Arbeidsinnvandring - Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid

Presentasjon om: "Arbeidsinnvandring - Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsinnvandring - Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid
En oversikt over regelverket Kristine Bjørnsund Johansen Utlendingsnemnda Hei, Mitt navn er Kristine Bjørnsund Johansen. Jeg jobber som rådgiver i Utlendingsnemnda, i oppholdsseksjon 1, og er fagansvarlig for oppholdstillatelser ifm arbeid og studier. Jeg er utdannet jurist, gikk ut fra UiB høsten 2006, begynte i UNE februar 2007 og har vært der siden. Jeg har jobbet med de fleste sakstypene innen utlendingsretten, bortsett fra asyl. Jeg har jobbet mest med utvisning, arbeids- og studiesaker, visum og statsborgerskap (STB følger jo en egen lov, men tilhører oppholdsavdelingen i UNE), har også jobbet litt med familiegjenforening og BOS, det som heter POT etter den nye loven. I dag skal jeg forsøke å gi en oversikt over regelverket som gjelder oppholdstillatelser i forbindelse med arbeid og studier. Siden jeg kommer fra UNE, og UNE er klage-innstansen, så betyr det at vi ikke har et like komplekst saksbilde som det UDI har, da vi kun får UDIs avslag til behandlig, og dermed aldri ser de saker som UDI innvilger i første innstans. Ha dette i bakhodet når jeg snakker om sakene her i dag, da det jeg sier vil være farget av nettopp dette. Si gjerne fra dersom det er noe dere ikke forstår, og still gjerne spørsmål underveis.

2 Bakgrunn - et rettsområde i utvikling
Frem til 1975: utgangspunkt at tillatelse ble gitt til den som skaffet seg arbeid i riket Innvandringsstopp (1975): i utgangspunkt ikke tillatelse til noen Utlendingsloven trådte i kraft i 1991: rettskrav på tillatelse hvis vilkår er oppfylt, ellers videreføring av innvandringsstoppen EØS-avtalen 1992: etter dette to spor for vurdering av tillatelse; EØS-land og tredjeland Utlendingsloven av 2008: i stor grad en videreføring av den tidligere loven, men med noen endringer. På bakgrunn av en stadig økende innvandring ble det innført en innvandringsstopp Frem til dette tidspunktet hadde det vært slik at dersom man skaffet seg arbeid i riket så fikk man også en tillatelse. Dette ga grobunn for en ny innvandringspolitikk som innebar at utgangspunktet nå ble at tillatelse ikke skulle innvilges med mindre nærmere fastsatte vilkår var oppfylt. For å ivareta et av lovens formål, å gi grunnlag for kontroll med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk jf. utl. av 1988 § 2, ble innvandringsstoppen videreført i den gamle utlendingsloven av 1988. Ved innføring av utlendingsloven av 1988 ble det innført et prinsipp om rettskrav på tillatelse hvis visse vilkår var oppfylt. Det måtte mao foreligge et rettslig grunnlag for å avslå en søknad om oppholds- eller arbeidstillatelse. Prinsippet ble innført for å forebygge vilkårlighet i behandlingen av søknader om tillatelse. Senere kom EØS-avtalen med nye føringer som delte borgere fra EØS-land fra tredjelandsborgere. Utlendingsloven av 2008 (som er den vi skal snakke om i dag) viderefører i stor grad allerede gjeldende rett, men med noen endringer. Jeg skal forsøke å få frem både gjeldende rett og de endringer som den nye loven bærer med seg her i dag.

3 Rettskildebildet: Utlendingsloven og utlendingsforskriften
Forarbeider: - Gammel lov: Ot. Prp. nr 46 ( ), St. meld. nr 16 ( ), Ot. Prp. nr 96 ( ). - Ny lov: NOU 2004:20, Ot.Prp. nr 75 ( ), Innst. O. nr.42 ( ) og St. meld nr.18 ( ). Forvaltningspraksis UDIs rundskriv Forarbeider til lovendringer Teori (f. eks. Eli Fisknes ”Kommentarutgave til utlendingsloven” og ”Utlendingsrett” fra 2003) Bare vise til de rettskilder som fremgår av listen. Grunnen til at også gamle forarbeider er relevant, er at den nye loven i stor grad viderefører det som var gjeldende rett etter den gamle loven. Det kan derfor lønne seg å lese de gamle forarbeider, dersom man ikke finner svar på det man lurer på i den nye. UDIs rundskriv er som regel veldig utfyllende og gode. For UNEs vedkommende er ikke disse rundskrivene bindende, men vi benytter oss likevel av dem da de i stor grad er kodifisering av gjeldende rett, og UDI endrer også disse rundskrivene med jevne mellomrom for å tilpasse dem til det som utvikler seg i forvaltningspraksis, eller evt. endringer i regelverket. Dere kan finne noen av disse rundskrivene på nettet under nettsiden Her ligger også det meste av rettskilder som er relevant for utlendingsretten, lov, forskrift, forarbeider, dommer, høringsuttalelser, praksisnotater etc. Anbefales!

4 Tall for 2009 Arbeidssaker behandlet i UNE: 680
Studiesaker behandlet i UNE: 22 Sesongarbeid behandlet i UNE: 28 Arbeidssaker innvilget i UDI: 2577 Studiesaker innvilget i UDI: 3036 Sesongarbeid innvilget i UDI: 2218 UNE behandlet i underkant av 680 saker hvor det var søkt om tillatelse på bakgrunn av arbeidstilbud i Norge. Det kom flest klager fra borgere av Irak, Ukraina, Filippinene, Serbia, Russland, Kina, USA og Vietnam. Omgjøringsprosenten er på mellom 5-10 %. Til sammenligning har jeg funnet frem statistikk for antall behandlede saker av UDI for de samme sakstypene. UDI behandlet i 2009 totalt søknader om arbeidstillatelse, de tall jeg har oppgitt i lysbildet for UDI er innvilgelser. Som dere kan se av tallene så får UNE bare en brøkdel av det totale antall saker som gjelder søknad om arbeid eller studier hvert år. De aller fleste blir innvilget av UDI i første-innstans, og selvfølgelig er det noen som ikke påklager avslagene. Til sammenligning mot de søknader om arbeidstillatelse så behandlet UDI saker om familieinnvandring, mens det var som søkte asyl i Norge i Det sier noe om hvor stor andel av sakene i utlendingsforvaltningen som faktisk går på arbeidsforhold alene, og ikke beskyttelse eller familiegjenforening. Ift arbeidssaker gjelder tallet for faglærte/spesialister. Det ble også innvilget EØS-tillatelser, men her er det reelle tallet for EØS-arbeidere i Norge høyere da det ble en ny registreringsordning fra 1.oktober Jeg vil komme tilbake til ordningen for EØS-borgere mot slutten av forelesningen. Ift studiesaker gjelder tallet for vanlige studenter. I tillegg ble det bl.a. innvilget 208 tillatelser for å gå på folkehøyskole og 1710 au-pair tillatelser.

