Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

"Spesialpedagogikk og pedagogikk- allsidige karrieremuligheter"

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: ""Spesialpedagogikk og pedagogikk- allsidige karrieremuligheter""— Utskrift av presentasjonen:

1 "Spesialpedagogikk og pedagogikk- allsidige karrieremuligheter"
Presentasjon ved Yngvild Dahl, leder for studieadministrasjonen ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Instituttet er en av fire enheter ved det Utdanningsvitenskapelige fakultetet. De andre er Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Institutt for spesialpedagogikk og forskningssenteret InterMedia. UV-fakultetet er Norges største miljø innen forskning på utdanningsvitenskapelige tema. Utdanningene som vi har ansvar for er UiOs lærerutdanning ”Lektorprogrammet”, Praktisk, pedagogisk utdanning, Master i utdanningsledelse og bachelor- og masterstudier innen pedagogikk og spesialpedagogikk. Jeger her fordi jeg vil få ut kunnskap om de av våre utdanninger som IKKE er lærerutdanninger. Bakgrunnen er ønsket om å rekruttere bredere og ”riktigere”(dvs unngå feilvalg). Vi ønsker flere mannlige studenter og vi ønsker i større grad enn i dag å avspeile Oslos befolkningsammensetning i vår studentmasse. Både offentlig debatt og tidligere års program for Åpen dag avslører at vi har dette ønsket og behovet til felles med de andre studietilbudene ved UiO, særlig de som ikke er direkte yrkesrettet. I fjor var for eksempel to av foredragstemaene ”Gutter kan også studere samfunnsfag!” og ”Samfunnsvitere i arbeidslivet”. Senere i dag er studier i realfagene et tema .Vi synes at vi innenfor utdanningsvitenskapene har både fordeler og ulemper når vi skal formidle våre studiers relevans. Dette henger bl.a. sammen med hvordan våre fagområder oppfattes av skoleelevene. I dag skal jeg fokusere på bachelor- og masterstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk.. Jeg vil ha et overordnet perspektiv og snakke om konkrete jobbmuligheter. Jeg tar utgangspunkt i at vi snakker om hovedsakelig 5-årige studieløp (3+5) Vi vil til slutt vise en liten film med et intervju med en av våre kandidater som har startet opp sin egen bedrift sammen med tidligere medstudenter. Det at vi henvender oss til dere som er rådgivere henger sammen med at vi vet at dere er en viktig informasjonskilde for elevene. Vi har også stor tiltro til at dere kan formidle kompleks informasjon om UiOs utdanninger. Spørsmålet er om elevene kan ta inn og forøye slik informasjon. Mye tyder på at studentene våre bruker en del tid på å forstå studiene, både strukturelt og innholdsmessig. også etter at de har begynt på studiene. Men informasjon fra rådgiveren er ett godt utgangspunkt. Sigurd Hasle og Yngvild Dahl

2 Mer kunnskap om søkerne
ønske om å kartlegge søkermassen hvordan kan vi få mannlige elever til å velge våre studieprogram? fokusgrupper gjennomført av TNS Gallup høsten 2011 samfunnsorienterte elever fra vgs i Oslo I forbindelse med at vi ønsker å påvirke hvem som søker til oss, har vi behov for mer kunnskap om søkerne. UV-fakultetet ønsket å finne mer ut om hva elever i videregående forbinder med våre fagområder. Vi hadde særlig fokus på hva de gruppene som vi vil rekruttere flere søkere fra tenker. Dette var bakgrunnen for en undersøkelse høsten 2011 der vi brukte fokusgrupper. En gruppe bestod av mannlige elever fra vgs og en med mannlige studenter ved UV-fakultetet. Her har vi fokus på hva som kom fram i gruppene med vgs-elevene. Fokusgruppen gjennomført av TNS Gallup høsten 2011 og bestod av elever som på forhånd hadde svart ja på at de kunne tenke seg å studere samfunnsvitenskaplige fag. Elevene gikk siste året på videregående. TNS gallup rekrutterte elevene. 10 elever fra 5 skoler. (En fokusgruppe med studenter fra UV)

