Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Valgmuligheter i den økonomiske politikken Innlegg på DnB Markets før-juls seminar 17.1.2 2002: Styres norsk økonomi i grøften? av Steinar Strøm, Økonomisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Valgmuligheter i den økonomiske politikken Innlegg på DnB Markets før-juls seminar 17.1.2 2002: Styres norsk økonomi i grøften? av Steinar Strøm, Økonomisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgmuligheter i den økonomiske politikken Innlegg på DnB Markets før-juls seminar : Styres norsk økonomi i grøften? av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

2 Handlingsregelen Netto kontantstrømmen fra olje-og gassvirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond (per i dag rundt 700 mrd kr) Handlingsregelen sier at en beregnet realavkastning på 4% av fondet skal brukes i den norske økonomien. Statsbudsjettet gjøres opp med et underskudd lik denne avkastningen, som så dekkes ved bruk av denne avkastningen. Dersom Statens petroleumsfond fortsetter å øke fremover, vil handlingsregelen innebære et stadig økende underskudd på fremtidige statsbudsjett (før bruken av oljepenger).

3 Fremtidig avkastning og fremtidig eksportbehov Avkastningen vil avhenge av fondets størrelse, som igjen avhenger av formuesverdien av olje-og gassreservene, og av om det vil bli spist av fondet. Gitt at det siste ikke skjer, så kan et mulig anslag på fondet være rundt 3000 mrd kr når Nordsjøen er tømt. Avkastningen vil da kunne bli på rundt 150 mrd kr, eller om lag en tredel av dagens importregning, og rundt en fjerdedel av fremtidens importregning? I så fall vil Norge kunne finansiere en fjerdedel av fremtidens import ved hjelp av finansinntekter. Resten – tre fjerdedeler- må dekkes ved eksport av varer og tjenester.Hvilke varer og tjenester dette vil være, er ikke godt å si, kanskje helt andre enn de vi nå eksporterer. Kraftkrisen har fått frem de store subsidier som den kraftkrevende industrien fortsatt mottar gjennom lave priser. Dette kan ta slutt rundt 2001 når kontrakter skal fornyes. Da vil flere av disse bedriftene gå dukken.

4 Norge: Europas rentenist Olje-og gassreservene er en formue. Kontantstrømmen fra produksjon av olje- og gassen har synliggjort denne formuen, spesielt etter at vi fikk opprettet Statens petroleumsfond og fikk investert dette fondet i utlandet. Utenlandsplasseringen har utvidet landets økonomiske kapitalbase. Alternativet hadde vært å omplassere oljeformuen i norsk kunnskaps-og realkapital. Norge har en begrenset absorbsjonsevne. Utenlandsplasseringen av kontantsstrømmen løser dette problemet.

5 Oppgave Hva består den norske nasjonalformuen av og hva kjennetegner en optimal forvaltning av den? Svar: Den består av norsk realkapital (maskiner, bygninger og infrastruktur), norsk kunnskapskapital, norsk naturkapital og netto fordringer på utlandet. Kunnskapskapitalen er den største. Svar: En optimal forvaltning er kjennetegnet ved at risikojusterte avkastningsrater er like store ved investeringer i disse 4 kapitalbeholdningene

6 Gradvis innfasing Handlingsregelen innebærer en gradvis innfasing av permanentinntekten fra olje-og gassformuen. Nesten enhver form for ”bruk av oljeinntekter” vil føre til omstillinger i norsk økonomi: Privat- og offentlig tjenesteyting vil vokse på bekostning av annen produksjonsvirksomhet Dels på grunn av at vi blir rikere som følge av ”oljeinntektene”, (enda rikere enn vi ellers ville ha vært?) Dels som følge av at vi har finansinntekter til å dekke deler av importregningen. Vi trenger en mindre eksportsektor enn vi ellers måtte ha hatt

7 Oppgave Hvem var den første til å peke på at etter hvert som et land blir rikere, så endres næringsstrukturen, først med mindre omfang av primærnæringer, deretter med mindre omfang av industrivirksomhet og med tjenesteytende sektorer som vekstnæringen i rike samfunn? Svar: Herbert Simon; Econometrica 1947 Hvem lagde den første empiriske utregnbare likevektsmodellen i verden som beskrev en slik utvikling, og hva het og heter denne modellen? Svar: Leif Johansen, MSG-modellen, utviklet i 1959 fortsatt i bruk i Norge (SSB)

8 Utenlandsbudsjett og styring av offentlig forbruk mot import Er dette gode forslag? Jeg synes ikke det. Offentlige utgifter og skattelette har mer eller mindre sterke virkninger på norsk import- og norsk nettoeksport. Dagens budsjettmodeller er mer enn gode nok til å fange opp disse virkningene At en vare eller tjeneste kan importeres, med små virkninger på norsk ressursbruk, er verken nødvendig eller tilstrekkelig for å si at dette er en god ressursbruk. Det kommer an på hva som importeres!

9 Høy rente, sterk krone eller høy inflasjon For at oljepenger skal bli brukt i norsk økonomi må ressurser (arbeidskraft med mer) overføres fra konkurranseutsatt virksomhet til virksomhet som produserer varer og tjenester for hjemmemarkedet. Det er tre måter å få til denne ressursoverføringen på : 1) Høyere rente enn i andre land. Norsk krone blir attraktiv. Vi får en sterk norsk krone. Konkurranseutsatte bedrifter får problemer og avgir ressurser. 2) Sterkere pris-og lønnsvekst enn i andre land. Konkurranseutsatte sektorer får problemer og avgir ressurser. 3) En kombinasjon av punktene 1) og 2). Dette er dagens politikk

10 En villet politikk Høy rente, sterk krone og/eller en særnorsk inflasjon er en villet politikk. Gitt at vi holder oss utenfor EU ville dette være vår fremtid: høy rente, sterk krone og/eller en særnorsk inflasjon At vi har en høy rente i Norge har ingenting å gjøre med at vi ikke er medlem av EU. Poenget er at siden vi ikke er medlem har vi anledning til å sluse inn oljepengene i norsk økonomi på denne måten. Og dette har dagens og gårsdagens politikere valgt.

