Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering for læring Læringsstrategier Eyvind Elstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering for læring Læringsstrategier Eyvind Elstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring Læringsstrategier Eyvind Elstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

2 Vurdering for læring Læringsstrategier – hvorfor? ”Vurdering for læring i voksenopplæringen i Oslo er en del av Krafttak for norskopplæring sin satsing på kvalitet i norskopplæringen, Prosjekt Kvalitet- kompetanseheving.” ”Skolene er forpliktet til å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier” Læringsplakaten

3 Læringsstrategi Begrepet læringsstrategi henspiller på den tankemessige bearbeidingen som eleven gjør på et tidspunkt og som har til hensikt å forbedre læringen. Dette må læres! Hvordan kan skolens personale påvirke elevens bevissthet om læringsprosessen? Må integreres i elevens arbeid med skolefag!

4 Vurdering for læring 1. ”Tydelige og konkrete læringsmål. Lærer klargjør og deler læringsmål slik at elevene forstår hva som skal læres og hva som forventes. Elevene tar del i egen læringsprosess og får et eierforhold til det som skal læres. 2. Vurderingskriterier. Tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene viser vei for det elevene skal arbeide med. 3. Egenvurdering. Læreren ser elevene som en læringsressurs for seg selv. Elevene vurderer seg selv og reflekterer rundt kvaliteten på eget arbeid ut fra kjente kriterier. Elevene kan beskrive hvor de selv er i egen læringsprosess, hvor de skal og hvordan de skal komme dit. Dette øker elevenes ansvar for og bevissthet om egen læring og skaper autonome elever.”

5 Vurdering for læring 4. ”Kameratvurdering. Elevene lærer å vurdere hverandres arbeid og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger på kvalitet, basert på kjente kriterier, både muntlig og skriftlig. 5. Tilbakemeldinger som peker fremover. Lærer gir hyppige konkrete og spesifikke tilbakemeldinger, både muntlig og skriftlig, på elevens styrker og svakheter på arbeider og prestasjoner. Tilbakemeldingene skal alltid fokusere på noe som er positivt og hjelpe elevene i videre arbeid. Tilbakemeldingene skal alltid inneholde konkrete råd om hva elevene kan gjøre for å bli bedre i fagene relatert til læringsmål og kriterier. Dette gir elevene tid til å gjøre nødvendige endringer og hjelper eleven til å identifisere neste steg i læringsprosessen.”

6 Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen Metaperspektiv på eget læringsarbeid

7 Tenksom læring = læring med forståelse Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en ”muskel”: ”det gjør litt vondt å bli god!” Alt er vanskelig før det blir enkelt! Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse! Konklusjon: God læring krever innsats!

8 Menneskets kognitive arkitektur Sensorisk minne Korttidsminnet Arbeidsminnet Langtidsminnet UNDERVISNINGUNDERVISNING Velge ut Oppbevare Inte- grere Organi- sere

9 Kunnskap i langtidsminnet koordinerer vår kognitive aktivitet Ingen kjente grenser for hvor mye vi kan hente fram av kunnskap fra LTM Alt vi ser, hører, tenker påvirkes av LTM: sterkt støtte for læring! Den som kan meget innenfor et kunnskapsfelt, tilegner seg raskere ny informasjon innenfor kunnskapsfeltet ”Wisdom can’t be told” Nybegynnere mangler skjemaer å integrere ny informasjon til deres førkunnskap Ekspertise: vel-organisert kunnskap, støtter forståelsen, lett gjenkallbar.

10 Flaskehalsen i læring: KTM Korttidsminnet - der den bevisste informasjonsbearbeidingen skjer: Svært begrenset varighet. Det vi sanser tapes etter 18 sekunder dersom vi ikke gjør en anstrengelse (strategisk bevissthet) Svært begrenset kapasitet for å bearbeide informasjon: 5 til 9 informasjonsenheter Info fra to ruter: (1) enten sensorisk minne eller (2) langtidsminnet

11

12 Lesing – to viktige prosesser Dekoding av ord: vi bruker prosedyrekunnskap, ubevisst og automatisk pga av omfattende praksis Meningsskaping: Når vi sliter med dekodingen av ordene, svekkes også meningsskapingen. Initialt kan kunnskapen være av deklarativt format -> prosedyral kunnskap Begrepskunnskap, kvalitative modeller/logisk kunnskap