3 Elevers oppfattelse av spesialpedagogikk og pedagogikk
læreryrket og skolesektoren, primært barneskole/barnehage fag knyttet til læring og undervisning kjennskapen koples til diskusjoner fanget opp på skole eller i media- ofte negative disse oppfatningene stemmer ikke med innholdet i våre studier- du blir ikke lærer! Elevene forbinder begrepene pedagogikk og spesialpedagogikk med skolesektoren og i yrkessammenheng forbinder de dem læreryrket. De oppfatter slik sett områdene som viktige for samfunnet, som typiske hjelpeyrker og at de særlig handler om å arbeide med barn. Men oppfatningen av læreryrket som profesjon har mange negative assosiasjoner som henger sammen med presentasjonen i media. Disse framstillingene er det jo viktig å kjempe mot i seg selv. Men de står ikke i fokus for oss her. Dette fordi våre studier, bachelor- og masterstudiene i spesialpedagogikk og pedagogikk ikke er lærerutdanninger. Vi har altså en situasjon der elever i vgs som kunne vært aktuelle søkere til våre programmer har feil oppfatning av hva studiene inneholder og hvilke jobbmuligheter de gir. Når det gjelder pedagogikk, sier de at De kjenner ikke godt nok til studiet De vet ikke hva det kan brukes til bortsett fra karriere innenfor undervisning og skoleverket De ser på pedagogikk som et verktøy, ikke et mål i seg selv Hvorfor ikke spesialpedagogikk: Kobles til undervisning for barn og unge med særskilte behov Elevene oppfatter at spesialpedagogikken har et snevrere anvendelsesområde enn pedagogikk, men faget fremstår likevel som tydeligere og vanskeligere å misforstå Spesialpedagogikken koples til yrker der man hjelper andre, dvs. yrker med klar verdiforankring – mykt fagområde

4 Hva kan jeg jobbe med? elevene ønsket å få informasjon om karrieremulighetene etter endt studie På bakgrunnen av de funnene som vi har gjort i fokusgruppene ser vi at det er viktig å nå fram med konkret informasjon om hva slags yrkesmuligheter spesialpedagogikk og pedagogikk gir. Slik informasjon er noe de savner. Selvsagt er dette en utfordring som mange universitetsutdanninger har. I forrige nummer av Morgenbladet var det for eksempel et stort oppslag om hvordan de humanistiske fagene har problemer med å formidle sin relevans for arbeidslivet og hvordan arbeidsgivere ikke uten videre verdsetter humanistiske utdanninger som relevante. I fjor på rådgiverdagen holdt studenten Bjørn Hallstein Holte et innlegg om gutter til samfunnsfagene. Han pekte på at gutter er opptatt av følgende spørsmål når det skal velge utdanning: Høy forventet lønn etter studiene Arbeidsmarked og arbeidsmuligheter Kjente arbeidstitler og visshet om oppgaver Formell kompetanse Status Dette stemmer med de funnene vi gjorde i fokusgruppene. Holte peker blant annet på at informasjon om jobbmuligheter, om frihet til å kombinere fag i gradene og om fagenes nytte, metodiske verktøy og teori-innhold. Vi snakker om de to fagene våre samlet her. Men man skal være oppmerksomme at både som studier og med tanke på kompetansen man får som ferdig kandidat er ulike. Som studie gir spesialpedagogikk stor fordypning og mulighet til spesialisering innenfor faget. Pedagogikkstudiene gir på sin side mulighet til å kombinere fagområder gjennom stor valgfrihet og ulike masterspesialiseringer som åpner opp mot tverrfaglighet. Felles for studiene er imidlertid fokus på individers- og gruppers endringsprosesser og utvikling gjennom læring og i dialog og samspill med andre mennesker, i organisasjoner og i samfunnet. Slik sett kan man si at fokusgruppene er inne på noe når de forbinder ”læring” med fagene våre. Det er bare at de har en veldig snever oppfatning av læring som noe som hører hjemme i skolen, og ikke er relevant for livet eller samfunnet for øvrig.

