i ordinær drift i 2012 – innebærer fortsatt satsning på kompetanseheving og etterutdanning Alle skoler har et anti-mobbeprogram Elever på skolevei

27 P12 Grunnskole – investering i kunnskap
Drammen kommune ble tildelt skoleeierprisen 2012 for god ledelse av og i skolen Kostnadseffektiv drift av skolene Utskifting av inventar og utstyr for 5,4 mill. kr Stor anleggsaktivitet: Rehab. Brandengen ferdig 2012 Pågående prosjekter ved Svensedammen, Galterud (flerbrukshall), Åskollen og Frydenhaug Nasjonal skoleeierpris til Drammen 23. mai 2012

28 Nasjonale prøver 5. og 8. trinn
Tendensen de siste årene, basert på resultatmålinger fra nasjonale prøver og eksamensresultater, har vist en god utvikling for elevene i Drammen. I 2011 lå resultatene for første gang på eller over landsgjennomsnittet i samtlige fag viser ikke så gode resultater, men utviklingen totalt sett er positiv, siden levekår og utdanningsnivå i kommunen ligger under landsgjennomsnittet. Drammensskolen ligger under landsgjennomsnittet i lesing på 5. trinn i Snittet i landet er på 2,0, mens Drammen har 1,9 i snitt. Syv av barneskolene ligger på eller over dette snittet, mens det i 2011 var åtte skoler som lå over. På ungdomstrinnet ligger elevenes resultater i år på landssnittet, mens de i fjor lå 0,1 poeng under snitt. Dette er en fortsettelse av framgangen fra i fjor. Da lå to av ungdomsskolene over snittet, mens i år ligger fire av skolene på eller over snitt. Det er stor variasjon mellom skolene, så samlet sett er det noe flere elever på de laveste mestringsnivåene enn i fjor. 5. trinn ligger 0,1 poeng under landsgjennomsnittet i regning i I år ligger åtte av 14 skoler på eller over landsgjennomsnittet, mens det i fjor var 11 skoler på eller over snitt. Andelen elever på mestringsnivå 1 er relativt stabilt, mens det har blitt noen færre elever på mestringsnivå 3. For andre år på rad er 8. trinn i Drammen i 2012 på landsgjennomsnittet i regning. Fire av skolene ligger på eller over snittet, mot to skoler i fjor. Andelen elever på det laveste mestringsnivået er stabilt, mens andelen elever på mestringsnivå 5 har steget med 1,8 prosentpoeng. På grunn av streik er det ikke resultater i engelsk for I 2012 skårer elevene på landsgjennomsnittet samlet sett. 10 av 14 skoler skårer på eller over snitt, men det er for mange elever som er på laveste mestringsnivå. 8. trinn skårer på landsgjennomsnittet i engelsk, men har færre elever på både det laveste og det høyeste nivået enn de hadde i To av skolene ligger under snitt, mens de fire andre ligger på eller over gjennomsnittet for landet.

29 Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Verktøyet Elevportalen, som bygger på resultatene fra elevundersøkelsen, er et godt redskap for både rektor og skoleeier til å få en oversikt over utviklingen på trinnene/skolene. Sammen med detaljene i elevundersøkelsen gir resultatene en god indikasjon på hva den enkelte skole må jobbe med i forhold til motivasjon og trivsel. På ungdomstrinnet har andelen elever som oppgir at skolemiljøet er godt og at motivasjonen er høy sunket fra 57,27 prosent i 2011 til 52,65 prosent i Tilsvarende har elevene som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy, også økt med 1,21 prosentpoeng. Det er blant disse elevene vi rekrutterer de fleste Ny Giv-elevene. Det er stor variasjon mellom skolene og klassetrinnene. Andel elever som opplever seg mobbet reduseres med 10 prosent per år Elevundersøkelsen Alle elevene fra 5. – 10. trinn i Drammen besvarer elevundersøkelsen hvert år. Siden det fra statens side bare er obligatorisk for 7. og 10. trinn, er det disse resultatene som presenteres her. Vurdering av resultatene 7. trinn viser fortsatt en meget positiv utvikling i forhold til at andelen elever som blir mobbet har sunket de tre siste år. Andelen elever som sier de ikke trives på skolen er også synkende. Da arbeidet med PALS startet på barnetrinnsskolene, er det mulig at det er dette arbeidet som begynner å gi frukter. Både når det gjelder trivsel og fravær av mobbing gir elevene i Drammen uttrykk for at de har det bedre enn jevnaldrende ellers i landet. Etter den store økningen i 2011, av andelen elever på 10. trinn som svarte de blir mobbet en eller flere ganger i måneden, ser det nå ut til at denne trenden er i ferd med å snu. Utviklingen er langt fra tilfredsstillende, men alle ungdomsskolene jobber nå med PALS for å endre elevmiljøet. Når det gjelder trivsel, har andelen elever som ikke trives sunket fra 4,8 til 2,9 prosent. Det er en gledelig utvikling og bedre enn resultatet for landet, men det betyr ikke at det er flere elever som sier de trives godt eller svært godt. Det er flere elever som sier at de verken trives eller mistrives. Både når det gjelder mobbing og trivsel gir elevene i Drammen uttrykk for at de ikke har det så bra som elever ellers i landet. Bygge ut skoleplasser i takt med elevtallsveksten Alle skoler har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot elevene i sitt nærmiljø. Ingen elev går på en annen skole enn det som er elevens nærmiljøskole.

