Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009

2 2 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon1. fruktbarhet - fødselspermisjon for - kontantstøtte2. kvinners yrkesdeltakelse - barnehagedekning

3 Pensum 1. Konsekvenser for fruktbarhet: Gauthier og Hatzius "Family benefits and fertility: An econometric analysis" Rønsen “Fertility and family policy in Norway: A reflection on trends and possible connections” Rønsen “Fertility and public policies: Evidence from Norway and Finland” 2. Konsekvenser for kvinners yrkesdeltakelse: Naz "The impact of cash-benefit reform on parents' labour force participation" Rønsen “Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud: Større virkninger på lengre sikt”

4 Gauthier og Hatzius "Family benefits and fertility: An econometric analysis" Appendiks B ikke pensum; Appendiks C: ja! Regresjonsanalyse, data fra 22 industriland (EU15, Norge, Sveits, Australia, Canada, New Zealand, USA, Japan) for perioden SFT den avhengige variabelen Spørsmål: Finnes det en positiv effekt på fruktbarhet når offentlig støtte til barnefamilier går opp? Svar: Meget begrenset effekt. Når barnetrygd økes med 25%, øker barnetallet med 0,07 barn/kvinne. Sterkere effekt i nordiske land: 0,19 barn/kvinne. Foreldrepermisjon har ingen effekt, verken lengde på permisjon eller nivå på lønnskompensasjon.

5 Analyseopplegg: regresjonsanalyse Blanding av tidsserie (årene 1970, 71, 72, …, 1990) og tverrsnittsanalyse (22 land) Tidsserie: sammenheng mellom barnetrygd (X) og fruktbarhet (SFT; Y) for ett gitt land. Kalenderår skrives som t. Modell Y t = a + bX t Tverrsnitt: sammenheng mellom barnetrygd og fruktbarhet for ett gitt år på tvers av landene. Land skrives som i. Modell: Y i = p + qX i

6 Kombinert Y i,t = a + bX i,t i = 1, 2, …, 22 (land) t = 1970, 71, … 1990 (år) ”Aggregate data/panel” ”Pooled time-series cross-sectional data”

7 Modell (logaritmen av) SFT i land i og år (t+1) er avhengig variabel = ln f i,t+1 ln: logaritme Uavhengige variabler definert for år t og land i

8 Modell Uavhengige variabler, bl.a. ln f i,t SFT året før – fanger opp langsomme endringer i SFT b i,t barnetrygd:1. barn 2. barn3 modeller 3. barn mlp i,t lønnskompensasjon i permisjonsperioden (”pay maternity leave”) lønn for menn mw i,t og kvinner fw i,t (logaritmisk) u i,t arbeidsledighet Δu i,t endring (økning/nedgang) i arbeidsledighet: Δu i,t = u i,t+1 - u i,t egne effekter for hvert kalenderår (”time dummies”) – bare tabell 5

9 Resultater: Tabell 2 Signifikante effekter av kvinners lønn (+), barnetrygd (+) og endring i arbeidsledighet (-) Ingen signifikante effekter av foreldrepermisjon

10 10

11 Korttids og langtidseffekter av barnetrygd b i,t Korttidseffekt: koeffisient α 5 Den påvirker SFT umiddelbart (året etter) Men høy fruktbarhet et bestemt år medfører høy fruktbarhet også neste år: koeffisient α 0 Kan vises at langtidseffekten av barnetrygd blir α 5 /(1- α 0 ). Eksempel: modell 2 Estimerte verdier: α 5 = 0,42, α 0 = 0,87 Korttidseffekt av barnetrygd er 0,42 Langtidseffekt av barnetrygd er 0,42/(1-0,87) = 3,19.

12 12

13 Tolkning? Eksempel: effekt av en økning av barnetrygden med 25% i 1990 I gjennomsnitt (22 land) var barnetrygden i 1990 lik 5,3% av gjennomsnittslønn i industrien  b i,1990 = 5,3% 25% økning  b i,1990 = 1,25*5,3 = 6,6% Korttidseffekt: ny SFT (med høy barnetrygd) blir ln f i,1990 = 0,42*6,6 (+resten: andre uavhengige variabler) gammel SFT var ln f i,1990 = 0,42*5,3 (+resten) Differansen er den isolerte effekten av 1 år med 25% ekstra barnetrygd: = 0,42*(6,6 – 5,3) = 0,56% Tolkning: SFT var 1,71 i gjennomsnitt (22 land) i Den går opp med 0,56% eller 0,0056*1,71 = 0,01 barn/kvinne – kun 1 år

14 Langtidseffekt = 3,19*(6,6 – 5,3) = 4,2% eller 0,042*1,71 = 0,07 barn/kvinne

15 Landene gruppert Tabell 3 gir resultater for landene delt inn i fire grupper: egne effekter av barnetrygd for hver landsgruppe Nordiske land i egen gruppe: høy koeffisient for b i,t : Modell 2 gir 1,31 (korttid) og 1,31/(1-0,83) = 7,90 (langtid; se også tabell 4) NB Kvinners lønn har ikke lenger noen signifikant effekt – trolig fanget opp av landseffekten: kvinner i Norden tjener mer og har høyere SFT

16 16

17 17

18 Effekt av en økning av barnetrygden med 25% i 1990 i nordiske land Anta samme økning som før i b i,t : 1,3%. Nordiske land hadde et SFT på 1,8 i 1990 Korttids effekt: 1,31*1,3 = 1,7% og 0,017*1,8 = 0,03 barn/kvinne Langtids effekt: 7,9*1,3 = 11% og 0,11*1,8 = 0,19 barn/kvinne 18

19 Konklusjon Beskjeden positiv effekt av barnetrygd på fruktbarhetsnivå, særlig i Norden og på lang sikt Ingen effekt av foreldrepermisjon Men: jfr Rønsens “Fertility and public policies: Evidence from Norway and Finland”

20 Rønsen “Fertility and family policy in Norway” Deskriptiv analyse

21 Figur 3: - Median alder ved første fødsel: den alderen der 50% av fødselskullet har fått minst ett barn - Kvartil alder ved første fødsel: 25% har fått minst ett barn

22 Foreldrepermisjon I 2004: 52 uker 80%; far 4 uker; mor 9 uker 42 uker 100%; far 4 uker; mor 9 uker Utvidet i senere tid: fra 1. juli uker 80%; far 10 uker; mor 9 uker 46 uker 100%; far 10 uker; mor 9 uker

23 Barnehage og foreldrebetaling Makspris innført 1. januar 2006 pr. i dag er den 2330 kr. i måneden

24 Rønsen “Fertility and public policies: Evidence from Norway and Finland” Les gjennom kap. 3, mindre viktig Analyserer sammenheng mellom fruktbarhet på individnivå og familiepolitiske ordninger i Norge og Finland Fokus på - Foreldrepermisjon - Barnehagedekning - Barnetrygd Flere variabler er med (kvinners utdanning, inntekt, religiøsitet), men de er ”kontrollvariabler”

25 Finner - en svak positiv effekt av foreldrepermisjon, særlig på 2. og 3. barn, særlig i Finland (jfr Gauthier & Hatzius) - ingen effekt av barnetrygd (jfr Gauthier & Hatzius) - negativ effekt av barnehagedekning

26 Analyse på individnivå Fruktbarhetsraten for en kvinne er den avhengige variabelen Kalles her for ”hazard” (risiko, rate) Skrives som h j (t) for den individuelle kvinnen som får barn nr. j (hun hadde j-1 barn fra før) Retrospektive utvalgsundersøkelser for Norge (1988) og Finland (1989) Kvinner rapporterer om sin livsløp

27 Resultater for 1. fødsel – tabell 2 27

28 Utsnitt fra tabell 2 28 Finland Norge NB: Relativ risiko - estimater > 1: positiv effekt - estimater < 1: negativ effekt Finland: svakt positiv effekt av foreldrepermisjon, ikke i Norge Barnehagedekning: negativ effekt! Barnetrygd (kun tall for Norge): ingen effekt

29 Negativ effekt barnehagedekning?? Kvinner som bor i kommuner med høy barnehagedekning har lavere fruktbarhet enn de som bor i kommuner med lav dekning. Mulig forklaring: kvinner med sterk tilknytning til arbeidsmarkedet er mer jobborienterte Dermed er de mindre tilbøyelige til å få barn – flere forblir barnløse, men hvis de får et 1. barn, kommer det senere enn hos kvinner som er mindre jobborienterte Samtidig ivrer de for flere barnehager i kommunen (dette var tall fra 1980-tallet!) 29

30 Resultater for 2. fødsel – tabell 3 30

31 31 Utsnitt fra tabell 3 (2. fødsel) FinlandNorge Foreldrepermisjon: positiv effekt i Norge, ingen (signifikant) effekt i Finland Barnehagedekning: negativ effekt i Norge, uklar effekt i Finland Barnetrygd: ingen (signifikant) effekt

32 32 Utsnitt fra tabell 4 (3. fødsel) FinlandNorge Foreldrepermisjon: ingen effekt i Norge, positiv effekt i Finland Barnehagedekning: ingen effekt i Norge, negativ effekt i Finland Barnetrygd: ingen effekt

33 Også: I Norge har kvinners inntekt en negativ effekt på tilbøyelighet for 1. eller 2. barn (alternative kostnader) Ingen tall for Finland Jfr Gauthier & Hatzius, som fant en positiv effekt, som forsvant etter at landene ble gruppert 33


Laste ned ppt "Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google