5 Hva mener vi med kompetanse
Spisskompetanse = fagkunnskap Generell akademisk kompetanse = ferdigheter Personlige egenskaper = tilegnet hovedsakelig utenom studier Denne og neste slide er stjålet fra Hedvig Bergems presentasjon i 2011 på rådgiverdagen da hun snakket om ”Samfunnsvitere i arbeidslivet”. I 2010 gjennomførte UiO en arbeidsgiverundersøkelse der man blant annet så på hva slags kompetanse arbeidsgivere ser etter når de ansetter og hvordan de vurderte kandidater fra UiO. Jeg skal komme tilbake til den senere. Denne figuren illustrerer hva som menes når man snakker om kompetanse og hvile bidrag som studiene gir til en kandidats kompetanse.

6 Hvilke ferdigheter utvikler våre studenter?
Fagkunnskap innen våre fagfelt (teori og metode) Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å arbeide selvstendig Evne til analytisk tenkning Beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon Evne til å formidle kunnskap Hva er det så studiene bidrar med? Med referanse til pyramiden på forrige slide er altså den generelle akademiske kompetansen en viktig del av den totale kompetanse som studiene våre gir. Dette er noe som kandidater fra UiO tradisjonelt ikke har vært oppmerksomme på. Når UiOs karrieresenter veileder studentene, er det i stor grad snakk om en bevisstgjøring rundt disse generelle ferdighetene som er viktig. Det store plusset med slike ferdigheter er at de i stor grad er overførbare fra en arbeidssituasjon til en annen.

7 Kompetanse med spesialpedagogikk
du får bred kunnskap om inkludering og tilpasset opplæring som er relevant både innenfor offentlig og privat sektor forskningsbasert spisskompetanse innen psykososiale vansker, logopedi, audiopedagogikk, utviklingshemming og lærevansker Jeg skal nå se litt mer spesifikt på våre utdanninger. Spesialpedagogikkutdanningen er ikke lenger først og fremst en videreutdanning. Studiet gir et fullt løp med 3+2 år. På bachelornivå er studiets innhold fastlagt og felles for alle i programmet. På masternivå spesialiserer studentene seg innenfor ulike studieretninger med spesialisering innen ulike fag-og forskningsområder. (det er fortsatt mulig for lærere å søke seg til studiene, etter visse retningslinjer)

8 Kompetanse med pedagogikk
studiene gir bred innsikt i hvilke forhold som bidrar til læring, - på individnivå, i grupper og organisasjoner og i et samfunnsperspektiv gjennom egne valg bygger du opp den spisskompetansen du selv ønsker innen pedagogikk og støttefag forskningsbasert pedagogisk kunnskap gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid Pedagogikk gir også mulighet til et fullt studieløp med år. Pedagogikkstudiene kjennetegnes av valgfrihet og muligheten til å kombinere flere fag. Valgfrihet kan være en belastning for noen, men for den som er ambisiøs og målbevisst (slik vi tenker at drømmestudenten er..), gir det store muligheter. Særlig på bachelorstudiene får studenten store muligheter, også til utveksling. Det er et korn av sannhet i elevenes oppfatning om pedagogikk når de tenker på det som et redskapsfag som man særlig har nytte av i kombinasjon med andre fag. Men jeg vil understreke at det er en styrke ved faget, ikke en svakhet. Særlig skaper det grunnlag for å arbeide sammen med kollegaer med ulik fagbakgrunn. Innsikt i pedagogisk forskning kan bidra til å aktualisere andre kunnskapsområder i en organisasjon/ i arbeidslivet. Jeg vil illustrere det jeg har sagt nå med noen case: Det er altså mulig å rette seg mot ulike felt innen arbeidslivet både gjennom bachelor og masterstudiene.

