Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen Nr. 2 Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen Nr. 2 Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen Nr. 2 Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU

2 2 Milepæler SPRÅK –Lager tydelige bablelyder ved ca. 5 mnd. – med normalvariasjon fra mnd. Strupelyder ved ca. 4 mnd. Ganelyder ved ca. 6 mnd. Leppelyder ved ca. 12 mnd.

3 3 (… forts.) –Snakke ord ved ca. 10 mnd. – med normalvariasjon innen 6–14 mnd. To-ords-setninger ved ca. 2 år. Ved 2 ½ år kan barn ofte 200 ord, forstår langt flere Tre-ords-setninger ved 3 år. –Snakker i setninger ved ca. 21 mnd. – med normalvariasjon innen 14–32 mnd.

4 4 (… forts.) MOTORIKK –Ruller ved ca. 5 mnd. – med normalvariasjon på 2–10 mnd. –Sitter ved ca. 7 mnd. – med normalvariasjon på 5–9 mnd. –Kryper ved ca. 8 mnd. – med normalvariasjon på 6–11 mnd.

5 5 (… forts.) –Krabber ved ca. 10 mnd. – med normalvariasjon innen 7–13 mnd. –Står ved ca. 11 mnd. – med normalvariasjon innen 8–16 mnd.

6 6 (… forts.) –Går gjerne sine første skritt alene ved ca. 12 mnd. – med en normalvariasjon fra 9-18 mnd. –Spiser med skje ved ca. 13 mnd. – normalvariasjon innen 8–20 mnd. –Kler av seg ved ca. 32 mnd. – med normalvariasjon innen 22–42 mnd.

7 7 (… forts.) –Kler på seg ved 47 mnd. – med normalvariasjon innen 34–58 mnd. RENSLIGHET –Renslighet – urin – ved ca. 32 mnd. – med normalvariasjon innen 18–60 mnd. –Renslighet – bæsj – ved ca. 29 mnd. – med normalvariasjon innen 16–48 mnd.

8 8 (… forts.) Mer om forventet utvikling i kapittel 4 i boka Barn i risiko – skadelige omsorgsbetingelser

9 9 Barns behov for hjelp Et skille mellom psykisk uhelse/psykiske vansker versus psykiske lidelser

10 10 (… forts.) Norske studier viser at forekomsten av psykiske lidelser er lik om barnet er i førskolealder (fra 4 år av), barne- eller ungdomsskolealder Forekomsten er på 8 %, mens f eks USA har en forekomst på % Ref.: Barn i Bergen, Tidlig Trygg i Trondheim, Ung i Norge og Mor-barn-studien

11 11 (… forts.) Erfaringer endrer ikke selve gensammensetningen, men de kan endre «genuttrykket». Omkring 1/3 av befolkningen har en genkombinasjon for å utvikle psykiske lidelser. Men bare en liten andel av befolkningen utvikler psykiske lidelser. Altså kreves som oftest uheldige miljøfaktorer for å aktivere disse genene Ref.: Moffitt et al. 2005

12 12 Hvorfor vanskelig å vite? Årsaker til utvikling av vansker starter lenge før de første symptomer tydelig vises. Starten på utvikling av en psykiske lidelse er derfor ofte nokså umerkelig Ref.: Glaser 2000, Sandberg et al. 2001

13 13 (… forts.) Symptomer på psykopatologi endres stadig hos små barn i tråd med deres generelle utvikling Ref.: Zeanah et al. 1997

14 14 (… forts.) Spesielt førskolebarn lider av at både foreldre og fagfolk tenderer å se an situasjonen og ha en sterk tiltro til spontan heling, selv om forskning viser at betydelige psykososiale vansker hos småbarn tenderer å vare i flere år Ref.: Mesman & Koot 2001

15 15 (… forts.) En svensk studie viste at mødre oppdager barns behov og forutsetninger ut fra det kunnskapsnivået de har om barn generelt; lite kunnskap om barn leder til at de ikke oppdager at barnet er forsinket i sin utvikling Ref.: Smith et al. 2010

16 16 (… forts.) Foreldre flest synes å streve med å skille mellom hva som er normal versus unormal utvikling hos barn under fire år og vil som en konsekvens av dette underrapportere symptomer eller vansker hos barnet Ref.: Briggs-Gowan & Carter 2008

17 17 (… forts.) Det synes ikke bedre hos fagfolk: Profesjonelle oppdager ofte ikke utviklingsforsinkelser hos spedbarn og småbarn hvis de ikke bruker standardiserte instrumenter Ref.: Sand et al. 2005, Sices et al. 2004

18 18 (… forts.) Mødres stress leder til at de definerer inn flere symptomer i barna enn det som er reelt Ref.: Salomonsson & Sleed 2010

19 19 Generell regel 1: Spedbarn uttrykker vansker på andre måter enn større barn, og de passer ikke så godt til diagnosekriteriene som eldre barn gjør Sped- og småbarn uttrykker vansker via problemer knyttet til å ta til seg føde, søvn og regulering av emosjoner (følelser) og affekter

20 20 (… forts.) En gjennomgående feil har vært den tro at varigheten ved enkeltsymptomer hos spedbarna er en god indikator på alvorligheten i deres vansker. Varighet er en dårlig indikator hos spedbarn fordi symptomer ofte gis aldersadekvate uttrykk (med mindre man taler om regresjon – som er et symptom som både kan være forbigående eller nokså langvarig)

21 21 (… forts.) –Utviklingsfaser Første leveår: 1-3 mnd Andre leveår: 3 mnd Tredje leveår: 6 mnd Fjerde til åttende leveår: 12 mnd

22 22 (… forts.) Sped- og småbarn kan uttrykke samme årsak til vansker på ulike måter, samtidig som ulike årsaker kan uttrykkes likt, i tillegg til at uttrykk for samme vanske gjerne kan endres i tråd med utviklingsfasene de er i

23 23 (… forts.) I stedet for å vurdere barns situasjon ut fra varigheten på et symptom vil man treffe bedre i vurdering av alvorligheten i barnets situasjon og dets og foreldrenes behov ved å bedømme:

24 24 (… forts.) –Symptomer vurderes best ved å se dem innen i stedet for mellom utviklingsfasene. Spesielt vanskelig er det å vurdere symptomer opp til treårsalderen, fordi mange symptomer barn har på vansker i denne aldersperioden er forbigående, mens andre er tidlige uttrykksformer for senere mer omfattende og alvorlige problemer. Det er ikke lett å skille mellom disse to symptomgruppene Ref.: Sameroff & Fiese 2000

25 25 (… forts.) –Intensiteten i symptomet, altså når det er fra moderat til høy skår på intensitet i symptomet. Man tenker at intensitet kan skille det som er vanlig, fra det som skal vekke bekymring, men det er for lite avklart via forskning om den antagelsen er korrekt på tvers av ulike symptomer Ref.: Mathiesen & Sanson 2000

26 26 (… forts.) –Hvor aldersadekvat symptomet er. Symptomer som regnes som ikke- aldersadekvate, bør vekke bekymring –Frekvensen av symptomet

27 27 (… forts.) –Det totale antallet av symptomer. Dette omfatter to forhold; mange symptomer sier noe om hvor plaget barnet er, og at årsakene er mer sammensatte og ofte alvorligere når barnet har mange framfor få symptomer

28 28 (… forts.) –Hvor vedvarende barnet har symptomer (ikke nødvendigvis samme symptom), fordi det indikerer hvor lenge barnet har vært plaget, og gjerne at årsaks- og/eller opprettholdelsesfaktorene ikke er endret

29 29 (… forts.) –Konsekvensene symptomet har for barnets normalutvikling, for eksempel om det forhindres fra å delta i aldersadekvate aktiviteter med forringet stimulering som mulig konsekvens

30 30 (… forts.) –Omsorgspersonenes håndtering av barnets vanske/symptom. Den ønskelige håndteringen er en aktiv mestring med bruk av hensiktsmessige strategier. Benekting av barnets symptom, passivitet eller atferd som opprettholder eller forsterker barnets symptom, frustrasjon avreageres på barnet, blir lite analytisk i sin tilnærming, for lite utholdende i sine strategivalg, omsorgspersonene trekker seg unna barnet, at omsorgspersonene reduserer sin sosiale kontakt med andre, forringelse av kjærlighetsforholdet mellom foreldrene, er alle regnet som risikotegn

31 31 En tankevekker –Det synes som en utbredt feilantagelse at spedbarn vil vise tydelige tegn hvis de er utsatt for traumer. Faktisk viser sped- og småbarn færre og andre symptomer på å lide overlast enn større barn, unge og voksne gjør Ref.: Lundy & Grossman, 2005

32 32 (… forts.) –En studie viste for eksempel at bare 44 % av spedbarn som lever i en familie hvor foreldrene utøver vold mot hverandre, hadde minst ett symptom på traume, men derved ikke så iøynefallende symptomrike Ref.: Bogat et al., 2006

33 33 (… forts.) –Man finner også at sterkest affekter vises hos barn som har vært utsatt for få framfor mange overgrep, nylig framfor tilbake i tid, mer hos de med generelt god framfor dårlig sosial tilpasning Ref.: Sayfan et al., 2008

34 34 Viktige fokusområder Psykomotorisk utvikling Fysiologisk regulering (søvn, spising, fordøyelse) Nevrologisk utvikling (reflekser, grovmotorisk, finmotorisk, munnfysiologi, aktivitet/interesse, oppmerksomhets- og konsentrasjonsferdigheter, persepsjon; visuelt, høring, taktilt) Emosjonsuttrykk og emosjonsregulering (glede/tilfredshet, ubehag, frustrasjon) er alle regnet som gode prediktorer for at barnet senere utvikler vansker Ref.: Becker et al. 2004, Carter et al. 2004, DeGangi et al. 2000, Egger & Angold 2006, Gerhold et al. 2002

35 35 (… forts.) Barn som ved 10 måneders alder ikke har kompetanse som forventet på følgende områder: –kognitiv fungering –språkutvikling (reseptivt og ekspressivt/nonverbalt og verbalt), og sosial kommunikasjon (sosial reaktivitet, felles emosjonell involvering, interaktive aktiviteter og gjensidighet (turtaking), differensiert kommunikasjon) Ansees som tydelige prediktorer for nevrobiologiske utviklingsvansker ved 1,5 års alder Ref.: Skovgaard et al og ved senere aldre Ref.: Caspi et al. 1996, Rutter et al. 2006