11 Har rentevåpenet blitt brukt for sterkt Svaret er trolig ja. Avskallingen av konkurranseutsatt virksomhet ser ut til å gå fortere enn en gradvis innfasing av en realavkastning på 4% av oljefondet skulle tilsi. Rentereduksjonen sist uke (11.12) viser at også Norges Bank mener dette Men bør politikken justeres mer enn dette?

12 Bør inflasjonsmålet justeres opp? Øker en inflasjonsmålet til for eksempel 3,5-4% (fra dagens 2,5%) vil det bety: Konkurranseutsatte bedrifter vil bli slått ut mer av en særnorsk inflasjon enn av en sterk krone Arbeidsintensive vil bli slått ut mer enn kapitalintensive Større rom for relative pris- og lønnsendringer Fordelingsmessige virkninger

13 Norge som EU medlem Renten bestemt i Frankfurt (betydelig rentefall i forhold til dagens renter) Sterk krone som virkemiddel faller bort Konkurranseutsatte bedrifter blir slått ut av en særnorsk inflasjon alene Det siste krever at EU tillater oss å ha en særnorsk inflasjon (3-4 prosentpoeng høyere enn i Tyskland?) Hvis ikke, vil det bli vanskelig å sluse oljepenger inn i norsk økonomi

14 Oppgave Gitt at Norge blir medlem av EU og gitt at vi ikke får lov til å ha en særnorsk inflasjon godt over den tyske: Hvordan skal vi da sluse inn oljepenger i norsk økonomi? Svar: Ring Svein Longva

15 Omstillinger og arbeidsløshet Bruk av oljeinntekter vil kreve at reallønnen i tjenesteytende sektorer – offentlige så vel som private- må øke mer enn i andre sektorer. Årsaken er at arbeidskraft må trekkes til disse sektorene Krever omskolering, arbeidsmarkedstiltak med mer for at det ikke skal oppstå arbeidsløshet. Langvarig arbeidsløshet bør unngås Men er politikerne villige til å øke budsjettene til offentlig tjenesteyting (helse, skole, forskning) slik at denne øker i omfang?

16 Skattelette og økende velstand Skattelette, økende reallønninger og økende velstand kan føre til at folk ønsker å arbeide mindre. Dette er inntektseffekten av lønns- og skatteendringer.Har ingenting med latskap å gjøre, men er en rasjonell respons på rikdom I stigende grad bør vi vente at det vil bli vanskeligere og vanskeligere å få folk til å arbeide lange dager/mange uker/mange måneder/et langt liv. En aldrende befolkning bidrar til mindre arbeidstilbud Hvordan kan arbeidstilbudet likevel stimuleres? Er skattelette svaret?

17 Mobilisering av arbeidstilbudet Skatt, trygd, pensjonsregler med mer kan benyttes til å styrke arbeidstilbudet, men da må en fokusere på de som kan påvirkes av endringer i skatt, trygd og pensjonsregler. Jo lavere utdanning, og jo lavere potensiell inntekt en person har, desto mer påvirkbar er han eller hun gjennom endringer i insentiver som oppmuntrer til mer arbeid Personer med høy utdanning får så mange andre gode ting ut av jobben enn lønnen: Jobber mye, høye skatter tiltross. Skattelettelser til de rikeste er hyggelig for dem som får dem, men de har liten eller ingen virkning på arbeidstilbudet. Kanskje mest sannsynlig: lavere arbeidstilbud fra disse gruppene ved skattelette.

18 Enten/eller folkene De mest påvirkbare er trolig: Alenemødre Personer som overveier å gå tidlig av med pensjon Gifte kvinner Ungdom som står overfor utdannings/arbeidsvalg Innvandrere

19 Tilbudssidepolitikk En tilbudsside politikk som tar sikte på å mobilisere mer arbeidstilbud, er en politikk som trolig hører mer hjemme på venstresiden enn på høyresiden i politikken Det trenger ikke nødvendigvis være en konflikt mellom å gjøre ”kaken større” og en mer lik ”deling av kaken”

20 Innvandring Innvandring vil kunne bidra til økt arbeidstilbud i Norge Overraskende lav mobilitet av arbeidskraft i Europa Hvor skal innvandrerne komme fra?

21 Økte skatter og økt arbeidstilbud Dersom skatteleggingen av AFP-pensjoner ble skjerpet og gjort lik beskatningen av lønnsinntekter ville færre ønske å gå av tidlig med AFP

22 Lønnsdannelsen Et godt norsk kort er sentralisert lønnsdannelse, med et høyt lønnsgulv og et lavt lønnstak. Personer med lav utdanning kan da få et insentiv til å arbeide Personer med høy utdanning (ingeniører, andre funksjonærer, forskere) lønnes lavt i forhold til i andre land. Dette kan bli et komparativt fortrinn for norsk konkurranseutsatt virksomhet

23 Infrastrukturprosjekter Nødvendig med en grundig og nøktern evaluering av prosjektenes lønnsomhet og med en avklaring av hvem som skal betale de faste kostnadene: Skattebetalerne, brukerne eller begge gruppene.


Laste ned ppt "Valgmuligheter i den økonomiske politikken Innlegg på DnB Markets før-juls seminar 17.1.2 2002: Styres norsk økonomi i grøften? av Steinar Strøm, Økonomisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google