Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012

2 Disposisjon 2. samling Smerte og symptomlindring Tegn på at et menneske er døende Dødsprosessen Smerte Tungpust, dyspnoe ”Dødsralling” Kvalme Trøtthet, slapphet, fatigue Uro, angst Forvirring, delir De viktigste medikamenter de siste dager og timer

3 Tegn på at et menneske er døende Økt søvnbehov Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Mister interessen for omgivelsene og eget liv Tiltagende forvirring og/eller bevisstløshet Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å svelge tabletter

4 Planlegging Sikre oss at pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende Avslutte uhensiktsmessig behandling Lindre plagsomme symptomer best mulig Ivareta pasientens eksistensielle og åndelige behov Inkludere og ivareta pårørende Lage en plan for forventet utvikling og mulige komplikasjoner

5 Hva er en god død for meg? Hva ville være viktig for meg hvis mine dager var begrensede? Refleksjon alene og i gruppe

6 Dødsprosessen Pasienten slutter å drikke og spise fordi vedkommende er døende Symptomer som uro, smerte, forvirring, surkling, endring i pust, endret hudfarge og temperatur er vanlig hos døende Varierende bevissthet Organene inne i kroppen begynner å svikte

7 Smertelindring - observasjon Spør om pasienten har vondt noen steder Få pasienten til å beskrive smerten og vise i hvilket område den er Observer om pasienten virker smertepåvirket i ro eller ved forskjellige gjøremål som stell, sårstell toalettbesøk, stillingsskifte, forflytning osv. ESAS, VAS-skala og kroppskart kan være til hjelp i kartleggingen Smerte er subjektiv, altså det pasienten sier det er

8 Smertelindring - observasjon Hos pasienter med demens eller kognitiv svikt blir det viktig å tolke non-verbale tegn som kan tyde på smerte (grimaser, uro, svetting, aggresjon, vandring, avvergende bevegelser osv.) Endringer i normalt funksjonsnivå kan av og til bunne i smerter

9 Smertekart/Kroppskart Fyll ut skjemaet for deg selv om en nåværende eller tidligere opplevd smerte (velg EN smerte en konkret plass)

10 Smertelindring - tiltak Medikamentelle tiltak Ikke medikamentelle Tiltaket vi setter i gang må alltid følges opp og evalueres og justeres etter effekten

11 Smertelindring - medikamentell Grunnsmerten behandles med medisin i faste doser gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon Gjennombruddssmerten behandles med medisin etter behov gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon

12 Smertelindring – ikke medikamentell Godt leie eller god sittestilling Fysioterapi Avlastende hjelpemidler Massasje og berøring Musikk Minske uro og angst ved samtale God omsorg, skape ro og trygghet

13 Tungpust, dyspnoe - observasjon Observer om pasienten er tungpusten i ro og/ eller i bevegelse Er det bestemte ting som utløser tungpusten Puster pasienten hurtig eller langsomt, dypt eller overfladisk Pauser i pusten (apnè) Subjektiv opplevelse av pustebesvær, en følelse av ikke å få nok luft. Tungpust kan skape angst hos pasienten

14 Tungpust, dyspnoe - tiltak Godt leie i seng, heve hjertebrett, evt. puter under armene. Sideleie Gode hvilestillinger Frisk luft, vifte, kald klut på pannen Medikamenter, morfin Fysioterapi, pusteteknikk, avslappingsøvelser Opptre rolig – formidle trygghet. Være tilstede Hos døende pasienter som ikke tidligere har brukt oksygen, har oksygen ingen nytte.

15 ”Dødsralling” – hva skjer? Dødsralling oppstår hos bevisstløse eller bevissthetssvekkede pasienter som verken er i stand til å hoste opp slim fra lungene eller svelge det. Lyden kommer av slimet som beveger seg opp og ned med pusten. Dette er en ubehagelig lyd å høre på, og sannsynligvis oppleves det verre for de rundt enn for pasienten.