36 36 Hva å holde seg til Sped- og småbarn: –R&B –Karakteristika ved omsorgspersonene –Karakteristika i forelder–barn-samspill –Barnets kompetanse/milepæler og tilpasning –Symptomer

37 37 Biososiale atferdsskift 2-3 mnd: Det sosiale barnet. imitasjon, primær intersubjektivitet (ser det rundt 5-6 ukers alder) synapsevekst i cortex, myelinisering av nervebaner. Ved positive opplevelser vil spedbarn som blir høyrehendte bevege høyre hånd fordi positive opplevelser ligger til venstre hjernehalvdel, mens ubehag og kjedsomhet så er det venstre arm som beveges

38 38 (… forts.) 7-9 mnd: Utvikling av tilknytning. Sekundær intersubjektivitet, felles fokus, krabbing leder til eksplorering, inhibirisk kontroll utvikling av prefrontal cortex, sosial referering

39 39 (… forts.) mnd: Emosjonell regulering og utvikling av selvregulering. Tertiær intersubjektivitet – symbolrepresentasjoner, språk, symbollek, hukommelse

40 40 Samspill Makro- og mikroseparasjoner: Sistnevnte betegner kortvarige fravær av inntonet samspill, desynkronisering og forstyrrelse i samspill Ref.: Brandtzæg et al –Et vanlig samspill består av mange brudd, ofte omkring 70% mismatch Ref.: Tronick 2007

41 41 Risiko- og beskyttelsesfaktorer Risikofaktor er en fellesbetegnelse på faktorer som øker faren for utvikling av vansker Oftest er den benyttet i forståelse av utviklingen av psykiske lidelser, men en analyse av risiko- og beskyttelsesfaktorer kan like godt benyttes for å forstå somatiske vansker eller utvikling generelt

42 42 (… forts.) Beskyttelsesfaktorer demper risikoen for utvikling av psykiske vansker når risikofaktorer er til stede. Samme beskyttelsesfaktor kan være beskyttende mot flere risikofaktorer. For eksempel kan foreldrenes varme overfor barnet både beskytte barnet mot negative erfaringer fra risikofaktorer som å ha oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker ved å sørge for at det ikke blir forstrekt og misforstått, og det kan være en beskyttelsesfaktor i forhold til den risikofaktoren å ha mistet en nær venn i dødsfall ved å trøste og hjelpe til å bearbeide hendelsen

43 43 (… forts.) Risiko- og beskyttelsesfaktorer omfatter begge både genetiske, biologiske, mentale, miljømessige og sosiale faktorer Ref.: Schoon 2007

44 44 (… forts.) Stress – sårbarhet –Stress: miljø –Sårbarhet: individ Dårlig løst stress, kan lede til økt sårbarhet, så vel som at godt løst stress kan øke robusthet Robust Resiliens Mottagelighet/påvirkbarhet Ref.: Belsky et al. 2005, Belsky & Beaver 2011

45 45 (… forts.) Noen definisjoner av resiliens: «Å sikre positiv utvikling og å unngå negativ utvikling under vanskelige forhold» «Mønstre av god tilpasning i forhold til tidligere og nåtidige vansker» «Å ruste barn og unge til å utvikle nødvendige ferdigheter for å sikre høy grad av livskvalitet» «Evnen til å utvikle seg positivt tross betydelig grad av eller hyppig motgang»

46 46 (… forts.) Disse barna (sensitive/formbare/ mottagelige/påvirkbare) er derfor sterkt avhengige av at familieforholdene og forelderfungeringen er god for å unngå at den medfødte sårbarheten fører til psykisk uhelse – og profitterer best på intervensjoner Ref.: Belsky 2005, Belsky et al. 2007

47 47 (… forts.) Det er utarbeidet oversikter over de risiko- og beskyttelsesfaktorer som hyppigst knyttes til at barn og unge utvikler vansker. Det finnes både generelle lister som predikerer faren for generelt å utvikle psykiske lidelser, og lister som viser de viktigste risikofaktorer og de mest virksomme beskyttelsesfaktorer i forhold til at barn utvikler mer spesifikke psykiske lidelser slik som for eksempel atferdsvansker, depresjoner og angstlidelser. Mange av de mest alvorlige risikofaktorene og de mest solide beskyttelsesfaktorene er knyttet til foreldrene eller kjernefamilien

48 48 (… forts.) Kunnskapen man har om risiko- og beskyttelsesfaktorer, er ikke ferdig utviklet. Man finner at visse risikofaktorer er sterkt knyttet til utvikling av spesifikke vansker, andre risikofaktorer er knyttet til grupper av vansketyper, mens atter andre er knyttet til mange typer av lidelser Ref.: Shanahan et al. 2008

49 49 (… forts.) Livet er slik at alle mennesker lever med risikofaktorer. Det synes å være en grense ved tre til fire alvorlige risikofaktorer plasseres barn og unge i en risikogruppe, ved fem eller flere, grupperes barn og unge som høyrisikogruppe. Beskyttelsesfaktorer kan så lede til at man ikke lenger er i slik faresone og tas ut av de nevnte gruppene

50 50 (… forts.) Vurderingene man gjør omfatter følgende syv forhold: –For risikofaktorene: a) antallet av dem b) alvorligheten/intensiteten i og varigheten av dem, det vil si hvor omfattende de er, og konsekvensene de har for normalutvikling og livskvalitet

51 51 (… forts.) For beskyttelsesfaktorene: –a) at de er beskyttende i type overfor den risikofaktoren som personen er utsatt for

52 52 (… forts.) –b) at beskyttelsesfaktoren har varighet og intensitet som den risikofaktoren de skal virke beskyttende mot –c) antallet av dem (indikerer grad av ressurser i barnets oppvekstmiljø)

53 53 (… forts.) OBS! Generelt er det to beskyttelsesfaktorer som slår ut som ekstra virksomme på tvers av studier og på tvers av typer av risikofaktorer og vansketyper: –Foreldrenes omsorgsutøvelse –Barnets (sosiale) kompetanse Ref.: Lingaard 2006, Smith et al. 2006, Zucker et al. 2008, Zucker et al. 2008, Zucker et al. 2000

54 54 (… forts.) To engelske fagbegreper kan illustrere hvor komplisert det er å forstå risiko- og beskyttelsesfaktorer: «Equifinality» vil si at ulike risikofaktorer fører til samme utfall, mens «multifinality» betegner at den samme risikofaktoren gir ulike konsekvenser. Ett eksempel på førstnevnte er at både mishandling og omsorgssvikt øker risikoen for at barn utvikler utrygg tilknytning, eller at biologiske forhold og dårlig omsorg kan vises i form av ADHD-relaterte symptomer. Ett eksempel på «multifinality» er at seksuelle overgrep overfor barn kan lede til utøvelse av blind vold (ofte for gutter), mens det kan lede til rømninger, depresjoner og selvskading hos andre (ofte jenter)

55 55 (… forts.) Uønsket graviditet og foreldres negative forventninger til barnet slik det framkommer i løpet av barnets første levemåneder er en meget god prediktor for samspillvansker mellom foreldre og barnet da sistnevnte var 1,5 år gammelt Ref.: Skovgaard et al. 2008

56 56 (… forts.) Foreldre som har svakt sosialt nettverk, konflikter mellom foreldrene, ikke- ønsket graviditet er knyttet til at barnet viser psykiske vansker ved 1,5 års alder Ref.: Skovgaard et al. 2008

57 57 (… forts.) Vansker omsorgsgivere har med å få til godt samspill med barnet, svak psykomotorisk fungering hos barnet ved tre måneders alder er en god prediktor på sosial og emosjonell tilbaketrekking ved 4,5 år og 8 års alder Ref.: Gerhold et al. 2002

58 58 (… forts.) Problemer med spising fram til 10- månedersalder er ikke tydelig knyttet til at barnet senere utvikler psykiske vansker (gjelder faktisk for nær 30% av barna i spedbarnsalder), med mindre det omfatter Failure to Thrive de første levemåneder eller spiseproblemer som debuterer etter 6 måneders alder Ref.: Skovgaard et al. 2008

59 59 (… forts.) Avvikende språkutvikling ved 10 måneders alder (reseptivt og ekspressivt/nonverbalt og verbalt) predikerer godt at barnet har vansker når det er 1,5 år gammelt Ref.: Skovgaard et al. 2008

60 60 (… forts.) Problemer med søvn fram til 10 måneders alder er ikke tydelig knyttet til at barnet senere utvikler psykiske vansker Ref.: Skovgaard et al. 2008

61 61 (… forts.) Velfungerende foreldre som påpeker at de ikke får god kontakt med sitt barn innen det er 10 måneder gammelt, er en troverdig indikator for at barnet kan ha ADD eller ADHD Ref.: Skovgaard et al. 2008

62 62 (… forts.) Vanskelig temperamentsstil og vansker med å regulere barnet ved 3 måneder er en prediktor for ADHD ved 2-årsalder – men svakere når man kontrollerte for kvaliteter ved familien Ref.: Becker et al. 2004

63 63 (… forts.) Man har altså i dag kunnskap slik at man kan oppdage risikotegn innen barnet er ett år gammelt som er troverdig prediktor for at barnet vil utvikle psykiske vansker eller psykiske lidelser Ref.: Angold & Egger 2007, Costello et al. 2006, Rutter et al. 2006

64 64 Oppsummerende om risikofaktorer Man finner at visse risikofaktorer er sterkt knyttet til utvikling av spesifikke vansker, andre risikofaktorer er knyttet til grupper av vansketyper, mens atter andre er knyttet til mange typer av lidelser Ref.: Shanahan et al. 2008

65 65 (… forts.) Å jobbe med risiko- og beskyttelsesfaktorer: –Fjern risikofaktoren –Reduser risikofaktoren

66 66 (… forts.) –Øke beskyttende beskyttelsesfaktorer (og vekke sovende/hvilende beskyttelsesfaktorer) –Etablere beskyttelsesfaktorer

67 67 Nivåer Primærvansker – sekundærvansker - tertiærvansker

68 68 InnsatsnivåInnhold Rehabilitering Restituere tilbake til ordinær samfunnsdeltagelse og selvhjelpsferdigheter Indikerte tiltak (behandling) (tertiærforebygging) Risikogruppen har utviklet vansker, mer tung innsats – ofte i betydningen omfang og mer bredspektret Selekterte tiltak (TI) (sekundærforebygging) Identifiserte risikogrupper – innsats før de utvikler vanskene, krever at man ikke benytter allmenne, men problemspesifikke metoder Universelle tiltak (primærforebygging) Unngå at personer utvikler vansker – innsatsen rettes mot store grupper; utvikle gode livsstilsvaner og utvikle mestringsferdigheter

69 69 Universelt nivå (90%) 75-80% Store målgrupper, hindre vanskeutvkl., kunnskap, livsstilsvaner, mestringsstrategie r Opp til 6–10 ganger? Selektert nivå (5%) 10-15% Risikogrupper, problemspissede intervensjoner – hindre vanskeutvikl. Mellom 12–15/20 ganger? Indikert nivå (5%) 8-10% Intensive, problemspissede intervensjoner Ofte mellom 15/20 og oppover?

