GLITRE BARNEHAGES ÅRSPLAN

Presentasjon om: "GLITRE BARNEHAGES ÅRSPLAN"— Utskrift av presentasjonen:

1 GLITRE BARNEHAGES ÅRSPLAN
2013/2014

2 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehage
Glitre barnehage består av husene Langleiken, Løkenelia og Soppen med ulike adresser. I Langleiken heter avdelingene: Rogn, Bjørk, Lønn og Hassel. I Løkenlia heter avdelingene: Solstua, Nordstua, Trollstua; og Soppen holder til i eget hus og er basert mye på friluftsliv. Når vi starter barnehageåret er det 118 barn i Glitre barnehage; 58 i Langleiken og 60 i Løkenlia. I Langleiken har større andel små barn. Personalet arbeider til daglig på faste avdelinger og barnegrupper. Vi har stort fokus på å samarbeide om å utvikle god kvalitet i Glitre barnehage som en barnehage. Vi har felles personalmøter, planleggingsdager, kurs, annen opplæring og sosiale aktiviteter utenom arbeidstiden. Årsplanen og rammene vi jobber under er felles. Vi samarbeider på tvers av avdelinger og hus ved sykdom og annet fravær for å få dagene til - til beste for barn og voksne. Vi bruker eksterne vikarer dersom det er nødvendig, hensiktsmessig og tilgjengelig. Alle vi som er tilknyttet barnehagen; barn, foreldre og personalet er ulike. Grupper og avdelinger blir preget av de små og store som til enhver tid er sammen. Vi ser på mangfold som positivt, og jobber for at alle skal bruke sine sterke sider og ressurser til å skape god barnehage og gode dager for alle i barnehagen. Vi er avhengig av et godt samarbeid og samspill med foreldrene, for å lykkes i arbeidet med barna. Vi vil bidra til at barna får en god barndom, som innebærer en glad og trygg hverdag og en opplevelse av at de er verdifulle. Vi vil at barna skal få venner de betyr noe for, og oppleve at de har barn og voksne som er betydningsfulle for dem. Videre vil vi bidra til gode utviklings- og aktivitetsmuligheter basert på hvert barns forutsetninger og interesser. Vi fokuserer på de positive handlingene, da dette fremmer læring. Barnehagen er med og danner grunnlaget for livslang læring.

3 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehage
Vi følger Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi vil delta i og følge opp statens og Bærum kommunes satsingsområder fra 2010 – 2015: Barnehagen som læringsarena Barn med behov for ekstra støtte Barn under 3 år ”Sammen for barn og unge” Språk Likestilling-likeverd, demokrati og mangfold Vennskap og tilhørighet Glitre barnehages organisering, satsingsområdet og ellers det vi arbeider med relatert til Rammeplanen dette barnehageåret, står omtalt videre i Årsplanen. De pedagogiske lederne sender månedlig informasjonsbrev til foreldrene på e-post. De inneholder vurdering av det som har foregått og planer og viktige datoer videre. Glitre barnehage benytter ulike metoder til veiledning av personalet og foreldre, som coaching, reflekterende team og marte meo. Vi har personalet med sertifisering innen disse metodene. Disse metodene er løsningsorienterte veiledningsmetoder basert på kunnskap om hva som virker utviklingsstøttende. Metodene er en kommunikasjonsbaserte metoder som benyttes i arbeid med veiledning av personalet i barnehage. Marte meo -veiledning har fokus på hva som skjer i kommunikasjonen og relasjonen mellom voksne og barn. I veiledning etter denne metoden brukes videofilmer som arbeidsredskap. Barnehagene i Bærum har felles visjon: Det er stort å være liten i Bærum Vi strekker oss mot stjernene ved å gjøre hver dag verdifull. Alle i Bærum kommune jobber etter verdiene mot, åpenhet og respekt. Jeg som styrer gleder meg til å ta fatt på et nytt år, bli kjent med nye barn og foreldre; og fortsette samarbeidet med dere som har vært her en stund. Vi har utviklet et godt system for det faglige arbeidet, og jeg vet at alle i personalgruppa yter sitt beste for at barna skal ha det bra, utvikle seg og trives. Vi har flotte og stabile personale som ivaretar kontinuitet i barnehagen. Vi er også så heldige å ha noen nye medarbeidere som kan utfordre oss og gi konstruktive innspill for å utvikle og forbedre oss. Hilsen personalet v/styrer Birte Kristin Solheim