5 Reelle hensyn Utgangspunkt: det folkerettslige suverenitetsprinsipp
Lovens formål: Utl. § 1 - innvandringskontroll Rettssikkerhet: forebygge mot vilkårlighet, sikre domstolskontroll Fleksibilitet: Utlendingsloven som rammelov med nærmere regler i forskrift. Forvaltningsskjønn på enkelte områder. Skaffe nødvendig arbeidskraft Utgangspunktet er at det er staten selv i kraft av dens folkerettslige suverenitet som bestemmer i hvilken grad utenlandske statsborgere kan oppholde seg og arbeide på et stats territorium. Denne myndigheten begrenses imidlertid av statens folkerettslige og internrettslige forpliktelser, for eksempel EØS-avtalen. Enhver stats innvandringspolitikk vil være en avveining mellom ulike hensyn. Utenlandske borgeres ønske og behov for oppholdstillatelse må avveies mot statens ønske og behov for en begrenset og målrettet innvandring til riket. Lovens formål fremgår av utlendingsloven § 1. Den sier at loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser. Videre er utlendingsloven ment å ivareta rettssikkerheten for utlendinger som reiser inn og ut av riket, som oppholder seg her eller som søker tillatelse etter loven. Med utlendingsloven fikk vi en lovfesting av kriterier som tidligere fulgte av praksis/skjønn. Dette bidrar til å sikre forutberegnelighet for utlendingen og muligheter for domstolskontroll. Men utlendingsloven gir fortsatt utlendingsmyndighetene mulighet til å gi tillatelse på skjønnsmessig grunnlag, jf. at det ift en del tillatelser står i loven at tillatelse kan gis. Fleksibilitet: Utlendingsloven er bygd opp som en rammelov, hvor de nærmere regler er gitt i forskrift. Det å gi generelle vilkår i loven og spesielle vilkår i forskriften gir bedre muligheter for rask regelendring i forbindelse med tilpasning til den til enhver tid gjeldende innvandringspolitikk. Ulempen er at regelverket er kasuistisk, og fremstår som komplekst og uoversiktlig. Ift den nye utlendingsloven er det ikke gjort store endringer ift selve innholdet av reglene, men det er gjort forsøk på å gi klarere vilkår, samt i større grad overlatt til UDI å gi nærmere retningslinjer. Å skaffe nødvendig arbeidskraft som ikke er tilgjengelig på det norske arbeidsmarkedet er et av hensynene bak reglene om arbeidsinnvandring.

6 Fordeler og ulemper Arbeidsinnvandring kan slå ulikt ut for både mottaker- og avsenderland - ”Brain-drain” - Remittances - Sosial dumping Arbeidsinnvandring kan bringe med seg flere fordeler og ulemper både for utlendingen selv, men også for det land som utlendingen forlater og det land utlendingen tar arbeid i. Det er blant flere uttalt bekymring for ”brain-drain”, eller hjerneflukt, som skjer fra land som ikke er like godt stilt som de vestlige land, til fordel for nettopp vestlige land. Det kan være et problem for et land på sikt å miste flere godt utdannede personer som søker arbeid i bedre betalte land enn sitt eget. Dette kan hindre utvikling i hjemlandet. Samtidig vet vi at det at utdannede personer fra et fattig land drar til et rikt land for å jobbe, også kan bære noe positivt med seg, særlig for utlendingens nærmeste familie i hjemlandet og evt. hans lokalsamfunn. Dette fordi utlendinger i arbeid som regel sender en del av, og i mange tilfeller ganske mye, av det de tjener til familie i hjemlandet som de forsørger i tillegg til seg selv og sin egen familie i det landet de arbeider. Såkalte remittances kan for en del land utgjøre relativt store andeler av landets BNP. Selv om slike remittances utgjør en uoffisiell del av et lands økonomiske forhold, er det ikke til å legge skjul på at slike penger bidrar til en stor del av økonomiflyten i samfunnet. Finanskrisen, som kanskje særlig gikk utover utenlandske arbeidere ift. permitteringer og lignende, ble også merkbare for disse landene som da fikk mindre penger i omløp utenifra. Sosial dumping er et problem som mottakerlandet har ansvar for å forhindre. Det er ikke bra for landets egne arbeidere at utenlandske arbeidere kommer og gjør samme arbeid for en langt billigere penge. Det vil kunne medføre at norske arbeidere blir utkonkurrert og mister sitt arbeid, samtidig som det åpner for misbruk, og slavelignende forhold, for de utenlandske arbeiderne. I det regelverk jeg nå skal gå gjennom vil jeg påpeke hvordan systemet er ment å motvirke sosial dumping, og beskytte både norske og utenlandske arbeidere like lønns- og arbeidsvilkår.

