Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Presentasjon om: "Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017

2 Agenda Overordnet målsetting Målgrupper Ressurser Statistikk
Veien videre Mulige strategier Fremdriftsplan

3 Overordnede mål/strategier
Bystrategi (høringsnotat): Idrett og friluftsliv: Hovedmål                   Bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder skal økes Langsiktige mål Drammens innbyggere skal være i fysisk aktivitet og ha god helse Strategier Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten for alle grupper av befolkningen - Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon

4 VERDIVALG Hvordan kan Drammen kommune stimulere til en mangfoldig aktivitetskultur som inkluderer alle? Kunnskapsgrunnlaget kan tyde på at det er hensiktsmessig med tiltak som er samkjørte på flere nivå, og at det ikke nødvendig vis er mer anlegg som skaper mer aktivitet blant flere. Innenfor den økonomiske rammen er det behov for å prioritere Strategiene bør være like tydelige på hva som ikke skal prioriteres i perioden, så vel som klare retningslinjer på hva det skal satses på i denne fire års perioden.

5 MÅLGRUPPER I forrige plan var målgruppene primært barn og unge, flerkulturelle, inaktive ungdom og jenter.

6 Målgrupper på aktivitetsnivå (illustrasjon)
Helsedirektoratets anbefaling: Minimum 30 minutters moderat fysisk aktivitet for voksne Minimum 60 minutters moderat fysisk aktivitet for barn Idrett Mosjon Stor helseeffekt Store helsegevinster Personer som er fysisk aktive rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske uhelse.  Effekten av å øke fysisk aktivitetsnivå avhenger av utgangspunktet. Jo lavere aktivitetsnivå en person har i utgangspunktet, jo større effekt kan forventes dersom aktivitetsnivået økes.’ Registrert fysisk aktivitet viser at kun en av fem voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Dersom alle fulgte aktivitetsanbefalingene, ville det hatt stor betydning for folkehelsen. Det kan være utfordrende å endre levevaner, og viktige fagpersoner har en betydelig jobb med både å informere og motivere flere til å være i aktivitet Hverdagsaktivitet Min Polariseringstendens: De aktive blir mer aktive og de inaktive mer passive.

7 Anslått driftskostnader per aktivitetstime
RESSURSER Anslått driftskostnader per aktivitetstime Drammensbadet: 23 kr/aktivitetstime  I 2012 var 363 564 besøkende. Fordelt på 353 åpningsdager blir dette 1030 per dag. Om vi regner 2 timer per besøkende blir det 727 180 aktivitetstimer for året. Driften er i balanse, DK betaler avkastninger på lån på kr 17 mill i året. Pris per aktivitetstime: 17 mill/727180= 23kr. Drammenshallen: 5 kr/aktivitetstime  Beregnet 15 per treningstime og 25 per klassetime er det estimert besøkende i Nettodrift i Drammenshallen er kr ,- Pris per aktivitetstime: /467800= 5kr Lysløype sommer og vinter: 0,2 kr/aktivitetstime En person går ca 6km med rask gange på en time. I gjennomsnitt koster 6 km ca kr ,- per år. Basert på undersøkelsen til norsk monitor benytter 67,2% av befolkningen av fotturer oftere enn en gang i mnd X67,2% i 12 mnd vil si at det er minimum timer i marka i året. Kr /516096= 0,2 kr. Nærmiljøanlegg på skolen: 0,7 kr/aktivitetstime En skole med 350 elever som i snitt bruker utearealet 2 t per dag i 200 dager. Dette gir en minimumsbruk i året på aktivitetstimer. Det koster ca kr ,- å drifte et gjennomsnittlig nærmiljøanlegg. Kr ,-/ = 0,7kr.