4 Innhold: Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehage…………
Vurdering av barnehageåret 2012/2013……………………… Aktivitetskalender ………………… Temaer gjennom hele året……………………………………… Uteliv ……………………………………………………………… Språk og samspillkompetanse ………………………………… Satsingsområde 2013/2014……………………………………. Danning gjennom omsorg, lek og læring……………………… Barns rom for læring…………………………………………….. Pedagogisk dokumentasjon……………………………………. Fagområdene: …………………………………………………… Kommunikasjon, språk og tekst………………………………… Natur, miljø og teknikk…………………………………………… Etikk, religion og filosofi…………………………………………. Nærmiljø og samfunn……………………………………………. Kunst, kultur og kreativitet……………………………………….. Kropp, bevegelse og helse……………………………………… Antall, rom og form……………………………………………….. Datoer for aktiviteter og arrangementer ………….. Kontaktinformasjon ……………………………………………….

5 Vurdering av barnehageåret 2012/13
Vi har valgt løpende vurdering av temaer og tradisjoner gjennom barnehageåret for barn/foreldre og personalet. Noen områder har vi valgt skal vurderes spesielt, og da anvendt ulike metoder. Løpende vurdering: Personalet dokumenterer og vurderer systematisk ved å anvende planleggings og vurderingsskjemaer for å sikre kvaliteten på arbeidet vi gjør. Metoden vi har anvendt kalles Aksjonslæring. I tillegg sendes det ut månedsbrev der vi dokumenterer og vurderer måneden som har gått og har utformet noen spørsmål til foreldrene som er relatert spesielt til temaer/opplegg som er gjennomført den aktuelle måneden. Vi har fått tilbakemeldinger på arbeidet og justert arbeidet vårt underveis. Barnas vurdering er basert vårt barnesyn/menneskesyn og hvordan vi møter barna. Barna har deltatt aktivt i dokumentasjon og vurderingsarbeidet og har hatt innflytelse på egen hverdag, ved blant annet barnemøter, samtaler, samt at barnas synspunkter og erfaringer inngår i vurderingsarbeidet gjennom hele året. Dette innebærer at vi lytter, støtter og anerkjenner barnet. Det er den voksnes ansvar å tolke de ulike signalene barna gir. Vi vurderer sammen med barna når vi har vært på tur, under og etter prosjekter og andre aktiviteter vi holder på med. Barna har gitt tilbakemeldinger, samt vist engasjement og glede. Ved at vi ofte går til stamstedet, der barna er godt kjent, ser vi at barna fryder seg. De fortsetter med leken fra forrige gang, og ser endringer, undrer seg og ønsker å forske ved å sjekke ut, og anvender internett eller andre kilder til informasjon og fakta når de kommer tilbake til barnehagen.

6 Vurdering av barnehageåret 2012-2013
Foreldrenes vurdering av barnehageåret 2012/2013: Foreldre har vurdert ved: Foreldresamtaler Tilbakemeldinger på månedsbrev/-planer, daglige samtaler og møter i barnehagen Skrftlige tilbakemeldinger på spørsmål sendt foreldrene i mai der vi ba om bidrag til Vurdering av året for barna i Glitre barnehage, samt tilbakemelding hva som er det viktigste for deres barn i barnehagen. Vi mottok ca. 20 svar på mail eller papir. Tilbakemeldingene/vurderingene fra foreldre er gjennomgående positive. De ser at barna trives, utvikler seg, lærer og at personalet har et tydelig engasjement for jobben i barnehagen og barna deres. Det er også rom for å være i dialog og få hjelp dersom foreldre er usikre eller lurer på noe vedr. barnas utvikling og trivsel. Foreldre er gjennomgående fornøyde med innholdet i barnehagehverdagen, med variasjon i aktiviteter og tema. De sier også at det er variasjon og progresjon for barna som går i samme barnehage over flere år, samtidig som dette poengteres som viktig! De ønsker at vi fortsetter å prioritere bruk av nærmiljøet til turer og utendørs aktiviteter/friluftsliv. Det ble påpekt viktigheten av å være nok voksne, og ha tilgang på vikar ved fravær. Det som var gjennomgående tilbakemeldinger på det viktigste var: At alle barna blir sett og verdsatt for den de er og blir behandlet på en likeverdig måte. Foreldrene ser dette ved måten barna blir møtt på av personalet i barnehagen når de kommer om morgenen. Dette skal vi ha som et av hovedområdene å kvalitetssikre i prosjektet vårt Like muligheter. De løpende vurderingene og tilbakemeldingene fra foreldrene behandles ofte på hver avdeling. Når saker er mer generelle, drøftes det på ledermøter og personalmøter og eventuelle tiltak iverksettes. Vurderinger og tilbakemeldinger skjer også i SU, og ev. endringer og tiltak besluttes der.