7 Hjemmelsgrunnlag Utl. § 23 - arbeidstakere (herunder bl.a. faglærte, spesialister og sesongarbeidere) Utl. § 24 - tjenesteytere Utl. § 25 - selvstendig næringsdrivende Utl. § 26 - studier og vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål Utl. § 27 og § 27a – tilsyn og tiltak Utl. § 58 – krav til underhold og bolig Utl. kap. 13 – EØS-borgere Det generelle utgangspunktet er at en utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i riket. Det følger av utlendingsloven § 55 første ledd. Etter § 55 annet ledd må en utlending som akter å ta opphold i riket utover tre måneder (visumfri eller ikke) ha oppholdstillatelse. Dette er bakgrunnen og en del av lovens systematikk for at vi har ulike hjemmelsgrunnlag for oppholdstillatelse. De hjemmelsgrunnlag jeg her har vist til, er de vi skal se nærmere på nå. Felles for alle disse tillatelsene er at de er ”selvstendige” tillatelser, dvs. at de innvilges for hovedpersonen selv på selvstendig grunnlag. Utlendingen er ikke avhengig av en tredjeperson, som ved familiegjenforening. Noen av tillatelsene danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse (POT), andre ikke. Det står i hver bestemmelse om tillatelsen danner grunnlag for POT eller ikke. Bakgrunnen for dette er at noen tillatelser er ment å skulle skape sterkere tilknytning til riket enn andre, bl.a. i forhold til rett til videre opphold i riket. For faglærte, spesialister og selvstendig næringsdrivende hvor søkergrunnlaget åpner for permanent oppholdstillatelse, er bestemmelsen utformet som en rettighet når vilkårene er oppfylt. De øvrige søkergrunnlagene er utformet slik at det ”kan” gis tillatelse etter et konkret skjønn fra vedtaksmyndighetens side. Kravet til underhold/bolig er begrunnet i plikt til selvforsørgelse, dvs. unngå at innvandring blir en økonomisk belastning for det offentlige. Inntekten må være ”tilstrekkelig”, og vil som hovedregel være det ved heltidsarbeid. Det generelle utgangspunktet er at tillatelse skal være gitt før innreise. Visumfrie utlendinger, som har rett til å oppholde seg i Norge tre måneder eller mer, kan imidlertid søke fra riket om oppholdstillatelse som faglært, spesialist eller sesongarbeider. Det følger av utl. § 56 jf. utlf. § 10-1. For utlendinger som omfattes av EØS-avtalen gjelder bestemmelsene i kapittel 13.

8 Grunnleggende vilkår for tillatelse: arbeidstakere – utl. § 23
§ 23. Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket Etter nærmere regler fastsatt av Kongen i forskrift kan det gis oppholdstillatelse for å utføre arbeid for en arbeidsgiver i riket når følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren er fylt 18 år. b) Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. c) Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert skip. d) Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art. Kongen kan fastsette i forskrift at det skal kunne gis forhåndstilsagn om oppholdstillatelse for å utføre arbeid innen bestemte næringsgrener som har behov for ekstra bemanning i avgrensede perioder. Kongen kan fastsette i forskrift at en arbeidsgiver i riket kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset arbeid (gruppetillatelse). Utlendinger som omfattes av en slik tillatelse, gis etter ankomst til riket individuelle oppholdstillatelser. Kongen kan fastsette i forskrift at en arbeidsgiver kan få adgang til å la en arbeidstaker arbeide mens søknaden om oppholdstillatelse er under behandling (ordning med tidlig arbeidsstart), herunder sette vilkår for at en arbeidsgiver kan omfattes av ordningen, pålegge arbeidsgiver plikter for å benytte ordningen og gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av ordningen med tidlig arbeidsstart. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om innholdet av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse, situasjonen ved arbeidsledighet og tilbakekall av oppholdstillatelsen. Utlendingsloven § 23 angir de generelle vilkår for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket. Det er blant annet vilkår i bokstav a) om at utlendingen er fylt 18 år og bokstav b) at lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen, eller ikke dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Tarifflønn skal alltid legges til grunn som minste akseptable lønnsnivå dersom det foreligger tariffavtale. Det har med andre ord ingen betydning om normallønnen ligger høyere. Bare dersom det ikke foreligger tariffavtale, er det aktuelt å undersøke hva som er normallønn. For å finne gjeldende lønns- og arbeidsvilkår, benytter vi oss i praksis av internett aktivt for å finne tariffavtaler etc. Særlig er dette aktuelt ift. byggebransjen, renhold, og hotell- og servicenæringen. Ifølge bokstav c) må utlendingen omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller det må være slik at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Kvoten har de siste årene ligget på rundt 5000 arbeidstakere. Disse vilkårene er ment å sikre utlendinger selvforsørgelsesevne, unngå utnyttelse av billig arbeidskraft og forhindre ”utkonkurrering” av norske arbeidstakere, samt at utenlandske arbeidstakere skal ha samme rettigheter som norske. Videre skal reglene dekke behov for nødvendig og kvalifisert arbeidskraft for å sikre muligheter for opprettelse, opprettholdelse og utvidelse av bedrifter i Norge. I tillegg må det etter bokstav d) foreligge et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for en arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art. Når det gjelder unntak fra vilkåret om heltidsarbeid legges det vekt på om redusert arbeidstid er vanlig i vedkommende yrke/bransje. Man har akseptert 80% arbeid, for eksempel i helsevesenet hvor man vet at folk ikke alltid får 100% stillinger. Det er uansett et minstekrav at stillingsprosenten er tilstrekkelig stor til å dekke underholdskravet, jf. forskriften § Underholdskravet er for øyeblikket tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ, som p.d.d. er rundt kroner.

9 Faglært – utlf. § 6-1 Fagutdannet Spesielle kvalifikasjoner
Kompetansen må anses relevant for stillingen Godkjenning eller autorisasjon 2.ledd: skjerpede vilkår for spesielle grupper Tillatelsen danner grunnlag for POT. I forskriftens kapittel 6 angis de spesielle vilkår som gjelder for de ulike typetilfellene det kan gis tillatelse for. Dersom både de generelle vilkårene i lovens § 23 (konkret tilbud om arbeid, krav til lønns- og arbeidsvilkår, vilkår om heltidsarbeid etc.) og de spesielle vilkårene for tillatelse i forskriften er oppfylt vil utlendingen kunne ha rett til oppholdstillatelse. Et viktig unntak er at en som er utvist ikke vil kunne få oppholdstillatelse så lenge innreiseforbudet består. Forskriften § 6-1 oppstiller både et kompetansekrav og et krav om relevans mellom kompetansen og stillingen: Vi skal først se nærmere på kompetansekravet. To likestilte alternativer i forskriften, fagutdannet eller spesielle kvalifikasjoner. Fagutdannet: For å anses som fagutdannet er det et vilkår at søkeren kan dokumentere fullført treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå, innen det yrket søkeren har arbeidstilbud. Eks. snekker, rørlegger, helsefagarbeider. Allmennfaglig utdanning faller utenfor begrepet fagutdannet. Tidligere var det et krav om høyere utdannelse, men gjennom St. meld. Nr 16 ( ) s. 9, ønsket man å senke kravene blant annet av hensyn til rekruttering av arbeidskraft i helsesektoren og IT-sektoren, og man har derfor nå krav om treårig videregående skole. Kravet om 3-årig yrkesrettet utdanning er et minimumskrav. Det avgjørende for utdanning i utlandet er at den gir tilsvarende kompetanse som utdanningen i Norge. Når tilsvarende fagutdanning i Norge har en varighet på fire år, kreves det i utgangspunkt at utlendingen kan dokumentere utdanning av samme varighet. I praksis vil dette ofte si at vi vurderer fagutdannet opp mot norsk yrkesskole, som da er en 4-årig utdannelse med to år teori og to år lære. Tilsvarende gjelder for fagbrev. Avsluttet utdanning på høyere nivå; høyskole eller universitet er også omfattet av begrepet fagutdannet. Eks. sykepleier, ingeniør, bachelor- og mastergrad. Det legges i utgangspunkt til grunn at hvis det søkes arbeidstillatelse innen et yrke hvor det finnes yrkesutdanning, så kreves det yrkesutdanning. I noen tilfeller er det skjerpede kompetansekrav: for eksempel for yrker som krever offentlig godkjenning i Norge, slik som lege, sykepleiere etc. Som alternativ til utdanning kan vedkommende ha ”spesielle kvalifikasjoner”. Spesielle kvalifikasjoner: Det kommer inn der vedkommende ikke har relevant formell fagutdannelse, evt. for kort utdannelse/ikke fullført. Slike kvalifikasjoner kan erverves gjennom praktisk erfaring på et fagområde. To typetilfeller: Spesielle kvalifikasjoner er relevant innenfor de yrker hvor det finnes utdanning eller fagbrev. Utlendingen må da ha ervervet seg kompetanse tilnærmet lik nivået på slik utdanning eller fagbrev gjennom praktisk erfaring på fagområdet, eventuelt i kombinasjon med en viss opplæring. Utgangspunktet er at dersom det finnes formell utdannelse på området, må praksisen som hovedregel være av noe lengre varighet enn den formelle utdannelsen, og det stilles krav til grundig dokumentasjon, herunder utfyllende attester over praksis. Spesielle kvalifikasjoner er også relevant innenfor de yrker der det ikke finnes utdanning eller fagbrev. Da må praksis være i omfang og art noenlunde på linje med det som kan regnes som slik utdanning eller fagbrev, og det vil normalt ta flere år med målrettet kompetanseheving gjennom opplæring og praktisk arbeid før forskriftens krav er oppfylt. Kompetansen må dokumenteres med utfyllende attester. Det beror for øvrig på en konkret og individuell vurdering hvorvidt søkeren kan anses å ha ”spesielle kvalifikasjoner”. Det finnes etter § 6-1 annet ledd et skjerpet kompetansekrav for visse grupper hvor man kan kreve fagutdanning på et høyere nivå enn videregående skole. Dette vil typisk gjelde for religiøse ledere hvor det kreves mastergrad, og såkalte nasjonalitetskokker. Nasjonalitetskokk er betegnelsen på en kokk som skal arbeide ved en nasjonalitetsrestaurant, dvs. et serveringssted som kun tilbyr mat fra et land, og lage mat som representerer hjemlandets matlagingstradisjon. Typiske eksempler er kokker fra Kina, shushi-kokker fra Japan, indiske kokker osv. Utlendingen kan komme fra et annet land enn det restauranten tilbyr mat fra, men han må da ha hatt et lengre opphold i det respektive landet og der tilegnet seg kokkekunnskapene. For nasjonalitetskokker kreves det etter praksis bl.a. 10 års erfaring fra restauranter med høy standard, for enkelte land (for eksempel Kina) også ulike kokkegrader/kokkeeksamener, og utlendingen bør være over 30 år. Foruten kompetansekravet må det også være relevans mellom kompetansen og stillingen: Slik dette begrepet har blitt tolket i praksis, er det ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har en ubesatt stilling som det er behov for å fylle. Den tilbudte stillingen må kreve fagutdannelse eller spesielle kvalifikasjoner. Begrepet innebærer at den kompetanse vedkommende søker har, må være nødvendig i forhold til det arbeidet vedkommende er tilbudt. Ved vurderingen ses hen til beskrivelsen av det tilbudte arbeidet, arbeidsgivers egen uttalelse mht hvilket kompetansenivå som trengs, samt lønnsnivået. Dersom den tilbudte lønnen ligger på nivå for ufaglærte, kan det tyde på at arbeidet heller ikke krever fagutdanning eller spesielle kvalifikasjoner, og er såkalt ufaglært arbeid som faller utenfor bestemmelsens virkeområde. Dette for å hindre arbeidsinnvandring for ufaglærte grupper hvor arbeidskraften kan hentes internt. Mange av sakene som UNE har til behandling etter § 6-1 gjelder arbeid enten som kokk eller håndverker, herunder arbeid som snekker, maler og murer, samt helsearbeidere som sykepleiere og hjelpepleiere. Dersom UNE omgjøring UDIs avslag er det i all hovedsak begrunnet med at klageren i klageomgangen hadde dokumentert sin fagkompetanse, at lønnen var oppjustert i henhold til tariffavtale eller at den nødvendige yrkesgodkjenning/lisens var fremlagt etter at saken ble oversendt UNE for klagebehandling. Vilkår om andre myndigheters godkjenning: Etter bokstav b må det foreligge godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift. Dette innebærer at en utlending som skal arbeide i et regulert yrke, må ha slik godkjenning for at oppholdstillatelse kan gis. I Norge er for eksempel yrker som lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt , elektriker og arkitekt regulert. Godkjenningen/autorisasjonen foretas av de direktoratene/tilsynene som har ansvar for de ulike yrkene. Faglærte som skal arbeide via bemanningsbedrifter: For faglærte som skal jobbe via bemanningsbedrifter i Norge gjelder visse tilleggsvilkår: Bemanningsbedriften må være registrert i Enhetsregisteret, og evt. hos arbeidstilsynet Det skal settes opp en liste over hvilke oppdrag utlendingen er tiltenkt Utlendingen skal kun ta oppdrag som er i samsvar med vedkommendes kompetanse Bakgrunnen for de to siste vilkårene er at utlendingen skal være sikret arbeid tilsvarende heltidsarbeid, slik at utlendingen også er sikret minstelønn tilsvarende underholdskravet. Det stilles av samme grunn også krav til at utlendingen skal sikres lønn også i de perioder hvor bemanningsbedriften ikke har oppdrag til utlendingen. Videre skal arbeidet være av en slik art at utlendingen får brukt sin fagkompetanse. Det skal hindre utenlandske arbeidere i å bli satt til oppgaver som egentlig er ufaglært arbeid til dårligere lønn enn det de egentlig skulle hatt pga sin fagkompetanse. Det er en del sorte får i bemanningsbransjen som driver useriøst, noe som går særlig utover de utenlandske arbeiderne som jobber gjennom slike byråer. Det har vært en betydelig økning de 5 siste år, og flest utleier arbeidskraft innen kontor, bygg og anlegg, og helse og omsorg. Kommer et nytt bemanningsdirektiv i 2011 (tror jeg), som har til formål å beskytte arbeidstakerne gjennom mer likebehandling mellom arbeidstakere ansatt hos innleier (arbeidsgiveren) og arbeidstakere som kun er innleid fra et bemanningsbyrå til arbeidsgiver. Det nye med direktivet er at det skal være lik lønn, overtid, pause etc. for alle arbeidere uavhengig om du er innleid eller direkte ansatt. Dette skal motvirke negative trender hos bemanningsbyråene og motvirke sosial dumping og/eller annen forskjellsbehandling av arbeidstakere.

10 Spesialister – utlf. § 6-2 ”Arbeidstakere som på grunnlag av lønnstilbud anses som spesialister, har rett til oppholdstillatelse.” Lønnstilbudet må utgjøre minst kroner årlig uten naturalytelser. - Tillatelsen danner grunnlag for POT Arbeidstakere som ikke på grunn av sin fagutdannelse eller spesielle kvalifikasjoner anses som kvalifiserte som faglærte etter § 6-1, kan på bakgrunn av lønnstilbud alene anses som speisalister. Vilkåret er at lønnstilbudet må utgjøre minst kroner årlig. Ikke krav til formell utdannelse. Dette er en helt ny bestemmelse, blir spennende å se hvordan denne bestemmelsen vil slå ut i praksis. UDI har foreløpig kun fått inn noen få søknader. Merk; dersom utlendingen fyller vilkårene i § 6-1 i tillegg til lønnsvilkåret, skal de få tillatelse etter § 6-1. Også viktig å merke seg 2.ledd, nasjonalitetskokker og andre med skjerpet kompetansekrav etc. kan ikke få tillatelse etter denne bestemmelsen.

11 Sesongarbeidstakere – utlf. § 6-3
Kan ikke fylle vilkårene for faglærte Arbeid innen sesongbasert virksomhet Ordinær ferieavvikling Tillatelsen danner ikke grunnlag for POT, må derfor vurdere returforutsetningene Det kan gis tillatelse til sesongbetont arbeid, typisk gårdsarbeid, og til arbeid i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Samtykke fra NAV er et vilkår for slik arbeidstillatelse. Med sesongbasert virksomhet menes en type virksomhet som kun drives en begrenset del av året, f.eks. særlig i landbruksnæringen (utplanting, stell og innhøsting av grønnsaker, frukt og bær), restaurantbransjen, skogbruksnæringen, fiskerinæring og turistnæring. Forefallende arbeid som snekring, maling og annet vedlikeholds- eller restaureringsarbeid som gjøres hele året faller utenfor. Med ordinær ferieavvikling er det viktig at utlendingen som ansettes faktisk skal erstatte en ansatt i ferie, og at dette sannsynliggjøres. Tillatelsen gis for inntil seks måneder. De seks månedene kan fordeles på flere tillatelser for arbeid hos samme eller flere forskjellige arbeidsgivere, men bør til sammen tilsvare heltidsarbeid. Det er også et vilkår at lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn etter gjeldende tariff, jf. utlendingsloven § 23. Arbeidstakere som har hatt tillatelse i seks måneder etter § 6-3, kan få ny tillatelse etter denne bestemmelsen etter seks måneders opphold utenfor Norge. Formålet med bestemmelsen er rekruttering til næringsvirksomhet som drives i begrenset del av året, og hvor det er vanskelig/umulig å få innenlandsk arbeidskraft. Slikt arbeid er typisk definert som ufaglært arbeid. Oppholdstillatelse som sesongarbeider er en tillatelse som er tidsbegrenset og ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I dette ligger det en klar forutsetning om at søkeren skal forlate Norge ved tillatelsens utløp. I vurderingen av om oppholdstillatelse kan gis, er det derfor et sentralt vurderingstema om det er sannsynlig at søkeren vil forlate Norge ved tillatelsens utløp, dersom vedkommende ikke har annet grunnlag for opphold i Norge. I denne vurderingen vil både individuelle forhold ved søkeren og generelle forhold i søkerens hjemland være av betydning. Videre må søkerens formål med oppholdet være i overensstemmelse med den tillatelse det søkes om. Dersom utlendingsmyndighetene, på bakgrunn av opplysninger om søkeren og generell erfaring med visse landområder og søkergrupper, finner det sannsynlig at søkeren ikke vil returnere til sitt hjemland etter endt opphold og/eller har et annet formål med å søke tillatelse enn å være sesongarbeider, skal søknaden avslås. Vurderingen baserer seg på forholdene på vedtakstidspunktet. Det legger blant annet vekt på: - om søkeren tidligere har søkt asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag - tidligere erfaringer med sesongarbeidere i samme situasjon fra søkerens hjemland - tidligere erfaringer med eventuelle referanser i Norge - om det rettslig og praktisk vil la seg gjøre å føre søkeren ut av Norge. Videre kan en søker som ellers oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse, nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til eller opphold i Norge i medhold av andre regler i loven, jf. utlendingsloven § 59.

12 Andre tillatelser etter utl. § 23
§ 6-4: ufaglærte russiske arbeidstakere § 6-5: russiske grensependlere § 6-6: sjøfolk § 6-7: gruppetillatelse til arbeidsgivere Diverse regler ang. arbeidsgiver og arbeidsforhold § 6-8 til § 6-12 Dette er veldig spesielle bestemmelser. Har ikke tenkt å si noe særlig om disse, har bare tatt dem med for å vise at slike typetilfeller også er en del av arbeidsinnvandringen i Norge som det må søkes om tillatelse for. Særbestemmelser for russiske borgere har nok sitt opphav om ønske om nærmere samarbeid mellom de norske og russiske nord- områder, og er nok også ment å dekke inn mangel på ufaglært arbeidskraft som vi kan ha i de nordligste fylkene i Norge, typisk i fiskerinæringen. Bestemmelsen om gruppetillatelse er ment å gjøre det enklere for en arbeidsgiver å komme raskt i gang med det oppdrag han har, og som han trenger flere arbeidere for å gjøre, både faglærte og ufaglærte. Angående reglene som gjelder arbeidsgiver og arbeidsforhold, kan jeg nevne § 6-8 som gjelder ordningen med tidlig arbeidsstart. En arbeidstaker som fyller vilkårene for faglært, kan dersom arbeidsgiver fyller visse vilkår, starte arbeidet før tillatelsen er innvilget, altså starte arbeidet mens utlendingsmyndighetene behandler søknaden. Dette er ment å bøte på både behov arbeidsgiver og arbeidstaker har om å komme så tidlig i gang med arbeidsforholdet som mulig. Dersom arbeidsgiver misbruker ordningen, ved for eksempel å ta inn personer han vet ikke fyller vilkårene for å være faglært, kan arbeidsgiver ekskluderes fra ordningen for en periode på inntil ett år, jf. § 6-34. De øvrige bestemmelser gjelder krav til lønn, tilbakekall av tillatelser dersom arbeidsforholdet opphører og kvoteordningen.

13 Tjenesteytere – utl. § 24 jf. utlf. § 6-13
De generelle vilkår i § 24 tilnærmet lik de i § 23 De spesielle vilkår fremgår av § 6-13 Tjenesteyter er ansatt hos en utenlandsk arbeidsgiver, men skal yte tjenester av begrenset varighet for en oppdragsgiver i Norge. Tillatelsen danner ikke grunnlag for POT. Reguleres nærmere i forskriftens §§ 6-13 til De generelle vilkårene i § 24 er stort sett sammenfallende med de generelle vilkårene som følger av § 23 og som vi gjennomgikk tidligere. Der en arbeidstakere etter § 6-1 er ansatt hos en norsk arbeidsgiver er en tjenesteytere ansatt hos en utenlandsk arbeidsgiver og skal kun utføre oppdrag eller levere et produkt for en oppdragsgiver i Norge. Vi skal se litt på hva som ligger i det å være tjenesteyter og hvilke rettigheter denne arbeidsgruppen har i Norge, jf. § 6-13. Etter § 6-13 kan ansatte i en utenlandsk virksomhet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, få oppholdstillatelse i til sammen fire år. Det er videre et vilkår at utlendingen har kompetanse som faglært jf. § 6-1 og at kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget og at lønnen samsvarer tilsvarende. Dette er en bevisst parallellkjøring med reglene for vanlige arbeidstakere etter § 6-1 fra lovgivers side. Bestemmelsen innfører også like regler for når kontrakten dreier seg om levering av et produkt og når den dreier seg om levering av arbeidskraften. Kravet til kompetanse som faglært utvides dermed til ikke å bare gjelde ved innleie av arbeidskraft (slik det var etter den gamle loven), men også ved levering av et produkt. Dette er en innstramming, og betyr at bruk av ufaglærte tjenesteytere ved oppfyllelse av en kontrakt om levering av et produkt ikke lenger er mulig. Kravet om at utlendingen må være ansatt hos arbeidsgiver i utlandet er også en innstramming. Begrunnelsen er at det er vanskeligere å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår når det foreligger en lengre kontraktskjede. Slik søker man å unngå misbruk av utenlandsk arbeidskraft ansatt i utenlandske selskap som skal yte tjenester i Norge.

14 Selvstendig næringsdrivende: utl. § 25 jf. utlf. § 6-18
§ 25: ”En utlendings som er fylt 18 år, og som skal drive varig selvstendig næringsvirksomhet i Norge, kan få oppholdstillatelse dersom det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften.” § 6-18: - nødvendig for etablering eller den videre drift at utlendingen oppholder seg i Norge og deltar aktivt i driften - arbeidet som skal utføres i bedriften må kreve at utlendingen må ha kompetanse som faglært - dokumentere økonomisk grunnlag for bedriften - Tillatelsen danner grunnlag for POT. Nærmere vilkår følger av forskriften § 6-18. § Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende som skal drive varig næringsvirksomhet, har rett til oppholdstillatelse dersom det er nødvendig for etablering eller videre drift av virksomheten at den næringsdrivende oppholder seg i Norge og deltar aktivt i driften. Det er et vilkår at a) det arbeidet som skal utføres i virksomheten, krever at den selvstendig næringsdrivende har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b, b) det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften, og c) det foreligger tillatelse for virksomheten i henhold til øvrig lovgivning. Det må fremlegges dokumentasjon på den næringsdrivendes kompetanse og rolle i virksomheten. Det må videre fremlegges en nøyaktig beskrivelse av virksomhetens art, finansierings- og budsjettplaner, og regnskap dersom dette foreligger. Det må også fremlegges forhåndsuttalelse om at nødvendige tillatelser fra annen myndighet vil bli gitt. Uttalelse om det økonomiske grunnlaget for driften skal innhentes fra den aktuelle fylkeskommunen og om nødvendig fra en bransje- eller yrkesorganisasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Tillatelsen er bundet til den bestemte virksomheten, og den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Nytt med denne bestemmelsen ift tilsvarende i den gamle loven er at næringsvirksomheten nå må kreve kompetanse som faglært for den som søker tillatelse som selvstendig næringsdrivende. Det er en innstramming ift tidligere hvor det ikke ble stilt krav til kompetanse. Innstrammingen har betydning fordi det nå åpnes for å ta over allerede eksisterende næringsvirksomhet, i motsetning til tidligere hvor man måtte etablere ny virksomhet. Det betyr at man nå kan overta en allerede eksisterende bedrift.