30 P13 Sosiale tjenester - innsats for å bedre levekår (1)
Andelen deltagere som har kommet i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram har økt fra 53 prosent i 2011 til 58 prosent i 2012. Antall sosialhjelpsmottakere har økt med 46 personer, mens andelen som mottar stønad er stabil på 4,5% av antall innbyggere år Antall deltakere i Kvalifiserings-programmet har økt med fra 251 til 265 personer Introduksjonssenteret

31 P13 Sosiale tjenester - innsats for å bedre levekår (2)
Boligløftet er videreført i 2012: - Flere ble tildelt bolig - Kjøpt 36 nye utleieboliger - Totalt 52 tidligere leietakere har blitt boligeiere i 2012 Det er utbetalt 101 mill. kr i startlån, mot 48 mill. kr i Det er også utbetalt 6 mill. kr i etableringstilskudd til startlånmottakere 479 flere barn lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen (tall fra 2011) Det er bosatt 134 flyktninger i 2012, inklusiv 15 enslige mindreårige - Kommunale boliger – Olaf Bergers vei

32 Bystrategi – nå settes kursen
Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Færre arbeidsledige: Målet er at andelen arbeidsledige ikke skal være høyere enn 3,2 prosent av befolkningen over 18 år. Målet er nådd i og med at årsgjennomsnittet for helt arbeidsledige var 3,2 prosent av arbeidsstyrken i kommunen i Resultatet for 2011 var 3,3 prosent. Flere innvandrere og flyktninger i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjons-program i 2015: Andelen innvandrere og flyktninger som har kommet i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram har bedret seg jevnt de siste årene, fra 42 prosent i 2010 til 53 prosent i 2011 og 58 prosent i Målet for 2013 er at mer enn 70 prosent går ut i arbeid eller utdanning. Levekårene for innbyggerne er bedret Færre sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen: Målet er at andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp skal reduseres og ikke være høyere enn 3,9 prosent. Andelen som mottar sosialhjelp er uforandret fra 2011 til 2012 (4,5 prosent). Målet er således ikke nådd. Færre barn skal leve i familier med inntekt under fattigdomsgrensen og antallet barn skal ikke være høyere enn 1 000: De siste tall som foreligger er fra 2011, og viser at det da var barn (19,7 prosent) under 18 år som levde i familier med inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten i 2011 var kroner for alle husholdninger. Tilsvarende tall for 2010 var 2 234  barn (18,7 prosent). Landsgjennomsnittet var 12,5 prosent i 2011 og 12 prosent i Antallet barn som lever under fattigdomsgrensen er økende og fortsatt svært høyt. Målet om at færre enn 1000 barn skal leve i familier med inntekt under fattigdomsgrensen var urealistisk. Botid i midlertidig bolig: Målet er at minst 80 prosent av de som bor i midlertidig bolig skal få annen bolig innen tre måneder. 90 prosent av husstandene i midlertidig bolig bodde der kortere enn tre måneder i 2012 og målet er nådd. Innbyggere med behov for kommunale tjenester har fått økt livskvalitet TOP (Treatment Outcome Profile) er innført som kartleggingsverktøy for rusavhengige: Målet er at TOP skal være tatt i bruk for minst 80 prosent av brukerne. Innen utgangen av 2012 er 70 prosent av rusavhengige som har vært i et rehabiliteringsløp, og som er under oppfølging av ruskonsulent, kartlagt.