7 Aktivitetskalender For barn, foreldre og personalet med tema, tradisjoner og plan for dokumentasjon og vurdering Barn Foreldre Personalet Fagområder August Tilvenning av nye barn Bygge nye barnegrupper Meg selv/familien min Tilvenning i barneh. Samtale med personalet. Tilvenning nye barn Samtale m. nye foreldre Planleggingsdag 15. og 16. august Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. September Meg selv/de andre i barnehagen/gruppene Meg selv/familien min Tema Høst med forberedelse til høstmarked. Brannvern. Bidra til tema: Familien min Foreldremøte for Maxi og Bjørnebarna Foreldremøte alle Foreldrefrokost Observasjon av samspill/vennskap mellom barna, enkeltbarn. Personalmøte Foreldremøte. Brannvern. Nærmiljø og samfunn. Oktober Forts. tema høst, med forberedelse til høstmarked. Tema Barn i andre land Høstmarked SU-møte Observasjon til foreldresamtaler Tema: Barn i andre land (to siste ukene) November Forts. tema høst Barnesamtaler med vennskap som tema Foreldresamtaler Tema: Høst Barnesamtaler Desember Juleaktiviteter Advent Julegaver Lucia Nissefest Etikk, religion og filosofi

8 Aktivitetskalender For barn, foreldre og personalet med tema, tradisjoner og plan for dokumentasjon og vurdering Barn Foreldre Personalet Fagområder Januar Tema vinter -snø: Skilek for maxi og bjørn Vennskap -trivsel Juletrefest, Foreldrenes arb.utvalg Tema: vinter-snø. Observasjon – barnegr. og enkeltbarn: Trivsel. Ev. nye tiltak Eventyr Utviklingssamtaler Planleggingsdag 2. januar Kommunikasjon, språk og tekst. Februar Samme tema som januar SU-møte Utviklingssamt. forts. Personalmøte Mars Barnesamtaler. Vurderingsskjema for de eldste Barnehagedagen Påskeaktiviteter Foreldrefrokost Planleggingsdag 28. mars Kommunikasjon, språk og tekst. April Tema: Vår Påskeaktiviteter forts. Foreldremøte – vurdering + neste år Foreldresamtaler Foreldremøte Tema Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse Mai Tema vår Vårfest Dugnad Foreldresamtaler forts. Planleggingsdag 30. mai Kropp, bevegelse og helse. Juni Tema: vår forts. Sommer/uteleker Sommeravslutn./piknik Sommeravslutn/piknik Foreldremøte med nye foreldre Besøk av nye barn SU -årsplan Foreldremøte med nye foreldre Årsplan

9 Temaer som går gjennom hele året:
Barn Foreldre Personale Hele året Årstidene: Følger aktiviteter, opplevelser og endringer i naturen. Læring gjennom turer, utelek og bearbeiding av opplevelser/erfaringer. Informasjon og dokumentasjon i månedsbrev, bildedok, i barnehagen og annet. Samtale med barn og personalet Legger til rette for aktiviteter og opplevelser i naturen og utelek. Legger til rette for læring ved å følge årstidene gjennom hele året. - ¨ - Sosial kompetanse: Empati Prososial handling Selvhevdelse Selvkontroll Lek, glede og humør Ved: -planlagte samlinger -her-og-nå situasjoner Det samme som over Planlegge, samt gjennomføre samlingene, og sørge for læring gjennom her-og-nå situasjoner. Trafikk: Bruke opplegget Tarkus i denne opplæringen. Progresjon i forhold til hvor omfattende for Maxi/Bjørn og Midi/Rev Brannvern: -temaopplegg for Maxi og Bjørn -2 brannøvelser for alle Det samme Teori og praksis Avd. Løkenlia: Foregår i Soppen Avd.Langleiken: Bjørn og Rev Gjennomføre temaopplegg og øvelser.