8 RESSURSER Drammen kommunes økonomiske rammer til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2012 i millioner kroner Dette er et stillbilde og er kun en indikator på investering, drift og tilskudd på idrett, friluft og nærmiljø. Idrett Friluft Nærmiljø (Park/lek) TOTALT Investering i anlegg 5,3 + 63 (63 er Galterudhallen) 4,1 (inkludert 2,6 i oppkjøp av grønterverv) 5 ,1 77,8 Drift i DK (VNI) 17,5 4,4 11 32,9 Direkte støtte til aktivitetsaktører 5,0 + 0,9 Tilskudd til drift av anlegg, tilskudd til DIR og idrettslag, refusjon halleie, inkludering IL + 0,9 i ekstrabevilling 2012 til Haukås) 0,4 (MØS og tilskudd gjennom kultur) 0,08 (til egenorganisert aktivitet) 7,1

9 Fordeling av treningstid
RESSURSER Fordeling av treningstid Drammen kommune fordeler treningstid i kommunale haller, fotballbaner og bandybaner i samråd med idretten Private idrettshaller og anlegg fordeler selv treningstid i sine anlegg Drammen kommune tar 20% halleie for barn og unge i egne haller Drammen kommune refunderer opp til 80% av halleie for barn og unge i private haller gjennom refusjonsordningen Trening i utendørsanlegg er gratis utenom Gulskogen Arena

10 STATISTIKK I hvilken sammenheng drives fysisk aktivitet?
Både idrettslag, skole, egenorganisert og private tilbud er viktige aktivitetsformer Varierer i livsløpet Landsbasis, Kilde Norsk monitor, Drammen, Kilde Brukerundersøkelsen DK

11 Typer av aktivitet STATISTIKK Fotturer og løping populært
Ungdom driver med et stort mangfold av aktiviteter Styrketrening er en viktig aktivitet blant 10. klasse Landsbasis, Kilde Norsk monitor, Drammen, Kilde Brukerundersøkelsen DK

12 STATISTIKK Barrierer Mangel på tid er hovedårsaken til at vi ikke er i fysisk aktivitet. Mangel på tid er hovedårsaken hos 10.klasse Ny hverdag for ungdom - mer press/forventninger og opplevelse av mindre tid enn de har hatt tidligere Overgangsfaser i livsløpet er kritiske perioder hvor markedsføring av tilbud kan ha stor effekt Landsbasis, Kilde Norsk monitor, Drammen, Kilde Brukerundersøkelsen DK

13 Motivasjon STATISTIKK Overskudd er en stor motivasjonsfaktor
For Drammensere er det enda viktigere å forebygge helseplager Hos 10. klasse er selvtillitt viktig 78% av de som er aktive som voksne var medlem i idrettslag som ung Mistrivsel i kroppsøving er trolig en forløper for inaktivitet i voksen alder. Fysisk aktive har større statistisk sjanse for å gjennomføre høyere utdanning Stor andel av inaktive er ikke i arbeid 64% av fysisk aktive har venner som også er fysisk aktive Landsbasis, Kilde Norsk monitor, Drammen, Kilde Brukerundersøkelsen DK

14 Medlemstall i Drammensidretten
STATISTIKK Medlemstall i Drammensidretten * Medlemstallet har sunket noe de siste årene * Flere menn enn kvinner * Stor medlemsmasse blant menn over 25 år

15 Potensial for økt aktivitet i Drammen
STATISTIKK Potensial for økt aktivitet i Drammen Dersom Drammen er representative i forhold til resten av landet er det et stort potensial for å øke aktiviteten i befolkningen. Det er en stor andel potensielt aktive som ønsker å begynne med regelmessig mosjon:

16 Hvor er vi? Veien videre Gjeldene plan: Visjon
Drammen skal være den byen som tilbyr de beste muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle og gjennom det styrke befolkningens trivsel og helse. Gjeldene plan: Målgrupper: Inaktive ungdom Flerkulturelle Jenter Har vi truffet med strategiene? Målrettet økonomisk satsing for å inkludere flere. Ingen flere medlemmer i idrettslag i perioden Vi har ingen målinger som gir indikasjoner på om vi har nådd flere inaktive? Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolene er prioritert, men bruken og effekten er ikke målt. Ingen metoder for å se om fysisk aktivitet er prioritert i egen tjenesteproduksjon Friluftslivet har ikke blitt prioritert tilstrekkelig i forhold til strategiene EN GOD START- vi er på vei i riktig retning, men det er forbedringspotensial Delmål I Drammen skal det finnes et mangfold av aktiviteter og anlegg I Drammen skal skolen og skolens nærområde innby til fysisk aktivitet Drammen skal ha et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv

17 Ny kurs? Veien videre Økt fokus på:
Synergieffekter skole, idrett, nærmiljø friluftsliv i nærmiljøet og egenorganisert aktivitet Aktivitet i egen tjenesteproduksjon Videreføring/spesifisering av fokus på Samarbeid med frivilligheten Mindre fokus på: Særanlegg Spesifiserte befolkningsgrupper Ny kurs?

18 Hvor vil vi? Veien videre
Forslag til mål: Drammens innbyggere skal være i fysisk aktivitet og ha god helse Prioritering: Mest mulig aktivitet pr krone. Tid i anlegg tildeles flest mulig. Anlegg og arealer vedlikeholdes iht til standard. Målgrupper: Potensielt aktive Fokus: Friluftsliv i nærmiljøet Samarbeid med frivilligheten Virkemidler i egen tjenesteproduksjon

19 Delmål: Aktivitet i nærheten av der folk bor og i tilknytning skolene
Mulige delmål/strategier Arealer Delmål: Aktivitet i nærheten av der folk bor og i tilknytning skolene Strategier Etablere sammenhengende grønt-struktur i nærmiljøet til skole og ut til marka. Oppkjøp av områder med særlige verdier knyttet til friluftsliv og rekreasjonsformål. Definere bruk av friluftsområder for å ivareta både det tradisjonelle og det moderne friluftslivet Ivaretakelse og forsterking/nyskaping av aktivitetsarenaer generelt, særlig i fortettings/transformasjonsområder Lette tilgjengeligheten Gang-, sykkelveier/holdeplasser. Store høydeforskjeller krever smarte løsninger Trygge overganger i trafikkerte veier gir flere tilgang til aktivitetsarenaer Kjente normer og regler for bruk øker tryggheten for nye brukere og bidrar til å minke brukerkonflikten

20 Idretts- og nærmiljøanlegg
Mulige delmål/strategier Idretts- og nærmiljøanlegg Delmål: Idretts- og nærmiljøanlegg ligger i tilknytning til skolene Strategier Fleksible anlegg med synergieffekter - Skole, idrett, kultur, nærmiljø Se på sambruk i samarbeid med idretten Rehabilitering av anlegg etter teknisk tilstand, helsemessig effekt og brukertimer Standardbeskrivelser for drift, driftsnivå og forventet levetid Særidrettsanlegg sees i sammenheng med interkommunale anlegg og ivaretas i plan på fylkesnivå

21 Anlegg for friluftsliv
Mulige delmål/strategier Anlegg for friluftsliv Delmål: Økt friluftsliv Strategier Sammenhengende grønt-korridorer med sosiale møteplasser som knytter nærmiljøet til skog og mark Etablere tiltaksplaner i samarbeid med friluftslivsorganisasjonene (F.eks skiltplan i samarbeid med DOT) Utvikle metoder for en helhetsorientert friluftsplanlegging Bygge anlegg i samarbeid med frivillige organisasjoner (Eks Lysløype Hvalsdammen der frivillige bidrar med egenkapital og kommunen drifter og eier)

22 Aktivitet i barnehage og skole
Mulige delmål/strategier Aktivitet i barnehage og skole Delmål: Økt aktivitet blant barn innenfor barnehage og skole Strategier Inkludere alle og stimulere til mestringsfølelse Bidra til positive naturopplevelser Se på muligheter og synergieffekter ved samarbeid med frivilligheten Gjennom mestring og positive opplevelser bidra til gode vaner for fysisk aktivitet senere i livet.