70 70 Tilknytningsstil Kort info for å sette på sporet: –Handler om en grunnleggende tillit versus mistillit til seg selv og/eller andre, jfr. Erikssons stadier –Etablerer en stil i løpet av 4 til 8 første mnd –Stil fester seg fram til cirka 2-årsalder –En av de viktigste prediktorer for barns utvikling

71 71 (… forts.) Fremmedfrykten Reflekssmil til sosiale smil Sosial referering/referensielle blikk

72 72 (… forts.) Selvregulering –Tankeregulering, emosjonsregulering, atferdsregulering, osv. Ytreregulering Koregulering (samregulering) Selvregulering –Overregulert –Normalregulert –Underregulert

73 73 ForkortelseABCD BetegnelseUnnvikende (selvomsorg) A0, A1-2, A3-4, A5-6 og A7-8 Trygg B1-2, B3 og B4-5 Ambivalent C1-2, C3-4, C5-6 Desorganisert 1)Parentifisert 2)Utrygg annen (Insecure Other) Forekomst15%55-70%10-12%15-20%

74 74 (… forts.) D er delt inn i flere undergrupper. En av de mer omtalte er at barna inngår i omsorgsroller overfor sine omsorgspersoner. Det er gitt flere betegnelser: parentifisering, omkast av roller, nivellert med de voksne, rollereversert. Det er to ganske motsatte typer av parentifiserte roller i D-tilknytningen:

75 75 (… forts.) –1) Omsorgsgivende–kjærlig, som betegner at barnet innvies i voksenverden og lytter til deres problemer, trøster og steller for dem. –2) Kontrollerende–straffende, som karakteriseres av å kjefte, true og kommandere omsorgspersoner og avvise og kontrollere dem.

76 76 (… forts.) –A/C som betegner personer som kombinerer strategier som er karakteristisk for både A- og C-tilknytningene. Barnet kan derved ha en hovedstrategi som plutselig skiftes over til en markant annen «back-up»-strategi. For eksempel kan barnet ofte forsøke å regulere foreldrene med å være klamrende og innyndende oppmerksomhets-krevende. Hvis det avvises på denne strategien, kan det slå over til en A-preget selvstendighet med lite involvering av omsorgspersonen. Mønsteret kan forvirre fordi de to strategiene er så ulike.

77 77 (… forts.) –Distansert betegner at barnet i høy grad ignorerer og avviser omsorgspersonene. Dissosiering kan være framtredende for en del med denne tilknytningen. Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Sistnevnte er å knytte sammen, mens dissosiasjon handler om å fragmentere ved å spalte opp bevisstheten. Dissosiasjon som fenomen kan graderes langs et kontinuum fra dagdrømming til en vedvarende oppsplitting av personens opplevelse av bevissthet, identitet og hukommelse, såkalte dissosiative lidelser.

78 78 (… forts.) –Uhemmet–ukritisk innebærer at personen ikke skiller kjent tydelig fra ukjent person og derfor er ukritiske i måten de kontakter andre, påtrengende personlig og usensurert åpen, anmassende og innpåsliten.

79 79 (… forts.) –Mange gjenkjenner lett en ukritisk kontaktsøking, men det kan være vanskeligere å oppdage Hemmet–engstelig tilknytning. Denne undergruppen av D karakteriseres av at barnet er påfallende tilbakeholden overfor omsorgspersonen, gjerne kombinert med tvangsmessig føyelighet overfor en (ofte) brysk og skremmende omsorgsperson. Det som skiller denne utrygge tilknytningen fra barn som er reservert og forsiktig av natur, er at sistnevnte er tilbakeholdne overfor andre personer ut over omsorgspersonen.

80 80 (… forts.) Ukontrollert (dysregulert/underregulert) betegner barn som ofte har urimelig sterke emosjoner kombinert med en svak regulering av dem. Derved mister personen for mye kontroll når det blir stresset, og i stedet for å bearbeide dette verbalt eller søke omsorgspersonene for hjelp, så utagerer de. Utageringen kan være verbal i form av å kjefte, true, kalle, eller fysisk som å slå, stikke av, osv. Atferden tenkes å bunne i at barnet overveldes av stress og har kaotiske og lite planlagte strategier å håndtere stresset med og derved oppstår en mestringskollaps, eller barnet forsøker å lette på spenninger eller lede fokus bort fra noe

81 81 (… forts.) –Utpreget utrygg, en utrygghet som løses ved å være «pleasende» i atferd og kompensere i form av å være «flink jente/gutt». Dette mønsteret ser man en del ganger foster- eller adoptivbarn, og enkelte ganger der barn er involvert i alvorlige og vedvarende samlivsbrudd- eller samværsrelaterte konflikter. Mønsteret har foreløpig blitt gitt betegnelsen Vær-så-snill-og-ikke-send-meg-bort («Please don’t send me away»)

82 82

83 83 (… forts.) Moderat grad av stress Et atferdssystem? Også et opplevelsessystem (tilhørighet)? Stabiliseres med alderen – også D blir mer organisert

84 84 (… forts.) En studie av utenlandsadopterte barn, hvor de ble adoptert før seksmåneders alder. 76 prosent av disse hadde en trygg tilknytningsstil. Det er godt over det som regnes som normalt i land man antar har høyest andel av innbyggere med trygg tilknytningsstil. For disse land regner man med at mellom 66 til 70 prosent av befolkningen har en trygg tilknytningsstil. Andelen trygt tilknyttede barn i den refererte studien fra Nederland er høy, fordi fjernadopterte barn ofte har en broket historie før adopsjonen Ref.: Jaffari-Bimmel et al. 2006

85 85 (… forts.) En oversiktsstudie av 16 studier viste at omkring 53 prosent av autister har en trygg tilknytningsstil til foreldrene Ref.: Rutgers et al. 2004

86 86 (… forts.) Barn som plasseres hos nye primære omsorgsgivere før åttemånedersalder synes å stabilisere tilknytningsstil til de nye omsorgsgiverne i løpet av én til to uker, mens det ofte tar noen uker og omkring to måneder før barn på tolv måneder eller mer etablerte en trygg tilknytningsstil til de nye omsorgspersonene Ref.: Stovall-McClough & Dozier 2004

87 87 (… forts.) Mødre med trygg tilknytning vil ha 60 prosent sjanse for å få trygt tilknyttede barn, mens utrygt tilknyttede mødre har 40 prosent sjanse for å få trygt tilknyttede barn Ref.: de Wolff, Ijzendoorn & van der Veer 1996 Korrelasjonen i tilknytningsstil mellom søsken er på 50%

88 88 (… forts.) Genetikk synes å ha liten innflytelse på barns utvikling av tilknytning, men både delt og ikke-delt miljø har tydelig påvirkning av tilknytningsutviklingen. Det overraskende i denne store studien, er at ikke-delt miljø viser en betydelig forklaringsstyrke for hvilken tilknytning barnet utvikler Ref.: Roisman & Fraley 2008

89 89 (… forts.) Mål på tilknytningsstil hos barn ved 1- og 2-årsalder, viste at utrygg tilknytningsstil var noe mindre stabil enn den trygge – noe som indikerer håp for effekt av intervensjoner Ref.: Forbes, Evans, Moran & Pederson 2007

90 90 (… forts.) Unnvikende eller avvisende atferd fra barnet leder lett til at omsorgspersoner holder avstand Ambivalent atferd fra barnet leder lett til at omsorgspersoner viser frustrasjon eller sinne Ref.: Stovall & Dozier 2000

91 91 (… forts.) Selv ved normalt sensitive foster- og adoptivforeldre finner man at barnet selv etter flere år med denne omsorgen ikke har utviklet trygg tilknytning Ref.: O’Connor & Zeanah 2003

92 92 (… forts.) Fosterbarn som er over cirka ett til halvannet år gamle er svakere til å utløse omsorg og emosjonell nærhet, og til å ta imot og nyttiggjøre seg omsorg i form av trøst og støtte Ref.: Dozier et al. 2001, Stovall-McCClough & Dozier 2004

93 93 (… forts.) Uheldig om omsorgspersoner har vansker med å reagere hensiktsmessig ut fra barnets underliggende behov – eksempelvis svare med time-out, avvisning og ignorering i stedet for å kombinere tydelig markering med emosjonell tilgjengelighet

94 94 (… forts.) Farefullt, men viktig: omsorgspersoner skal varsomt utfordre barnets forventninger ut fra gammel tilknytningshistorie ved å ikke følge ens magefølelse for sensitivitet, men å være tilstede, nærme seg og ikke la seg avvise, men ikke være invaderende, for pågående eller overinvolverende Ref.: Dozier 2003

95 95 (… forts.) Signalatferd Tilnærmingsatferd ”Cue” – veiledende signal ”Miscue” – villedende signal –Cue/miscue i f t signalatferd og/eller tilnærmingsatferd –Bevisst og/eller ubevisst

96 96 (… forts.) Observer hente- og bringesituasjoner – foreldres emosjonelle tilstedeværelse, ferdigheter i å koble av og på barnet aktiviteter/setting, om de involverer barnet i voksentema, avskjeds- og gjenforeningssituasjoner

97 97 (… forts.) Hva kreves: –Fysisk tilgjengelighet (ikke viktig faktor, mer en forutsetning, men det er noen kritiske grenser) – men noe på tid i barnehagen

98 98 (… forts.) –Mentalisering Sensitivitet i samspill –Initiativ til og respondering på –Emosjonell tilgjengelighet Affektinntoning Speiling Empati –Trøst – har den en lindrende effekt?