10 Temaer gjennom hele året
Barn Foreldre Personale Hele året Årstidene: Følger aktiviteter, opplevelser og endringer i naturen. Læring gjennom turer, utelek og bearbeiding av opplevelser/erfaringer. Informasjon og dokumentasjon i månedsbrev, bildedok, i barnehagen og annet. Samtale med barn og personalet Legger til rette for aktiviteter og opplevelser i naturen og utelek. Legger til rette for læring ved å følge årstidene gjennom hele året. - ¨ - Sosial kompetanse: Empati Prososial handling Selvhevdelse Selvkontroll Lek, glede og humør Ved: -planlagte samlinger -her-og-nå situasjoner Det samme som over Planlegge, samt gjennomføre samlingene, og sørge for læring gjennom her-og-nå situasjoner. Trafikk: Bruke opplegget Tarkus i denne opplæringen. Progresjon i forhold til hvor omfattende for Maxi/Bjørn og Midi/Rev Brannvern: -temaopplegg for Maxi og Bjørn -2 brannøvelser for alle Det samme Teori og praksis Avd. Løkenlia: Foregår i Soppen Avd.Langleiken: Bjørn og Rev Gjennomføre temaopplegg og øvelser. Temaer gjennom hele året Hvert Fagområde vil dekke et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig i ulike prosjekter og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har likevel valgt å dele inn de ulike fagområdene gjennom året, for å ha ekstra fokus, samt kvalitetssikre at vi, gjennom året, jobber aktivt med alle fagområdene. Vi vil synliggjøre fagområdene og bevisstgjøre personalet, samt å synliggjøre for foreldrene, hvilke fagområder barnehagen har i fokus til enhver tid. Det er viktig å kunne fordype oss, samt trekke fagområdene inn i hverdagen Barna medvirker ved at vi vinkler deres innspill mot fagområdet som er i fokus. Arbeidet med fagområdene henger nært sammen med progresjon og skal tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.

11 Uteliv i barnehagens uterom, naturen og nærområde.
Uteliv er en del av vår pedagogiske virksomhet. Vi bruker uteområde i barnehagen, og barnehagens nærmiljø til; lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. Hva er UTELIV for oss i Glitre barnehage: Uteliv opplever vi i barnehagens uterom, naturen og nærområde. Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og sine omgivelser, samtidig skal personalet veilede og gi barna spillerom i møte med naturen og i uterommet i barnehagen. Dette skal bidra til at barna skal få de utfordringer og erfaringer som gjør at de får gode spennings- og mestringsopplevelser. Vi er opptatt av å se mangfoldet i naturen gjennom året, til alle årstider og i all slags vær. Det innebærer blant annet at vi sår og planter blomster og spiselige vekster. Det kan også være høsten med blader, sopp og bær, som vi tørker og sylter. Vinteren med den første snøen, aketurer og skileik. Våren med naturen som våkner til liv. Kulturleker som for eksempel paradis, hoppetau og ballek. Sommer med sol, vannlek og rollelek. Vi undrer oss over og forsker på hva naturen har å gi oss, som er med på å stimulere barns nysgjerrighet, interesser, forutsetninger og til å oppleve med alle sanser som igjen gir økt kunnskap og forståelse om naturens mangfold. Uteliv skal også bidra til å kunne iaktta, undre seg og forske over fenomener i naturen. Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Personalet skal sørge for: God planlegging. Tilrettelegging for barns sansemotoriske og kroppslig lek og inspirere til fysiske utfordringer både ute i barnehagen, nærmiljøet og i naturen. At barna opplever glede i å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i naturens mangfold. Styrke barns læring gjennom lek i naturen i uterommet i barnehagen og i samhandling med andre. Fokus på fagområdene gjennom hele året . Styrke barns læring i uformelle og formelle læringssituasjoner.

12 Språk - samspillkompetanse
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt språk. I forhold til statlige og kommunale føringer for viktigheten av tidlig språkstimulering så har vi valgt Språk – samspillkompetanse som satsningsområdet dette barnehageåret. I forhold til satsningsområdet har vi utarbeidet mål og kriterier. Mål: Barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse, samt bruke et variert ordforråd. Barna skal bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker, erfaringer, til å forhandle, løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og samvær. Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde. Personalet skal: Øke kompetansen i metoden ”Grep om begreper”, godt samspill i hverdagssamtalen og relasjoner. Være seg bevisst sin forbildefunksjon om hvordan vi skal lytte til barna, gi konstruktiv respons og hvordan vi bruker kroppsspråket. Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme. Formidle språk gjennom eventyr, historiefortellinger og barnelitteratur. Hjelpe barna til å vende de uhensiktsmessige strategier til hensiktsmessige strategier. Hjelpe og støtte barna til å forhandle seg imellom. Være gode rollemodeller og veilede barna til sosiale ferdigheter, samt anvende konflikthåndteringsmodellen sammen med barna. Anvende metoden; ”Grep om begreper”. Konflikthåndteringsmetoden vi jobber etter: Identifisere problemet, voksen og barn prøver sammen å finne ut hva som har skjedd og setter ord på dette. Få barnet til å se, og etter hvert vurdere sin atferd og konsekvensene av sine handlinger. Hjelpe barna til å finne alternative løsninger til et problem, formulere og tydeliggjøre alternativer, et skritt av gangen. Velge, og anvende en løsning, understreke ansvarlighet. Vurdere om løsningen fungerer, eventuelt formulere og prøve ut nye alternative løsninger. Voksne må være involvert i barna og ha en ikke-dømmende og aksepterende holdning, vi tenker konsekvens – ikke straff.