23 Aktivitet i regi av frivillige organisasjoner
Mulige delmål/strategier Aktivitet i regi av frivillige organisasjoner Delmål: Videreutvikle et konstruktivt og produktivt samarbeid med frivilligheten Strategier Videreføre samhandlingsavtalen med idretten Etablere en samarbeidsplattform med friluftsorganisasjonene Opparbeide nettverk med andre frivillige organisasjoner som bidrar til aktivitet. Revidere og optimalisere støtteordninger i forhold til målene Være en støttespiller i bruk av tilskuddsportalen Utarbeide retningslinjer på hvordan forholder vi oss til profesjonaliseringen av frivillige organisasjoner Frivillig arbeid gir mer opplevd livskvalitet enn kun deltagelse i selve aktivitet. Gode samarbeidsmodeller gjør at frivilligheten kan ha fokus på å skape aktivitet

24 Aktivitet i regi av kommersielle aktører
Mulige delmål/strategier Aktivitet i regi av kommersielle aktører Delmål: Se privat initiativ som mulighet for utvidet aktivitetstilbud og økt mangfold Strategier Kommunen er imøtekommende og løsningsorientert i forhold til aktører som ønsker å etablere og øke mangfoldet av aktivitetstilbud. Imøtekommende og løsningsorientert i forhold til aktører som ønsker å bidra med arrangement som skaper egenaktivitet blant publikum.

25 Aktivitetstiltak i egen tjenesteproduksjon
Mulige delmål/strategier Aktivitetstiltak i egen tjenesteproduksjon Delmål: Tverrsektorielt samarbeid og med fokus på fysisk aktivitet Strategier Styrke tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig aktivitetstilbud. Vurdere å etablere et forum for koordinering og samkjøring av tiltak. Formidle kunnskap om aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud. Økt kompetanse på fysisk aktivitet i befolkningen gjennom planer i hver enkelt virksomhet Tilrettelegge for hverdagsaktivitet og naturopplevelse hos brukere Tilrettelegge for aktivitet blant ansatte Samarbeide med frivilligheten for å inkludere i frivillige organisasjoner Arbeid med aktivitetskultur har stor folkehelseeffekt Sosiale og kulturelle faktorer: Sosial påvirkning (støtte og hjelp) Sosialisering, tidligere erfaringer Sosial bakgrunn og kultur Materielle og fysiske faktorer: Muligheter og fysisk miljø Personlige faktorer Holdninger Ferdigheter og mestringsforventninger Risiko persepsjon og opplevd kontroll Utbytteforventninger Kunnskap Verdier (Kilde: Ommundsen og Aadland 2009)

26 Omdømmebygging gjennom toppidrett
Mulige delmål/strategier Omdømmebygging gjennom toppidrett Delmål: Tilrettelegging av toppidrett videreføres som en del av omdømmebyggingen Strategier Spesifikt samarbeid med toppidretten Hedre nasjonale prestasjoner av lokale idrettsutøvere

27 FREMDRIFTSPLAN 20.OG 21. FEBRUAR 9. APRIL 6. OG 7. MAI 4.JUNI
Møte med eksterne - Kvallitetssikring av kunnskapsgrunnlag, tema samfunnsdel og strategier i tråd med bystrategi Møte med interne – Kvallitetssikring av kunnskapsgrunnlag, tema samfunnsdel og strategier i tråd med bystrategi 9. APRIL Bystyrekomite for byutvikling og kultur: Forslag til samfunnsdel og strategier 6. OG 7. MAI Møte med eksterne- prioritering handlingsplan Møte med interne- prioritering handlingsplan 4.JUNI Bystyrekomite for byutvikling og kultur – hele planen legges frem JUNI-AUGUST Høring 3. SEPTEMBER/8.,15.,29. OKTOBER Bystyrekomite for byutvikling og kultur/Formannskapet/Bystyret: Endelig vedtak NOVEMBER Trykking og utgivelse