Globalisering og motstand Teoretiske perspektiv

Presentasjon om: "Globalisering og motstand Teoretiske perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Globalisering og motstand Teoretiske perspektiv
Kristian Stokke

2 Hva er motstand? Main target Mode of resistance Karl Polanyi
Karl Polanyi: motstand som countermovement Antonio Gramsci: motstand som counterhegemony James C. Scott: motstand som everyday practice Main target Mode of resistance Karl Polanyi Market forces and their legitimation Countermovement for self-protection Antonio Gramsci Political and cultural hegemony Counterhegemonic war of movement and position James C. Scott Material and symbolic dominaton Everyday resistance James Mittelman & Christine B. N. Chin

3 Karl Polanyi: The Great Transformation
Årsakene til globale politiske, økonomiske og sosiale kriser i 1930-åra var (den statstøttete) utviklingen av ”selv-regulerende” (dvs. uregulerte) markedssystemer på og begynnelsen av 1900-tallet Denne markedsliberalistiske ”bevegelsen” skapte sitt eget speilbilde i form av en ”motbevegelse” for sosial kontroll/regulering av markedet (nasjonale og internasjonale arbeiderbevegelser) ”Movement/countermovement”: markedsliberalisering utløser kollektiv motstand i form av arbeiderbevegelser

4 Bevegelse / motbevegelse
Polanyis tilnærming understøtter en forståelse av globaliserings-motstand som en refleksjon av globalisering (movement/ countermovement-dialektikk). Dette gjenfinnes i mye av litteraturen om globalisering og globaliseringskritiske bevegelser, f.eks.: Manuel Castells: ”Power of Identity” (1998) Ronaldo Munck: ”Globalisation and labour” (2002), ”Globalisation and Contestation” (2006) Michael Hardt & Antonio Negri: ”Empire” (2001), ”Multitude” (2004) James Mittelman: ”The Globalization Syndrome” (2000) I realiteten er globaliseringskritikken mangslungen og fragmentert (se Hardt & Negri). Det er derfor nødvendig å analysere globaliseringskritikk politisk og kontekstuelt, ikke bare avlede den fra politisk økonomiske strukturer

5 Globalisering / motstand
With the exception of a small elite og globapolitans (half beings, half flow), people all over the world resent loss of control over their lives, over their environment, over their jobs, over their economies, over their governments, over their countries, and, ultimately, over the fate of the Earth. Thus, following an old law of social evolution, resistance confronts domination, empowerment reacts against powerlessness, and alternative projects challenge the logic embedded in the new global order, increasingly sensed as disorder by people around the planet. Manuel Castell (1997). The Power of Identity

6 Globalisering / motstand
As experienced from below, the dominant form of globalization means a historical transformation: in the economy and modes of existence; in politics, a loss in the degree of control exercised locally - for some, however little to begin with - such that the locus of power gradually shifts in varying proportions above and below the territorial state; and in culture, a devaluation of a collectivity’s achievements or perceptions of them. This structure, in turn, may engender either accommodation or resistance. James Mittelman (2000) The Globalization Syndrome

7 Antonio Gramsci: Prison Notebooks
Gramsci forsøkte å forstå hvordan en dominerende allianse av aktører (historisk blokk) oppnår en hegemonisk posisjon, dvs. at økonomisk og politisk/ ideologisk dominans blir ”naturlig” og tatt for gitt. Hegemoni: ”coercion” (innenfor staten) og ”consent” (i sivilsamfunnet) Consent innebærer dannelsen av et verdensbilde som tas for gitt, dvs. blir ”sunn fornuft” Hegemonisk strategi: ”passive revolusjoner” i form av materielle og symbolske innrømmelser som virker politisk koopterende

8 Antonio Gramsci: Prison Notebooks
Sivilsamfunnet er en arena for ”consent”, men også motstand ved at folkelige krefter forsøker å etablere et ”mothegemoni”, dvs. en alternativ ”sunn fornuft” Hvordan oppstår mothegemoniske bevegelser/bevissthet? Gjennom latent mothegemonisk bevissthet og gjennom ”organiske intellektuelle” som ledere og ideologer Mothegemonisk strategi: ”War of movement” (åpen konfrontasjon, f.eks. streik) og ”war of position” (ikkevoldelig politisk mobilisering rundt staten, f.eks. gjennom partibygging) Gramsci trekker oppmerksomheten mot bevegelsespolitikk. Han peker på betydningen av ideologi og bevissthet, på eksistensen av et mangfold av interesser og bevegelser (som likevel kan forstås som deler av et felles prosjekt) og på betydningen av ulike arenaer (inkludert staten). Gramsci gir få retningslinjer for å forstå hva som former en mothegemonisk bevegelse

9 James C. Scott: Weapons of the Weak
Scott framhever at motstand omfatter hverdagslige materielle og symbolske praksiser som vanligvis ikke oppfattes som politikk. Mens marxister har framhevet revolusjonær folkelig mobilisering som en nødvendig forutsetning for reell politisk makt og sosial rettferdighet, poengterer Scott at slike revolusjoner skjer sjelden og ikke nødvendigvis er frigjørende for underordnete grupper/klasser. Men fraværet av revolusjoner betyr ikke at det er et fravær av politisk motstand. Denne motstanden kommer imidlertid til uttrykk som uformell politikk i hverdagslivet heller enn gjennom revolusjonær massemobilisering.

10 Subordinate positions
Extraction Labor (arbeid); taxes (skatt); rents (leie); interests (rente) Subordinate positions Peasant Squatter Artisan Wife Worker Dominant positions Landowner State Middlemen Husband Manager Ideological hegemony Denial of status Resistance cultures Discourses of dignity Everyday resistance Foot-dragging (gå sakte); dissimulation (skjule); false compliance (falsk føyelighet); pilfering (nasking); feigned ignorance (påtatt uvitenhet); slander (bakvaskelse); arson (brannstiftelse); sabotage (sabotasje)

11 James C. Scott: Weapons of the Weak
Scott framhever spesielt at hverdagslivets motstand: Representerer en individuell selvhjelp, men denne kan ha betydelige politiske konsekvenser når mange nok deltar Unngår direkte konfrontasjoner med autoriteter eller elite-normer, noe som gjør det mindre risikabelt for sårbare grupper å delta Krever lite eller ingen koordinering og planlegging og dermed få økonomiske eller organisatoriske ressurser Er ikke-ideologisk, men likevel koordinert gjennom en motstandskultur Et viktig og kritisk spørsmål er om slik motstand betyr noe politisk eller om det fungerer som en ”sikkerhetsventil for systemet”, dvs. er hverdagslivets motstand en del av det hegemoniske eller det mothegemoniske prosjektet som Gramsci diskuterer?

12 Motstand – Oppsummering
Karl Polanyi: motstand som countermovement Organisert kollektiv motstand omkring materielle interesser (etter modell av arbeiderbevegelsen) Dialektikk: global markedsliberalisme / motstandsbevegelse Antonio Gramsci: motstand som counterhegemony Utvikling av mothegemoni i sivilsamfunnet Dialektikk: politisk hegemoni / mothegemonisk politikk James C. Scott: motstand som de undertryktes hverdagspraksis Skjult materiell og symbolsk motstand i hverdagslivet Dialektikk: materielt og ideologisk herredømme / motstand Alle tre gir faktisk en ganske svak forståelse av politiske prosesser, dvs. hvordan motstandspraksis er formet av interesser og maktrelasjoner, politiske institusjoner og handlingsrom

13 Framvekst av folkelige bevegelser
Kollektiv mobilisering Kollektiv identitet Mobiliserings- strukturer Politisk rom Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Bakenforliggende strukturelle årsaker (for eksempel ulike manifestasjoner av ’globalisering’), men forskjellige mellomliggende årsakssammenhenger Mobilisering basert på kollektive identiteter og sosial infrastruktur (møtesteder/ nettverk) Bevegelser opererer innenfor og mobiliserer i forhold til et politisk handlingsrom

14 Zapatistbevegelsen i Mexico
Mobiliserings- strukturer Politiske muligheter Kollektiv identitet Campesinos organisations Ejido structures The legacy of revolution (PRI). Combination of state coercion and cooptation. International solidarity Indigenous identity: Reclaiming of rights and autonomy for those that are socially and culturally Marginalized: revindicatión étnica Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Anti-NAFTA: uprising on January 1, 1994 Local conflicts over control of land; acute social crisis; climate of violence/racism Link to globalization: transformation of PRI-policies, e.g. revision of Article 27

15 Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering
Politisk Islam Mobiliserings- strukturer Politiske muligheter Kollektiv identitet Muslim institutions: brotherhoods, mosques, welfare centres, schools War of manoeuvre around secular and socially ’failing’ states Islamic resurgence is not about religion per se, but Islam is the social cement that binds communities that are abandoned by the neoliberal state Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Cultural homogenization  cultural reaction to globalization / clash of cultures ??? Failure of secular-nationalism  marginalization in the context of state retrenchment

16 Hovedpoeng Dialektikk mellom politisk-økonomiske endringer og motstand
Behov for konkret og kontekstuell forståelse av bevegelsespolitikk Det vil si hvordan motstandspraksis er er formet av og forhandler seg strategisk i forhold til politiske institusjoner og handlingsrom