99 99 Mentalisering Menatlisering er å aktivt søke informasjon om den andres indre tilstander slik som erfaringer, ønsker, aspirasjoner, tanker, opplevelser, preferanser, følelser, motiver etc., for en aktiv konstruksjon av den andre for å forstå hvordan den andre er

100 10 0 (… forts.) Mentalisering innebærer å sette sammen slik informasjon om seg selv, slik at man blir begripbar for seg selv, har en klar identitet og er avgrenset men i relasjon til andre. Mentalisering er derved ikke knyttet til det åpenbare som andres uttalelser eller deres atferd. Man kan si at mentalisering handler om evne til og vilje til å bli kjent med den andre og seg selv. forklarer mentalisering som et samlebegrep for implisitt og eksplisitt fortolkning av egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv, eksempelvis behov, ønsker, følelser og fornuft. Fonagy beskriver mentalisering som evnen «to hold mind in mind»

101 10 1 (… forts.) –Andre og en selv –Viktig for selvoppfatning og identitet –Viktig for nærhet/intimitet, fordi det forutsetter selvavsløring –Antipatier, stereotypier, defineringer, projiseringer, fordommer og hyppig bruk av floskler og allmenngyldige fraser/utsagn

102 10 2 (… forts.) –Foreldres mentalisering i forhold til barnets tilknytning og psykiske helse Ref.: Arbeidene til Slade og Fonagy –Mentalisering medfødte evner/forutsetninger men må stimuleres

103 10 3 (… forts.) Hva vi bærer med oss: Mødres foreldrerepresentasjoner forklarer karakteristika ved mor-barn-relasjonen Ref.: Huth-Bocks et al. 2002, Huth-Bocks et al. 2004, Slade et al. 1999, Theran et al. 2005

104 10 4 (… forts.) Grad av mentalisering er ikke kun et uttrykk for kvaliteten i omsorgen man har hatt som barn, for det er biologiske årsaker til forskjeller i forutsetninger eller potensial for å mentalisere. En rekke psykiske lidelser innebærer mangelfulle ferdigheter i å mentalisere – enten årsaken til dem ligger primært i biologiske eller omsorgsbetingelser, eller begge deler. Det gjelder tilstander som autisme, psykisk utviklingshemning, atferdsvansker, tilknytningsvansker, ADHD, personlighetsforstyrrelser og psykoser – for å nevne noen Ref.: Bateman & Fonagy 2006, Fonagy et al. 2002, Schmeets 2008, Sharp 2006, Tyson 2005, Zevalkink 2008

105 10 5 (… forts.) –Mentalisering og observasjon –Mentalisering og konflikter –Mentalisering er et ”overskuddsfenomen” –Positivt motivert og derfor ikke brukt på den analytiske psykopaten –Hypermentalisering

106 10 6 (… forts.) –Kjønnsforskjeller –Fra tre- til fire-årsalder

107 10 7 (… forts.) Hva med foreldre med svake språkferdigheter eller som er lite komfortable eller vante med å snakke på denne måten? –Sensitiviteten i samspill er det som avgjør

108 10 8

109 10 9 (… forts.) Gjelder ikke bare foreldre: En studie av personer som jobber med å passe barn og som fikk trening i mentalisering, ble bedre til å forstå hva som ligger til grunn for barnas atferd og utsagn Ref.: Virmani & Ontai 2010

110 11 0 (… forts.) Mentalisering vises ved at fortellinger om barnet kjennetegnes av: –Momentrikdom –Inkluderer helhet og detaljer (ikke bruddstykker, usammenhengende, springende eller med indre, logiske brister) –Realistiske, men positive

111 11 1 (… forts.) –Refererer stadig til et ”innenfra”- og ikke bare ”utenfra”-perspektiv på barnets situasjon –Er ikke fastlåste/statiske, men videreutvikles/endres når den andre personen har utviklet/endret seg, eller når man ser at man trolig har feiloppfattet, feildimensjonert, årsaksforklart på forkjærte måter osv.

112 11 2 (… forts.) –Gir alternative forståelser og tar inn det andre har lansert –Viser at man vil og kan tilpasse seg den andre (motivert og bredde i handlingsrepertoar)

113 11 3 Oppholdstid i barnehager Man har få gode studier av hvordan langvarig opphold i barnehager preger de yngste barnas tilknytning og andre sentrale sider ved deres personlighetsutvikling. Spesielt viktig blir denne debatten siden tall fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) viser at det er de minste barna som har lengst oppholdstid i barnehagen

114 11 4 (… forts.) Norske studier viste at det ikke var forskjeller i forekomst av emosjonelle vansker hos de yngste barna som gikk i barnehage, versus de som ikke gjorde det. Derimot var det en økt forekomst av atferdsvansker hos barn som gikk i barnehage, når det hadde en oppholdstid der på mer enn 40 timer per uke Ref.: Schølberg mfl. 2008, Zachrisson, Lekhal og Schjølberg 2008 Disse funnene harmonerer med konklusjonen fra utenlandske studier Ref.: Adi-Japha & Klein 2009, Belsky mfl. 2007, Côté et al. 2008, Loeb et al Magnusson et al. 2007, NICHD ECCRN 2010

115 11 5 (… forts.) (Emosjonelle vansker inkluderer engstelighet/angst, nedstemthet/depresjon, problemer med spising og søvn)

116 11 6 (… forts.) Studier viser at det kan være negativt for kognitiv utvikling hos barn fra vanskeligstilte hjem hvis de har en oppholdstid på over 40 timer per uke i barnehagen Ref.: Mogstad og Rege 2009

117 11 7 (… forts.) Konklusjonen er som for flere områder: Barn som er robuste av natur og har et godt samspill med sine foreldre, takler bedre å være mange timer per uke i barnehagen enn det synes som at barn fra vanskeligstilte hjem gjør, før det leder til negative utfall

118 11 8 (… forts.) Oppsummerende kan man si at det synes å være en gyllen middelvei når det gjelder oppholdstid i dagomsorger Ref.: Adi-Japha & Klein 2009 Har barnet få timer i barnehagen per uke, så vil det dra lite nytte av de opplevelser og den stimulering barnehagen byr på, ikke få deltatt på flere aktiviteter og senere i innarbeiding av de rutiner barnehagen baseres på. Ved mange timer i barnehagen, så synes en del barn å være i økt risiko for å utvikle vansker. Det gjelder for atferdsvansker men ikke emosjonelle vansker

119 11 9 (… forts.) Dagomsorg av høy kvalitet for barn fra fødsel til 4,5 år viste seg å kunne knyttes til bedre kognitiv fungering, positive affekter, mindre forekomst av eksternaliserende vansker, mindre risikotaking og mindre impulsivitet da de var blitt 15 år Ref.: Côté et al. 2007, Gormley et al. 2005, Mashburn et al Vandell et al. 2010

120 12 0 (… forts.) Fem dimensjoner blir viktige i denne debatten og forskningen: (1) hvor robust barnet er, (2) kvaliteten på omsorgen forelderen har for barnet, (3) kvaliteten ved de ansatte i barnehagen, (4) fungeringen i barnegruppen i barnehagen og (5) organiseringen av og innholdet i barnehagen

121 12 1 (… forts.) Utenlandske studier viser at barn som er i dagomsorg av dårlig kvalitet mer enn 10 timer per uke i løpet av de første 15 levemånedene, har økt risiko for å utvikle en utrygg tilknytning hvis foreldrene samtidig er lite sensitive i samspill med barnet sitt Ref.: NICHHD 1997

122 12 2 (… forts.) Mødre som er sensitive i samspillet med sitt barn, reduserer også til en viss grad uønsket utvikling for barnet når det er dårlig kvalitet på dagomsorgen Ref.: Jacob 2009

123 12 3 (… forts.) Både kvaliteten på og antallet typer av tilsynsformer (for eksempel dagmamma og ulike slektninger) av spedbarn er nært knyttet til barnas kognitive og språklige utvikling. Jo dårligere kvalitet i og flere dagomsorgsløsninger som ble benyttet, desto svakere kognitiv og språklig utvikling hos barnet. Mange av disse var preget av ustabilitet blant de voksne slik at det ble hyppige personskifter

124 12 4 (… forts.) Unntaket av det nevnte er når foreldrene har et kvalitativt godt samspill med barnet, da vil bruk av flere slektninger til dagomsorg ofte lede til meget god språkutvikling hos barnet. Barn tåler derved dårlig mange omsorgsløsninger parallelt fordi det blir for ustabilt og utrygt. Når foreldrene har godt samspill med barnet, vil derimot bruk av flere kjente, stabile personer innbære at barnet opplever trygghet samtidig som det eksponeres for mangfoldig stimulering Ref.: Tran og Weinraub 2006

125 12 5 (… forts.) Det er utvilsomt at kvaliteten ved dagomsorg for barn har tydelig påvirkning på dem. Likevel er det slik at kvaliteter ved foreldrene har sterkere forklaringsstyrke for barns utvikling enn kvaliteten ved dagomsorgen, selv om begge bør analyseres for å forutsi eller forstå barnets utvikling Ref.:Belsky et al. 2007

126 12 6 (… forts.) Skifter i dagomsorg i løpet av få år øker også risikoen for at barnet utvikler atferdsvansker Ref.: Bacharach & Baumeister 2003,Tran 2006 En studie av barn som alternerte mellom ulike dagomsorgsordninger i løpet av samme dag, viste mindre tilfredshet, var mindre glade og hadde økt forekomst av emosjonelle vansker Ref.: De Schipper et al. 2004a, 2004b

127 12 7 (… forts.) Slike skifter øker også risikoen for at barnet utvikler atferdsvansker og viser lite prososiale atferd, i tillegg til en svak lekekompetanse Ref.: Howes & Stewart 1987 svak sosial kompetanse Ref.: Loeb et al. 2004, Youngblade 2003 og tilpasningsvansker også etter at de har startet i skolen Ref.: Howes 1988

128 12 8 (… forts.) Det synes som om gutter mer enn jenter er mer sårbare ved skifter mellom dagomsorger med kort mellomrom, eller alternering mellom flere dagomsorger i løpet av samme dag eller uken. De negative utfallene som er skissert, slår sterkere ut desto yngre barnet er i førskolealderen Ref.: Cryer et al. 2005, Morrissey 2009, Youngblade 2003

129 12 9 (… forts.) Barn som har en vanskelig temperamentsstil er mer sårbare for dårlig kvalitet på dagomsorgen enn barn med lett temperamentsstil Ref.: De Schipper et al. 2004a

