Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Oppfriskningskurs i legemiddellære for sykepleiere/vernepleiere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Oppfriskningskurs i legemiddellære for sykepleiere/vernepleiere."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Oppfriskningskurs i legemiddellære for sykepleiere/vernepleiere

2 2 Mål for kurset  Lære om regelverk og riktig legemiddelbruk  Teori og praksis henger sammen… Teoretiske kunnskaper er viktig for å skjønne det vi ser i praksis De erfaringene man har fra praksis er nyttige for å skjønne teorien

3 3 Timeplan  Generelt om legemidler  Regelverk og prosedyrer for legemiddelhåndtering  Riktig legemiddelbruk  Farmakokinetikk og farmakodynamikk  Generiske legemidler  Interaksjoner  Informasjonskilder

4 4 Bruk av legemidler gjennom tidene  Bruk av legemidler er ikke noe nytt  Bruk av planter og urter gjennom alle tider  Morfin og digitalis er gamle legemidler, men brukes fortsatt mye  Legemiddelrevolusjon etter 1950  Syntetiske stoffer  Fortsatt mye uoppdaget i naturen  Har mange gode legemidler i dag, utfordringen er å bruke dem riktig !

5 5 Hva er et legemiddel? Legemiddelloven § 2. Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.

6 6 Om legemidler  Godkjente legemidler Utvikling av moderne legemidler Krav til dokumentasjon for godkjenning som legemiddel  Homeopatmedisin  Naturlegemidler/ naturmidler

7 7 Bruk av legemidler Nytte Virkning Kostnad Bivirkning

8 8 Utleveringsgrupper  Utleveringsgrupper A= Narkotiske midler B= Vanedannende midler C= Andre reseptpliktige legemidler F= Reseptfrie legemidler  Hvilke rekvireringsregler? (A, B, spesialist mv)  Hvem kan rekvirere? Leger Også andre etter egne regler; eks tannleger, veterinærer, jordmødre, farmasøyter, sykepleiere

9 9 Hvem betaler for legemidlene? Blå-reseptordningen (ny forordning mars 2008) §2: Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler. Sykdomslisten med tilhørende preparatlister er blitt erstattet av en refusjonsliste. For andre sykdommer eller legemidler må det søkes trygdekontoret (§3a og §3b) Egenandeler og egenandelstak fastsettes årlig i Statsbudsjettet Bidragsordningen, Folketrygdlovens § 5-22: Dekker 90% av beløp over 1600 kr

10 Generiske legemidler

11 11 Hva er generiske legemidler? Legemidler med patentbeskyttelse ”originalpreparatet” har en offentlig anerkjent monopolstilling, slik at utviklingskostnader skal kunne tjenes inn. Til gjengjeld aksepterer originalprodusenten at ved utløp av patentperioden skal det være fri konkurranse! Etter utløp av patent kommer det som regel ”kopipreparater” med samme virkestoff (generika) på markedet. Disse godkjennes også av SLV og er akkurat like gode som ”originalen”. Og de er oftest mye billigere!

12 12 Klassifikasjon av legemidler - ATC systemet N Nervesystemet1.nivå Anatomisk hovedgruppe 05Psykoleptika2.nivå Terapeutisk undergr. BAnxiolytika3.nivå Terapeutisk undergr. ABenzodiazepin4.nivå derivaterKjemisk-terapeutisk undergr. 01Diazepam5.nivå Kjemisk substans N05BA01Stesolid, Valium, Vival

13 13 Bioekvivalens  Som oftest utføres en bioekvivalensundersøkelse ved at to grupper forsøkspersoner får doser av henholdsvis originallegemiddel og generiske legemiddel.  Det tas blodprøver av forsøkspersonene med jevne mellomrom. Blodprøvene analyseres på innhold av legemiddel. På bakgrunn av analysesvarene beregnes en rekke farmakokinetiske verdier.  De vanligste verdiene er: AUC (areal under tids- konsentrasjonskurven), Cmax (maksimal konsentrasjon etter en dose) og Tmax (tid fra inntak av dose til Cmax oppnås).

