2009 2011 Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 07.02.2011INF 1411 1.

Presentasjon om: "2009 2011 Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 07.02.2011INF 1411 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 2009 2011 Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 07.02.2011INF 1411 1

2 2009 2011 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging, funksjon, strøm, spenning og motstandsligninger Temaene hentes fra Kapittel 8.1-8.5, 8.8 og 9.1-9.4 07.02.2011INF 1411 2

3 2009 2011 07.02.2011INF 1411 3 Signaler som varierer over Ofte bruker man signal som navn på enten strømmer og/eller spenninger som overfører informasjon Hittil har vi sett stort sett på signaler som ikke varierer over tid, men vanligst er det at de varierer: Variasjonen kan være periodisk (b), dvs at signalet gjentar seg med faste mellomrom, eller ikke-periodisk ((a) og (c)) Tidsvarierende signaler kalles generelt AC-signaler

4 2009 2011 Sinusformede signaler I elektronikk er sinusformede strømmer og spenninger svært vanlig Mange naturlige fenomener er sinusformede Sinusformede signaler har mange egenskaper som kan modelleres relativt enkelt Det finnes teknikker for å omforme vilkårlige periodiske signaler til sinusformede signaler I andre informatikkurs studeres egenskapene til sinussignaler i mer detalj Sinussignaler er svært sentrale i lyd- og bildebehandling, både digital og analog 07.02.2011INF 1411 4

5 2009 2011 Egenskaper ved sinuskurver En sinkurve (eller sinussignal) karakteriseres ved to egenskaper, nemlig amplitude og periode Amplituden A er den maksimale verdien til signalet, mens perioden T er tiden det tar for signalformen å repetere seg 07.02.2011INF 1411 5 T A A = 20 volt T=50 µs

6 2009 2011 Mer om amplituden Et balansert sinussignal er sentrert rundt 0, slik at den maksimale positive verdien er like stort som det maksimale negative i absoluttverdi. Amplituden regnes som regel som det maksimale positive 07.02.2011INF 1411 6

7 2009 2011 Mer om periode og frekvens Mens perioden angir tiden det tar før signalformen gjentas, er frekvensen et mål på hvor mange ganger signalformen gjentar seg per tidsenhet Perioden T og frekvensen f er omvendt proporsjonale og sammenhengen er gitt av formelene 07.02.2011INF 1411 7

8 2009 2011 Strøm- og spenningsretning For et balansert sinussignal vil strømretningen og/eller polariteten til spenningen endres Signalet vil være positivt halve perioden og negativ halve perioden 07.02.2011INF 1411 8

9 2009 2011 Øyeblikksverdi Øyeblikksverdien måles som verdien på et bestemt tidspunkt 07.02.2011INF 1411 9

10 2009 2011 Peak-til-peak verdi Amplituden (den maksimale positive verdien) kalles også magnituden eller peak-verdi V p Noen ganger snakker man om peak-til-peak verdi, og denne er definert som 07.02.2011INF 1411 10

11 2009 2011 RMS-verdi RMS-verdi betyr Root-Mean-Square og kalles også den effektive verdien til sinussignalet RMS-verdien til et sinussignal angir hva et tilsvarende likestrømssignal må være for å produsere samme effekt i en resistor 07.02.2011INF 1411 11

12 2009 2011 RMS-verdi (forts) Sammenhengen mellom RMS-verdien og peakverdien er Hvis man kjenner RMS-verdien og vil finne peakverdien er disse gitt av 07.02.2011INF 1411 12

13 2009 2011 Gjennomsnittsverdi Gjennomsnittsverdien til et sinussignal måles over en halv periode og ikke over en hel, siden gjennomsnittverdien over en hel periode er lik 0 07.02.2011INF 1411 13 Sammenhengen er gitt av

14 2009 2011 Matematisk representasjon av sinus I mange sammenehenger ønsker man å representere sinussignaler på en symbolsk form Sinuskurven over kan skrives matematisk som 07.02.2011INF 1411 14

15 2009 2011 Matematisk representasjon av sinus (forts) brukes for å representere sinuskurven som en phasor, der man tenker seg en vektor som roterer rundt en sirkel. Hvis spissen på vektoren projiseres horisontalt på en rett linje istedenfor langs en sirkel, får man en sinuskurve Siden signalet gjentar seg for hver 2 π=360 o, kan man definere frekvensen som Ω kalles for radianfrekvens eller vinkelfrekvens 07.02.2011INF 1411 15

16 2009 2011 Matematisk representasjon av sinus (forts) Hvis lengden på phasoren er V p, kan sammenhengen mellom sinussignalet og phasorrepresentasjonen skrives som 07.02.2011INF 1411 16

17 2009 2011 Fasedreining Hvis et sinussignal forskyves i tid (dvs langs den horisontale aksen), oppstår en såkalt faseforskyving eller fasedreining φ 07.02.2011INF 1411 17

18 2009 2011 Analyse av AC-kretser Ohms lov og Kirchhoffs strøm- og spenningslover gjelder også for kretser med AC-signaler Man må være konsekvent og bruke enten peak-, rms- eller gjennomsnittsverdier for både strøm og spenning i samme ligning For å beregne effekt må man bruke rms-verdiene: 07.02.2011INF 1411 18

