Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Prosjekt ernæring - Drammen kommune FoU – leder Bjørg Th. Landmark.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Prosjekt ernæring - Drammen kommune FoU – leder Bjørg Th. Landmark."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt ernæring - Drammen kommune FoU – leder Bjørg Th. Landmark

2 Hensikten med prosjektet Økt oppmerksomhet på underernæring hos eldre pasienter i sykehjem og brukere som har behov for daglig hjemmesykepleie. Institusjonsledelsen vil bli engasjert, pasienter/brukere vil bli involvert, pleiepersonalet vil tilegne seg kunnskap og samarbeide om ernæringsspørsmål.

3 ”Risikabelt for eldre å være tynne” Eldre mennesker med lav kroppsmasseindeks har langt høyere dødelighet enn normalvektige eldre Eldre på over 65 år er ikke tjent med å være tynne Resultater fra en norsk studie blant 5600 personer som gjennomgikk helseundersøkelse på 1960 – 70 tallet og som er fulgt opp i opptil 42 år ( Gulsvik A.K. 2009)

4 Problemstillinger en ønsket belyst –Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som er innlagt i sykehjem –Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som mottar hjemmesykepleie daglig –Vurdere sammenhengen mellom risiko for underernæring og andre ernæringsrelaterte data –Prøve ut ernæringsjournalen som metode for å kartlegge risiko for underernæring i Drammen kommune

5 Hyppighet av underernæring I henhold til hensikter og mål med undersøkelsen har vi klarlagt følgende: Hyppigheten av underernæring hos eldre over 67 år kan på grunnlag av målt BMI i ernæringsjournalen se ut til å gjelde mer enn 50 % av pasienter /brukere i Drammen kommune BMI = 23,05 som er under normalverdien (24 til 29 foreslått som normalområde for gamle) Selv etter justering for at ”våre pasienter” er litt eldre enn gjennomsnittet i den totale populasjonen så er det overveiende sannsynlig at dette fortsatt gjelder for pasienter/brukere som er inkludert i studien

6 Registrert BMI NUtfylt 532 Missing 14 Gjennomsnitt 23,82 Median 23,05 Persentiler10 18, , , , , , , , ,00

7 Andre ernæringsrelaterte data I jakten på risikofaktorer for underernæring viser resultatene at 3 av de 10 spørsmålene under sp.4 i ernæringsjournalen egner seg godt som enkle Ja / Nei spørsmål, for på en enkel måte å finne hvem som er i risikogruppen for å utvikle underernæring.

8 Institusjon kontra hjemmetjenesten Hjemmetj - Institusjon Hjemmetj - institusjonstjGjennomsnittNStandardavik Hjemmetjenesten24,452215,10 Institusjonstjenesten23,373114,56 Total23,825324,82

9 Ernæringsproblemer ift. kjønn Sammenligner en ernæringsrelaterte problemer i forhold til kjønn ser vi at kvinnene oftere har nedsatt matlyst forstoppelse/ diare og synsproblemer enn tilsvarende hos menn. Dette kan forklares (i alle fall problemene med nedsatt matlyst og synsproblemene) med at kvinnene i undersøkelsen gjennomsnittlig er ca 3 år eldre enn mennene. Utover dette, kan vi ikke konkludere med at disse resultatene er generelt gjeldene, fordi trendene ikke er sterke nok. Sammenhengene er dog interessante og kan undersøkes nærmere i nye analyser.

10 Pasientenes kjønn En svært skeiv kjønnsfordeling der nesten ¾ er kvinner.

11 Totaloversikt (1) Ansvarsnummer Antall pasienterProsent av totalen Hjemmetj. Bragernes avd. Åssiden 101, Hjemmetj. Bragernes avd. Landfalløya 122, Hjemmetj. Bragernes avd.Hamborgstrøm 366, Hjemmetj. Bragernes avd. Losjeplassen 274, Hjemmetj. Bragernes Filten 234, Hjemmetj. Strømsø avd. Åskollen 356, Hjemmetj. Strømsø avd. Strømsø / Gulskogen 417, Hjemmetj. Strømsø avd. Fjell 397, Inst.tj. Bragernes - 2. avd. Saniteten 203, Inst.tj. Bragernes - 3. avd. Saniteten 152, Inst.tj. Bragernes - 4. avd. Saniteten 122, Inst.tj. Bragernes - Hamborgstrøm avd. Øren 213, Inst.tj. Strømsø - Åskollen avd.1.etg 193, Inst.tj. Strømsø - Åskollen avd.2.etg 254, Inst.tj. Strømsø - Strømsø avd. B 183, Inst.tj. Strømsø - Strømsø avd. C 5, Inst.tj. Strømsø - Strømsø avd. D 112, Inst.tj. Strømsø - Strømsø avd. E 91,6

12 Totaloversikt (2) Ansvarsnummer Antall pasienterProsent av totalen Inst.tj. Strømsø - Konnerud BOSS Drift 356, Inst.tj. Strømsø - Fredholt avd. Blå 264, Inst.tj. Strømsø - Gulskogen 224, Inst.tj. Bragernes - 1.avd DGKS 61, Inst.tj. Bragernes - 2.avd DGKS 101, Inst.tj. Bragernes - 3.avd DGKS 162, Inst.tj. Bragernes - 4.avd.DGKS 101, Inst.tj. Bragernes - 5.avd DGKS 101, Inst.tj. Strømsø - Fjell avd. Furua 142, Inst.tj. Strømsø - Fjell avd. Eika 193,5 Total ,0 Ser altså at flest pasienter til studien er rekruttert fra Hjemmetjenesten Strømsø avd. Gulskogen med 41 pasienter.

