Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009

2 2 Pensum 1. Economic Policy Committee (EPC): Impact of ageing populations on public spending – Summary Report 2. Perspektivmeldingen 2009 (PM2009) - Kap. 2.2 (s.18-21), kap (s ; NB side 68 også), kap (s ). 3. Hagestad & Herlofson: Micro and macro perspectives on intergenerational relations and transfers in Europe

3 EPC rapport gir empiri for EU25 PM2009 gir norsk empiri Hagestad & Herlofson belyser komplementaritet mellom offentlige og private overføringer mellom generasjonene oversiktsartikkel – vestlige land 3

4 4 Hovedpoeng Aldring medfører økte aldersrelaterte utgifter for staten - offentlige alderspensjoner - helse - omsorg Norge: uten nærmere tiltak blir det et udekket finansieringsbehov (på sikt) – Statens pensjonsfond + oljeinntektene strekker ikke til

5 Langsiktige utviklingstrekk i offentlige finanser ved viderføring av dagens nivå på velferdsordningene. Prosent av BNP Fastlands-Norge (PM2009 figur 7.6B) Hvis dagens ordninger videreføres, blir det først et overskudd (”handlingsrom”) på 6% av BNP (mot 2020) men deretter et udekket finansieringsbehov på 3¼% av BNP mot 2060 Mer om dette hos Holmøy og Oestreich Nielsen, jfr. senere forelesning.

6 Tilsvarende problemer (økning i aldersrelaterte utgifter i % av BNP) for EU25 6

7 Mulige løsninger Tiltak: - endringer i offentlige pensjonssystemer. Små justeringer (”parametric reforms” EPC s. 10) hjelper ikke - flere i arbeid Usikkerhet når det gjelder de eldres helsetilstand i framtiden 7

8 Problemet kvantifisert EU: aldersrelaterte offentlige utgifter øker med 3 (EU25) til 4 (EU15) %poeng av BNP fram til 2050 – se tabell ”Projected changes …i EPC Norge: økning på %p av Fastlands BNP (fram til 2060) - se PM2009 s. 176 figur 9.2 (ikke pensum). Sterkere økning enn noen EU-land (Kypros sterkest med 11,8%p) NB rundt 6-10 %p i Norge bare for helseutgiftene– se PM2009 figur 5.9. For EU 1,6 %p Økningen sterkest i årene

9 Bakgrunn 1 Økte utgifter for - offentlige alderspensjoner - helse - omsorg Dempes noe av lavere utgifter for utdanning og (for EU) for arbeidsledighet – se EPC side 14 9

10 Bakgrunn 2 Demografisk utvikling i EU (EPC s. 4) og Norge (PM2009 s.63-64; NB SSB-prognose fra 2008 – samme trekk som 2009-prognose) Viktig: sterk aldring – i all hovedsak samme utvikling i EU25 som i Norge - SFT under reproduksjonsnivå - e0 øker rundt 0,12 (EU25; EPC s. 4)/ 0,15 (Norge; PM2009 Boks 4.2) leveår/kalenderår mot 2050/ noe innvandring - befolkning i alder går ned (på sikt) 10

11 NB Avhengighetskvote for eldre (AKE) - #65+/#15-64 i EPC, for eksempel s. 4 - #67+/#20-66 i PM2009, f. eks. figur

12 EU’s Lisboa mål (opprinnelig) Rundt 2010: 70% av befolkning i arbeidsfør alder i arbeid (utsatt til 2020) 60% av kvinner i arbeidsfør alder i arbeid 50% av eldre i arbeid (utsatt til 2013) 12

13 Pensjoner 1 - Alderspensjon - Førtidspensjon - Uførepensjon - Enke- og enkemannspensjon - Utgiftene øker i alle land, bort sett fra Østerrike, Estland, Latvia, Polen (har hatt en pensjonsreform) - Mot 2050: +2,2 %p i gjennomsnitt 13

14 Pensjoner 2 For Norge: + 6 %p mot 2060 (NB – nytt pensjonssystem); nevnes i PM2009 side

15 Økning i pensjonsutgifter skyldes i hovedsak økning i AKE Dempes av - flere i arbeid - forbedring i ”benefit ratio” = = gj. pensjonsutbetaling/gj. inntekt (lønn) Se figur ”Decomposition of the annual growth …” NB ”Eligibility rate” = andel personer som kvalifiserer for pensjon (inkl AFP, uføretrygd!) 15

16

17 Viktig EPC side 11: - Lavere pensjonsutbetalinger dersom de følger prisveksten og ikke lønnsveksten Norge: halvveis mellom lønnsvekst og prisvekst (jfr. senere forelesning om Pensjonsreform) - Pensjonskostnadene veldig følsomme for endring i levealderen med ”defined benefit” 17