15 Oppholdstillatelse for å ta utdanning eller lignende
Oppholdstillatelse for studier, vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål - utl. § 26 Oppholdstillatelse til fremme av vitenskapelig, religiøst eller kulturelt samarbeid og utvikling i saker som etter sin art faller utenfor reglene i §§ 23, 24 og 25 Oppholdstillatelse for å ta utdanning eller lignende Reglene om oppholdstillatelse i forbindelse med studier i utlendingsforskriften kapittel 6, jf. utlendingsloven § 26, er utformet med tanke på bl.a. bistandsmessige hensyn. Det er et hovedformål at utlendinger skal kunne skaffe seg kunnskap i Norge som senere skal kunne komme til nytte i hjemlandet. Hensynet til kulturutveksling mellom Norge og andre land ligger også bak visse typer studietillatelser. Samtidig er det en innvandringspolitisk forutsetning at utdanning i Norge ikke skal gi grunnlag for varig opphold. En oppholdstillatelse for å studere i Norge danner derfor ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dette er fordi oppholdet etter disse tillatelsene har et bestemt og som regel tidsbegrenset formål, slik at forutsetningen er at utlendingen etter endt opphold skal returnere tilbake til hjemlandet. Derfor skal også returforutsetningene alltid vurderes under behandlingen av disse sakene, jf. ”kan” og ”så langt det ikke berører hovedprinsipper ved innvandringsreguleringen”. De ulike tilfellene skal vi nå se nærmere på.

16 Studietillatelser – utlf. § 6-19
1.ledd: vanlige studenter 2.ledd: folkehøyskole eller livssynsskole 3.ledd: Faglærte studere norsk språk 4.ledd: Faglærte kan ta tilleggsutdanning eller praksis Tillatelsene danner ikke grunnlag for POT Følgende vilkår må som hovedregel være oppfylt (forskriftens § 6-19, 1. og 2.ledd): • Utdanningen må være formålet med oppholdet og det må dreie seg om heltidsutdanning. • Søkeren skal legge frem plan for utdanningen. • Søkeren må ha tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon. I utgangspunktet gis det bare tillatelse for å gå på universitet/høgskole eller for å gjennomføre fagskoleutdanning. Det stilles videre krav til forsørgelse (underholdskrav) og bolig. § 6-19 tredje og fjerde ledd er nye. De gir en utlending som har kompetanse som faglært muligheten til å kunne få tillatelse i Norge for å studere norsk språk, slik at de senere kan få jobb i Norge. Det samme gjelder utlendinger som har kompetanse som faglært, men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å kunne få godkjent utdanningen i Norge. Hensikten med de nye bestemmelsene i tredje og fjerde ledd er at utlendinger som kanskje har tatt utdannelsen sin i Norge og som ønsker å jobbe i Norge skal slippe å forlate riket for deretter å fremme søknad om tillatelse til arbeid fra hjemlandet, dersom det er kun de ovennevnte regulerte tilfellene som mangler for at de skal kunne få seg jobb i Norge, altså bedre norsk språk eller praksis.

17 Andre typer tillatelser
Utlf. § forskere med egne midler Utlf. § praktikanter Utlf. § musikere, artister og kulturarbeidere Utlf. § 6-23 – medarb. ideelle, religiøse eller hum.org. Utlf. § fredskorpsdeltakere Utlf. § au-pair Utlf. § russiske torghandlere Utlf. § ungdom på arbeidsferie Utlf. § medisinsk behandling Utlf. § nyutdannete for å søke arbeid som faglært Utlf. § faglærte arbeidssøkere Utlf. § diverse Au pair § 6-25: Formålet med au pair-ordningen er at unge utlendinger ved et midlertidig opphold hos en norsk familie, mot tjenesteytelser skal få økt sine språkkunnskaper, eventuelt fagkunnskaper og allmennutdanning ved å få bedre kjennskap til Norge. Oppholdet skal både ha et utdanningsmessig og et kulturelt formål. Innvandringspolitiske (innvandringsregulerende) hensyn vektlegges og returforutsetningene vurderes, da retur til hjemlandet etter endt opphold i utgangspunktet er et vilkår for tillatelse Tillatelse gis for maks 2 år, og danner ikke grunnlag for POT. Det vi ofte ser når man ser sakene i sammenheng er at flere, særlig jenter fra Filippinene (som er de som får desidert flest aupair-tillatelser), er at de ofte har en fagutdanning som helsearbeider i hjemlandet, for eksempel sykepleiere eller hjelpepleiere. Etter å ha vært et eller to år i Norge som aupair så har de i løpet av oppholdet gått på norskundervisning, og har et ønske om å fortsatt bli i Norge. De får da godkjent fagutdanningen sin fra hjemlandet slik at de blir autoriserte til å kunne jobbe som helsepersonell i Norge, skaffer seg arbeid i Norge og søker så om selvstendig tillatelse som faglært. Det å være aupair for en familie i et år eller to blir da bare et hjelpemiddel for å komme seg til Norge på for deretter å kunne skaffe seg ordentlig arbeid. Norge har også behov for den type faglært arbeidskraft innen helsesektoren.

18 Tilsynsregler § 27. Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges og tiltak ved brudd på vilkårene Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger vilkårene for oppholdstillatelse når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og stillingens omfang. Arbeidstilsynet fører også tilsyn med at vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidstakere som nevnt i kapittel 13 følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen, skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Slike opplysninger kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikten som ellers gjelder. Arbeidstilsynet gir de påleggene og treffer de vedtakene ellers som er nødvendige for gjennomføringen av tilsyn etter første ledd. Arbeidsmiljøloven § 18-6 første, annet, sjette, sjuende og åttende ledd samt §§ 18-7 og 18-8 får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter loven her. En eventuell oppdragsgiver skal også gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak. Ved mistanke om overtredelse av vilkårene eller om at utlendingen ikke har nødvendig oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet varsle utlendingsmyndighetene. Petroleumstilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i første, annet og tredje ledd. Dersom en arbeidsgiver i forhold til sine utenlandske arbeidstakere grovt eller gjentatte ganger bryter regler gitt i eller i medhold av loven her som skal verne om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår, kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver. Vedtak etter denne bestemmelsen skal gjelde for to år. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder fastsette at vedtak etter bestemmelsen skal gjelde for mindre enn to år. Vedtak etter femte ledd berører ikke retten til oppholdstillatelse etter kapittel 13. Også § 27a om sanksjoner ved misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart. Bestemmelsene gir myndighetene adgang til å treffe administrative sanksjoner mot arbeidsgivere som grovt eller gjentatte ganger bryter vilkårene om lønns- og arbeidsforhold. Lønns- og arbeidsvilkårene som er oppstilt i utlendingsloven eller forskrift er ment å utgjøre et vern mot sosial dumping. Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidere. Denne bestemmelsen vil forhåpentligvis bidra til at utenlandske arbeidstakere får de rettighetene de har krav på.

19 Oppholdstillatelse til EU/EØS-borgere
Utl. kap. 13, Utlf. kap. 19 Enklere regler – lengre tillatelser Fra 1.okt 2009 – registreringsordning Betydningen av EU/EØS-utvidelsen Med virkning fra 1994 ble Norge medlem av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde (EØS). Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked, hvor retten til fri bevegelighet av arbeidskraft er en grunnleggende rettighet. Fri bevegelighet innebærer at EØS-borgere kan bevege seg fritt mellom EØS-landene. Dette betyr at forskjellsbehandling av arbeidstakere på grunn av statsborgerskap skal avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. Tidligere arbeidstakere gis også, på nærmere vilkår, rett til fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet. Retten til fri bevegelighet gjelder ikke bare arbeidstakere, men også selvstendig næringsdrivende, studenter og personer som bl.a. oppebærer tilstrekkelige faste periodiske ytelser eller som har tilstrekkelige egne midler. Videre har EØS-borgeres familiemedlemmer, uansett statsborgerskap, oppholdsrett i Norge. Dette betyr at en tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger som arbeider i Norge har lettere for å få tillatelse til opphold i Norge enn en tredjelandsborger som er gift med en norsk borger bosatt i Norge, da denne utlendingen må søke tillatelse gjennom det vanlige regelverket om familiegjenforening. Utlending som omfattes av EØS-avtalen kan uten tillatelse reise inn i Norge og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende. Hvis EØS-borgeren tar opphold eller arbeid i Norge utover de nevnte tidsperiodene, må vedkommende fylle vilkårene for oppholdsrett. I utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19 er det gitt særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Direktiv 2004/38/EF trådte i kraft i Norge Direktivet har bl.a. som formål å styrke og forenkle EØS- borgernes rett til fri bevegelighet og styrke vernet mot utvisning for personer som har langvarig opphold i vertsstaten. Som en følge av direktivets ikrafttredelse ble midlertidig registreringsordning for arbeidstakere fra EØS-land innført (ved ny lovs ikrafttredelse er systemet med oppholdstillatelser erstattet av registreringsordning). Direktivet regulerer blant annet EØS-borgernes adgang til innreise, arbeid og opphold i medlemsstatene. Den nye utlendingsloven implementerer direktivet i norsk rett. Den midlertidige registreringsordningen for arbeidstakere omfattet av EØS-avtalen ble fra ny lovs ikrafttredelse utvidet til å gjelde alle EØS-borgere. (Ordningen gjelder inntil videre ikke for personer fra Bulgaria og Romania som søker for første gang. De er omfattet av overgangsreglene for nye EU-land og må fortsatt søke om oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge, slik de øvrige EØS-land måtte gjøre tidligere.) Også familiemedlemmer som er tredjelandsborgere får oppholdskort. Som hovedregel er det politiet som avgjør sakene og utsteder registreringsbevis. Det er ingen klageadgang hvis utlendingsmyndighetene kommer til at vilkårene for registrering/oppholdskort ikke er oppfylt. EØS-borgere som vil oppholde seg i Norge i mer enn tre (seks) måneder, plikter å registrere seg/søke oppholdskort. Dette skjer ved fremmøte ved det lokale politidistrikt eller ved servicesenteret for utenlandske arbeidstakere. Hvis utlendingen ikke har oppholdsrett, nektes utstedelse av registreringsbevis/oppholdskort. Det foreligger da også grunnlag for bortvisning. Felles for arbeidere fra EØS og tredjelandsborgere er at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal være dårligere enn for norske arbeidstakere. Reglene skal beskytte de utenlandske arbeidstakerne og sikre at de arbeider under verdige forhold. Hvis lønns- og arbeidsvilkårene er for dårlige kan utlendingsmyndighetene vurdere å anmelde arbeidsgiveren. Utlendingsmyndighetene samarbeider også med Arbeidstilsynet for å avsløre sosial dumping. Dette kan by på en del utfordringer. Det er blant annet store økonomiske forskjeller mellom Norge og de nye medlemslandene og større geografisk spredning enn ved tidligere utvidelser. I tillegg kan det medføre fare for økt arbeidsledighet og ubalanse i markedet, fare for misbruk eller utilsiktet bruk av velferdsordninger, fare for sosial dumping og fare for omgåelse av vilkår i EØS-regelverket om fri bevegelse. Utfordringen ligger i hvilke muligheter man har for å kunne imøtegå dette, noe som igjen er gjenstand for politisk debatt.