13 Satsingsområde 2013-14 Prosjekt: Like muligheter
Hovedmål: Barnehagen har utviklet en pedagogisk praksis som fremmer likeverd og mangfold Delmål 1: Barn og foreldre opplever at barnehagens rom inspirerer til likeverd og mangfold Delmål 2: Personalet har økt sin bevissthet om hvordan de kommuniserer i møte med barn og voksne Like muligheter er et samarbeidsprosjekt med 9 kommunale barnehager i Rykkinn nettverk. Prosjektet er i tråd med Bærum kommunes prioriterte områder og er også i samarbeid med Barnehagekontoret, Bærum kommune. Glitre barnehage har konkretisert noen områder å arbeide spesielt med. I første omgang er det 2 hovedområder: 1) Møte med barn, foreldre og hverandre (inkludert det første møte om morgenen, det første møte med barnehagen ……) ) Gir vi barna like muligheter gjennom det vi tilbyr barna av materiell. Avdelingene jobber med det de mener de har behov for og det som er interessant å jobbe mer med. Resultatet skal være både bevisstgjøring og sikre god kvalitet. Dere får mer informasjon fra barnehagen og avdelingene etter hvert utover barnehageåret.

14 Danning gjennom omsorg, lek og læring  Definisjon på danning: Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er mer enn utvikling, læring, omsorg og oppdragelse samtidig som det også rommer alt dette. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte, ”av egen kraft”.   Omsorg: Barn har rett til omsorg og nærhet. For Glitre barnehage innebærer det at barna skal oppleve et omsorgsfullt miljø som kjennetegnes av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. For å sikre god tilknytning når barna begynner i barnehagen, legger vi stor vekt på tilvenningen. Små barn har behov for å være trygt forankret i gode relasjoner preget av tilknytning når de er i barnehagen (se også i ”Velkommen til …….”). Personalet skal: Gi omsorg i alle situasjoner i hverdagen og det skal komme til utrykk når barna leker og lærer, i stell, måltid og påkledning. Den omsorgen vi gir, handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Gi barna mulighet til å gi, og ta i mot omsorg, samtidig respektere barnas markering som for eksempel når barn ønsker å ”gjøre selv”, samt å snu seg vekk og ønsker noe ”alenetid”. Ha velvillig blikk, som ser ting i beste meninger, som forutsetter at barnet har fornuftige intensjoner og vilje. Være lydhøre overfor barnas ytringer for å forstå og gi respons. Gi næring til barns undring og oppdragelse som er grunnlaget for utvikling av sosiale ferdigheter som igjen er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Vi vil vise oppmerksomhet og toleranse overfor det unike hos hvert enkelt barn og gruppen som helhet.

15 Danning gjennom omsorg, lek og læring
Sosial kompetanse: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning. (Rammeplan 2011). Personalet skal: For å oppnå dette jobber vi blant annet etter Kari Lamers program om sosial kompetanse; ”Du og jeg og vi to”. Kari Lamer deler sosiale ferdigheter inn i; Empati; innlevelse, vise at de gjenkjenner andres følelser og handler deretter. Prososial atferd; la andre få bli med i lek, dele, oppmuntre andre, vise respekt, ta hensyn, hjelpe andre, trøste. Selvhevdelse; ta kontakt med andre, be om hjelp, bli med i lek, hevde seg på en positiv måte i en gruppe. Selvkontroll; vise respekt, ikke såre eller skade andre, løse konflikter. Lek, glede og humor; delta i lek, aktivitet og utfoldelse og ha glede av det. Jobbe systematisk med sosial kompetanse gjennom formelle læringsaktiviteter og i her- og- nå-situasjoner. Ved at personalet jobber systematisk med sosial kompetanse bidrar det til å forebygge mobbing. Vi arbeider etter manifest mot mobbing (for skole og barnehage). Det innebærer nulltoleranse når det gjelder mobbing. Konkret vil vi jobbe med: Stoppe denne type atferd før den får utvikle seg. Tydeliggjøre at vi ser hva som skjer og at vi overhodet ikke aksepterer slik atferd. Plassere ansvaret hos de som mobber, og ikke hos de som blir mobbet. Være gode rollemodeller og veilede barna i sosial kompetanse. Samarbeide med foreldrene.