9 Case ønsker å jobbe i internasjonale organisasjoner
ønsker å jobbe i store organisasjoner eller i offentlig forvaltning ønsker å jobbe med ”Human Relations”(HR) ønsker å jobbe innen forlag og kommunikasjon Case 1: Ønsker å jobbe i internasjonale organisasjoner. På bachelor kan du for eksempel kombinere pedagogikk med emner innen språk- eller områdekunnskap, sosialantropologi, religionshistorie… På master kan du velge master i Komparativ og internasjonal pedagogikk Case 2: Ønsker å jobbe i store organisasjoner eller i offentlig forvaltning: På bachelor for eksempel kombinere pedagogikk med emner innen statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi, historie, retorikk, kriminologi.. På master velge internasjonal master i høyere utdanning eller en master i pedagogikk med fokus på læreplanteori og vurdering. Case 3: Ønsker å jobbe med HR: På bachelor for eksampel kombinere pedagogikk med emner innen psykologi, sosiologi, sosialantropologi, jus, informatikk, retorikk På master velge master med fordypning innen læring, teknologi og arbeid. Case 4: Ønsker å jobbe innen forlag, kommunikasjon og journalistikk: På bachelor for eksempel kombinere pedagogikk med emner innen litteraturvitenskap, idehistorie, medieveitenskap, informatikk. På master velge studieretning med stor masteroppgave og velge tema som er rettet mot studentens interessefelt og i tilknytning til et aktuelt forskningsmiljø ved instituttet NB: Det er også mulig og ganske vanlig at man kombinerer pedagogikk med studier i andre fag- og fra andre utdanningsinstitusjoner.

10 Allsidige karrieremuligheter
kompetanseutvikling,opplæring og kursutvikling prosjektarbeid,organisasjonsutvikling og ledertrening, strategisk kompetanseforvaltning utvikling av elektroniske læremidler/ opplæringsystem rekruttering og personalarbeid veiledning,rådgivning, habilitering og karriereveiledning forskning, utredning, analyse og kartlegging utdanningsadministrasjon og off. forvaltning kommunikasjon,formidling og forlagsvirksomhet Vi vil nå forsøke å synligggjøre hva våre kandidater jobber med og hvor de jobber. Vi håper at dette er kunnskap som dere vil formidle til elevene som dere veileder slik at bildet av våre utdanninger kan bli noe utvidet. Med unntak av de som arbeider innenfor PPT og de ulike kompetansesentrene innen spesialpedagogikk, er arbeidssituasjonen for svært mange universitetsutdannede pedagoger og spesialpedagoger preget av at de ofte er alene med sin kompetanse. Det typiske er at utdanningsviterne samarbeider med kollegaer fra en rekke ulike utdanningsbakgrunner og erfaringsbakgrunner. Typisk for pedagogikkutdanningen er at den sender kandidatene ut i helt ulike bransjer for å jobbe med arbeidsoppgaver innen personal, HR, opplæring og kompetanseutvikling, ledelse og organisasjonsutvikling. Dette kan foregå både innenfor egne avdelinger i store bedrifter , i organisasjoner, eller offentlige virksomheter. Det kan også være i private firmaer som selger tjenester innenfor dette arbeidsfeltet. Enkelte starter opp egen konsulentvirksomhet alene eller i samarbeid med andre. Utvikling av IT-baserte opplæringssystemer blir en stadig større del av kompetanseutviklingsfeltet. Mange pedagoger samarbeider med programutviklere og bransjefolk med å tilrettelegge slike systemer for best mulig læringsutbytte.