14 14 Er de like gode  JA Bivirkninger ved generisk bytte i Norge i SLV Clinical Equivalence of Generic and Brand-Name Drugs Used in Cardiovascular Disease A Systematic Review and Meta- analysis Aaron S. Kesselheim, MD, JD, MPH; Alexander S. Misono, BA; Joy L. Lee, BA; Margaret R. Stedman, MPH; M. Alan Brookhart, PhD; Niteesh K. Choudhry, MD, PhD; William H. Shrank, MD, MSHS Aaron S. Kesselheim, MD, JD, MPH; Alexander S. Misono, BA; Joy L. Lee, BA; Margaret R. Stedman, MPH; M. Alan Brookhart, PhD; Niteesh K. Choudhry, MD, PhD; William H. Shrank, MD, MSHS JAMA. 2008;300(21):

15 15 OBS…..  Byttelisten  Ikke felleskatalog  Enkelte viktige forskjeller + legemidler med begrenset bytte

16 16 Legemiddelpakningen  Rutiner Kontroll - bruk bytteliste Skrive på pakninger? Pass på dobbeltforskrivning/legging

17 Bruk og feilbruk av legemidler

18 18 Feilbruk av legemidler  Årsak til hver 10. sykehusinnleggelse  Mange dødsfall  Sammensatte årsaker Forskrivning Feilbruk Uventede hendelser

19 19 Riktig legemiddelbruk i kommunehelsetjenesten  Riktig diagnose  Riktig legemiddel Riktig dose Riktig legemiddelform Kombinasjoner med andre legemidler, andre sykdommer osv.  Riktig istandgjøring (dosett, multidose)  Riktig utlevering Riktig pasient Riktig tid Gitt på riktig måte (svelges hele, med/uten mat osv.)  Observere effekt og bivirkninger

20 20 Bruk og feilbruk av legemidler Mange pasienter bruker sine medisiner feil. Det er mange årsaker til det: - mangel på kunnskaper om hvordan legemidlet skal brukes - mangel på motivasjon til å ta medisinene redsel for å få bivirkninger - glemsomhet - vanskeligheter med å ta legemidlene rent praktisk

21 21 Bruk og feilbruk av legemidler SPESIELT OM LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE OG GAMLE Legemiddelproblemene øker med alderen. Det er flere årsaker til det: årsaker knyttet til helseproblemer: bruk av flere legemidler, ofte over lang tid årsaker knyttet til aldringsprosessen: sviktende hukommelse, dårligere syn og nedsatt fingerferdighet årsaker knyttet til helsetjenestetilbudet: bruk av flere leger samtidig

22 22 Hva skal vi gjøre med dette?

23 Regelverk

24 24 Legemiddelregelverket  Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)  Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp  Rundskriv IS-9/2008  Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten

25 25 Regelverk Aktuelle lover, forskrifter og rundskriv som er relevant i forhold til legemiddelhåndteringen i primærhelsetjenesten, er tilgjengelig på Helsetilsynets hjemmesider ”regelverk”. Ajourførte lover og forskrifter er også tilgjengelig på

26 26 Helsepersonelloven  Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket  Med helsepersonell menes personell med autorisasjon og øvrige som yter helsehjelp  Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell

27 27 Helsepersonelloven  Forsvarlighet er et meget sentralt begrep Kap 2§4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes utefra helsepersonellets kvalifikasjoner og arbeidets karakter. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og skal innhente bistand eller henvise pasienten videre der dette er nødvendig og mulig.

28 28 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp - Definisjoner - Virksomhetsleders ansvar - Informasjon om legemiddelbruk - Oppbevaring - Krav til istandgjøring og utdeling - Narkotikaregnskap og kontroll med legemidler i GrA - Rekvirering til lokalt legemiddellager (- Rekvirering til farmasøytisk avdeling på sykehus)

29 29 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Kompetanse og kvalifikasjoner hos helsepersonell som skal håndtere legemidler §4. ”Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse utfører oppgaver innen legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte. Helsepersonells kompetanse må vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner, oppgavens art og den oppfølging som gis.”