33 P14 Vann og avløp – lavere vannforbruk
Utskiftning av vannledninger gir redusert vannforbruk - Kjøp av vann fra Glitrevannverket er redusert i 2012 Renseeffekt – tilfredsstillende ved Solumstrand, men under myndighetskrav ved Muusøya renseanlegg Høyt investeringsnivå med 102,3 mill. kr i 2012 Spyling av vannledninger

34 Nok vann For å holde den bruksmessige vannkvaliteten god renses vannledningsnettet rutinemessig. Dette fører til at vannet må stenges av hos hver abonnent cirka 8-10 timer hvert femte år, som er noe mer avbrudd i vannforsyningen enn ønskelig. Det arbeides med å lage en plan for å kartlegge behovet for rensing av ledningsnettet mer detaljert, slik at det ikke skal bli nødvendig å stenge av vannet så ofte der behovet er minst. Vannavstengning i forbindelse med rutinemessig rensing er varslede avbrudd. Det forekommer også ikke varslede vannavstengninger, for eksempel i forbindelse med lekkasjer, men dette har svært lite omfang. Godt vann Hvorvidt byen forsynes med godt vann vurderes ut fra rutineprøvene som tas ved faste punkter. Disse prøvene tas blant annet for å imøtekomme drikkevannsforskriftens krav til kontroll av vannkvaliteten. Dette innebærer bestemmelser om antall prøvepunkter, parametre og hyppighet. Det er ikke blitt påvist tarmbakterier i prøvene i Det har vært noen få overskridelser hva gjelder andre typer analyser, men ikke slik at vannkvaliteten har blitt vurdert som uakseptabel. Sikkert vann Alle kommunens abonnenter har normalt vannforsyning fra Røysjø eller Glitre. Skulle det bli umulig å forsyne byen fra en eller begge disse kildene, vil vann fra Asker og Bærum vannverk bli koplet inn. Alle disse vannkildene har godkjent sikkerhet og vannkvalitet. Tilfredsstillende badevannskvalitet Det var to prøveuker med høye bakterieverdier i elva i I alt hadde 11 prøver av totalt 102 (inkludert skogstjern) en verdi større enn 1 000 tarmbakterier per 100 ml vann. Overvåking av overløp og overvannsledninger er mer intensiv i badesesongen enn ellers i året, men det ble ikke avdekket spesielle problemer på avløpsnettet i ukene med høye bakterieverdier. Det var mye regnvær sommeren 2012 og det er grunn til å tro at utvasking av forurensning både fra overflaten og via ledningsnettet var mye av grunnen til overskridelsene. Overholde Fylkesmannens krav i utslippstillatelsen Fylkesmannens krav består av rensekrav til de to renseanleggene Solumstrand og Muusøya, og krav om at forurensningen skal komme fram til renseanleggene. Av disse kravene er det bare rensekravet på Solumstrand renseanlegg som oppfylles. Dette er første gang, og kan i stor grad tilskrives den store fornyelsen som er gjennomført på anlegget. Rensingen på Muusøya har blitt langt bedre det siste året, men kravet er fremdeles ikke oppfylt. Når det gjelder andelen av vannet som kommer frem til renseanleggene, er kravet 95 prosent. Dette er vanskelig å måle, men i henhold til saneringsplanen er nivået nå beregnet å være på prosent i Muusøya rensedistrikt.