13

14

15 Minoritetselever og deres utfordringer Elstad, E. & Turmo, A. (2009) Hva gjør naturfagoppgaver særlig vanskelige for minoritetselever? Bedre skole Tidsskrift for lærere og skoleledere Elstad, E. & Turmo, A. (2010) Students’ Self- regulation and Teacher Influences in Science: Interactions between Ethnicity and Gender, Research in Science & Technological Education, 28 (3):

16 4 sentrale teknikker for å forbedre verbal læring 1. Hukommelsesstrategier for å øke vår hukommelse av relevant materiale 2. Strukturstrategier for å se strukturen i lærestoffet som skal læres 3. Utdypingsstrategier for å integrere nytt materiale med den eksisterende kunnskap 4. Metakognitiv kunnskap/- overvåking/- kontroll: egenvurdering og refleksjon 2,3, og 4 dreier seg om tenksom læring.

17 En huskelapp Den lærende konstruerer mening

18 Hukommelsesstrategier Hukommelsesfornyelse, repetisjon, gjentakelse. Bildeskapende hukommelsessystem: Todelt innkoding: Skape visuelle bilder av et begrep ved siden av begrepet Organisere ny informasjon i et system Eksempel: ”Lille, Grimme Arne Trenger Ris” Styrke assosiasjonene mellom elementene Gruppere informasjonsenheter slik at de blir meningsfulle: 2, ….. Noe må vi kunne for å tenke med faget I grunnskolematematikken trenger vi å vite ca 150 fakta (7x7=49…. Etc)

19 Flere huskeregler: ROGGBIF: fargene i regnbuen: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett

20 Hvordan virker hukommelsesstrategier? Eks: nøkkelordmetoden i læring av fremmedspråk Akustisk lenke: Schwein og Svein, Fleisch og flesk, Kartoffel og tøffel Innbildningsskapende lenke: Knytter nøkkelordet og det norske ordet sammen: Svein leier en gris, potet i tøffelen etc Mer effektivt enn resitasjon og rehøring. Elevene må øve på dette. Lærere som gir eksempler Skriving av gloser : Hvorfor gjør vi det?

21 Øke gjenkjennelsesgraden av norske ord Øker ordforrådet: fra deklarativ -> prosedyral Letter trykket på KTM’ s minnespenn Bidrar til å gjøre meningsskapingen lettere STORK IOSK Eller STOR-KIOSK?

22 Strukturstrategier Skape meningsfulle koplinger mellom de ulike delene i en kunnskapsstruktur Se helheten i det lærestoffet som hver enkelt bit er en del av Eks.: Lage begrepskart, understreking i læreboka, lage oversikt over de viktigste hendelsene og personene i en fortelling, lage tidslinje for historiske hendelser, klassifisere naturvitenskapelige fenomener, sortere ord etter ordklasser Både nettverksstruktur og dynamisk struktur

23

24 Forståelsesovervåking og kontroll: egenvurdering og refleksjon rundt egne læringsprosesser Hva forstår og hva forstår jeg ikke av det jeg leser? Man evaluerer forståelsen og kontrollerer for bruken av læringsstrategier. Er forståelsen for dårlig, må eleven ta i bruk andre strategier for å organisere og utbrodere informasjonen.

25 Utdypingsstrategier ”Minner dette deg om noe du har lært før? Ser du noe kjent mønster i dette? Hvordan kan vi knytte det vi nettopp har støtt på med det vi har tatt opp tidligere? På hvilken måte er det likhetstrekk mellom … og …?” Utbrodere, knytte lærestoffet til noe kjent, noe familiært. Læreren som medhjelper til å skape gode analogier.

26 Eks.: Bærekraftig utvikling Metaforer: levende, stivnede og ”døde” metaforer Muligheter: skarens bærekraft når mennesker trår på den? Haltende metafor i minoritetsspråkundervisningens tjeneste. Hvordan skal den lærende relatere tingene de forsøker å lære til noe de kan fra før?

27

28 Repertoar av læringsstrategier Elever trenger å utvikle et repertoar av læringsstrategier som de kan bruke og tilpasse til ulike læringssituasjoner og ulikt lærestoff og ulikt leseformål, velge strategier som er effektive. Egenrefleksjon og egenvurdering Elevene skal over tid stå på egne bein, trenger å vise fleksibilitet og tilpasningsevne til ulike situasjoner. Læringen stopper ikke når eleven går ut av skolen. Læreren kan hjelpe til slik at elevene har bedre forutsetninger til å utvikle et repertoar av læringsstrategier.