16 Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. ( Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Leken har en sentral plass i barnehagen. Den er frivillig, spontan og lystbetont. Leken springer ut av barns ferdigheter, erfaringer og miljøet som omgir dem. Personalet skal: Legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek, og inspirerer til fantasi og livsutfoldelse både ute og inne. Støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Ta ansvar for å sikre utviklingen i leken. Gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper, ferdigheter og erfaringer. Det skjer mye læring i løpet av førskolealderen og leken er viktig for læring. Legge til rette for god lek som bidrar til at barna lærer sosiale ferdigheter, kreativitet, konfliktløsning, språk, samarbeid, turtaking, dele med andre og konkret kunnskap. Når barn lærer, gir dette økt opplevelse av mestring, som igjen er en viktig faktor for videre utvikling og barns selvfølelse.

17 Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barns rom for læring Rommet er et viktig element i Glitre barnehage. Rommet ute og inne skal fremstå som en synlig pedagogisk ressurs. Det handler om rommet som den tredje pedagog; Første pedagog er den voksne, andre pedagog er barna og tredje pedagog er rommet. Vi vil at barn skal være, gjøre, lære i det enkelte rom, barns rom for læring. Rommet skal være innbydende, stimulerende, gi skaperglede og kunne inneha en privat og sosial sfære. Barn lærer i samspill med hverandre, voksne og materielle omgivelser. Personalet skal: Tilrettelegge rommet ved å lage soner, som skal innby til variert lek, aktivitet/prosjektarbeid og læring, samt at fagområdene er i fokus. Tilrettelegge rommet i forhold til barnas interesse og alder. Ha materiell tilgjengelig, som gjør at barna blir mer selvgående og kan lettere medvirke. Være bevisst på struktur, oversikt, forutsigbarhet og være tilstedet i samspill med barna. Endre bruken av rom/soner etter hva barna er opptatt av. Jobbe med pedagogisk dokumentasjon.

18 Hva sier rammeplanen om dokumentasjon:
Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon av arbeidet som vi gjør sammen med barna og i rommene, skal være til nytte for barn, foreldre og personalet. Det skal brukes som grunnlag for refleksjon og videre tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet vi gjør med barna. ”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.” Dokumentasjon: Å dokumentere betyr å styrke, å bevise. Å dokumentere er å fortelle en faglig historie. Dokumentasjon er kulturskapende og synliggjør eksisterende kultur. En vei til kvalitetsutvikling og refleksjon Profilering    Vi dokumenterer: Barna, prosjekter gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Dette kan danne utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av prosjekt. Barna kan dokumentere ved å ta egne bilder. For personalet; Dokumentasjon skaper rom for refleksjoner knyttet til praksis. Gjennom gode dokumentasjonsformer og rutiner samler vi refleksjoner og erfaringer som ellers ville gått tapt. Vi i Glitre barnehage bruker refleksjon over egen praksis i det pedagogiske arbeidet og til å utvikle og forbedre praksis. Det er nyttig i opplæring og veiledning av personalet. For barnehagen; Gjennom systematisk dokumentasjon i barnehagen bygger vi opp en kollektiv kunnskapskapital som kan være med å utvikle ny kunnskap innad i barnehagen. For foreldre/samfunnet; Gjennom dokumentasjon og formidling gir vi også foreldre og resten av samfunnet innsikt i virksomheten. Barnas integritet ivaretas i alle dokumentasjoner i barnehagen. Vår forankring: Loven/Rammeplanen Barns rett til medvirkning (RP 1.5, s. 13). Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barnas lek, læring og arbeid (RP 4.2 s. 49) FN`barnekonvensjon – Barn har rett til å si sin mening… (Artikkel 12), Personvern – datatilsynet og teori om barnesyn. Vi jobber etter retningslinjer Etikk i dokumentasjon. Les også ”Etikk i dokumentasjon”; Glitre barnehages hjemmeside.

19 Pedagogisk dokumentasjon
Retningslinjer: Hvem tar bilder av barnet mitt? Hvorfor, og hvor blir de av?   For personalet: Hva tar vi bilder av? Situasjonsbilder i lek, tema/prosjektarbeid, aktiviteter, turer og andre arrangementer i barnehagen. Vi tar bilder for å dokumentere barnas hverdag. Vi tar bilder av prosessen i temaene/prosjektene gjennom året. Oppbevaring og lagring av bilder: Lagrer bildene på datamaskinen. Bildene sorteres og slettes underveis, samt bildene slettes når barnet slutter. Barnet får papirbilder i permer. Organiserer og sorterer bilder i kategorier av de ulike prosessene, vedr. temaarbeid i barnehagen, gjennom året. Lager et kartotek som lagres i barnehagen. Det er ikke lov å ta bilder med mobil og med privat kamera.

