Etikkprosjektet FoU - prosjekt: Utvikling av systematisk

Presentasjon om: "Etikkprosjektet FoU - prosjekt: Utvikling av systematisk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etikkprosjektet FoU - prosjekt: Utvikling av systematisk
etikkarbeid og kompetansehevning i etikk fra april 2008 til mai 2011 v/Prosjektleder Edel Johanne Børslett

2 Det du kan se i presentasjon
Forankring Formål Tema vi tar opp Det vi tror prosjektet kan føre til Styringsgruppen Ressursgruppen Prosjektgruppen Målgruppen Metode/tiltak Fra opplæringsplan Grunnkurs i etikk Fra refleksjon til handling Etikk for fremmedspråklig Etikk ved livets slutt Etikkveilederskole Føringer for Kvalitets og Etikk utvalg Refleksjonsmodell som brukes av Seksjon for medisinsk etikk Etikk ”lønner seg”.

3 FORANKRING

4 FORANKRING KS ” Prosjekt samarbeid om etisk kompetanseheving” v/prosjektleder Kari Hesselberg KS ” Flink med Folk i første rekke” v/Gerd Andreassen Seksjon for medisinsk etikk UiO v/professor Reidun Førde BK v/ direktør Wenche Grinderud. Kvalitets- og etikkutvalget i Pleie og omsorg i BK

5 Formål Å styrke de ansattes og ledernes evne til å reflektere over og mestre utfordringer i arbeidshverdagen.

6 Tema vi tar opp Etikk på arbeidsplassen handler blant annet om å få gjøre jobben sin på en god måte. Etiske utfordringer oppstår gjerne når vi ikke kan gjøre slik vi mener vi burde ha gjort, eller når det er tvil eller uenighet om hva som er riktig eller galt. Når er det riktig å bruke tvang? Når gjør vi for lite eller for mye for pasienten? Hva er god kommunikasjon? Når er det for lite ressurser eller kompetanse? Hva kan vår arbeidsplass gjøre for å håndtere slike utfordringer på en god måte? Etikk på arbeidsplassen handler også om å være bevisst at det jeg tenker og føler påvirker det jeg gjør.

7 Det vi tror prosjektet kan føre til:
Styrket fagmiljøet Styrket praksis Styrket omdømme

8 Styringsgruppen Leder: Kommunalsjef Elisabeth Vennevold
Spesialkonsulent: Lise Høilund Enhetsleder i Kvalitetsenheten: Berit Skjerve Hovedtillitsvalgt NSF: Audny Fjæra Sekretær: Prosjektleder Edel Johanne Børslett

9 Ressursgruppa Kvalitetsenheten i PLO
Spesialrådgiver /prest: Gerhard Heilmann Enhetsleder: Berit Skjerve Spesialrådgiver: Edel Johanne Børslett Seksjon fra medisinsk Etikk ved UiO v/ (SME) Forsker/sykepleier: Lillian Lillemoen Filisof/lege: Reidar Pedersen.

10 Prosjektgruppen En representant fra hvert tjenestested som er med i prosjektet. Se nedenfor. Ressursgruppa Representantene fra seksjon for medisinsk etikk Uio Prosjektleder

11 Målgruppe i bolig med service
Belset bolig med service Fagkonsulent Hilde Marit Holgado 48 brukere i bolig med service og 18 brukere i nærområdet. 26 årsverk ca 45 ansatte fra 8 nasjoner

12 Målgruppe i hjemmesykepleien
Blommenholm arbeidslag Fagkonsulent Irene Husebø 164 brukere som bor hjemme 32 årsverk, ca 15 nasjoner Gir nattjeneste for hele kommunen

13 Målgruppe i institusjon
Dønski bo og behandlingssenter Fagutviklingsykepleier: Myleen Malveda 87 beboere 100 årsverk ca 34 nasjoner

14 Målgruppe i institusjon
Solbakken bo og behandlingssenter Avd. sykepleier Birgitte Strømmnes 88 beboere 96 årsverk, mellom nasjoner.

15 Målgruppe i miljøarbeidertjenesten
Toppen arbeidslag Vernepleier Lars Markhus 8 voksne brukere med utviklingshemming bor i egne leiligheter 2 brukere som er skoleelever og trenger avlastning 11 årsverk 28 ansatte fra 9 nasjoner

16 Målgruppe totalt 5 tjenestesteder – tverrsnitt av kommunens tjenestetilbud Ca 410 brukere + hele kommunens nattjeneste Ca 265 årsverk Flerkulturelle arbeidsplasser fra 5 til 34 forskjellige nasjoner.

