Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elevmotivasjon spørreundersøkelsen blant elever på 2. og 7.trinn ved noen utvalgte skoler i Oslo november 2005 Gjennomført av Høgskolen i Hedmark, avdeling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elevmotivasjon spørreundersøkelsen blant elever på 2. og 7.trinn ved noen utvalgte skoler i Oslo november 2005 Gjennomført av Høgskolen i Hedmark, avdeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevmotivasjon spørreundersøkelsen blant elever på 2. og 7.trinn ved noen utvalgte skoler i Oslo november 2005 Gjennomført av Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

2 2 Motivasjon for lesing og skriving - noen hovedtendenser De minoritetsspråklige elevene oppgir å være mest motiverte, og den språkferdigheten de oppgir å være mest motivert for, er tale. Lesing oppgir de å være minst motivert for. Spredningen er klart større når det gjelder skriftspråklige enn når det gjelder muntlige ferdigheter i begge gruppene, men spredningen i motivasjon for skriftspråklige ferdigheter er størst blant de minoritetsspråklige elevene. De minoritetsspråklige elevene skiller seg ut i begge ender av skalaen. Motivasjonen - sterkest på de skolene der de minoritetsspråklige elevene utgjør et stort flertall (fra 80 %). Motivasjon for lesing – varierer mye, best der de minoritetsspråklige elevene utgjør et flertall. Disse skolene har også høyest gjennomsnittsnivå i motivasjon og også størst spredning.

3 3 Resultater fra 7.trinn De minoritetsspråklige elevene uttrykker seg mest positivt om sin egen motivasjon. De minoritetsspråklige elevene som gruppe oppgir å være mer motiverte når det er snakk om de fire språkferdighetene – lytting, lesing, tale og skriving – hver for seg, men større spredning. I gruppa minoritetsspråklige elever varierer motivasjonen mest i relasjon til lesing, relativt sett, og minst i relasjon til skriving. Det er klart flere minoritetselever enn majoritetselever som sliter med motivasjonen for lesing, mens det samme ikke er tilfellet i samme grad for skriving. Begge elevkategoriene oppgir å ha en sterkere motivasjon for muntlige ferdigheter i norsk relativt sett, enn de har for skriftspråklige ferdigheter.

4 4 Resultater fra 2.trinn De minoritetsspråklige 2.klassingene oppgir å være mer motiverte for både lytting, lesing, tale og skriving, samtidig som også spredningen er gjennomgående noe mindre i denne gruppa. Tale er den språkferdigheten de minoritetsspråklige oppgir å være mest motivert for, mens lesing er den ferdigheten de oppgir å være minst motivert for. De minoritetsspråklige 2.klassingene oppgir også å være relativt mer motivert – både for skriftspråklige og muntlige ferdigheter. Forskjellene er imidlertid klart mindre for de skriftspråklige enn de er for de muntlige ferdighetene. Det er en relativ klart sterkere motivasjon for muntlige enn for skriftspråklige ferdigheter – i begge elevkategoriene.

5 5 Resultatene på 2.trinn kan indikere Lesing oppleves relativt sett som mer krevende enn de andre ferdighetene, skriving inkludert. Det fokus og den satsing det har vært på lesing de siste årene, har ikke nødvendigvis slått positivt ut nå det gjelder elevenes selvrapporterte motivasjon. Satsingen på lesing i 2.klasse kan ha medført en så stor innsats at arbeidet med denne ferdigheten har blitt opplevd som mer slitsomt enn arbeidet med de andre språkferdighetene. Selv om den selvrapporterte motivasjonen for lesing ikke er den beste relativt sett, kan de faglige resultatene likevel vise en annen utviklingstendens (jfr. Kartlegging av leseferdighet våren 2005). Resultatene (på begge trinn) kan imidlertid tyde på at de minoritetsspråklige elevene deler seg i to undergrupper, hvorav den ene er sterkt motivert, mens den andre har store motivasjonelle problemer.