20 Barns medvirkning Personalet skal:
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven § 3 Barnehagens formål) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet. Vi vil skape en kultur i barnehagen, der barna opplever at deres initiativ til medvirkning får positiv respons og er ettertraktet i hverdagen. Hvor omfattende medvirkning vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Vi bruker ulike metoder, blant annet gjenkalling. Metoden anvendes både verbalt og med bilder. Barna bestemmer selv om de ønsker å bli tatt bilder av og hva de skal brukes til. Barna skal også lære etiske retningslinjer ved å ta hensyn til hverandre. Personalet skal: Lytte, se og tolke kroppsspråket til barna. Være tilstede, støtte og anerkjenne barnet. Gi barna mange erfaringer og gjentakelser slik at barna kan ta valg. Henge dokumentasjon – bilder lavt slik at barna kan være med å gjenkalle opplevelser og si noe om hva de opplevde, verbalt eller med å bruke kroppsspråket. Sette ord på aktiviteter, leker og annet, slik at barna lærer og kan uttrykke seg om ulike ønsker. Gjøre det fysiske miljøet oversiktlig og forutsigbart, slik at barna selv kan velge ulike aktiviteter. Legge til rette for at barna kan ta del i barnehagens virksomhet/ulike arbeidsoppgaver.

21 Progresjon og fagområdene
Trygghet og trivsel i hverdagen vil være viktig som basis for barnas utvikling på alle områder. Det er viktig for alle aldersgruppene i barnehagen for å skape gode dager fylt av glede og aktivitet. Vi legger vekt på progresjon når vi planlegger og gjennomfører innholdet i barnehagen, blant annet når det gjelder Rammeplanens 7 fagområder: Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

22 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Kommunikasjon, språk og tekst De yngste Underveis De eldste Begynnende språktrening Sang, rim og regler Billedbøker Sette ord på gjenstander og situasjoner. Gjentakelser og benevning. Møte og anerkjenne barns kroppsspråk. Samlingsstunder med rim, sang, musikk og eventyr. «Grep om begreper»- metode til språkstimulering. Bøker, tall og bokstaver. Kjenne igjen navnet sitt skriftlig. Rollelek Bevissthet om seg selv. Ferdigheter i sosial kompetanse. Begrepslæring. Overbegreper. Kunne skrive navnet sitt. Huske og gjenfortelle historier og opplevelser. Lytte til andre barn og vente på tur. Ta imot og følge beskjeder. Dramatisering. IKT. Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytmer i språket og blir fortrolige med symboler som bokstaver og tallsiffer. Blir kjent med bøker, sanger, rim, media m.m.

23 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Kropp, bevegelse og helse De yngste Underveis De eldste Muligheter for bevegelse ute og inne. Begynnende kroppsbevissthet. Sang og bevegelse. Innarbeide gode rutiner for hygiene. Skape ro og positiv stemning rundt måltider. Stimulere til godt kosthold. Variert fysisk aktivitet – turer og lek. Hverdagssamtaler om kroppen – tegne seg selv. Matlaging/smøremat – fokus på kosthold. Gymaktiviteter Regelleker Lengre turer. Rykkinnlekene. Skikurs Utflukter Bevisstgjøring av kosthold Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer. Utvikler forståelse og respekt for egne og andres kropp og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

24 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Kunst, kultur og kreativitet De yngste Underveis De eldste Begynnende språktrening. Sang, rim og regler. Billedbøker Voksne som bevisst setter ord på gjenstander og situasjoner. Begynnende kostruksjonslek. Gjentakelser og benevning. Vi anerkjenne små barns måte å kommunisere kroppslig, med lyder og med ord. Forming; Tegne/rablestadiet. Bli kjent med variert materiell. Vann og sandleker. Fingermaling. Samlingsstunder med rim, sang, musikk og eventyr. Eventyr- og fortsettelsesbøker . Bygg og konstruksjonslek. Rollelek og utkledningstøy. Skape rom for barn- og voksenstyrte kreative aktiviteter – inntrykk og uttrykk. IKT Videreføre og videreutvikle ulike formingsteknikker og uttrykk. Sangleker og regelleker. Jobbe med skulpturer, kunstuttrykk i nærmiljøet. Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine uttrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Utvikler elementær kunnskap om virkemidler om form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.

