Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NORMAL OG ABNORMAL HISTORIKK DEFINISJONER DIAGNOSTIKK Cato Grønnerød PSY1006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NORMAL OG ABNORMAL HISTORIKK DEFINISJONER DIAGNOSTIKK Cato Grønnerød PSY1006."— Utskrift av presentasjonen:

1 NORMAL OG ABNORMAL HISTORIKK DEFINISJONER DIAGNOSTIKK Cato Grønnerød PSY1006

2 ABNORMAL- PSYKOLOGI DEFINISJONER DIAGNOSTIKK PSYKISKE LIDELSER Cato Grønnerød PSY1000/PSYC1200

3 PERSONALITY AND ABNORMAL PSYCHOLOGY HISTORY AND METHOD PSYCHOLOGICAL APPROACHES MAJOR DISORDERS Cato Grønnerød PSY2600

4 MAJOR TOPICS  Historic introduction Are individual differences important? What has mental illness got to do with psychology?  Topics in personality psychology Domains of personality What’s normal, anyway?  Assessment and diagnosis Methods and approaches

5 MAJOR TOPICS  Psychological approaches to personality and abnormality Psychoanalysis Cognitive theories Motivation and the Self Stress and health  Major disorders Anxiety disorders Mood disorders Personality disorders Schizophrenias

6 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Hva har psykologi med mentale forstyrrelser å gjøre?  Hva er det med mennesker som oppfører seg underlig, har uvanlige opplevelser, isolerer seg, har merkelige tanker og ideer, er uimottakelige for fornuft, ikke kan ta vare på seg selv?  Uklare grenser mellom kriminelle og ”de gale”

7 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Visjoner og ekstaser Kan være guddommelig inspirert Kan også være djeveler og demoner  Djevelbesettelser Hekseprosessene ( ) tiltalt, dømt 300 dødsdommer i Norge

8 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Materialistisk syn på avvik Kroppen eller hjernen er syk Mekanistisk menneskesyn  Idealistisk syn Mystiske krefter, uvanlige bevissthets-tilstander, uforklarlige fenomener Vitalistisk, sprituelt menneskesyn

9 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Reil (1808): Psykiatri  Pinel: Asyler  Legevitenskapen var i dårlig forfatning  1800-tallet: sykdomslæren gjorde framskritt  Broussais ( ): gradvis overgang mellom frisk og syk  Mentale problemer er sykdommer som skulle behandles av lege

10 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Nevroser Sykdommer i nervesystemet Nevrasteni, hysteri  Psykoser Sykdommer i sinnet  Degenerasjonslæren (Morel) Slekter kan forfalle psykisk og fysisk gjennom noen få generasjoner Arvestoffet ødelegges

11 HISTORIKK: DET ABNORMALE  Animalsk magnetisme  Eksorsisme  Kunstig somnabulisme  Hypnose (Braid, nevrohypnologi)  Charcot: hysteri skyldes svake nerver  Bernheim: suggestibilitet, psykoterapi  Janet: psykologiske analyser, fikserte ideer

12 HVA ER NORMALT?  Statistisk modell Avvik fra gjennomsnittet er unormalt  Sosial modell Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden  Sykdomsmodell Man er frisk inntil man får en sykdom  Tilpasningsmodell Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer

13 WHAT’S NORMAL, ANYWAY?  Statistical model Deviance from average is abnormal  Social model Abnormal is what society does not tolerate  Disease model A person is healthy until taking ill  Adaptive model Unorganized thoughts, disruptive perceptions, or unusual ideas and attitudes create problems

14 BEGREPER  Nevrose Opprinnelig: sykdom i nervesystemet Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt Nå: angst- og stemningsforstyrrelser  Psykose Opprinnelig: sykdom i hjernen Senere: forstyrrelse preget av manglende sykdomsinnsikt Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser

15 CONCEPTS  Neurosis Originally: disease of the nervous system Later: disorder with capability of insight Present: disorders of anxiety and depression  Psychosis Originally: disease of the mind Later: disorder without capability of insight Present: disorders marked by perceptual distortions