29 Læringsarbeidet avhenger av elevens studieformål Læreren har påvirkningskraft ndg studieformål Hvordan påvirke hvordan elevenes jobber? Elevene er strateger! Noen ganger kløktige. Noen ganger mindre kløktige. For eksempel: Lage prøvespørsmål som utfordrer elevenes forståelse. Hensikt: å påvirke elever til å orientere seg mot læring med forståelse

30 Eksempel 2: Tenksomhet i matematikk Øvelse i å splitte opp og lage helheter i matematikken, dvs. kunne regne i hodet Lærer: ”Kan noen fortelle meg en historie som går på 12 x 4?” Jessica: ”Det er 12 glass og hvert har 4 sommerfugler.” Lærer: ”Hvis jeg ganget ut og fant svaret, ville jeg da vite noe om de glassene og sommerfuglene?” Jessica: ”Du vil vite hvor mange sommerfugler du har til sammen.”

31 12x4 tegnet som 6x4+6x4 (a) og 10x4+4x2 (b) Svaret blir det samme!

32 totallig multiplikasjon: hvilken historie kan representere 28 x 65? Historie om 28 glass med 65 drops i. Læreren tegner i stedet svære mugger som holder det samme antall drops som i 10 glass til sammen:

33 28x65 splittet i 10x65+10x65+65x8

34 Hvordan skal vi finne det totale antallet drops? ( 28 x 65=?) 28x65 splittet i 10x65+10x65+65x8 dropsene i muggene: =1300 drops. Pluss dropsene i de 8 små glassene (8x65) de 8 små glassene: ”Jeg tar 5 drops ut av hver (læreren lager sirkel rundt hver 5 med farget kritt) og putter dem i en separat krukke: hvor mange er det da i glasset?” Svar 8x5=40. ”Hvor mange er tilbake i hvert glass?” Svar:8x60=480. ”Så nå har jeg 1300 drops i muggene, 480 drops i glassene og 40 drops i en stor krukke. Hvor mange drops er det til sammen?” =520, og er 1820.

35 Studieformålet avgjør Hurtighet som mål: eleven må lære å bruke kalkulator! Læring med forståelse som mål: eleven må lære å bruke hodet! Splitte opp oppgaven. Bruke læringsstrategier! Noe må elevene kunne automatisk, for eksempel gangetabellen. Få går rundt og husker hva 28x65 er -> Man må kunne bruke hodet! Refleksjon og tenksomhet

36 Lesing: 1. Avkodingsferdigheter og lesehastighet – flyt. 2. Skape mening av teksten man leser, skape leseforståelse. Forståelsen kan svikte: Mangel på konsentrasjon Ukjent innhold Vanskelige ord, uttrykk Gode lesere leser fagtekster mange ganger! Gode lesere må synliggjøre sin leseprosess overfor elevene! Elevene må trenes i prosessen! Ekspl. oppl.:læreren som ”modell”, veileder, kontrollør

37 Lesestrategier – noen eksempler ”Previewing”: aktivisering av førkunnskap, foregripe, lage seg en hensikt med lesingen, et leseformål Stille seg spørsmål underveis Finne sammenhenger innen teksten og mellom teksten og tidligere kunnskap Visualisering, tenksomhet underveis Oppsummere og vurdere ”Hva har jeg forstått, og hva har jeg ikke forstått?” Gjensidig undervisning (Brown & Palincsar)

38 Gjensidig undervisning Fire strategier for å fremme tekstforståelse: 1. Oppsummering 2. Klargjøring av vanskeligheter 3. Lage prøvespørsmål 4. Gjette hva som kommer på tekstens neste side

39 Eksempel: lage prøvespørsmål Dag 1 Elev: Hva finnes på slanger, altså huggorm, slettsnok … de har … jeg får det ikke til Lærer: Greit. Du ønsker å vite noe om huggormen, ikke sant? Elev: ja L: Hva vil være et godt spørsmål om huggorm som starter med ordet hvorfor? E: ingen respons L: Hva med: hvorfor kalles de huggorm?

40 Dag 4 Elev: (ingen spørsmål) L:Hva handler denne teksten om? Elev: Gjøken. Hvordan legger gjøken … L: det er bra. Kom igjen Elev: Hvordan gjøken gjør det når den legger egg. Hvordan skal jeg si det? L: Ta tiden du trenger. Du ønsker altså å lage et spørsmål om gjøken og når den legger egg som begynner med ordet ”Hvordan” eller hva.