25 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Natur, miljø og teknikk De yngste Underveis De eldste Ute hver dag. Erfare ulikt vær og årstid. Oppdage planeter, dyr og innsekter. Lek med naturmateriell. Korte turer i nærmiljøet. Turer i skog og mark. Bondegårdsbesøk og Sæteren gård. Forske i naturen – bruke ulike sanser. Følge årstidene. Turer til stamstedet. Planlegge og forberede turene. Miljøskatten. Så frø. Konstruksjonslek. Sortere søppel. Utflukter; Teknisk museum, brannstasjon Brannvern Lengre turer. Eksperimentering og undring over fenomener i naturen. Fra råvarer til mat. Bruk av verktøy og redskaper. Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. Opplever glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Får erfaring med og kunnskap om dyr og vekster og deres gjensidighet og betydning for matproduksjon. Lære og iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.

26 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Etikk, religion og filosofi De yngste Underveis De eldste Undre seg i hverdagen. Gode samtaler. Barnet ser seg som et eget individ. Respektere ulikheter i gruppen. Markere høytider. Vise respekt og forståelse for hverandre. Løse konflikter. Snakke om kulturmangfold. FN-dagen. Fadderbarn Undring og samtaler Samtaler om ulike temaer. Stimulere barns evne til å bruke språket som redskap for tenkning. Utvide verdensbilde. Luciaopptreden Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen. Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kulturen.

27 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Nærmiljø og samfunn De yngste Underveis De eldste Gjennom hverdags- aktiviteter/rutine r, skape fellesskap mellom barn og voksne på avdelingen. Knytte nære relasjoner mellom hjem og barnehage. Se enkeltbarnet i hverdagen. Gi barna trygghet og erfaringer i nærmiljøet. Turer i nærmiljøet Inspirere til deltakelse og påvirkning av fellesskapet. Gi barna trygghet og erfaringer i nærmiljøet. Utvide turene i nærmiljøet. Trafikkopplæring Skolebesøk Utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.

28 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:
Antall, rom og form De yngste Underveis De eldste Oppleve seg selv i rommet. Bygge med klosser, duplo osv. Enkle puslespill Hverdagsaktivitete r som; påkledning, måltid og samlingsstund. Sortere og legge ting på plass (rydde). Tilrettelegge; barns rom for læring. Dekke bord. Nyansere grunnleggende matematiske begreper. Tall, former, vekt. Spill; PC, kort, brett. Orientere seg i ute- og innerom. Anvende matematikk i hverdagen. Veie og måle. Likheter, ulikheter, størrelser, antall, former og mengder. Taltull Stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for tenkning. Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg god og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med former og mønstre. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering,

29 Datoer for aktiviteter og arrangementer 2013
Løkenlia Langleiken Felles For foreldrene Planleggingsdag 15 og 16.august Foreldremøte Foreldremøte-Bjørnebarna 24. September 9. oktober x Oppstart aldersinndelte grupper 2. september Fotografering 5. september 6. september Besøk gamle barn September/oktober Foreldrefrokost Uke 38 Bjørum gård Rev 17. september Høstmarked 23. oktober 24. oktober Teknisk Museum Bjørn November Foreldresamtaler Innen November Nissefest Lucia markering 6. Desember 13. Desember 19. Desember

30 Datoer for aktiviteter og arrangementer 2014
Løkenlia Langleiken Felles For foreldrene Planleggingsdag 2. januar Karneval 28. februar  28.mars Foreldremøte april x Foreldrefrokost Uke 14/15  april Barnehagedagen  Mars/april Dugnad Mai – første halvdel Vårfest 16. mai 2. mai Friidrettsdag for Bjørn Gommerud 4. juni Sæteren gård Rev juni Sommerfest med piknik Avslutn. Brannvern på Kalvøya Bjørn Skolebesøk for Bjørn Mai/juni

31 Avdelinger Kontaktinformasjon Telefonnr.: 67 50 72 50
Postadresse: Bærum kommune, Glitre barnehage, 1304 Sandvika Styrer: Birte Solheim tlf: Barnehagen består av 3 enheter Besøksadresser: Langleiken: Langleiken 6, Rykkinn Løkenlia: Åsbråtan 75, Kolsås Soppen: Steinsoppgrenda 50, Kolsås Løkenlia: Solstua tlf:: Nordstua tlf: Trollstua tlf: Soppen tlf: Langleiken: Hassel tlf: Lønn tlf: Bjørk tlf: Rogn tlf: