Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer Kristin Danielsen Wolf oktober 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer Kristin Danielsen Wolf oktober 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer Kristin Danielsen Wolf oktober 2011

2 Hensikt  Å oppdage barnekulturer – forstå egen rolle og betydning for å fremme dens vilkår  Å bli inspirert til å skape pedagogiske miljø som fremmer lek, skapende aktivitet og arbeid med det estetiske fagområdet i barnehagen.

3 Å oppdage Utforsking av verden og kommunikasjon med andre mennesker handler om å observere, lytte og handle. (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010:30) Summe sammen Med hvilke ord vil du beskrive de yngste barnas kultur i barnehagen?

4 Barnekulturer ? Bevegelselekendekroppsliguroligundrendely dervokaliseringimpulsivfysiskmaurirompao msorgsfullbråketegledekaotisksosialkonfliktf yltbeskyttendelatterinkluderendeavgrensen deutforskendehumoristiskkreativgriseteska pendemusiskemosjonellvekslendeensformig overraskendearmerogbeinselvhevendeestet isklopperiblodgjentakendevarierendeuforut sigbarspontankonsentrertsansendehøytogla vtnysgjerrigfantasifullmagisk

5 Borte-tittei

6 Barnekultur er i stor grad en lekekultur. Barns uttrykksformer og væremåter er lekende og kroppslige, og har hensikter og meningsinnhold, og har betydning for barns subjektsskaping 100 språk og uttrykksformer

7

8 Barn er medskapere Er kompetente med en iboende vilje, lyst, mot og kraft til å forstå, forholde seg til og forhandle med det livet og den verden de er en del av Og Er sårbare, uerfarne og trenger hjelpe og støtte

9 Å medvirke Å sette spor Relasjonelt perspektiv De voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for små barns medvirkning.

10 Maurice Merleau-Ponty (1908 – 1961) kroppens fenomenologi, vektlegger kroppssubjektet som utgangspunkt for alt vi erfarer; sanser, persiperer, handler, føler og taler

11 Barnet som kroppssubjekt …den levde kroppen som gjennom aktiv, meningssøkende handling og bevegelse vet og forstår, før vi kan sette ord på eller tenke det, siden tanken er festet i kroppen.

12 Å dele… …opplevelser og følelser Barn kommuniserer og forstår hverandre gjennom kroppens helhetlige uttrykk

13 Affektiv inntoning… …uttrykker følelseskvaliteter ved en delt affektiv tilstand uten å imitere det nøyaktige atferdsmessige uttrykk for den indre tilstanden Imitasjon gjengir form, inntoning gjengir følelse Å hooooi – hoooooi - hooooi

14 jevnaldrings kultur (Løkken) Barna gjør og konstruerer aktivt sine relasjoner og fellesskap De hermer hverandre og gjentar visse handlinger, slik at de over tid blir til rutiner, - til rutiner på bakgrunn av deling av felles følelser, forståelse og hensikter barna imellom. De tilpasser seg hverandres handlinger. Med forutsigbare rutiner er en egen kultur etablert. Kulturen er ikke statisk, men utvikles videre i stadig nye variasjoner som en del av den øvrige kulturen, både i barnehagen og i samfunnet for øvrig.

15 Leken… …har egenverdi og er en grunnleggende livs - og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom…

16 Å definere lek…  ”Å gi seg i kast med begrepet lek, kan sammenlignes med å forsøke å fange såpebobler…. …hver gang det ser ut til å være noe å ta fatt i, forhindrer dens flyktige natur at den fanges” (Janet Moyles)

17 Leken - en væremåte, et symbolspråk og estetisk uttrykksform ”paratelisk” tilstand- oppslukt av det som skjer her og nå, i kropp, sanser og erkjennelse. Barn bruker ord, lyd og bevegelser og skaper symbolsk handling i et forsøk på å gjenskape og formgi tanker og følelser. Dette språket deler voksne og barn gjennom eks. leken, danse, teateret og musikken. (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010:26)

18 Lekens mange former og innhold Hvilke former for lek ser du i din barnehage?  Utforsking og eksperimentering  Dramatisk skapende lek personlig og projisert  Sosial kroppslig lek; - Lek rundt store lekegjenstander - Kroppslig aktivitet

19 Dramatisk skapende lek

20 Estetiske erkjennelse  ”I nyere forskning om lek inspirert fra kulturvitenskapene antar man at leken kan fungere som en estetisk erkjennelsesprosess… I dette perspektivet kan leken ses som en erkjennelsesvei og refleksjons-potensiale.” (Bae 2005/2009)

21 Sosial kroppslig lek preget av etterligning, flere barn sammen, latter, blikkveksling og vokalisering Store lekegjenstander inviterer til felles lek, eks. gynge, rutsjebane, tunnel, stor madrass, kartonger, bord og stoler, gardiner Små barn lager ”musikk” sammen Flirekonserter! (Løkken 2004) Koppekonsert!

22 Imitasjon, gjentakelse og variasjon gir mulighet for  Kontakt, glede og mening  kontroll over omgivelser og over egen kropp  Inkludering  vedvarer over tid

23 De yngstes humor… …kan sammenlignes med slapstickhumor som karakteriseres ved blant annet uoverensstemmelse; Det rare og morsomme som fanger vår oppmerksomhet og får oss til å smile og le.

