Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Introduksjon Oppstartsseminar Betty Sandvik Døble Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Introduksjon Oppstartsseminar Betty Sandvik Døble Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Introduksjon Oppstartsseminar Betty Sandvik Døble Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

2 Eldreomsorgens ABC

3 Demensomsorgens ABC

4

5 | Demensomsorgen- fakta og utfordringer Ca personer med demens i Norge i dag personer er berørt under 65 år, 100 nye tilfeller pr år Flere eldre med minoritetsetnisk bakgrunn 80 % beboere i sykehjem har en demens sykdom Ca bor i eget hjem

6 Fakta og utfordringer forts. Antallet personer med demens vil fordobles i ,7 % over 90 år utvikler demens Kostnader demensomsorg ca 14 mrd i 1995 – 18 mrd i 2020 (Anders Wimo) Mye tyder på at dette er for lavt

7 Sentralt i dette dokumentet er kompetanseheving

8 Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving Demensplan 2015

9 ABC historikk Arbeidet med ABC’en startet som et prosjekt under Utviklingsprogram om alderspsykiatri ( ) Alderspsykiatriens ABC Utviklet i ”Grünerløkka prosjektet ” Psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim

10 Historikk forts. Geriatri Nasjonalt Geriatriprogram ( ) Så de gode erfaringene med Alderspsykiatriens ABC, og ønsket fordypning i Geriatri. Spesialsykepleier Vigdis Drivdal Berentsen engasjert som forfatter

11 Historikk forts. Revisjon av Grunnmur og Reisverk permene startet 2001 revidert, oppdatert utvidet Navnet endret til Eldreomsorgens ABC. Vigdis Drivdal Berentsen (spesialsykepleier, MSc) har hatt hovedansvaret for arbeidet

12 Historikk forts. Demensomsorgens ABC: Demensplan kompetanseheving Helsedirektoratet ønsket studiematerialet Demensomsorgens ABC utviklet ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse De første gruppene startet i april 2008.

13 Eldreomsorgens ABC Studiepermer Basishefter Fordypning Demensomsorgens ABC Nytt materiale miljøterapi

14 Studiematerialet Eldreomsorgens ABC ”Husbygging” Loft

15 Innhold i Eldreomsorgens ABC To basispermer –Reisverket –Grunnmuren Tre likestilte ”Loft” –Geriatri –Demens –Funksjonshemning og aldring

16 Grunnmur Brukerveiledning Studieteknikker og studie-grupper Kommunikasjon Aldringsprosessen Ernæring Hygiene Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Anatomi og fysiologi Holdninger og etikk

17 Reisverk Aktuelle lover Personalet og miljøet Samarbeid og omsorg for pårørende Validering Reminisens Realitetsorientering Transaksjonsanalyse Arbeidsmetoder del 1, 2 og 3 Legemiddelbruk del 1 og 2 Overgrep. Stress og kriser Godt liv i eldre år

18 Geriatri Infeksjonssykdommer Hjerte-karsykdommer Hjerneslag Opptrening etter hjerneslag Sykd. i luftveiene Sykd. i ledd, muskler og skjelett Fordøyelsessykdommer Sykd. i urinveiene Hormonsykdommer Nevrologiske sykd. Sykd. i syns- og hørselsorganene Kreft, årsaker og behandling De vanligste kreftsykdommene Ved livets slutt

19 Demens Demens og Alzheimers sykdom Ulike demenssykd. Utredning Yngre personer med demens Demens hos personer med utviklingshemning Demens og sansetap Atferdsendringer ved demens Behandlingstiltak ved demens Etiske utfordringer Pårørende Aktiviteter Måltidene som aktivitet Musikk bevegelse og avspenning Godt bomiljø Organisering av tilbud

20 Funksjonshemning og aldring Aldring ved funksjonshemning Utfordringer ved å eldes Livsløpsperspektivet Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging Redusert syn og hørsel Lese- skrive og matematikkvansker Cerebral parese Seinskader etter polio Revmatiske lidelser Multippel Sklerose

21 Studiematerialet Demensomsorgens ABC Består av to permer: –Perm 1 handler mest om demenssykdommene –Perm 2 handler mest om miljøtiltak og behandling

22

23 II

24 Lydbøker Studiematerialet er tilrettelagt for personer som er leseuvante, eller som har lese- og skrivevansker

25 Demensomsorgens- og Eldreomsorgens ABC Bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten/ pleie- og omsorgstjenesten

26 Målgruppe Alle yrkesgrupper med direkte pasient/bruker kontakt; Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

27 Målsetting Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten er å: motiverer for økt læring øke evnen til egenaktivitet øke evnen til selvrefleksjon gi øvelse i å drøfte faglige spørsmål i gruppe øke tverrfaglig samarbeid. gi øvelse i skriftlig framstilling faktakunnskap.