16 BEGREPER  Borderline Opprinnelig: på grensen til psykose Psykoanalytisk/psykodynamisk teori: personlighetsforstyrrelser Spesifikk diagnose: Ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline-type)

17 CONCEPTS  Borderline Originally: bordering on psychotic Psychoanalytic/psychodynamic theory: personality disorders Specific diagnosis Unstable Personality Disorder (Borderline Type)  Psychological disorder

18 FORSTYRRELSE (DISORDER)  Psykisk lidelse  Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster som Er slitsomt og smertefullt for personen Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige områder i livet Henger sammen med økt risiko for videre lidelse, funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse

19 DEFINING ABNORMALITY  Suffering Abnormality is distressful and painful for the person Some do not suffer despite a clear psychological disorder Suffering is also commonplace  Unpredictability and loss of control Ordinalry guides of behavior suddenly breaks down Unknown causes(?)

20 DEFINING ABNORMALITY  Irrationality Behavior lacks rational meaning Who is to decide?  Maladaptiveness Abnormality strongly interferes with the individuals well-being Hampers ability to work and to maintain satisfying relationships

21 DEFINING ABNORMALITY  Rareness and unconventionality Rare behavior or thoughts are more often considered abnormal  Observer discomfort Painful conflicts are created in others  Violations of standards Breaking moral standards and idealized norms

22 DEFINING ABNORMALITY  Hazzards Society may judge wrongly Observers disagree Observer and actor disagree  Hazzards of self diagnosis

23 KLASSIFISERING  Deskriptiv diagnostikk Kategoriell klassifisering Ja/nei-kategorier, sjekklister Dimensjonell klassifisering Variasjon langs en skala  Funksjonell diagnostikk Dimensjonell klassifisering Kun et utgangspunkt Struktur og dynamikk Hvordan og hvorfor

24 KLASSIFISERING  DSM-IV-TR Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000) Kun psykiske lidelser DSM-V: 2013  ICD-10 International Classification of Diseases,10th Edition (1993) Psykiske lidelser i kapittel F ICD-11: 2015

25 DSM-IV

26 KRITIKK AV KATEGORISYSTEMER  Stor grad av komorbiditet  Inadekvat avgrensning/dekning  Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom psykopatologi og normalpsykologi  Stor grad av heterogenitet innen samme diagnosekategori  Inadekvat forskningsmessig basis

27 PSYKIATRISK SAKKYNDIGHET  Utilregnelighet Psykotisk eller bevisstløs Psykisk utviklingshemning Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som gjøres er riktig eller galt  Risiko for gjentakelse  Behov for behandling

28 DIAGNOSIS  Aims Communication shorthand Etiology Treatment possibilities Aids to scientific investigations Social security benefits  Mental Disorder A behavioral or psychological pattern that has either caused the individual distress or disabled the individual in one or more significant areas of functioning

29 DIAGNOSIS  Categorical approach  Temporal aspect Chronic/acute, episodic/continous  ICD International Classification of Diseases  DSM Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

30 DSM  DSM published in 1952 Influenced by psychoanalytical theory Low reliability  DSM-III-R in 1987 First system with acceptable reliability Five axes  DSM-IV-TR in 2000 Extended with clinical descriptions

31 DIAGNOSIS  DSM-IV-TR Axis I: Clinical Syndromes Axis II: Personality Disorders Axis III: General Medical Conditions Axis IV: Psychosocial and Environmental Problems Axis V: Global Assessment of Functioning Codes: Dysthymia  ICD-10, Chapter F Codes: F34.1 Dysthymia

32 DSM-V  New category structure Developmental perspective  Personality Disorders restructured Significant impairments in self and interpersonal functioning Personality Disorder Traits Specified Negative Affectivity, Detachment, Antagonism, Disinhibition vs. Compulsivity, Psychoticism Personality Disorder Types Antisocial, Avoidant, Borderline, Narcissistic, Obsessive- compulsive, Schizotypal