130 13 0 Påvirkningskraft Man vet at det er en tydelig overføring mellom generasjonene når det gjelder inntekt; barn av foreldre med lav inntekt får selv lav inntekt som voksne Ref.: Bratberg et al. 2008

131 13 1 (… forts.) Det er en tydelig overføring av livssituasjon som sosialstønadsmottaker på tvers av generasjoner Ref.: Lorentzen & Nilsen 2008 og det er betydelige negative helsekonsekvenser knyttet til de lavere sosiale lagene som også overføres mellom generasjonene Ref.: Elstad 2008, Freudenberg og Ruglis 2007, Sosial- og helsedirektoratet 2005, WHO 2000

132 13 2 (… forts.) Det er dokumentert som viser at spesielt barn som kommer fra vanskelige kår, profiterer ekstra godt på barnehagetilbud Ref.: Karoly et al. 2005, Knudsen et al. 2006

133 13 3 (… forts.) Det trenger ikke å bety at barn flest profiterer like mye på slike allmennstimulerende tiltak Ref.: Baker et al. 2008

134 13 4 (… forts.) Det er betydelige positive og robuste langtidseffekter av at barn går i barnehage, både med hensyn til barnas senere utdanningsnivå og med hensyn til tilknytning til arbeidsmarkedet. Utjevning av sosiale klasseforskjeller i befolkningen kan underbygges med fakta som at sannsynligheten for et avbrudd fra videregående skole redusert med 6 prosentpoeng per barnehageplass, mens sjansen for å ta universitetsutdanning økte med over 7 prosentpoeng per barnehageplass Ref.: Havnes & Mogstad 2009

135 13 5 (… forts.) Effektene av å fullføre videregående skole og ta utdanning ut over dette var tydelig størst for barn som hadde mødre med lite utdanning. Sannsynligheten for å komme i arbeid økte betraktelig for barn som hadde gått i barnehage sammenlignet med dem som ikke hadde gjort det. Særlig gjaldt det for jenter. Sannsynligheten for å motta uføre- eller sosialstønader som inntektsgrunnlag ble i vesentlig grad redusert Ref.: Havnes og Mogstad (2009)

136 13 6 (… forts.) Havnes og Mogstads (2009) studie av langtidseffektene av universelle tiltak for barnehagebarn kan oppsummeres som at de har tydelig positiv effekt for barnas utvikling. I dag er det en høy andel av foreldre med lav utdanning og med fremmedspråklig bakgrunn som ikke har barnehageplass for sine barn. Siden dette er grupper av barn som har et forholdsvis stort utbytte av å være i barnehage, er det grunn til å undersøke om denne gruppen barn sakker ytterligere akterut sammenlignet med sine jevnaldrende som er i barnehage. I tråd med kunnskapen om hvordan plass i barnehage kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, er det også blitt foreslått en obligatorisk kjernetid for alle barn på tre til fire timer hver dag eller på cirka 20 timer per uke der begrunnelsen nettopp er å minke forskjellene mellom befolkningslagene

137 13 7 Å ha god tid med få barn Studier fra Nederland og Israel over sammenhenger mellom antallet barn per voksne og barns utvikling viste økt apati, mer aggressiv atferd, dårlig score på språk- og utviklingstester og større forekomst av utrygg tilknytning og lavere sosial kompetanse hos barna der det var mange barn per ansatt (i denne studien definert som fem barn eller flere per ansatt). Der det var få barn per ansatt (definert som å ha hovedansvaret for omkring tre barn), var samspillet med barna preget av sensitivitet og flere og mer nyanserte responser på det barna uttrykte. I tillegg var de ansatte mer varmt omsorgsfulle, viste flere positive og færre negative emosjoner (følelser), hadde større variasjoner i aktiviteter og var mer oppmuntrende overfor barnet Ref.: Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven 2006, Koren-Karie et al. 2005, Schipper et al. 2006

138 13 8 Emosjonsregulering Kort info for å sette på sporet: –Følelser, emosjoner, affekt Emosjonsregulering inngår i det større begrepet selvregulering Emosjonell kompetanse innebærer å a) oppdage, b) forstå og c) håndtere emosjoner – sistnevnte er emosjonsregulering

139 13 9 (… forts.) Må beherske oppregulering, nedregulering og vedlikehold Vesentlig for å forklare depresjoner, atferdsvansker, angstlidelser og håndtering av traumer

140 14 0 (… forts.) Foreldre må regulere godt egne emosjoner for å kunne hjelpe barnet til å regulere sine Ref.: Crockenberg & Leerkes 2000 Strever foreldrene med egne emosjoner, vil de ha vansker med å ha fokus på barnet Ref.: Dix 1991

141 14 1 (… forts.) Foreldres regulering av spedbarnets emosjoner er knyttet til barnets nevrologiske utvikling Ref.: Fonagy et al. 2004

142 14 2 (… forts.) Viktige signaler: –Barn som meget lett blir frustrerte og som lett utagerer fysisk/verbalt, som har vansker med å roe seg ned (eller å la seg avlede), som trasser mye, som hyppig er i konflikter med andre

143 14 3 (… forts.) –Barn som virker utrygge, som lett trekker seg unna andre når det blir ”temperatur”, som er engstelig klamrende, som lett tar til tårene og lett lar seg skremme og som trenger mange forsikringer for å tørre å utfolde seg

144 14 4 (… forts.) –Barn som virker lite glade, lite variasjon i ansiktsuttrykk, som sjelden ler, virker lite spontane, tar lett til tårene

145 14 5 (… forts.) Emosjonsregulering: Oppdager barnets emosjoner Aksepterer barnets emosjoner Benevner barnets emosjoner Forklarer barnets emosjoner Veileder i håndtering av emosjoner

146 14 6 (… forts.) Det er lite individuelle forskjeller i empati hos barn opp til 4- til 5-årsalder, men deretter utkrystalliserer det seg stadig klarere mønstre av evne til empati i tråd med kognitiv, emosjonell og sosial utvikling –(Man finner allerede i 3-årsalder og ofte før 5-årsalder barn som viser følelsesmessig kaldhet og mangel på å kjenne anger, som kan være de første tegn på utvikling av psykopati, trekk som blir mer framtredende videre i førskolealder) Ref.: Hastings et al. 2000, Kimonis et al. 2006a, Kochanska et al. 1994, Lynam et al. 2007

147 14 7 Vennskap Vennskap: –En viktig grense ved 5-årsalder –Å skille mellom aldersadekvat vennskap og det som benevnes som et skjebnefellesskap –Å søke de avvikende

148 14 8 Tilvenningstid Hvordan har barnet vent seg til barnehagen? –Uvanlig lang eller kort tid? –Hvordan forsto og håndterte foreldrene dette?

149 14 9 Blikk og ToM Fra blikkontakt via felles fokus til mentalisering Theory of Mind (ToM) - mentalisering –Premack & Woodroff 1987

150 15 0 (… forts.) Blikkontakt utvikles ved stimulering Intensiteten i blikkontakt mellom barn og omsorgsgiver når en topp ved 2- til 3- månedersalder Fra kinn og hake til øyne og deretter veksling mellom øyne og munn

151 15 1 (… forts.) Fire uker gammel søker spedbarn tydelig øyekontakt med omsorgsgiver Ref.: Zeifman et al., 1996 Ni uker gamle spedbarn ser mer i øynene til omsorgspersoner når de snakker enn når de er stille Ref.: Haith et al., 1977

152 15 2 (… forts.) Fra firemåneders alder av smiler spedbarn mer når omsorgsgiver gir blikk-kontakt enn når deres blikk ikke møtes Ref.: Hains & Muir, 1996

153 15 3 (… forts.) Ti måneder gamle barn forventer at personer som snakker sammen har blikk-kontakt med hverandre Ref.: Beier & Spelke, 2012 Intensiteten i blikk-kontakt mellom barn og omsorgsgiver når en topp ved 2- til 3-månedersalder

154 15 4 (… forts.) Tidlig visuelt felles fokus hos spedbarn er en viktig indikator for senere sosial læring gjennom livet Ref.: Mundy & Sigman 2006

155 15 5 (… forts.) Fra seksmåneders alder av følger barn blikkretning til omsorgsgiver Ref.: Senju & Csibra, 2008

156 15 6 (… forts.) Sosial referering (referensielle blikk) er en betegnelse på at barnet sjekker ut med omsorgspersonen om situasjoner er trygge eller ikke og om de derved kan fortsette sin aktivitet eller ei. Barnet orienterer seg ut fra å benytte den voksnes erfaring og vurdering. Sosial referering viser hos spedbarn når de har etablert fremmedfrykt – som kommer ved 4- til 6- måneders alder

157 15 7 (… forts.) Kapasiteten for felles fokus starter ved mellom 3 til 6 måneders alder Ref.: Morales, Mundy & Rojas 1998 og er utviklet i nyanserte former hos barn i hvert fall når de er omkring 18 måneder gamle Ref.: Carpenter, Nagell & Tomasello 1998

158 15 8 (… forts.) Former for felles fokus er: –(0) omsorgsgiver følger barnets blikk når det ser ut i rommet og kommenterer det barnet ser –Om omsorgsgiveren opplever dette som konkurranse til seg selv eller som avvisning, etableres lett et kompulsivt samspill, som regnes som skadelig

159 15 9 (… forts.) –(1) å følge retningen på der en annen peker når man for eksempel samtidig sier: ”Se der!”, er ser i samme retning som den andre man samspiller med ser Ref.. Scaife & Bruner 1975 altså ferdigheter i respondering på felles fokus Ref.: Seibert et al. 1982

160 16 0 (… forts.) –Man finner at barn har utviklet respondering på felles oppmerksomhet ved hjelp av å følge andes blikk blitt pålitelig hos de fleste innen de er cirka 12 måneder gamle. Første fase i barns respondering på peking er at de følger peking til nære objekter, som når omsorgspersonens pekefinger berører objektet. Det skjer ved 8- til 10-månedersalder. Å følge peking mot objekter som er på lengre avstand slik at pekerfinger ikke berører objektet, synes å etableres når barn er omkring 14- til 15-månedersalder

161 16 1 (… forts.) –(2) Barnet påkaller den andres oppmerksomhet for å nå sine mål – for eksempel å få en voksen til å hente en leke ute av rekkevidde, åpne kjøleskapet og gi det mat. Det kalles protoimperativ peking Ref.: Bates 1976 Dette er å forstå behovet for felles fokus for å nå sitt mål