16 ”Dødsralling” - tiltak Godt leie. Rygg eller sideleie. Unngå bakoverbøyd hode. Støtte opp med puter under kne/armer. Snuing minst hver 4. time Frisk luft Ikke suge! Medikament (Skopolamin e.l.) God informasjon til de pårørende om at pasienten sannsynligvis ikke kjenner noe. Se på pasienten, er han rolig i ansiktet, formidle dette til pårørende.

17 Kvalme - årsak Kroppens forsvarsmekanisme mot giftige stoffer Kan skyldes forstoppelse Kan skyldes bivirkninger av medikamenter Kan skyldes selve sykdommen Kan bli kvalm av angst/uro og smerte

18 Kvalme - tiltak Først prøve å finne årsak og fjerne eller behandle den (f.eks.forstoppelse/uro/smerte/seponere medisin) Medikamenter mot kvalme: haldol, afipran Frisk luft Fjerne det som assosieres med kvalmen Små hyppige måltider

19 Trøtthet, slapphet, fatigue - årsak Redusert energi. En tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn Kan skyldes lav Hb, sykdom, nedbrytningsprodukter som hoper seg opp, stress, strålebehandling, psykologisk reaksjon m.m

20 Trøtthet, slapphet, fatique - tiltak Behandle symptomer hvis mulig God balanse mellom aktivitet og hvile Dele opp stell/aktiviteter i flere omganger så pasienten ikke blir så utslitt Snakke med pasienten om hva som er viktig å bruke den sparsomme energien til. Hva er viktig for pasienten å gjøre selv, hva kan det være godt å ta imot hjelp til. Medikamenter: prednisolon God dialog med pasient og pårørende for å unngå unødvendig ”mas” på pasienten.

21 Uro, angst –hva handler det om? Redd for forverring av sykdommen Manglende symptomkontroll, smerter, tungpust Redd for å miste kontroll, at frihet og integritet blir begrenset Redd for døden, dødsøyeblikket, smerter Depresjon Problemer i familien Bivirkning av medisiner Andre mulige årsaker?

22 Uro og angst - tiltak Å bli møtt av gode medmennesker Fortrolig og åpen kommunikasjon. Medikamenter: sobril, vival, midazolam Hvis angsten skyldes smerter eller tungpust, bør dette behandles med morfin Ha noen hos seg Ofte undervurderer vi pårørendes rolle!

23 Forvirring og delir Forvirring og uklarhet er vanlig hos døende Delirium : rask oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme, redusert eller økt motorisk tempo Det er dessverre en umulig ønskedrøm at alle pasienter skal være bevisste og klare til det siste

24 Forvirring og delir - tiltak God informasjon og støtte til pårørende Medikamenter: haldol, midazolam Nærvær

25 Husebø, B.S og Husebø, S. (2003). De siste dager og timer. Medikamenter til døende MedikamentIndikasjonAdm.måte MorfinSmerte Dyspnoe Subcutant Tablett Skopolamin/ Rubinol Dødsralling Ileus (tarmslyng) Kolikk Subcutant Dormicum/ midazolam Angst,uro panikk Subcutant Tablett HaldolKvalme, forvirring Subcutant tablett

26 Hva opplever du som mest vanskelig av det vi har snakket om i dag? Refleksjon i gruppe

27 Oppsummering Alle våre tiltak må alltid evalueres og justeres etter effekt Vi setter et tiltak i gang fordi vi ønsker en lindring av et symptom/en plage hos pasienten. Hvis tiltaket ikke virker må det justeres/seponeres og vi må prøve noe annet. Best mulig livskvalitet for pasienten skal styre alt vi gjør. Dokumentasjon er viktig!

28 Referanser Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. IS-1529 Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon Stubhaug, F., (2008). Kursopplegg i lindrende omsorg, Grimstad Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr ).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)


Laste ned ppt "Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google