Matrikulering av veigrunn og gråsoneveier

Presentasjon om: "Matrikulering av veigrunn og gråsoneveier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Matrikulering av veigrunn og gråsoneveier
Møte i Bystyrekomite for byutvikling og kultur 6. Mars 2012

2 Bakgrunn for saken Matrikkelloven og overgangsbestemmelser
Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Mange mindre veistumper – herav en rekke gråsoneveier – er ikke matrikulert. Veiloven og vedlikeholdsplikten Offentlig veg er veg eller gate som er open for almen ferdsel og som blir halden vedlike av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova rekna for private. Gråsoneveiene er ikke definert i veiloven og snøbrøyting er ikke det samme som vedlikehold.

3 Matrikulering av veigrunn
Mange veier – spesielt gråsoneveiene - har uavklart eiendomsstatus Forenklet behandling innen innebærer matrikulering med egenerklæring Senere matrikulering krever omfattende dokumentasjon, også av tilsynelatende enkle forhold Gjelder umatrikulerte parseller med avklarte eiendomsforhold. For disse vil matrikuleringen føre til veistatus som Kommunal vei (vedtak) – vil øke lengden kommunalt veinett Privat vei, evt uten kommunal ansvar for brøyting (også Drammen kommune) Parseller med kompliserte eiendomsforhold eller manglende eiere inngår ikke i denne forenklede prosessen

4 Status gråsoneveier – bystyrets vedtak 2003
Vilkår for opptak av nye gråsoneveier Veiene skal være av allmen interesse og åpen for alminnelig ferdsel. Det vil si gjennomfartsveier eller veier som leder til utfartsområde eller steder med allmen interesse. Veiene skal ikke være merket privat vei på noen måte. Veiene bør ligge på utskilt, egen veigrunn. Veiene skal ha kommunal standard mht. kjørebanebredde (min 3,5 m), sideareal (grøfter og snøopplag, min 1,5 m på hver side), tilstrekkelig bæreevne, snuplass etc. Veier som i godkjente reguleringsplaner er regulert til private veier driftes og vedlikeholdes ikke av kommunen. Kommunen overtar ikke ansvar for drift og vedlikehold av interne veier i sameier/borettslag med mindre disse er regulert som offentlig vei. Det er ønskelig å få hjemmel til å stille krav for at en parsell skal opprettholde gråsonestatus

5 Status for forvaltning av veinettet
Gråsoneveiene er registrert – og har uklar status: Noen burde ikke vært gråsonevei men kommunal Mange henger igjen fra gamle dager med kommunal brøyting En god del veiarealer har ingen grunneier Det er mange veier som i ”veilistene” også er uklare; Private eller mindre adkomstveier som vedlikeholdes av kommunen Mange rene private veier Selv om det blir foretatt en opprydding i dagens gråsoneveier gjenstår enda behov for avklaringer

6 Hvorfor henger disse to sakene sammen?
Overgangsbestemmelser Ved forenklet matrikulering må man ta stilling til arealformål Gråsoneveier er et forvaltningsmessig problem Forstås ikke av innbyggere Har svært sammensatte eiendomsforhold Ønske om oppheving eller ”nedregulering” Bestemmelser for å håndtere eksisterende gråsoneveier

7 Kategorier i forhold til problemstillinger
Matrikulerte gråsoneveier med 6000-nummer tas opp som kommunal vei (ca 20). Matrikulert med DK som grunneier vurderes å forbli ”privat” uten brøyting eller matrikuleres som kommunal vei (ca 20). Der veigrunn er umatrikulert men egenerklæring er mulig matrikuleres veien til enten off vei eller priv vei uten brøyting (5-6) For parseller på matrikulert privat grunn nedklassifiseres til privat uten brøyting. I tilfeller med kompliserte grunneierforhold eller ”eierløse teiger” opprettholdes gråsonestatus til naturlig avklaring kan finne sted (for eksempel ved ny regulering).

8 Kategori 1

9 Kategori 2 Bør den private veien ha gråsonestatus?

10 Kategori 3-4

11 Kategori 5 Stammer kanskje fra tidligere grendeveier med kommunal støtte?

12 Status gråsoneveier – bystyrets vedtak 2003
Vilkår for opptak av nye gråsoneveier Veiene skal være av allmen interesse og åpen for alminnelig ferdsel. Det vil si gjennomfartsveier eller veier som leder til utfartsområde eller steder med allmen interesse. Veiene skal ikke være merket privat vei på noen måte. Veiene bør ligge på utskilt, egen veigrunn. Veiene skal ha kommunal standard mht. kjørebanebredde (min 3,5 m), sideareal (grøfter og snøopplag, min 1,5 m på hver side), tilstrekkelig bæreevne, snuplass etc. Veier som i godkjente reguleringsplaner er regulert til private veier driftes og vedlikeholdes ikke av kommunen. Kommunen overtar ikke ansvar for drift og vedlikehold av interne veier i sameier/borettslag med mindre disse er regulert som offentlig vei. Det er ønskelig å få hjemmel til å stille krav for at en parsell skal opprettholde gråsonestatus