17 Metodikk/ tiltak Spørreundersøkelse gjennomført i 2008 av Seksjon for medisinsk etikk UiO på tjenestestedene som er med i prosjektet Spørreundersøkelse blant brukerne gjennomføres i 2009 Tilpasset undervisning Kurs for etikkveiledere Utvikling av refleksjonsarenaer på tjenestestedene Kvalitets- og etikk utvalg Evaluering av prosjektet

18 Fra opplæringsplan i PLO
OPPLÆRINGSPLAN FOR PLEIE OG OMSORG VÅREN 2009

19 Sentrale holdninger og verdier i forhold til:
2.17 Grunnkurs i etikk Etisk kompetansebygging 1: INNHOLD: Sentrale holdninger og verdier i forhold til: 1) meg selv som etisk aktør 2) brukeren / beboeren 3) kollegaer/arbeidslaget 4) pårørende Kurset er inndelt i fire deler og går over fire samlinger på 2 timer eller to samlinger på 4 timer.

20 Etisk kompetansebygging 2:
Fra refleksjon til handling. Oppfølging / eller påbygning til grunnkurset eller annet etter avtale. METODE / ØVELSE: Analysere verdier i korte ”case” fra egen praksis. Bruke den etiske refleksjonsmodellen som løsningsforsøk

21 2.22 Etikk for fremmedspråklige
MÅL: Fremme kulturforståelse og tilnærmet lik forståelse av det etiske språket. INNHOLD: Gjennom dialog, erfaringsdeling og refleksjon belyses holdninger og verdier i pleie- og omsorgstjenesten. MÅLGRUPPE: Fagutdannet pleie- og omsorgspersonell som trenger mer tid og trening for å forstå det etiske språket. TID: 6 timer fordelt på 2 samlinger Kontakt: Gerhard Heilmann

22 2.2.3 Etikk ved livets slutt Trygghet - Respekt - Verdighet
MÅL: Styrking av den enkeltes yrkesetiske kompetanse i forhold til etiske dilemma ved livets slutt INNHOLD: Sentrale holdninger og verdier som er relevante i døds - pleie. Refleksjon rundt etiske dilemma i forhold til behandlingsavslutning med utgangspunkt i ny nasjonal veileder for beslutninger om livs - forlengende behandling hos alvorlig syke og døende. MÅLGRUPPE: Helsepersonell som pleier og behandler døende pasienter TID 2 timer etter avtale STED: Det enkelte arbeidssted Kontakt: Gerhard Heilmann

23 Etikkveilederskolen Oppstart februar 2009 Mål
Etter kurset skal deltakerne være trygg nok til å lede etisk refleksjonsgrupper på tjenestestedet. Innhold: 1 ”teori” samling pr mnd. ( 5 samlinger våren 2009) Ukentlige øvelser i å lede refleksjonsgrupper på tjenestestedet med loggskriving Veiledning og koveileder

24 Etikkveilederskolen forts.
Krav til deltakerne Gjennomført grunnkurset i etikk v/ Gerhard Heilmann Ha interesse for etikk Ingen krav til fagutdanning Vi har 22 deltaker fra målgruppen på 1.kurs

25 Utfordringer Nå alle med opplæring og informasjon?
Døgnkontinuerlig drift med turnusarbeide Turn over Flerkulturelle arbeidsplasser Vikarer Ekstravakter. Prioritere tid til etisk refleksjon Andre arbeidsoppgaver som bare må gjøres.

26 Eksempel på føringer for KE- utvalg
KE - utvalget skal i sitt arbeid med etiske utfordringer og avviksmeldinger alltid legge til grunn en vurdering om helsehjelp er gitt i tråd med god praksis. Dette er en føring som samsvarer med Helsetilsynets anbefalinger for kvalitetsarbeid. For å vurdere hva som er god praksis trenger man etisk refleksjon og denne føringen vil derfor stimulere etikkarbeidet i utvalget. Dersom utvalget i motsatt fall kun skal vurdere om helsehjelpen er uforsvarlig eller ”god nok” står en i fare for å sikte for lavt, med risikoen om å tråkke over grensen til hva som ikke er forsvarlig praksis. Medlemmer av KE utvalget skal ha skolering i etikk og etisk refleksjon, og flest mulig av medlemmene (minimum halvparten) bør være rekruttert blant etikk - veiledere på tjenestestedet. Alle, ansatte, pasienter/brukere og pårørende, kan fremme saker inn til det lokale KE utvalg.

27 SMS’s modell for refleksjon presentert på Kvalitetsdagen 05.02.09
Fakta Involverte partner Verdier på spill Jus Handllings-alternativ

28 Sykepleiens Smartpris 2008 fra Innovasjon Norge
Vi vant Sykepleiens Smartpris 2008 fra Innovasjon Norge Etikk-satsning lønner seg - også økonomisk!