162 16 2 (… forts.) –Man forventer at barn skal ha kommet i denne fasen i utvikling av felles fokus når de er mellom 9 til cirka 12 måneder. Først initierer barn felles oppmerksomhet kun gjennom alternering (veksling) av blikk og gester som peking og vising. Det skjer fra 1-årsalder av. Ikke lenge etter begynner barnet å følge opp blikk og gester med vokalisering. Det skjer først gjennom enkle lyder, slik som ”dah!”, ”ahh!” etc. Når barn lærer å snakke, begynner de å initiere felles fokus ved hjelp av ord og utsagn som rettes mot voksne og etter hvert andre barn

163 16 3 (… forts.) –Når barn er omkring 12 måneder gamle, viser de ulike emosjonelle uttrykk i tråd med det som de formidler: I likhet med det voksne gjør, smiler barn når de ”deler erfaring” med en annen person, men smiler ikke når de forsøker å få fatt i et objekt eller utløse hjelp. Barn alternere mellom hendelsen eller objektet og den voksnes blikk eller peking. Dette benyttes også når barnet forsøker å etablere felles fokus. Barn observerer den voksnes blikkretning ved å alternere blikk. Barn begynner med slik alternering når de er 12 til 14 måneder gamle. Det forventes at dette er godt etablert når barn er 14 til 18 måneder gamle

164 16 4 (… forts.) –(3) Spontant koordinere fokus med den andre for å kommunisere, for eksempel når barn viser fram en leke for at man skal kommunisere om den, såkalt protodeklarativ peking Ref.: Bates 1976 Initiering til felles fokus Ref.: Seibert et al. 1982

165 16 5 (… forts.) –Studier indikerer at 12-måneder gamle barn ikke peker for selv å få fokus, men for å etablere et felles fokus med andre. Man forventer derfor at barn skal ha nådd stadium 3 i utvikling av felles fokus når de er mellom 12 til 14 måneder gamle

166 16 6 (… forts.) Forskjellene på protoimperativ og protodeklarativ peking er at ved førstnevnte så er mennesker midler for å nå målet, mens i sistnevnte er objektene underordnet ønsket om kontakt med den andre

167 16 7 (… forts.) –Tydelige mangler i forhold til alle de tre typer av felles fokus, er funnet å være viktige tidlige indikatorer på autisme Ref.: Carpenter et al., 2012; Mundy et al., 1995

168 16 8 (… forts.) Samtidig finner man at disse ulike former for felles fokus kan predikere prognose hos barn med autisme; for eksempel regnes protodeklarativ peking (nr 3 i stegene) hos 2 år gamle barn med autisme å godt predikere sosiale ferdigheter når de er omkring 9 år gamle Ref.: Lord et al. 2003

169 16 9 (… forts.) Interessen for å inngå i felles fokus indikerer hvilke ferdigheter barnet har til sosialt samspill Ref.: Nichols, Fox & Mundy 2005 og hvor belønnende barnet synes det er å ha slikt samspill med andre Ref.: Dawson et al. 2002

170 17 0 (… forts.) og felles fokus – spesielt deklarativ peking, er knyttet til senere tendens til å dele positive emosjoner med andre Ref.: Vaughan et al. 2003, Venezia et al. 2004

171 17 1 (… forts.) Felles fokus predikerer godt tendenser til å senere uttrykke enighet, interesse for andre og å dele positive emosjoner med jevnaldrende og voksne Ref.: Mundy & Sigman 2006

172 17 2 (… forts.) Spedbarns bruk av øyekontakt og gester i felles fokus markerer sosiale kognisjoner og oppmerksomhet knyttet til andres intensjoner og påvirkning Ref.: Brooks & Meltzoff 2002, Woodward 2003

173 17 3 (… forts.) Kan hende inkluderer felles fokus viktige ferdigheter slik som oppmerksomhets- regulering, evne til å hemme impulser, eksekutive funksjoner og selvregulering som er kjerne i sosial kompetanse Ref.: Mundy & Acra 2006, Mundy & Sigman 2006, Vaughan Van Hecke & Mundy 2007

174 17 4 (… forts.) ved å veksle fokus, påkalle andres oppmerksomhet, sjekke ut respons og styre seg selv inkluderer flere sentrale deler av hjernen Ref.: Henderson et al. 2002, Nichols et al. 2005

175 17 5 (… forts.) Det er ikke snakk om enkle endimensjonale prosesser, men hvordan sentrale dimensjoner står i samspill med hverandre, samtidig som det er vanskelig å analysere fullt ut hvordan målingene av felles fokus kan blande flere dimensjoner for eksempel hvordan selvregulering i sosial samhandling også inkluderer oppmerksomhetskontroll Ref.: Morales et al. 2005

176 17 6 (… forts.) God omsorg og trygg tilknytning er knyttet til utvikling av og kvaliteten på felles fokus Ref.: Claussen et al. 2002, D’Etremont & Hartung 2003 I spedbarnsalder finner man at jenter raskere utvikler og har mer av felles fokus enn gutter Ref.: Carter et al og økt forekomst av øyekontakt Ref.. Lutchmaya, Baron-Cohen & Ragatt 2002, Vaughan Van Hecke et al. 2007

177 17 7 (… forts.) Det er avdekket og regnes som klart at 12- måneder gamle spedbarn ikke peker for selv å få fokus, men å etablere et felles fokus med andre Ref.: Tomasello et al. 2007

178 17 8 (… forts.) Graden 12 måneders gamle barn tar initiativ til og responderer på felles fokus, predikerte godt hvordan deres sosiale kompetanse var da de var 30 måneder gamle og grad av utagering (atferdsvansker). Man fant at barnets temperamentsstil målt da barna var 15 måneder gamle og språklig kompetanse målt ved 24 måneders alder og kognitive ferdigheter, ikke påvirket denne utviklingen av sosial kompetanse og atferdsvansker mer enn deres ferdigheter i felles fokus. Konklusjonen er at felles fokus utgjør en meget sentral milepæl i barns utvikling som gir gode indikasjoner på hvordan barnet vil utvikle seg

179 17 9 (… forts.) Konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker vil innebære vansker knyttet til felles fokus

180 18 0 (… forts.) Barnets respondering på initiativer til felles fokus er viktig for å lære språk. Det er også påvist at barn som er flinke til å følge peking bak seg selv, snu seg oftere for å samhandle med foreldre i sosial referering, og til å følge med lenge når en person simulerer smerte, har godt ekspressiv språk. Mye tyder altså på at å respondere på felles oppmerksomhet og å bruke referensielle blikk, bidrar til utvikling av språk Ref.: Gliga et al., 2012

181 18 1 (… forts.) Debut av felles fokus er knyttet til språkutvikling; tidlig etablering av felles fokus predikerer tidlig språkdebut. Barn som har vansker med å etablere felles fokus er også knyttet til at de har forringet kunnskap om objekter. Årsaken er at kunnskap om objekter i høy grad baseres på å begrepssette dem (kategorisering) og at mye av spedbarns undersøkelse av objekter skjer i samspill med omsorgsgivere, altså felles fokus) Ref.: Gliga & Csibra, 2012

182 18 2 (… forts.) Debut av felles fokus er knyttet til språkutvikling; tidlig etablering av felles fokus predikerer tidlig språkdebut. Barn som har vansker med å etablere felles fokus er også knyttet til at de har forringet kunnskap om objekter. Årsaken er at kunnskap om objekter i høy grad baseres på å begrepssette dem (kategorisering) og at mye av spedbarns undersøkelse av objekter skjer i samspill med omsorgsgivere, altså felles fokus)

183 18 3 (… forts.) Tidlig i det 2. leveåret vil barn som hører et nytt ord, observere det den voksnes oppmerksomhetsfokus. Ved å alternere blikk mellom forelderen og på objektet. Slik assosieres objektet med det nye ordet. Det meste av forskningen har undersøkt utvikling av reseptivt språk i situasjoner der barnet responderer på den voksnes initiativer

184 18 4 (… forts.) Felles oppmerksomhet anses også langt på vei som en forutsetning for en symbolsk lek som «late-som»-lek (eller «liksom-lek»), som vanligvis oppstår i løpet av det andre leveåret. Dette går ut på å opptre som om noe er tilfelle når det faktisk ikke er det, som å late som om en banan er en telefon. Senere kan det gå ut på å gjøre seg til og kle seg ut

185 18 5 (… forts.) Studier av spedbarn viste at 10 til 12 måneder gamle barn som viste tydelig interesse for andre mennesker og deres handlinger ved å rette mye av sin oppmerksomhet mot dem, hadde bedre utviklet ToM ved 4-årsalder enn det spedbarn uten like sterk interesse for andre mennesker hadde

186 18 6 (… forts.) Eksperimenter viser at man tidlig kan se individuelle variasjoner i barns interesse for andre og at det kan knyttes til hvor finmaskede forståelser de få år senere har utviklet for andre menneskers motiver, situasjon og handlinger

187 18 7 (… forts.) Det eksperimentet som er referert her, viser forløpere til ToM, for den er ikke utviklet hos 1-årsgamle babyer. Enkelte forskere taler riktignok om at første fase i utviklingen starter ved 6-månedersalder, men utvikling av ToM tenkes å skje i 3- til 5-årsalderen

188 18 8 Theory of Mind Akkurat som det er tre faser i utviklingen av felles fokus, er det faser i utvikling av ToM. Grovt framstilt kan man si at det er kvalitative sprang for hvert år fra 3- til 8-årsalderen: Ved 3-årsalder forstår barn at at handlinger, atferd og preferanser bunner i ønsker og behov. Man finner at barn ved 4-årsalder har evne til å forstå at sinnet representerer verden ved at barnet makter å ta andres perspektiver

189 18 9 (… forts.) Barn evner da å forstå og å reflektere over egne og andre menneskers handlinger, følelser, fantasier og tanker. Ved 5-årsalder forstår de at andre kan ha feilaktige antagelser (”false beliefs”) og ut fra dette skjønne hva personen derfor kommer til å gjøre av gale vurderinger/konsekvenser. Ved 6-årsalder forstår barn at andre har oppfatninger både om verden generelt og om andres mentalisering. Ved 7- til 8-årsalder forstår barn mer kompliserte forhold som at ”X tror at Y tror at…”

190 19 0 (… forts.) Mentalisering og rollelek Mentalisering og empati Eks med fyrstikkesken Eks med ferdigheter i å lyve