11 Eksempler på titler opplæringskonsulent- opplæringsleder
læringsrådgiver personal og HR- konsulent organisasjonskonsulent e-læringskonsulent karriereveileder forlagsredaktør spesialrådgiver prosjektleder Eksempler på konkrete titler som ferdigutdannede har, var en av de tingene som ble etterlyst av studenten i foredraget i Det er noe fokusgruppene ønsket. Her er vist noen eksempler fra våre tidligere kandidater. Som ansatte i skolen kjenner dere til mange av de oppgavene som pedagoger jobber med innen deres felt. Arbeidstitlene innen skolesystemet reflekterer ofte spesialiseringer innen spesialpedagogikk (logoped, audiopedagog osv) og PP-rådgivning innen pedagogikk. Også innen 2. linjetjenesten arbeider både pedagoger og spesialpedagoger. Stadig flere lærere, rektorer, rådgivere og så videre har tatt eller kommer til å ta videre studier på høyere grads nivå i tillegg til sin allmenn- eller faglærerutdanning. Mange synes at masterstudene gir bedre grunnlag for å arbeide i skolen. Andre ønsker å utvide sine karrieremuligheter. UV-fakultetets studier er svært relevante for dere i denne gruppen. Vår hensikt her i dag har imidlertid vært å synliggjøre de andre veiene. Vi vil derfor særlig legge vekt på noen andre eksempler på titler kandidater med utdanningsvitenskapelige utdanninger kan ha.

12 Eksempler på arbeidsgivere
Privat sektor Statoil Accenture Norgesgruppen Det Norske Veritas PEAB Master Management FMC-Technologies Gyldendal Aker Advantage IKEA Storyboard Offentlig sektor og organisasjoner Kunnskapsdepartementet Kriminalomsorgen Idrettsorganisasjoner Røde Kors UNESCO NORAD PP-tjenesten Barne- og ungdomspsykiatrien Rehabilitering ved Sunnås Kompetansesentre Arbeidstreningsbedrifter Barneombud

13 Hvorfor velge utdanningsvitenskapelig utdanning ved UiO?
våre studenter er ettertraktet både forskningsbaserte og yrkesrettede utdanninger ved Norges største fagmiljø innen feltet praksis i utdanningen gir nettverk og jobberfaring Jeg var tidligere inne på arbeidsgiverundersøkelsen som ble gjennomfør i 2010. Et av de viktigste funnene er hva slagt kvalifikasjoner arbeidsgiverne legger mest vekt på. Arbeidsgivere legger mest vekt på disse kvalifikasjonene: Evne til å arbeide selvstendig Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å jobbe effektivt i team./ evne til å arbeide tverrfaglig Evne til å beherske skriftlig kommunikasjon Evne til analytisk tenkning/ se nye muligheter og perspektiver Ved ansettelse tillegges faktisk personlig egnethet størst vekt (forutsatt at andre kvalifikasjoner er til stede) Deretter formelt utdanningsnivå og på tredje plass faglig spisskompetanse Ledere i offentlig forvaltning legger mer vekt på formell utdanning. Tenk tilbake på pyramiden fra tidligere. Den stemmer godt med arbeidsgivernes vurderinger. Ikke alle er like opptatt av den hva slags faglig innhol spisskompetansen har. Når arbeidsgiveren blir bedt om å vurdere sine ansatte med UV-bakgrunn i forhold til de overnevnte emnene på en skala fra 1-5, er scoren rundt 4. 92% av de med god kjennskap til UV-kandidater ville ansette slike personer igjen.

14 LENTSareptas Karriereintervju
Vi vil avslutte med en historie fra virkeligheten. Dette for å illustrere mulighetene som ligger i våre fag og hvilken anvendelse de har i arbeidslivet og samfunnet. Dette eksempelet viser også at det ikke er så skarpe skiller mellom det offentlige og det private som mange ser ut til å tenke…


Laste ned ppt ""Spesialpedagogikk og pedagogikk- allsidige karrieremuligheter""

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google