19 2009 2011 Sinussignaler med DC-offset Noen ganger består et sinussignal av en DC-komponent som er lagt til sinussignalet, noe som forskyver enten opp eller ned Legg merke til hvordan V p defineres ut fra DC-offset, ikke fra 0 07.02.2011INF 1411 19

20 2009 2011 Andre bølgeformer I digitale systemer brukes firkant- eller pulssignaler Et pulssignal kjennetegnes ved at det går momentant fra ett nivå til et annet annet og deretter tilbake igjen, for så å reptereres I tillegg til amplituden karakteriseres pulssignalet av pulsbredden og stigene og fallende flanker («edges») 07.02.2011INF 1411 20

21 2009 2011 Andre bølgeformer (forts) I et ideelt pulssignal er stigende og fallende flanker helt vertikale; i praksis er dette ikke mulig fordi strøm/spenning ikke kan endre verdi på null tid Fysiske pulssignaler karakteriseres ved ytterligere tre parametre: «Rise time»: Tiden det tar fra signalet går fra 10% til 90% av amplituden «Fall time»: Tiden det tar fra signalet går fra 90% til 10% av amplituden Pulsbredden måles mellom de punktene på hhv stigende og fallende flanke som har nådd 50% av amplituden 07.02.2011INF 1411 21

22 2009 2011 Andre bølgeformer (forts) Periodiske signaler er ikke alltid symmetriske rundt et referansepunkt Frekvensen defineres fortsatt som antall ganger per sekund bølgeformen gjentar seg «duty cycle» defineres som forholdet mellom pulsbredden og perioden i % 07.02.2011INF 1411 22

23 2009 2011 Kondensatorer Hittil har kretselementet vi har sett på hatt samme resistans, uavhengig av frekvensen til strømmen og spenningen En kondensator er et element hvor motstandenen mot variererer med frekvensen til strømmen og spenningen En kondensator kan lagre elektrisk ladning En kondensator består av to plater av ledende materiale med isolasjon i mellom 07.02.2011INF 1411 23

24 2009 2011 Kondensatorer (forts) 07.02.2011INF 1411 24 Hvis platene kobles til en spenning V s, vil det oppstå et felt mellom platene Feltet gjør at elektroner beveger seg fra den ene platen over til den andre Når spenning mellom platene har nådd V s beveger det seg ikke lenger elektroner Hvis kilden fjernes vil en ideell kondensator beholde spenningen til evig tid I praksis lekker platene og dette modelleres med en resistor i parallell

25 2009 2011 Kondensatorer (forts) 07.02.2011INF 1411 25 Mengden ladning en kondenator kan holde på kalles for kapasitans C som måles i Farad og er definert ved 1 Farad er kapasitansen som tilsvarer at det lagres 1 Coulomb med 1 volt potensialforskjell mellom platene Sammenhengen mellom plateareal A, plateavstand d og kapasitans er gitt av ε kalles for permittivitet og er en egenskap ved materialet mellom platene

26 2009 2011 Oppladning og utladning av kondensator 07.02.2011INF 1411 26 En viktig egenskap ved en kondensator er hvor raskt den lades opp til V s eller lades ut til 0 når en spenningskilde V s kobles til eller fra, og kondensatoren er koblet i serie med en resistor Ladninger (og dermed strøm) kan bare bevege seg når spenningen over kondensatoren er forskjellig fra spenningskilden Når kretsen har nådd stabil DC-spenning, vil kondensatoren blokkere for strøm

27 2009 2011 Tidskonstant 07.02.2011INF 1411 27 Ladninger (og dermed strøm) kan bare bevege seg når spenningen over kondensatoren er forskjellig fra spenningskilden Når kretsen har nådd stabil DC-spenning, vil kondensatoren blokkere for strøm

28 2009 2011 Tidskonstant 07.02.2011INF 1411 28 En viktig egenskap ved en kondensator er hvor raskt den lades opp til V s eller lades ut til 0 når en spenningskilde V s kobles til eller fra, og kondensatoren er koblet i serie med en resistor Tidskonstanten τ sier hvor lang tid det tar å lade opp/ut kondensatoer, måles i sekunder og er definert ved

29 2009 2011 Tidskonstant (forts) 07.02.2011INF 1411 29 Når betyr det at En helt utladet kondensator har nådd ca 63% av den maksimalespenningen etter at den er koblet til en spenningkilde En helt oppladet kondensator har falt til ca 37% av den opprinnelige spenningen etter at kilden er koblet fra Opp/utladningskurvene er eksponensielle

30 2009 2011 Tidskonstant (forts) 07.02.2011INF 1411 30 De generelle formlene for oppladning og utladning av en kondensator som lades opp/ut via en resistor er gitt av der V f og I f er slutt-verdiene, og V i og I i er startverdiene for hhv spenningen og strømmen over elementene Hvis man lader opp fra V i =0, blir formelen Hvis man lader ut til V F =0 blir formelen

31 2009 2011 Kapasitiv reaktans 07.02.2011INF 1411 31 På samme måte som en resistor yter motstand mot elektrisk strøm, vil en kondensator yte en motstand som er avhengig av frekvensen til signalet Denne motstanden kalles for kapasitiv reaktans X c og er definert som Jo større frekvensen, desto mindre er den kapasitive reaktansen Jo større kapasitans kondensatoren har, desto mindre reaktans