35 Regnskapsmessig mindreforbruk i 2012
Netto driftsresultat på 28,9 millioner kroner, 27,9 millioner kroner bedre enn budsjett Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et mindreforbruk (overskudd) på 5,8 millioner kroner. Overskuddet fremkommer etter at det er satt av netto 34,6 millioner kroner til reserver Mill. kroner (Inntekter med negativt fortegn) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik 2012 Programområdene 1-14 2 740,8 3 009,6 3 018,3 8,7 Skatt og rammetilskudd -2 571,2 -2 815,1 -2 796,1 19,0 Andre sentrale inntekter -132,5 -142,4 -140,0 2,4 Finansielle poster 86,5 100,6 89,3 -11,3 Fra kommunens bedrifter -106,8 -110,3 -110,7 -0,4 Pensjon/lønnsreserve mv. -9,1 -71,3 -61,8 9,5 Netto driftsresultat 7,6 -28,9 -1,0 27,9 Årsoppgjørsdisposisjoner -29,6 23,1 1,0 -22,1 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) -22,0 -5,8 0,0 5,8 Skatteinngangen i Drammen tilnærmet som budsjettert, men var svakere enn landsgjennomsnittet. Merinntekten skyldes i hovedsak gunstigere inntektsutjevning Netto driftsresultat før årsoppgjørsdisposisjoner er negativt med 7,6 mill. kr, men er likevel 53,6 mill. kr bedre enn forutsatt i justert budsjett. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak mindreforbruk i programområdene, høyere inntekter fra skatt og rammetilskudd og noe lavere pensjonskostnader enn forutsatt i budsjettet. I samsvar med budsjett er det foretatt netto bruk disposisjonsfond på 35,3 mill. kr

36 Reservene øker 34,6 millioner kroner er overført til disposisjonsfondet Totale reserver utgjør etter dette172,5 millioner kroner De nye handlingsreglene som tilser fondsreserve på 3 pst av brutto driftsinntekter og rentesikringsfond på 1 prosent av samlede lånegjeld er oppfylt et år før forutsetningen

37 Konsernresultat i balanse
Regn 2012 Budsj 2012 Avvik i kr Forbr i % 3 009,6 3 018,3 8,7 99,7 % P01 Barnehage 457,7 457,8 0,0 100,0 % P02 Senter for oppvekst 215,7 217,7 2,1 99,1 % P03 Brannvern 40,2 P04 Byutvikling 16,8 18,5 1,7 90,8 % P05 Helse 1 030,6 1 003,7 -26,9 102,7 % P06 Kultur 135,2 137,1 1,9 98,6 % P07 Ledelse, org. og styring 186,2 187,3 1,2 99,4 % P08 Miljø, komp. og næring 6,7 8,4 80,2 % P09 Pleie og omsorg 0,0 % P10 Politisk styring 19,5 19,8 0,3 P11 Samferdsel og fellesarealer 113,6 115,5 98,4 % P12 Grunnskoleundervisning 633,7 646,7 13,1 98,0 % P13 Sosiale tjenester 233,1 244,1 11,1 95,5 % P14 Vann og avløp -79,4 -78,6 0,7 100,9 %

38 Kontrollert gjeldsutvikling for nødvendige investeringer
Lånefondets gjeld per 31.12,2012 var mill kr. Gjelden har økt med 297 mill. kr i 2012 Siden 2007 har lånefondets gjeld økt med mill. kroner fra mill kroner. Av den totale gjelden er 2367 mill. kroner gjeld knyttet til Drammen Eiendom KF, og 963 mill. kroner til VA. Investeringer i 2011 Totalt 532 mill. kr: Bykassen, 343 mill. kr Drammen Eiendom KF 189 mill. kr

39 Pensjonskostnaden har mer enn doblet seg på siden 2007
Kostnad for 2012 var over 243 millioner kroner, inkludert en belastning på 43,9 millioner kroner fra tidligere års premieavvik Fra 2011 til 2012 var økningen på over 34 mill. kr Premieavviket var ved utgangen av 2012 på 587 mill. kr

40 Måling av effektiv ressursbruk i de større byene
ASSS – sammenligning av de10 største byene i Norge I ASSS-rapportenen for 2012 (basert på regnskapstall fra 2011) er det beregnet produksjonsindekser som gir mål på kommunens tjenesteproduksjon (kvalitet og kvantitet) Når produksjonsindeksene sees i forhold til kommunens ressursinnsats (brutto driftsutgifter) pr. tjenesteområde får man et mål på effektiviteten

41 Effektiv tjenesteproduksjon i Drammen kommune (basert på regnskapstall 2011 i ASSS-kommunene)

42 Relativ effektivitet pr
Relativ effektivitet pr. tjenest i Drammen kommune (basert på regnskapstall 2011 i ASSS-kommunene)


Laste ned ppt "Årsmelding for Drammen kommune 2012"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google