Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg

2 1. Innledning  1.1 Grunnleggende prinsipper –Maktfordeling –Folkesuverenitet –Menneskerettigheter

3 1.2 ”Konstitusjonen”  Består av: –Grunnloven –Konstitusjonell sedvanerett  Lex superior-prinsippet –Hva innebærer lex superior? –Kritikken av lex superior

4 1.2.1 Konstitusjonell sedvanerett  Hva er sedvanerett? –Tradisjonell lære  Ensartet praksis  Lang tid  ”opinio juris” –Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse  Fornuftig regel  Alminnelig rettsoppfatning  ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

5 Konstitusjonell sedvanerett forts.  Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? –Den er forfatningsrettslig  Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG  Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv  Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

6 Konstitusjonell sedvanerett forts.  Kritikk fra to kanter: –I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen, Graver)  Helhetsvurdering –Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith)  Eks parlamentarisme  Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

7 1.3 Forfatningsendringer  Grl § 112 –Prosessuelle og materielle endringsregler –Benyttes ved endringer, tillegg og unntak  I grl tekst  I konstitusjonell sedvanerett

8 1.3.2 Materielle endringsregler  ”ånd og prinsipper” –Rettslig betydning?  Antikvert?  Fromt ønske?  Direktiv til Stortinget? –EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”?  Sammenhengen med grl § 1  Stortinget som grunnlovstolker

9 2. Stortingets rolle  Stortingets viktigste oppgaver: –Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a –Beskatningsmyndighet, grl § 75 a –Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

10 2.1 Lovgivende myndighet  Stortinget som lovgiver –Odelsting og Lagting, grl §§ 49 og 73  President, visepresident og sekretær  Loven må vedtas i begge ting, grl §§ 76 flg –Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

11 Lovgivende myndighet forts.  Delegasjon av lover –Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ  To teorier: –Delegasjon tillatt i den grad det er behov –Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt  Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper  Domstolskontroll på to nivåer

12 2.2 Skattebeslutninger  Hva? –Beslutninger med pålegg om skatteplikt  Hvem treffer beslutning? –Stortinget i plenum  Hvorfor? –Folkesuverenitet og maktfordeling  Hvilket innhold? –Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

13 Skattebeslutninger forts.  Hvilken trinnhøyde? –Foran formell lov ved motstrid  Hvor lenge varer en skattebeslutning? –Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år  Delegasjon? –Skill mellom delegasjon i lov og plenum

14 2.3 Parlamentarisme Mistillitsvotum  Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit  Sedvanerett: Rettslig plikt til å gå av  Hvem må gå? –Den som får votumet mot seg; regj. el statsråd  Kan alle St. repr. reise mistillitsforslag?  Mistillitsvotum bør begrunnes

15 Parlamentarisme forts  Kabinettspørsmål –Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker –Ingen rettslig plikt til avgang? –Når foreligger kabinettspørsmål?  Formuleringene må ikke være for løse –De to siste kabinettspørsmål:  Mars 2000: Bondevik I  November 2001: Bondevik II

16 3. Utøvende myndighet 3.2 Kongelige prerogativer  Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen  Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26  Direkte innblanding fra Stortinget –Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov –Generelle direktiver fra Stortinget i plenum –Stortingets kontrollfunksjoner

17 Kongelige prerogativer forts.  Indirekte innblanding fra Stortinget –Stortinget som grunnlovstolker –Stortinget som bevilgningsmyndighet –Legalitetsprinsippet –Parlamentarismen

18 Kongelige prerogativer forts. Provisoriske anordninger  Hva? –Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen  Hvem og hvordan? –Kongen i statsråd, grl § 28  Hvorfor? –Tidligere var Stortinget samlet sjelden  Hvilket innhold? –”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

19 Provisoriske anordninger forts.  Hvilken trinnhøyde? –Må ikke stride mot grl og formell lov –Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a.  Når? –Når Stortinget ikke er samlet  Hvor lenge? –Varer til neste Storting  Kan delegeres til utfylling

20 Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd  Kongen er øverste leder av utenriksstyre  Stortingets innflytelse på utenriksstyre –Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite –Regler om organisering av utenriksstyre  Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 –Generelle direktiver og parlamentarisme –Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

21 Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd  § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse  Traktat er en folkerettslige forpliktelse og/el rettighet mellom stater/internasj. org.  Kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

22 Grl § 26, 2. ledd forts.  Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke –For traktatinngåelse  Ved traktater av særlig viktighet, OG  Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning –Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93  Virkning av manglende forhåndssamtykke –Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme –Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

23 Utenriksstyre, grl § 93  Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon –EØS-avtalen 1992  Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse –Ikke endre grl –Formålsbetraktning –”internasjonal sammenslutning” –Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen –Saklig begrenset område

24 4. Dømmende myndighet  Domstolene, grl § 88 forutsetter –Domstolene er dømmende makt –Instanser under Høyesterett –Kan anke til Høyesterett  Unntak i § 88, 2. pkt. –Ingen domsmyndighet over Høyesterett  Ikke Kongen  Ikke EFTA-domstolen  Ikke EMD i Strasbourg

25 Domstolenes prøvelsesrett med lovers grunnlovsmessighet  Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta)  Prøver lover og forskrifter mot positiv rett  Prøver form –Personell kompetansemangel –Prosessuell kompetansemangel  Prøver innhold –Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v. –Økonomiske eller personlige rettigheter?

26 Prøvelsesrett forst.  Høyesterett vil legge vekt på –Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet –”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig –Om lovene er vanskelige å endre? (Smith)  Virkning –Erstatning eller loven settes til side?  Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)

27 5. Menneskerettigheter 5.1 Legalitetsprinsippet  Lovfestet vs ulovfestet –To tilnærminger til ulovfestet prinsipp  Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith)  Lovskravet i strafferetten, grl § 96 –Tilsvarende krav i EMK?

28 Lovskravet i strafferetten  Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 –Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift –EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig  Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? –Ikke administrativ beslutning –Rett til kontradiksjon –Ikke nødvendig med norsk dom –Ikke adgang til ”privat” domstol

29 Lovskravet forts.  Hva menes med ”straff”? –Et onde påført av staten –Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216  Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling?  Formålet og hensikten med reaksjonen  Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett  Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen  Hvor alvorlig er reaksjonen?

30 5.2 Tilbakevirkningsforbudet  Grl § 97; strafferett er kjerneområdet –Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1  Begrunnelse; rettferdighet og rettssikkerhet  To typetilfeller: –Legge nye byrder til eldre handlinger –Vern om bestående rettigheter  Rettsregelteori eller standardteori? –Urimelig tilbakevirkning som settes til side?  Rt 2005 s 855 (Allseas) og HR 10. mars 2006 (Arves trafikkskole)

31 5.3 Ekspropriasjon, grl § 105  Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag  Hva er ”full erstatning”? –Se lov av 6. april 1984 nr 17 –Eldre dommer kan være tolkningsmomenter  Ekspropriasjon er eiendomsavståelse  Rådighetsinnskrenkninger –Begrensninger i eierens beføyelser –Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

32 5.4 Ytringsfrihet, grl § 100  Sammenlikning EMK art 10 –Skiller ikke mellom formell og materiell  Formell ytringsfrihet –Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd  Unntak for barn og unge  Unntak for brevsensur

33 Ytringsfrihet forts.  Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd –Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant –Politiske og ikke-politiske ytringer –Unntak i lov, (kontrakt), klart definerte grenser  Konkret interesseavveining  Gjelder både lovgiver og domstoler  Hva med lex superior-prinsippet?


Laste ned ppt "Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google