41 Dag 7 Elev: Hvordan gjør presset nedenfra og presser lavaen opp mot åpningen? Er det det? Lærer: Ikke helt. Start spørsmålet med ”Hva hender når … ” Elev: Hva hender når presset nedenfra ”pusher” massen med varm stein mot åpningen? Lærer: Godt jobbet!

42 Dag 11 Elev: Hva er det mest interessant med insektsplanter, hvor finner vi disse plantene? Lærer: To gode spørsmål. Det er både klare og viktige spørsmål. Still oss et av disse spørsmålene nå.

43 Dag 15 Elev: Hvorfor reiser vitenskapsmenn til Sydpolen for å forske? Lærer: Utmerket spørsmål. Det er det denne teksten handler om.

44

45 Gjensidig undervisning Fire strategier for å fremme tekstforståelse: 1. Oppsummering 2. Klargjøring av vanskeligheter 3. Lage prøvespørsmål 4. Gjette hva som kommer på tekstens neste side

46 Tre faser i tekstlesing 1. Gå inn i teksten: Hva handler dette om? Hva assosierer du med..? Hva vet du om…? 2. Gjennom teksten: Andre ord for sentrale begreper? Hva forstår du? Hva trenger du forklaring på? 3. Ut av teksten: Hva har du lært? Hva visste du ikke fra før? Hva tenker du om?

47 Du er rollemodell Demonstrer hvordan du bruker strategier Gjenta demonstrasjonen, skape rutine Elevene må trene på strategibruk Elevene må bevisstgjøres om hvordan de bruker strategier Ta opp strategibruk i samtaler.

48 Eksempel 3: lesestrategier Noen elever legger stor vekt på hukommelsesstrategier når de leser. Andre elever arbeider på måter som bidrar til læring med forståelse

49 Hvordan skape meta-perspektiv på egen læring ved lav språkforståelse? Læring med forståelse er det kunnskapsformatet man bør sikte mot. Oppgaver som fremmer meta-perspektivering

50 Fremme refleksjon og egenvurdering: læreren stiller spørsmål om …..”hva vi lærte av denne arbeidsøkta” …..”hva skal vi tenke over til i morgen” …..”hva vi har vært med på” ….”hvilke faguttrykk vi bruker i denne sammenheng” ….”hvorfor vi gjorde det på denne måten” ….”hva vi skal ta med oss videre”

51 Du rollemodell Demonstrer strategibruk for elevene Gjenta regelmessig, la det bli rutine La elevene øve seg på å bruke strategier over tid Be elevene fortelle hverandre/skrive hvordan de bruker strategier Snakk med elevene om hvordan de gjør det, og hva som er vanskelig/lett

52 Selvdisiplin Volition is generally the act of making a conscious choice or decision, or more precisely, the mental faculty by which we impose an “overriding value of ours on the array of pressures and temptations that seems extrinsic” (Ainslie 2001:3). However, sometimes our volition is weak, for instance: “To consider it, yes; wish it; even / Prepare yourself for it; but to do it! / No; that’s something I can’t understand.” (Ibsen: Peer Gynt).

53 Motivasjon og selvdisiplin volition is seen as a process that leads from intention to actual behaviour motivation refers to goal setting.

54 Læreren som motivator Ytre regulering: ”drillsersjanten” Introjected regulering: ”Jeg går … helt på de som menneske og forsøker å etablere en kontrakt og skape … bånd og motivere dem og presse litt. … Det er mange av elevene som kommer og sier – når de har fått en 3-er som de har slitt for, så sier de: ’Nå er du vel stolt av meg?’” Identifisert regulering Integrert regulering dvs. full internalisering Indre motivasjon (Deci & Ryan 2000)

55 II I Time Subjective value B A t* t1 t2 t Figure 1

56 Programmers betydning Selvvalgt forpliktelse: sterke tendenser i vår tid: treningsstudio, leseklubber, skape fallhøyde ved røykekutt, tvungen sparing, tannlegen innkaller til time Samfunnsskapte forpliktelser: immigranter må bestå norskprøve 2 for å jobbe i sykehjem(?) Tvungen språkprøve for alle immigranter?

57 Skolens designvalg for å påvirke at elevene er kognitivt aktive, arbeider mer intenst De færreste jobber hardt av seg selv -> skolens påvirkning og rammevilkår for elevens arbeid er svært viktig Skolens institusjonelle arrangement, regler, reguleringer, informasjon som gir støtte til at elevens selvdisiplin virker: Gi elevene anledning til forpliktelse: må delta alle ganger! Bygge sosiale normer for prestasjonsframgang Vekke sterkere faglig interesse Stille faglige krav -> fremme intensiteten Stimulere til selvdisiplinstrategier Stimulere til effektiv læringsstrategibruk.