24 Likhetstrekk ved slapstick og toddlerstil Plutselig forsvinning`borte-titt`i ulike varianter Full manns ganglagToddler, overdrevet ganglag Lite grasiøse fallMarkert vilje til å falle Jage-fange”nå kommer jeg og tar deg” Ute av balanseSkrekkblandet fryd på ujevnt underlag Hoder som dunker sammenSånn passe hardt at det er artig Biler som kollidererLekesaker som kræsjes Søling med mat og drikkeForekommer gjerne med hensikt… Ødeleggelse EksplosjonerTømme ut, Kaste ut og opp

25 Vi må ha en kroppslig tilnærming for å få tak i glimt fra små barnas humoristiske verden En overraskende og inkongruent kroppsbevegelse oppleves ikke bare i hodet, men også i kroppen, som morsom.

26 Pedagogisk miljø  ”Barn under tre år utgjør en stadig større andel av barna i barnehagen. Departementet mener derfor det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot denne aldersgruppens behov for særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige aktivitetene.” (st.meld :77)

27 Pedagogisk miljø  Er forholdet mellom det usynlig miljøet ; eks holdninger og syn på barn og læring, samspill og organisering i tid og rom det synlige miljøet ; det fysiske rommet og materialer

28 Pedagogiske miljø som hemmer lek og humor….  ”Dersom de voksne ikke har evne og vilje til å leke, får det spontane og impulsive som kjennetegner de yngste barnas væremåte, trange kår.” (Sverdrup og Myrstad 2010)  Lekende samspill handler ikke nødvendigvis om lek i tradisjonell forstand. Det handler om det lekende man kan se i en rekke daglige situasjoner (Bae 2010)

29 Lekende humorisktiske samspill -kontroll -spontane -det udefinerte -overraske og bli lurt -det spennende i det ”trivielle”, det komiske i det alvorlige/saklige -romslighet (Bae 1996)

30 Homo Ludens – det lekende mennesket Romslige samspillsmønstre kjennetegnet ved fokusert oppmerksomhet, lytting, toleranse, velvillig fortolkning og bevegelig rollefordeling, er nært beslektet med improvisasjon (Bae 1996, Sverdrup og Myrstad 2010) Pedagogisk takt betyr at graden av deltakelse i leken vil variere, basert på den voksnes evne til å fornemme hva barnets trenger og hvilke muligheter det har (Röthle)

31 Voksnes roller i barns lek  Ulike teoretiske tilnærminger til lek påvirker synet på voksnes rolle ulikt Aktivt deltakende Tilgjengelige Tilretteleggende Observerende  Olofsson -93. kap 10

32 Varsomhetsregler for å delta i barns lek  Gå inn i leken på barnas premisser  Ikke gå inn i lederroller  Ta de roller som barna tildeler  Vise respekt for barnet og leken  Være lyttende og sensitiv  Ha god kjennskap til barnegruppen  Åm: ”Lek i barnehagen – de voksnes rolle” 1984

33 Pedagogiske miljøer som fremmer lek og humor… Trygghet, tid, rom og anledning inntoner seg og bekrefter (gi kraft) Le med, ikke av barna! Vi vil påpeke viktigheten av at voksne møter barn med uttrykksformer barna behersker. Utfordringen for voksne samspillspartnere blir å oppfatte og gi disse uttrykkene kraft, slik at barna kan oppleve seg som bidragsytere i et felleskap (Sverdrup og Myrstad 2010)

34 Utfordringer til småbarnspedagogikken  Å la små barn få kontakt med estetiske uttrykk kan i høy grad stimulere deres nysgjerrighet, fantasi, glede og humor... og engasjere til skapende lek og aktivitet.  Når vi voksne utøver handlinger i fiksjon sier vi samtidig til barn at vi også kan leke (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010)  Vi kan heie fram barn lek (Wolf 2011)

35 Pedagogisk miljø - rom  Funksjonalitet  Tilgjengelighet  Fleksibilitet  Orienterbarhet  Åpenhet og transparent  Estetikk  Orden  Møteplasser  Universell utforming

36 Pedagogiske miljøer - fysiske rom  Lekeareal med plass, slik at barna kan bevege seg fritt og uten unødvendig innblanding fra voksne  Rom i rommet  Sansemotorisk aktivitet

37 Pedagogiske miljøer og materiell  Lekemateriell som inspirerer og lokker til lek, utforsking, eksperimentering og forvandling - ”skittent” materiell,  Stor lekegjenstander  Hyller, kasser, esker Fleksibilitet overraskelse Foranderlig Variasjon tilgjengelighet

38 Pedagogiske miljø – organisering av tid  Tilrettelegge  organisere  synliggjøre  Pedagogisk dokumentasjon

39 kilder  Bae, B Det interessante i det alminnelige.  Bae, B. De yngste barnas ytringsfrihet. Bhgfolk nr.1,  Barnehagefolk nr 2, 2011 Lekens vilkår  Gopnik m.fl Den lille, store forskeren.  Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger Haugen, Løkken og Röthle (red).  Greve, A Vennskap mellom små barn i barnehagen.  Greve, A. De første vennskapene Bhgfolk nr1, 2010  Hernes, Os og Selmer-Olsen. Med kjærlighet til publikum  Johansson. E Små barns etikk.  Løkken, G Toddlerkultur  Sandvik, N Til å begynne med  Stern, D Spedbarnets interpersonlige verden, kap 7  Sverdrup, T og Myrstad, A. Å være sammen i spontane rom. Bhgfolk nr1,  fns_barnekonvensjon.pdf fns_barnekonvensjon.pdf


Laste ned ppt "Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer Kristin Danielsen Wolf oktober 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google