30 30 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Kvalitets-/internkontroll system Virksomhetens prosedyrer skal beskrive god og forsvarlig praksis, være dokumentert og gjort kjent, samt etterleves i virksomheten. Målet med de skriftlige prosedyrene er å beskrive en praksis som fører til at riktig legemiddel gis til riktig pasient i riktig dose til riktig tid og på riktig måte.

31 31 Hensikten med rutiner og internkontroll Det dreier seg ganske enkelt om  Riktig legemiddel  Rett pasient  Riktig dose  Rett tid Men det er lett å gjøre feil… Det skjer feil… Hver dag…

32 Farmakologi

33 33 Farmakologi ”Læren om legemidlets virkning” Legemidlets virkning bestemmes av:  det legemidlet gjør med kroppen (Farmakodynamikk)  det kroppen gjør med legemidlet (Farmakokinetikk)

34 34 Farmakodynamikk  Mange legemidler gir effekt ved å påvirke signaloverføringen i kroppen Celle Reseptor (”antenne”) Legemiddel

35 35 Dynamikk  Agonister – stimulerer  Antagonister – blokkerer/hemmer  Partielle antagonister – mer effekt enn antagonister, mindre enn den naturlige substansen

36 36 Farmakokinetikk Det som skjer med legemidlene i kroppen kan deles i følgende fire områder:  Absorpsjon  Fordeling  Omdannelse  Utskillelse

37 37 Hva skjer med legemidlene i kroppen ?

38 38 Sammenheng: dose, konsentrasjon, virkning Mengde legemiddel i blod Tid OMDANNING UTSKILLELSE For lav konsentrasjon- Ingen virkning Terapeutisk virkningsområde (konsentrasjon) ABSORPSJON TRANSPORT/ FORDELING For høy konsentrasjon- Økt fare for bivirkninger

39 39 Legemiddelformer Det finnes mange forskjellige måter å gi et legemiddel på:

40 40 Valg av legemiddelform Ønskes lokal eller systemisk effekt ? Hvor rask effekt ønsker man ? Hvor langvarig effekt ønsker man ? Praktisk håndtering Pasientens sykdomsbilde Problemer med å svelge ? Kvalme/ oppkast ? Egenskaper ved legemidlet Legemiddelformer tilgjengelig kan være begrenset Valg av legemiddelform er ikke tilfeldig!

41 41 Mer om perorale legemiddelformer Per os = gjennom munnen Oversikt over de vanligste perorale legemiddelformene:  Vanlige tabletter  Drasjeer  Kapsler  Depottabletter/depotkapsler  Enterotabletter  Flytende legemidler

42 42 Absorpsjonskurve Mengde legemiddel i blod tid depottablett Vanlig tablett

43 43 Om dosering og doseringsintervaller For høy konsentrasjon- Økt fare for bivirkninger For lav konsentrasjon- Ingen virkning Tid Mengde legemiddel i blod

44 44 Doseringsintervaller Tid Mengde legemiddel i blod For høy konsentrasjon- Økt fare for bivirkninger For lav konsentrasjon- Ingen virkning Dosen gitt for tidlig !

45 45 Riktig tablettinntak er viktig 1.Kan tabletten knuses eller deles? 2.Tabletter og kapsler bør inntas med rikelig væskemengde (minst 100 ml eller 1 glass vann). 3.Pasienten bør stå eller sitte i minst 1-2 minutter etter inntaket. 4.Sengeliggende pasienter bør så vidt mulig sitte opp under inntaket. 5.De legemidlene som kan tas til mat, bør tas umiddelbart før måltidet. 6.Etter inntak av legemidler som kan påvirke den normale bakteriefloraen i munnhulen, bør munnskylling anbefales.