33 DSM-V  Critics Lowering of diagnostic thresholds Inappropriate medical treatment Sociocultural variation The Personality Disorder section is “a disappointing and confusing mixture of innovation and preservation of the status quo that is inconsistent, lacks coherence, is impractical, and, in places, is incompatible with empirical facts” (Livesley, 2010) Pathophysiological theoretical model

34 ICD-11

35 HOVEDKATEGORIER  Angstlidelser  Somatoforme og dissossiative lidelser  Stemningslidelser  Schizofreni  Personlighetsforstyrrelser  Atferds- og utviklingsforstyrrelser hos barn

36 ANGST  Kilder til angst Konflikter mellom motstridende behov Konflikter mellom behov og begrensninger Blokkert utvikling av selvet Manglende følelse av mening  Frykt Kroppslige reaksjoner  Angst Kognitiv komponent i tillegg

37 ANGST  Når blir angst en psykisk lidelse?  Angst er en normal reaksjon på hendelser og objekter som er truende Kan være adaptiv  Blir en lidelse når angsten blir Urealistisk Uproporsjonert Vedvarende Forstyrrende i dagliglivet

38 ANGSTLIDELSER  Responderer godet på behandling Motstandsdyktig mot utslukking  Begynner ofte tidlig i livet  Rapporteres oftere hos kvinner enn hos menn  Rapporteres oftere i vestlige land  Ofte komorbid både med andre angstlidelser og med andre psykiske lidelser Stemningslidelser Psykoser

39 ANGSTLIDELSER  Fobier Spesifikke fobiene Sosial fobi  Panikklidelse Agorafobi  Generalisert angstlidelser (GAD)  Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)  Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)

40 ANGSTRELATERTE LIDELSER  Somatoforme lidelser Konversjonslidelse Somatiseringslidelse Hypokondri Dysmorfofobi (Body Dysmorphic Disorder)  Dissosiative lidelser Dissosiativ amnesi Dissosiative “fugue” Dissosiativ identitetslidelse Depersonalisasjon- og deralisasjonssyndrom

41 SPESIFIKKE FOBIER  Dyr Katter, hunder, slanger, fugler  Naturlige fenomener Høyde, mørke, skitt, vann  Situasjoner Heiser, fly, lukkede rom, broer  Kroppslige fenomener Blod, injeksjoner Kvelning, oppkast, smitte

42 SPESIFIKKE FOBIER  Selektive, automatiske, vedvarende og overproporsjonerte reaksjoner  Inkluderer tanker som leder til atferdsresponser, enten trusselen er tilstede eller ikke  Kan være genetisk basert, nevrologiskbasert eller opplevelsesbasert  Opprettholdes ved klassisk eller operant betinging

43 SOSIAL FOBI  Mer dominerende fobi  Mer kognitivt basert  Frykt for å gjøre noe sammen med eller foran andre  Frykt for at egen atferd tiltrekker seg negativ oppmerksomhet fra andre Ydmykende, pinlig, redd for panikkanfall  Kan være spesifikk for situasjoner eller visse typer interaksjoner

44 PANIKKLIDELSE  Panikkanfall Emosjonelle symptomer Overveldet av intens frykt, ubehag eller depersonalisering Fysiske symptomer Kroppslige alarmreaksjoner: kort pust, økt puls, svetting Kognitive symptomer Føles som et hjerteanfall, bli gal, å dø Starter brått, topper seg vanligvis innen 10 minutter og gir seg

45 PANIKKLIDELSE  Med eller uten agorafobi  Mønster med gjentakende anfall  Frykter å miste kontrollen Konsekvens: å dø, bli gal, pinlige opptrinn, ikke få hjelp  Frykten for panikkanfall blir et problem i seg selv

46 GENERALISERT ANGSTLIDELSE  Vedvarende og altomfattende bekymringer Bekymringer om alt, bekymringer om bekymringer  Skilles fra vanlige bekymringer ved Alvorlighetsgrad Forstyrrende effekt Irrasjonalitet  Kronisk BIS-aktivering