191 19 1 (… forts.) Sosial ferdighetslæring går mye på belønningssystemer, sosial kompetanse forutsetter bra mentalisering fordi det handler om ”know-how” Utvikles ved ”transactive discussions”

192 19 2 (… forts.) Informasjon om felles fokus og ToM bygger på kildene: Astington, Pelletier & Homer 2002, Bates 1976, Bono, Daley og Sigman 2004, Carpenter, Pennington & Rogers 2002, Goldin-Meadow & Butcher 2003, Jones & Carr 2004, Kasari, Freeman & Paparella, 2006, Laing et al. 2002, Mervis et al. 200, Mundy & Acra 2006, Mundy & Sigman 2006, Scaife & Bruner 1975, Seibert et al. 1982, Vaughan Van Hecke et al. 2007, Wellman et al. 2008

193 19 3 (… forts.) Asperger syndrom Høytfungerende autisme Autisme + Trekk på autisme ÷ MR ÷ SR + Trekk på autisme ÷ MR + SR + Trekk på autisme + MR + SR

194 19 4 (… forts.) Asperger syndrom skilles fra høytfungerende autister ved at de ikke har en signifikant forsinket språkutvikling ved 3-årsalder Ref.: Fombonne 2002

195 19 5 (… forts.) Følgende milepæler synes viktige for å oppdage barn som kan ha vansker innenfor autismespektrumet: –Ikke viser babling ved 12 mnd. (varierte lyder) –Ikke bruker gester ved 12 mnd. (peke, vinke ha det bra, riste på hodet for nei)

196 19 6 (… forts.) –Ingen ord ved 16 mnd. (eller lydsammen- setning brukt som ord) –Ingen to-ordskombinasjoner ved 24 mnd. (spontant, dvs. ikke ved herming) –Viser tilbakegang av språk eller sosiale ferdigheter uansett alder Ref.: Bristol-Power & Spinella 1999

197 19 7 En sjekkliste for skolealder 1 Gammeldags og veslevoksen 2 Betraktes som en «professor» av andre barn 3 Lever litt i sin egen verden med begrensede og særegne interesser 4 Har lett for å lære seg store mengder fakta utenat, men har vanskeligere for å redegjøre for meningen, eller i sammenheng 5 Tolker dobbeltydige og metaforiske uttrykk bokstavelig (misforstår uttrykk som for eksempel «hoppe over kaffe»)

198 19 8 (… forts.) 6 Snakker på en formell, omstendelig gammeldags, eller robotliknende måte 7 Finner opp egne spesielle ord og uttrykk 8 Har en annerledes stemme eller tale 9 Utstøter ufrivillige lyder, «renser stemmen», grynter, smatter, gråter eller skriker 10 Er forbausende flink med noen områder, og forbausende lite flink på andre

199 19 9 (… forts.) 11 Bruker språket fritt, men greier ikke å tilpasse seg den aktuelle situasjonen eller til ulike mottakeres behov for informasjon 12 Mangler empati (innlevelsesevne) 13 Kommer med naive og pinlige bemerkninger 14 Vil omgås medelever, men greier ikke å etablere kontakt med dem

200 20 0 (… forts.) 15 Kan være sammen med andre barn, men bare på sine egne premisser 16 Har ingen bestevenn 17 Mangler «sunn fornuft» 18 Er svak i lagspill, har ingen idé om samarbeid i fellesskap og har egne regler 19 Har klønete, dårlig koordinerte og keitete bevegelser eller gester

201 20 1 (… forts.) 20 Har ufrivillige ansikts- eller kroppsbevegelser 21 Har problemer med å utføre enkle dagligdagse aktiviteter på grunn av tvangsmessig gjentakelse av bestemte handlinger 22 Har spesielle rutiner som ikke lar seg endre 23 Fester seg ved gjenstander på en egenartet (idiosynkratisk) måte

202 20 2 (… forts.) 24 Blir mobbet av andre barn 25 Har påfallende uvanlige ansiktsuttrykk 26 Har påfallende, uvanlig kroppsholdning Grenseverdien er satt til at det er høy sannsynlighet for Asperger syndrom om 22 av kriteriene er innfridd på skolen og 19 hjemme Ref.: Gillberg og Ehlers (1993), evaluert av Ehlers et al. 1999

203 20 3 Former for aggresjon Aggressivitet –Direkte –Indirekte/sosial/relasjonell –Proaktiv –Reaktiv

204 20 4

205 20 5 (… forts.) Ulike aggresjonsformer er tydelige når barn er 30 måneder gamle (fysisk/relasjonell, proaktiv/reaktiv) Ref.: Ostrov & Crick 2007

206 20 6 (… forts.) Usikkert om gutter i 3- til 4-årsalder er særlig mer fysiske aggressive enn jenter Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

207 20 7 (… forts.) Direkte (fysisk) aggressivitet går gjerne ned i tråd med økende alder, men ikke relasjonell, proaktiv eller reaktiv aggressivitet Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

208 20 8 (… forts.) Fysisk aggressivitet og hyperaktivitet er moderat stabilt på tvers av slutten av barnehagealder og tidlig barneskolealder Ref.: Pedersen et al. 2007

209 20 9 (… forts.) Formen på aggresjonen til 3- til 4-årige barn er stabil, men funksjonen endres over tid Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

210 21 0 (… forts.) Aggressivitet er høyest mens hierarki i en sosiale gruppe formes, men reduseres når dominans er etablert –Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009, Pellegrini et al. 2007

211 21 1 (… forts.) Intensjon (mål) – handling – handlingseffekt – interaksjonseffekt Primærvansker – sekundærvanske – tertiærvanske Skille mellom sosial kontroll (kompensering) versus å endre Inntrykk gis uttrykk

212 21 2 BenevnelseKarakteristika Sosialt populær % 1)Prososial, lav på agg., flink t å besvare andres initiativ t kontakt, vinn-vinn, kompromisser, fysisk attraktive, vanlige hobbyer, skolefaglig flink men ikke nerd eller geek 2)Høy agg. – pro- og reaktiv, men relasjonell og gode sosial komp. Dominans – inn- og utgrupper, har stråmenn, ikke alltid elsket Sosialt ordinær 50-60% Som over, men mer kjente eller blassere utg. av ovennevnte Sosialt kontroversiell 10-15% Markante, konkurranseorienterte (vinn-tap), pro- og reaktiv agg., relasjonell og god sosial komp. Sosialt neglisjert 10% Ikke nervøse, men lite selvhevdende og lavt selvbilde, lav på agg., unnvikelse og unngåelse Sosialt avvist 10-15% Høy på agg. Pro- og reaktiv, direkte kombinert med svak sos komp

213 21 3 (… forts.) Mellom ¼ til 50% av variasjonene (variansen) av menneskers aggresjon forklares med miljøforhold Ref.: Eley et al. 1999, Goodman & Aber 2010, Hudziak et al. 2003, Jackson 2003

214 21 4 (… forts.) Lette atferdsvansker omfatter fra 5-10% av skoleelevene Moderate atferdsvansker omfatter 3-5% av skoleelevene Alvorlige atferdsproblem omfatter 1-3% av norske skoleelever (eller 500 til 800 barn og unge) Ref.: Gillberg 2000, Kaufmann 1988, Ogden 1998, Short og Shapiro 1993, Wickstrøm et al. 1996

215 21 5 (… forts.) Lett grad (disiplinproblemer) Moderat grad (trasslidelse/ opposisjonell) Alvorlig grad (atferdslidelse/ antisosialitet)

216 21 6 (… forts.) Selv om forekomsten av atferdsforstyrrelser er høyere blant gutter, har forekomst (prevalensen) av jenter med alvorlige atferdsvansker vist seg økende i løpet av siste tiår Ref.: Hipwell & Loeber, 2006

217 21 7 (… forts.) Risikofaktorer for utvikling av atferdsvansker synes nokså like for jenter og gutter Ref.: Shanahan et al. 2008

218 21 8 (… forts.) Prognostisk sett finner man at fysisk aggresjon hos jenter i barnehage- og til dels småskoletrinnet ikke er fullt så sterkt knyttet til at jenter vil utvikle fysisk voldelighet eller kriminalitet i ungdomsår, som slike tegn predikerer slik utvikling for gutter (henholdsvis 45 prosent og 65 prosent) Ref.: Broidy et al. 2003

219 21 9 (… forts.) Tidlig innsats via foreldretrening er bra for barn som i ung alder viser høyt aggresjonsnivå Ref.: Berlin et al. 2005

220 22 0 (… forts.) Det er en moderat sterk samforekomst av fysisk aggressivitet og internaliserende vansker i barnehage- og tidlig skolealder Ref.: Egger & Angold 2006, Murray-Close et al. 2007

221 22 1 EKSTRA Trasslidelse: A) Et mønster av negativistisk, fiendtlig og trassig atferd som har vart i minst seks måneder, og i den tiden har fire (eller flere) av følgende foreligget: 1) taper ofte besinnelsen 2) krangler ofte med voksne 3) provoserer ofte eller nekter å adlyde voksnes krav eller regler 4) irriterer ofte andre med vilje 5) bebreider ofte andre for egne feil eller dårlig oppførsel

222 22 2 (… forts.) 6) er ofte nærtagende eller lett irritert på andre 7) er ofte sint eller fornærmet 8) er ofte ondskapsfull eller hevngjerrig Merk: Kriteriene skal bare anses som oppfylte dersom atferdsproblemene forekommer oftere enn det som er vanlig for individer på sammenlignbar alder og utviklingsnivå

223 22 3 (… forts.) B) Atferdsforstyrrelsen forårsaker klinisk betydningsfull funksjonssvikt sosialt, i utdanning eller i arbeid C) Atferdssymptomene forekommer ikke bare i forløpet av en psykose eller en stemnings- lidelse D) Kriteriene for atferdsforstyrrelse er ikke oppfylt, og om personen er over 18 år er heller ikke kriteriene for antisosial personlighets- forstyrrelse oppfylt

224 22 4 Vedlegg Atferdslidelse: A) Et gjentatt og vedvarende atferdsmønster der andres grunnlegende rettigheter eller sentrale aldersadekvate sosiale normer eller regler blir krenket, noe som viser seg ved nærvær av tre (eller flere) av følgende kriterier i løpet av en tolv måneders periode med minst ett kriterium tilstede i de siste seks månedene:

225 22 5 (… forts.) Aggresjon mot mennesker og dyr 1) mobber, truer eller ydmyker ofte andre 2) starter ofte slagsmål 3) har brukt våpen som kan gjøre alvorlig fysisk skade på andre (for eksempel balltre, murstein, knust flaske, kniv, skytevåpen) 4) har vært fysisk grusom mot dyr 6) har stjålet under direkte konfrontasjon med offeret (for eksempel overfall, veskenapping, pengeutpressing, væpnet ran) 7) har tvunget noen til seksuell aktivitet

226 22 6 (… forts.) Ødeleggelse av eiendom 8) har med overlegg drevet med ildspåsettelse med den hensikt å forårsake alvorlig skade 9) har med overlegg drevet hærverk mot andres eiendom (på andre måter enn ved ildspåsettelse) Svik eller tyveri 10) har brutt seg inn i andres hus, bygning eller bil 11) lyver ofte for å oppnå fordeler eller for å unngå forpliktelser (for eksempel ”lurer” andre)

227 22 7 (… forts.) 12) har stjålet ting av verdi uten å konfrontere offeret (for eksempel butikktyveri uten innbrudd, forfalskning) Alvorlige brudd på regler 13) er ofte ute om natten til tross for foreldrenes forbud, med start før 13 års alder 14) har rømt minst to ganger hjemmefra over natten fra foreldre- eller fosterhjem (eller en gang uten å komme hjem igjen på lang tid) 15) skulker ofte skolen, med start før 13 års alder

228 22 8 (… forts.) B) Atferdsforstyrrelsen forårsaker klinisk betydningsfull funksjonssvikt sosialt, i utdanning eller i arbeid C) Om individet er 18 år eller eldre, er ikke kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse oppfylt Spesifiser form på grunnlag av alder ved debut: debut i barndom: debut av minst ett kriterium typisk for atferdsforstyrrelse før ti års alder debut i ungdom: fravær av kriterier typiske for atferdsforstyrrelse før ti års alder

229 22 9 (… forts.) Spesifiser alvorlighetsgrad: lett: få, om noen, atferdsproblemer utover det antall som kreves for diagnosen, og atferdsproblemene er til liten skade på andre (for eksempel lyving, skulking, ute om natten uten lov) moderat: antallet atferdsproblemer og deres virkning på andre ligger mellom ”lett” og ”alvorlig” (for eksempel stjeling uten direkte konfrontasjon med offeret, hærverk)

230 23 0 (… forts.) alvorlig: mange atferdsproblemer utover det som kreves for diagnosen, eller atferdsproblemene forårsaker betydelig skade på andre (for eksempel tvang til seksualitet, vold, bruk av våpen, væpnet ran, innbrudd)

231 23 1 Hva er tidlig og vanlig debutalder? Man kan ut fra forskning trekke slutningen om at mens opposisjonell atferdsforstyrrelse er vanligst blant yngre barn, gjerne 3- til 6- årsalder (med gjennomsnittlig debutalder ved 6-årsalder), debuterer atferdsforstyrrelse noe senere, gjerne fra 8- til 12-årsalder (med gjennomsnittlig debutalder ved 9-årsalder) Ref.: Nock et al. 2007

232 23 2 (… forts.) –Gutters antisosiale atferd debuterer ikke bare tidligere, men tenderer også mot å være mer alvorlige og langvarige enn hos jenter. I barnealder er antisosial atferd fra 2 til 4 ganger mer vanlig hos gutter enn hos jenter Ref.: Eme 2007, Lahey et al. 2006

233 23 3 (… forts.) Se etter: –Opponerer mye mot autoriteter –Er ofte i konflikter med jevnaldrende –Utagerer hyppig (fysisk og/eller verbalt) –Andre barn uttrykker å være redd for og/eller trekker seg fysisk unna

234 23 4 (… forts.) –Motoriske vansker ved 5-årsalder: Dårlig utviklet persepsjonsevne og visuell og motorisk (visuo-motorisk) koordinering Grovmotoriske vansker Ref.: White et al –Vansker med å inngå i lek med andre – mye konflikter/dominerer

235 23 5 (… forts.) –Hyperaktiv –Virrer mellom leke-aktiviteter –Viser voldsomt sinne ved frustrasjon –Har vansker med å roe seg etter konflikter eller i liten grad lar seg avlede –Konsentrasjonsvansker

236 23 6 (… forts.) –Mor rapporterer når barnet er 3 år gammelt at det som baby var vanskelig å håndtere –Mor uten utdanning ut over grunnskole/vgs., alenemor, ikke i jobb, uføretrygdet/arbeidssøkende, har et ulydig barn Ref.: Borge 2001

237 23 7 (… forts.) Hyperaktivitet: –Farer fra aktivitet til aktivitet, uten at den enkelte lekeaktiviteten blir meningsfylt, eller at det er god logikk i overgang til nye aktiviteter –Svarer og begynner å løse oppgaver før spørsmål er ferdigstilte

238 23 8 (… forts.) –Barnet er unøyaktig og slurvete –Er urolig når det holder på med lystbetonte aktiviteter –Ulykkesutsatt – vurderer i liten grad farer

239 23 9 (… forts.) –Oppmerksomhetslengde: 2 år7 minutter 3 år9 minutter 4 år13 minutter 5 år 15 minutter 6-7 år60 minutter

240 24 0 Medbevegelser En del barn med ADHD-relaterte vansker har medbevegelser

241 24 1

242 24 2

243 24 3

244 24 4

245 24 5 Engstlighet/tristhet Mye sutring og gråt, ofte bekymret, viser lite glede og rapportering om en del somatiske problemer i førskolealder, forutsier (predikerer) godt at barnet utvikler angstlidelser og depresjoner, men symptomene kan til en viss grad knyttes til temperamentsstil og dårlig omsorgsutøvelse hos foreldrene Ref.: Angold & Egger 2007, Egger & Angold 2006, Stalets & Luby 2006

246 24 6 (… forts.) Angst og depresjon er moderat stabilt på tvers av slutten av barnehagealder og barneskolealder Ref.: Stalets & Luby 2006, Sterba et al. 2007

247 24 7 (… forts.) Se etter: –Viser generelt utrygghet –Trekker seg når det blir ”liv” –Gir lett fra seg leker de liker hvis andre gjør krav på dem –Parallelleker og/eller trekker seg aktivt unna de andre

248 24 8 (… forts.) –Søker ofte de voksne for å trygges –Liker lite endringer i dagsrutinene –Tar lett til tårene, virker trist –Lite spontan, smiler og ler lite, er lite utforskende og repeterer en del i aktiviteter

249 24 9 Selvbilde Selvoppfatning versus selvaktelse/selvaksept Viktig for psykisk fungering – sentralt i mange psykiske lidelser og viktig for livskvalitet

250 25 0 (… forts.) Selvoppfatning i f.t.: –Kognitiv –Sosial –Emosjonell –Fysisk Fysiske prestasjoner Utseende –Moralsk

251 25 1 (… forts.) Selvakseptbehovet Selvkonsistensmotivet Begge er dominante av natur Trekker i samme retning ved positiv selvoppfatning, står i motstrid ved lav selvoppfatning Kognitiv dissonans

252 25 2 Sosial attribusjon Global vs spesifikk Indre vs ytre Stabil vs ustabil

253 25 3 Hvordan framstår barnet? Er trygg I positiv, aldersadekvat aktivitet sammen med andre Variasjon i lekeatferd – viser tilgang til fantasi, kan samlek, kan konstruksjonslek, rollelek, kan engasjere seg i frilek

254 25 4 (… forts.) Er spontan og fri Er blid/glad/goddemt Er nysgjerrig og aktivt konstruerende Tilpasser seg andre, men bærer ikke ansvar for relasjonen til voksne

255 25 5 Sentrale begreper Sentral koherens, å skape og å minnes helhet og sammenheng ut fra mange detaljer. Kan forenklet sagt betegnes som en ”input”. Ved vansker: –Fragmentert informasjonsbearbeiding

256 25 6 (… forts.) –Detaljpersepsjon på bekostning av helhetsforståelse –Vansker med å konstruere mening på grunnlag av kompleks informasjon

257 25 7 (… forts.) Eksekutive funksjoner (planlegging, organisering og vurdering (frontallappfunksjoner)): –Oppmerksomhet –Planlegge mot et mål –Opprettholde en strategi

258 25 8 (… forts.) –Utsette behovstilfredsstillelse –Kontrollere irrelevante stimuli –Oppfatte sekvens – å tenke i årsak-virkning –Tidsoppfatning

259 25 9 (… forts.) –Bytte mellom strategier Kan betegnes som en ”output”

260 26 0 Hva å se etter - oppsummering Forståelse av barn: –Tilnærmingsatferd –Signalatferd Cue Miscue Felles fokus

261 26 1 (… forts.) Atferdsvansker/aggressivitet Hyperaktivitet Vennskap Risiko- og beskyttelsesfaktorer

262 26 2 (… forts.) Kompetanse –Milepæler –Selvregulering –Eksekutive funksjoner –Sentral koherens

263 26 3 1) Pek ut barn som er ivaretatt 2) Observere etter egen preferanse – men ikke utrede 3) Spørre bhg- personalet om det er barn som ønskes observert

264 26 4 Innholdet i observasjonene i barnehagen Systemet: –Likhet i standarder og framtreden hos de ansatte –Kunnskapen hos de ansatte og ferdigheter til å tilrettelegge godt for det enkelte barn og barnegruppen i sin helhet –Mentalisering hos de ansatte

265 26 5 (… forts.) –Om barnehagen er preget av: Østerskultur Brobyggerkultur Nettverkkultur –Ferdigheter til å tilrettelegge ved overganger –Bevissthet omkring økologiske overganger

266 26 6 (… forts.) –Kontakt mellom ansatte og foresatte –Kontakt mellom ansatte og barna –Hvor innarbeidet rutiner og hensiktsmessige de er –Vekting av frilek og styrt lek –Inne- versus ute-tid

267 26 7 (… forts.) –Bevissthetsgrad ved fordeling av personale og inndeling i barnegrupper i størrelse –I hvilken grad man makte rå jobbe systematisk målrettet –Møblering – plassutnyttelse –Lyd-/støynivå

268 26 8 (… forts.) Ikke plag barnehagen med å drøfte pedagogisk preferanser Det er ikke et systemblikk å ta opp at man merker at de ansatte bruker begreper som eple, banan, kiwi, men ikke overbegrepet frukt

269 26 9 (… forts.) Ikke hefte seg sterkt i sklisikring i trapper, osv.


Laste ned ppt "1 Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen Nr. 2 Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google