58 Selvdisiplinstrategier strategies to apply a conscious effort, supported by determination or extrinsic requirements, to persist in one’s pursuit of learning goals and resist temptation and stifle impulses to abandon them.

59 Imposing costs: Thaler helped a PhD candidate called David who was so involved in so many other projects than fulfilling his PhD thesis, that he was not able to focus his attention on the thesis. Thaler offered David the following deal: “David would write Thaler a series of checks for $100, payable on the first day of each of the next few months. Thaler would cash each check if David did not put a copy of a new chapter of the thesis under his door by midnight of the correspondent month”

60 Pre-commitment “You must bind me hard and fast, so that I cannot stir from the spot where you will stand me … and if I beg you release me, you must tighten and add to my bonds” (Homer: The Odyssey). In a cocaine addiction center in Denver, patients are offered an opportunity to submit to extortion. They may write a self-incriminating letter, preferably a letter confessing their drug addiction, deposit the letter with the clinic, and submit to a randomized schedule of laboratory tests.

61 Cue-avoidance What the learners choose is strongly influenced by the context in which they make their choice. For instance drug addicts may suffer a relapse simply as the result of seeing drugs. The relapse is therefore induced by the visual cues. Cue-avoidance is a strategy for drug addicts to not expose to visual cues.

62 Goal-oriented self-talk Goal-oriented self-talk involves the use of sub-vocal statements (“I can do this”) while learners are involved in academic work.

63 Attention management increase the focus on effort and academic achievement. An example of active attention management is when students have to find their places in a new classroom. Some of them typically choose their desks in the front of the teacher, because the chatting learners disturb them or because they are eager to have the teacher’s attention.

64 Transcending Transcending means focusing attention beyond the immediate stimulus. If one sees oneself as a future medical practitioner when one is doing one’s homework, the activity may seem more meaningful than if one simply judges the activity in isolation.

65 Interest enhancement Interest enhancement is a strategy to make the task more immediately relevant, or fun to complete. Eks: selvbelønning når mål oppnås.

66 Alle er ”strateger”! Klasseromssituasjoner er ofte strategiske ”spill”. Elevene inviterer til forhandlinger. Som lærer må du også være strateg! ”viktig at skolen og lærerne sørger for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen, … ikke gi elevene mer medansvar enn de er i stand til å ta, og ved at den enkelte lærer unngår å være ettergivende overfor elever” (st.m.30, side 55).

67 Å bygge positive relasjoner ”De virkelig gode lærerne som jeg har hatt, er de som har tatt meg på alvor. Det er i de fagene jeg har engasjert meg… Ikke fordi jeg nødvendigvis følte press, men fordi jeg har ønsket å prestere. Jeg hadde lyst til å imponere læreren, slik vi alle gjerne vil med mennesker som støtter og tror på oss.

68 Å bygge positive relasjoner Vi … ønsker noen som er på bølgelengde med oss. Noen som kan kommunisere med oss og forstå oss. Det er disse lærerne som fanger vår oppmerksomhet. De som henter fram det beste i oss og engasjerer oss. For å kunne gjøre det, må læreren gå inn i vår opplevelsessituasjon og se verden gjennom våre øyne.” (leserinnlegg under spalten Si ;D av ”Katrine 17” i Aftenposten ).

69 Forpliktelser: ”policy” for elever som leverer for sent Elev Punktlig Sent Lærer veik hard 4,3 2,4 3,21,1

70 Når læreren er god til å undervise ”Litteraturtimene hans var en opplevelse. Til og med pugging av gloser og grammatikk i gammelnorsk greide han å gjøre interessant” (Utdanning nr :41.). Hva er ”triksene”? Finnes det ”opplegg” som fungerer i alle situasjoner?

71 Ausubels fundamentale prinsipp “If I had to reduce all of educational psychology to just one principle, I would say this: The most important single factor influencing learning is what the learner already knows. Ascertain this and teach him accordingly”, Ausubel et al.1978).

72 Voksenopplæringen i ansvarliggjøringens tidsalder ”Læreren skal få et klart definert ansvar for hva elevene lærer” (Stoltenberg). Er det mulig? Språktester og teaching to the test? Quick fix for økt gjennomstrømning?


Laste ned ppt "Vurdering for læring Læringsstrategier Eyvind Elstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google