46 Interaksjoner

47 47 Forårsaker ca. 7% av alle sykehusinnleggelser Estimert å være hyppigste dødsårsak - Tall basert på amerikansk materiale Lazarou et al., JAMA 1998; 279: 1200

48 48 Kinetiske eller dynamiske?  Farmakokinetiske interaksjoner - konsentrasjonen av legemidlet forandres  Farmakodynamiske interaksjoner - konsentrasjonen av legemidlet endres ikke

49 49 Tilsiktet? Terapeutisk utnyttelse av interaksjoner - kombinasjonsbehandling - behandling av forgiftninger - motvirke bivirkninger Uønskede interaksjoner - oppfattes som bivirkninger eller redusert effekt

50 50 Risiko for interaksjoner  Liten terapeutisk indeks - warfarin, litium, MTX,  Nedsatt lever- og nyrefunksjon  Polyfarmasi - høye doser  Alder, kjønn, genetiske faktorer

51 51 Farmakokintetiske interaksjoner  Absorpsjon  Distribusjon  Eliminasjon - metabolisme (!) - ekskresjon

52 52 Ca. 60 ulike humane CYP enzymer  Involvert i omsetning av både kroppsegne stoffer og fremmedstoffer CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4 generelt viktigst i human legemiddelmetabolisme  Individuelle variasjoner i enzymkapasitet  genetikk (nedarvede mutasjoner)  miljøfaktorer (hormoner, cytokiner, mat, forurensninger, legemidler, rusmidler)

53 53 Interaksjon ved absorpsjon  Endret pH  Forandret motilitet i tarm  Kompleksdannelse - melk, antacida m.m. + tetracykliner, kinoloner, bisfofonater  Påvirkning av bakterieflora - makrolider + digitalis, antibiotika + p-piller

54 Bivirkninger

55 55 Alvorlige og dødelige bivirkninger i 2008  Andelen alvorlige bivirkninger falt fra 61 % i 2007 til 46 % i Årsaken er at det i 2008 ble meldt et stort antall lite alvorlige vaksinebivirkninger. Av vaksinebivirkningene var 89 % lite alvorlige.  Antallet meldte dødsfall økte fra 113 i 2007 til 123 i Tallet på meldte dødsfall har vært relativt stabilt de siste syv årene.  Som i tidligere år er de fleste dødsfallene knyttet til behandling med blodfortynnende legemidler. Antallet meldte bivirkninger med warfarin (Marevan) har vist nedadgående tendens i flere år, til tross for at antallet pasienter som bruker warfarin har økt betydelig.  I 2007 ble det meldt om fem dødsfall i samband med bruk av p- piller, i 2008 ble det meldt om ett tilfelle

56 56 Bivirkninger  Bivirkning = uønsket virkning av et legemiddel  Ideelt sett – ingen bivirkninger, kun virkning  Forutsigbare Lett overdosevirkning – insulin og lavt blodsukker, marevan og blødninger Legemidler virker andre steder enn virkestedet -  -blokker og astma Bivirkninger som etterfølger virkningen – antibiotika og soppinfeksjon Langtidsbruk – leverskade, abstinenssymptomer, avhengighet  Uforutsigbare Allergisk reaksjon – utslett av penicillin, sulfapreparater Spesielle reaksjoner – eks astmanfall ved bruk av acetylsalisylsyre  Kan være vanskelig å se sammenhengen mellom virking og bivirkning Eks tørrhoste ved bruk av ACE-hemmer

57 Informasjonskilder

58 58 Pålitelighet til nett?  For hvem  Avsendere  Oppdateringer  Referanser

59 59 Gode informasjonskilder  Felleskatalogen  Legemiddelhandboka  Helsebiblioteket  Relis  Druid – interaksjoner  Legemiddelverket  Janusinfo.se


Laste ned ppt "1 Oppfriskningskurs i legemiddellære for sykepleiere/vernepleiere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google