13 Anbefalinger (1)  Ernæringsjournalen, anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet, synes å være et godt egnet instrument/skjema for å kartlegge risiko for underernæring og andre ernæringsrelaterte data. Ernæringsjournalen bør anvendes regelmessig ved alle virksomheter/avdelinger/enheter i pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune. Hva som menes med regelmessig anvendelse av ernæringsjournalen er en faglig vurdering og bør avgjøres ut fra pasient/brukers totale behov.

14 Anbefalinger (2)  Ernæringstiltak iverksette i de tilfelle hvor pasient/bruker har en BMI som indikerer underernæring. Hvilke tiltak må vurderes i de konkrete situasjoner. Tilpasset ernæring og væskebehandling kan bedre den eldres livskvalitet og redusere sykelighet.

15 Anbefalinger (3) Kompetansehevende tiltak relatert til ernæring bør iverksettes for å styrke pasient/brukers ernæringsstatus. Virksomhetsovergripende kurs med fokus på ernæring gjennomføres i løpet av I tillegg bør den enkelte virksomhetsleder vurdere hvordan resultatene fra undersøkelsen kan anvendes for å videreutvikle medarbeidernes kunnskaper

16 Kompetansehevende tiltak Ernæringskontakter med et definert funksjons- og ansvarsområde er etablert ved samtlige avdelinger/enheter Skoleringsprogram for ernæringskontakter er utarbeid og under gjennomføring FoU – enheten har ansatt en mastergrads - stipendiat som arbeider med temaet i 30 %

17 Anbefalinger (4)  Sentralt kvalitetsutvalg anmodes om å drøfte resultatene fremkommet i undersøkelsen og vurdere hvordan funnene kan anvendes i arbeidet for å sikre kvalitet i ernæringsspørsmål for pasienter/brukere som har behov for tjenester fra Drammen kommune.

18 Spørsmål til vurdering i virksomheten(1) Hva er årsaken til at mer enn 50 % av pasienter/brukere som har tjenester fra Drammen kommune har en BMI som indikerer underernæring? Er det medisinske, psykologiske og/eller sosioøkonomiske grunner til underernæring eller er det en kombinasjon av flere årsaker? I hvor stor grad kan funnene i denne studien skyldes manglende kunnskaper om og forståelse for hvilken betydning ernæring har?

19 Spørsmål til vurdering i virksomheten(2) I hvor stor grad kan funnene i denne studien skyldes manglende engasjement fra institusjonsledelsen, manglende pasientinnflytelse, uklare ansvarsforhold og /eller manglende samarbeid mellom kollegaer/andre yrkesgrupper? Med utgangspunkt i resultatene som denne studien avdekker: –hva kan gjøres i den enkelte virksomhet for å forebygge underernæring? –hva kan gjøres i den enkelte virksomhet for å behandle underernæring når det er en realitet?

20 Strømsø – institusjonshelsetjenesten kartlegging i løpet av 24 timer Følgende forhold ble kartlagt: Periodene hvor pasienten lå i sengen Antall måltider i løpet av 24 timer Klokkeslett for måltidene Hvor mye - og hva spiste pasientene Hadde pasientene behov for hjelp til å spise (Kun ved 2008 kartlegging)

21 Resultater fra noen områder Antall måltider pr døgn Antall timer mellom siste måltid første døgn og første måltid neste døgn Sammenligninger mellom somatiske langtids- avdelinger og skjermede enheter for personer med demens

22 Resultater

23 Gjennomsnittet for antall måltider i juni 2007 var 4,4. pr. pasient pr. døgn Gjennomsnittlig for antall måltider i juni 2008 var 4,7. pr. pasient pr. døgn På 13 avdelingene har antallet måltider pr. døgn økt. (snitt for økning i antall måltider for disse 13 avd.er 0,8 4 avd. har tilnærmet samme antall måltider pr. døgn i 2007 og avd. har redusert antall måltider pr. døgn

24 Resultater fra kveld og natttjenesten Kartleggingen i 2007 viste at 5 pasienter fikk mat av nattevakten Kartleggingen i 2008 viste at 10 pasienter fikk mat av nattevakten Kartleggingen i 2007 viste at 41 pasienter fikk mat av kveldspersonalet (ekstra måltid senere enn vanlig kveldsmåltid ved 18 tiden) Kartleggingen i 2008 viste at 65 pasienter fikk mat av kveldspersonalet

25 I 2007 kartleggingen fikk 5 pasienter mat av nattevakten, I 2008 fikk 10 pasienter mat av nattevakten. I 2007 fikk 41 pasienter mat av kveldspersonalet (ekstra måltid senere enn vanlig kveldsmåltid ved 18 tiden), I 2008 fikk 65 pasienter mat av kveldspersonalet

26 Antall timer mellom måltider aftenmat og frokost

27 Skjermet enhet vs. somatisk langtidsavd. Pasienter i skjermede enheter har ca. 1,5 time kortere tidsintervall mellom aftensmat og frokost

28 Skjermet enhet vs. somatisk langtidsavd Pasienter i skjermede enheter får servert i snitt 1,5 ekstramåltid i døgnet mer enn somatiske pasienter

29 Fortsatt behov for et sterkt fokus på ernæring


Laste ned ppt "Prosjekt ernæring - Drammen kommune FoU – leder Bjørg Th. Landmark."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google