28 De tre hovedelementene i studieprogrammet er: Studiegruppene Studiematerialet Seminarene

29 Studiegruppene Gruppeprosessen; drivkraften i opplæringsmodellen Grunntanken ved gruppearbeid er at medlemmene både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å Dele følelser med hverandre ved Sammenlikne holdninger og erfaringer Utveksle ideer, forslag og løsninger Utvikle personlige forhold seg imellom. ”Det blir således ikke bare logisk, men også en viktig prinsipperklæring, at man fremhever den overordnede betydningen av gruppeprosessen som hovedressurs i gruppearbeidet.” (Ken Heap 1999)

30 Studiegruppene Studiegruppene Selvdrevne studiegrupper Deltakerne skal styre gruppa selv uten hjelp utenfra Alle medlemmene i gruppen er likeverdige –alle har noe viktig å bidra med –alle må bli sett hørt og akseptert Ingen grupper er like, og det er ikke et mål at de skal arbeide likt. Hver gruppe må finne sin plattform: Søren Kierkegaard prinsippet: ”at man, når det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted -først og fremst må passe på at finne ham der; hvor han er, og begynne der.”

31 Studiegruppene Studiegruppene Kontrakt for samhandling Bruke god tid innledningsvis på gruppeprosessen, og å finne ut hvordan vi vil arbeide sammen Nedfelle de viktigste områdene for samhandling i gruppa skriftlig Forpliktelse overfor hverandre Lederskap-fraværsgrunner-normer for diskusjonene- møtetidspunkt – i arbeidstid /fritid – i overgang mellom dag-kveldsvakt, lengde på gruppesamvær, sosial forhold- nye medlemmer- hvis noe skjærer seg m.v.

32 Studiegruppene ”Coctailmetoden” Ideell gruppestørrelse 6 – 8 deltakere Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsgrupper og profesjoner –Blanding av ansatte med ulik yrkesbakgrunn gir mangfold av erfaring og spennende læringsmuligheter

33 Studiegruppene Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsplasser –øker forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og gir muligheter for bedre samarbeid –Får bedre belyst problemstillinger og en bredere diskusjon når perspektiver fra for eksempel hjemmesituasjon og institusjon trekkes inn –gjør det enklere å organisere studiegruppene

34 Studiegruppene DIALOGEN i gruppa viktigst! Samspillet i gruppa gir rom for undring, ved at man tar seg tid til å stoppe, stille spørsmål og reflektere sammen. Det er dialogen, deling av erfaringer og refleksjoner ut fra temaene i heftene, som gruppemedlemmene opplever som det viktigste. Får et fora for faglig vekst!

35 Studiegruppene Viktige faktorer for å lykkes med gruppene: god kontrakt ”følgemed person” / kontakt person i kommunen fagledere som følger med og etterspør kunnskaper rettferdig fordeling arbeidstid/fritid – likhet for alle gruppene

36 Studiematerialet Fagstoffet er skrevet av leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og vernepleier; alle med videreutdanning innen fagfeltet og med lang klinisk praksis Fagstoffet inneholder tallrike kasuistikker, problemstillinger og arbeidsoppgaver som deltakerne vil kjenne igjen fra egen hverdag. Dette sikrer at studiematerialet er faglig oppdatert og virkelighetsnært Tidsbruk: ca. et år pr. perm

37 Seminarene Et oppstartsseminar Deretter fagseminarer hvert ½ år –Erfaringsutveksling –Motivering for videre arbeid –Faglig påfyll

38 Studiebevis 80% frammøte Husk å føre fremmøteskjemaet riktig Kommunenes kontaktperson skal sende inn skjemaene til Nasjonalt kompetansesenter som utsteder studiebevis til deltakere

39 Hva kan Eldreomsorgens- og Demensomsorgens ABC brukes til? Realkompetansevurdering Klinisk fagstige/ klinisk spesialist

40 Nøkkelfaktorer for å lykkes: At en bruker god tid på gruppeprosessen At gruppene er satt sammen på tvers av faggrupper. Ulike arbeidsplasser representert i gruppene Ledelsen sentralt stiller seg bak opplegget. Deltakerne opplever anerkjennelse fra nærmeste leder, - kunnskap etterspørres. –Kontaktperson.

41 Ansvar for kommunene Oppnevner kontaktperson/koordinator Skaffer og dekker utgifter til egnet lokale, mat osv Avklare tidspunkt og detaljer rundt seminarene med USH Buskerud eller Nasjonalt kompetansesenter Sørge for nødvendig utstyr som projektor, flippover osv


Laste ned ppt "Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Introduksjon Oppstartsseminar Betty Sandvik Døble Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google