6 6 Spredning, endring, variasjon Spredningen er størst i gruppa minoritetsspråklige elever når det gjelder skriftspråklige ferdigheter, men faktisk størst i gruppa majoritetsspråklige elever når det gjelder muntlige ferdigheter. En liten, men viktig forskjell: Den relativt sett lavere spredningen i motivasjonen for muntlige ferdigheter i gruppa minoritetsspråklige elever på andre klassetrinn, endrer seg til å bli relativt sett høyere på sjuende klassetrinn. Variasjonen i motivasjonen for muntlige ferdigheter innenfor gruppa minoritetsspråklige elever, øker fra andre til sjuende klasse – relativt sett. For skriftspråklige ferdigheter er variasjonen i gruppa minoritetsspråklige elever større på begge klassetrinn.

7 7 Kjønnsforskjeller Mens det er guttene som gjennomgående rapporterte den høyeste motivasjonen blant 7. klassingene, er det jentene som oppgir å være mest motivert på andre trinn. Forskjellene i motivasjonsnivå er til dels betydelige i jentenes favør – både når det gjelder skriving, tale og lytting. Spredningen er relativt større for guttenes enn for jentenes vedkommende på alle de fire ferdighetene. Den relativt beskjedne forskjellen mellom jenter og gutter når det gjelder motivasjon akkurat for lesing, kan henge sammen med den økte satsingen på lesing de siste årene, som i tilfelle kan ha kommet guttene til gode i form av høyere motivasjon.

8 8 Motivasjon og skolekategori Skoler med % minoritetsspråklige elever – skiller seg positivt ut når det gjelder middelverdier, men negativt ut når det gjelder spredning – særlig for de muntlige ferdighetene lytting og tale. Mulig forklaring: At elevene samlet og relativt sett er mest motiverte for tale og lytting på skoler med % minoritetselever, kan skyldes at klimaet og toleransen for muntlig produktiv aktivitet har utviklet seg annerledes ved skoler der minoritetsspråklige elever er i klart flertall, enn ved skoler der de er i like klart mindretall.

9 9 Skoler med 0-20 % minoritetsspråklige elever Skoler med 0-20 % minoritetsspråklige elever – skiller seg jevnt over negativt ut når det gjelder middelverdiene for elevenes selvrapporterte motivasjon, men positivt ut når det gjelder målene på spredning. Særlig gjelder det siste motivasjon for de skriftspråklige ferdighetene. Skoler med 0-20 % minoritetsspråklige elever ser ut til å minske variasjonen i motivasjon, særlig når det gjelder de skriftspråklige ferdighetene. Den lavere spredningen i kategorien skoler med 0-20 % minoritetsspråklige kan forklares på ulike måter: - Når de majoritetsspråklige elevene er i flertall, kan det påvirke motivasjonen for skriftspråklige ferdigheter på en gunstig måte hos alle elevene? - Lærerforventningene til skriftspråklige ferdigheter er totalt sett høyere i kategorien skoler med 0-20 % minoritetsspråklige?

10 10..flere mulige forklaringer… - De minoritetsspråklige elevene er med på mer fellesundervisning der de majoritetsspråklige elevene er i klart flertall, slik at motivasjonen i klassene som helhet også kommer de minoritetsspråklige elevene til gode? - De minoritetsspråklige elevene får mer spesifikk og individuell oppmerksomhet? - Spredningen er mindre i denne kategorien skoler rett og slett fordi de ligger i nærmiljøer der norsk er det dominerende språket på fritidsarenaen? - To eller flere av disse faktorene virker sammen – på ulike måter.

11 11 Et hovedfunn? Funnene kan tyde på at motivasjon for den reseptive ferdigheten lytting (i relasjon til norsk) er den viktigste med tanke på motivasjon for lese- og skriveferdigheter tidlig i skolegangen – og dermed også senere. Motivasjon for tale er imidlertid viktig for motivasjonen for den tilsvarende produktive ferdigheten skriving. De som er motivert for muntlige ferdigheter – og særlig lytting – er også motivert for lesing og skriving. Lytting er ikke primært en teknisk ferdighet. Den er knyttet til reseptiv meningsproduksjon, det vil si til forståelse av muntlige språkbruk. Forståelse er i sin tur naturligvis knyttet til forkunnskaper, både av språklig og sosio-kulturell karakter, det vi gjerne kaller forforståelsen.

12 12..mer …. Dette innebærer at elevenes (for)forståelse i relasjon til de tekster de blir eksponert for i opplæringssituasjonen tidlig i opplæringa, er en utslagsgivende faktor når det gjelder motivasjon for både skriving og lesing. Dette kan bety at en elev bør ligge over et visst nivå i forståelse av målspråket for å bli motivert for lytting, som i sin tur korrelerer med motivasjon for lesing og skriving. Forståelse av målspråket kan altså være viktig med tanke å utvikle motivasjon for å lære også skriftspråklige ferdigheter. Vi vet at muntlige – inkludert reseptive – norskferdigheter hos minoritetsspråklige elever vil variere fra liten til god aldersadekvat beherskelse ved skolestart. Derfor er det rimelig å slutte at mange i denne gruppa vil være mindre motivert for lesing og skriving.

13 13 …mer.. At det er motivasjon for talespråket som er hovedreferanserammen for motivasjon for lesing og skriving, vil nødvendigvis ha: - ulike konsekvenser for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, ettersom den ene gruppa har opplæringsspråket som andrespråk - ulike konsekvenser for undergrupper av minoritetsspråklige elever, ettersom de behersker andrespråket i ulik grad.

14 14 Motivasjon som skoleeksterne og skoleinterne forhold I norsk pedagogisk tenkning er vi vant til å forutsette en nær forbindelse mellom motivasjon og prestasjon. På denne bakgrunn skulle en vente at de minoritetsspråklige elevene også i snitt var mindre motivert enn de majoritetsspråklige. Av spredningsmålene har vi imidlertid sett at det er relativt flere minoritetselever som sliter med motivasjonen, særlig for skriftspråklige aktiviteter, og ganske særlig lesing. Sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon synes å være begrenset til en undergruppe av minoritetsspråklige elever som presterer svakt faglig? Også andre undersøkelser viser – at de minoritetsspråklige elevene tydeligere fordeler seg i to grupper – en som er sterkt presterende og en som er særlig svakt presterende.

15 15 …mer… Gjennomsnittsverdiene kan ha med skoleeksterne forhold å gjøre – at skolemotivasjonen jevnt over synes å være høy hos minoritetsspråklige – både elever og foreldre – og høyere enn hos majoritetsspråklige. Löfgren: "Vid samtal med invandrarföräldrar har många sagt at man inte alltid kan hjälpa sina barn med läxor och annan skolhjälp. Däremot kan man betona hur viktigt det är att klara skolan bra och på det sättet stimulera och oppmuntra barnen til fortsatt utbildning." I foreldrenes holdninger ligger det uansett et stort og åpenbart potensiale for et fruktbart og konstruktivt foreldresamarbeid.

16 16 Motivasjon og prestasjoner Oppfatningen av en nærmest lineær sammenheng mellom motivasjon og prestasjon, må problematiseres. Høy motivasjon for skolearbeid kan tydeligvis også ha andre og mer skoleeksterne kilder enn rent faglig interesse. Mange elever føler for eksempel at muligheten til skolegang gir dem en sterk forpliktelse overfor foreldrene til å yte sitt beste. Når de minoritetsspråklige elevene som gruppe gjør det dårligere faglig enn sine majoritetsspråklige jevnaldringer, skyldes dette neppe at det er motivasjonen som er for liten. Når den høye motivasjonen for mange likevel ikke gir seg utslag i tilfredsstillende skoleprestasjoner, må årsaken ligge i kvaliteten av det skoletilbudet de møter, sett i relasjon til de forutsetningene de har (jfr. lytting og forståelse).


Laste ned ppt "Elevmotivasjon spørreundersøkelsen blant elever på 2. og 7.trinn ved noen utvalgte skoler i Oslo november 2005 Gjennomført av Høgskolen i Hedmark, avdeling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google