18 Defined benefit: årlige utbetalinger for den enkelte ligger fast Defined contribution: årlige innbetalinger for den enkelte ligger fast  kostnader ikke følsomme for økt levealder Jfr. senere om levealderjustering og delingstall i det norske systemet 18

19 Helsekostnadene

20 Aldersprofil for helseutgiftene (fra EPC-hovedrapport) Jfr figur 5.8A i PM2009

21 Helsekostnader Konstant aldersprofil medfører +1,5-2%p for EU25 mot 2050 (EPC side 12) + 7%p for Norge mot 2060 (PM2009 figur 5.9A, øverste bolk) ”Norge har et godt, men dyrt helsevesen” (PM2009 boks 5.3) Vanskelig å sammenligne internasjonalt: les gjennom og (ikke pensum) 21

22 Hypoteser om framtidig helse (jfr også Lansets artikkel “Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot 2050”) Utsatt sykelighet (“postponement of morbidity/disability”): X år ekstra i live = X år ekstra i god helse Utvidet sykelighet (“expansion of morbidity/disability”) mindre enn X år i god helse Sammentrengt/komprimert sykelighet (“compression of morbidity/disability”) mer enn X år i god helse

23 NB: Dynamic equilibrium = utsatt sykelighet Uklar empiri

24 Fra EPC-hovedrapport: Pure demographic scenario = konstant aldersprofil Constant health scenario = utsatt sykelighet Improved health scenario = sammentrengt sykelighet

25 EU25-framskriving for helsekostnadene (% av BNP) Konstante aldersprofiler Utsatt sykelighet Positiv inntektselastisitet (ca 1%; jfr PM2009 s. 76 og 79 om velstandsvekst) NB tall fra EPC-hovedrapport

26 Historisk har helseutgiftene i Norge økt fortere enn aldringen tilsier, se PM2009 figur 5.5 for helseutgiftene generelt, og figur 5.13 for pleie og omsorg 26

27 27

28 28 M.a.o. enten standard (kostnader pr. patient, f. eks. timeverk), eller dekningsgrad (andel i befolkningen som er patient), eller begge deler, har økt.

29 Inndekningsbehovet på 3¼% i 2060 er basert (bl.a.) på konstant standard & dekningsgrad. Alternative beregninger (s. 143, 144; ikke pensum): 1. med 1% årlig vekst i timeverkinnsatsen (som er ca. historisk utvikling) øker inndekningsbehovet i 2060 fra 3¼% til nesten 12% av fastlands-BNP 2. Med ”frisk aldring” (utsatt sykelighet) blir inndekningsbehovet i 2060 om lag 4%p lavere 29

30 Omsorg Utgiftene i EU25 mot 2050 øker med 0,5-1% p ”disability status improves broadly in line with projected increases in life expectancy”  Utsatt sykelighet (økning i levealder = økning i antall år i god helse) Mer om dette i Langsets artikkel 30

31 EPC side ikke pensum

32 Hagestad og Herlofson: ”Micro and macro perspectives on intergenerational relations and transfers in Europe” Sosiologisk analyse Beskrivende

33 Generasjonstre Oldeforeldre Besteforeldre Foreldre Barn Siden 1970-tallet har treet blitt smalere (pga færre søsken) og høyere (utsatte fødsler, høyere levealder) Ca 1/6 del av befolkningen i alder i Vesteuropa har fortsatt minst 1 forelder i live (tabell 2)

34 Offentlig og privat omsorg er komplementære Privat omsorg både nedover (besteforeldre passer barnebarn) og oppover (gamle foreldre får omsorg og hjelp fra barn eller barnebarn) ”Inter-vivo inheritance” = forskudd på arv; oftere nå enn før

35 Ulike velferdsregimer (Esping- Andersen) Sosialdemokratisk (Nordisk) mye offentlig, men også familie Konservativ/familie-konservativ mer vekt på familie Tyskland, Middelhavsland (også egen gruppe: paternalistisk) Liberal (USA) individualistisk, markedsorientert

36 Offentlig omsorg versus familieomsorg: Ikke substitusjon, men komplementaritet Større variasjon (mellom land i Europa) av offentlig omsorg til de eldre enn av familieomsorg

37 Utfordringer Pga demografisk utvikling ser vi at Mange har ikke (lenger) kontakt med slekta - nevner at 26% av norske menn år er barnløse?? SSB statistikk viser 25% barnløshet for menn født i % for kvinner født i 1968 (http://www.ssb.no/fodte/tab html )http://www.ssb.no/fodte/tab html - i tillegg kommer de som ikke lenger har kontakt med barna, særlig menn Mange har ikke partner, bor alene (enker)

38 Diskuterer ikke komplekse familieforhold grunnet gjengiftermål/nytt samboforhold kombinert med stebarn: Vil en stedatter yte samme omsorg for sin stemor som en datter for sin mor? (ste)sønn  (ste)far?


Laste ned ppt "Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google