47 GENERALISERT ANGSTLIDELSE  Emosjonelle symptomer Skvetten, anspent, årvåken  Kognitive symptomer Forventer hele tiden at noe forferdelig kommer til å skje, men vet ikke hva  Fysiske symptomer Kroniske muskelspenninger  Atferdstendenser Søker etter lindring og avslapning

48 TVANGSLIDELSE  Klassifisert som angstlidelse ut fra teori om årsak  Tvangstanker (obsession)  Tvangshandlinger (compulsion) Atferd eller mentale handlinger  Alvorlighetsgrad Frekvens Motstandskraft Funksjonstap

49 TVANGSLIDELSE  Tvangstanker Tanker, bilder, impulser som trenger seg inn i bevisstheten Vold, seksuelle handlinger, blasfemiske ideer, følelse av å være skitten eller smittet  Tvangshandlinger Fysiske eller mentale ritualer som skal fjerne tvangstankene Sjekke apparater, vaske seg, unngå objekter, vansker med å bestemme seg

50 POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD)  Diagnostiske kriterier Vært vitne til eller opplevd en hendelse som involverte faktisk eller opplevd død eller skade for seg selv eller andre, og Gjenopplever hendelsen Opplever nummenhet, unngåelse, frakobling Ekstrem årvåkenhet, ustabilt humør Amnesi for viktige deler av hendelsen Varer i en måned eller mer

51 POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE  Første verdenskrig: granatsjokk  Etter Vietnam-krigen: inkludert i DMS-III  Alvorlighetsgrad først og fremst preget av opplevd trussel  Ofte utsatte symptomer og manglende innsikt  Tidligere opplevelser kan øke sårbarhet Tidligere traumer, psykiske lidelser, personlighet

52 STEMNINGSLIDELSER  ”Stemning” forskjellig fra ”affekt” eller ”emosjon” Vedvarende og omfattende  Depresjon er forskjellig fra tristhet eller sorg Alvorligere kognitive, somatiske og atferdsmessige symptomer Mer alvorlig og gjenstridig i møte med ytre omstendigheter Lengre varighet Ofte uten ytre utløsende årsak

53 STEMNINGSLIDELSER  ”Mani” forskjellig fra ”godt humør” Sterk grad av oppstemthet, relativt ufølsom for andre personer eller ytre situasjoner  Definisjoner Enkelt episode versus stabil eller tilbakevendende Alvorlig versus moderat Unipolar versus bipolar

54 STEMNINGSLIDELSER  Alvorlig depressiv lidelse Enkeltepisode eller tilbakevendende Med melankoli Med psykotiske trekk Postpartum-indusert Med sesongvariasjoner  Dystymi Vedvarende nedstemthet Personlighetsaktig Ofte udiagnostisert

55 ALVORLIG DEPRESSIV LIDELSE  Mest utbredte psykiske lidelse  Kvinner oftere diagnostisert enn menn  Ingen klare tegn på sosioøkonomiske risikofaktorer alene  Mer likt enn forskjellig  Kan være vanskelig å diagnostisere Opplever ikke symptomer Ulike framtoninger

56 ALVORLIG DEPRESSIV LIDELSE  Emosjonelle symptomer Nedstemthet, skyldfølelse, hjelpesløshet, håpløshet  Kognitive symptomer Følelse av å feile, er selv skyldig i situasjonen, pessimisme  Fysiologiske symptomer Endring i matlyst, søvnforstyrrelser, vektendringer, somatiske plager  Motivasjonelle symptomer Rutiner faller sammen, tap av lyst, ambivalens

57 KOGNITIVE ÅRSAKER TIL STEMNINGSLIDELSE  Forklaringsstil (Seligman) Lært hjelpesløshet Hvis man ser situasjoner som umulige å komme ut av vil man også tenke slik om framtidige hendelser som er mulige å komme ut av Depressivt mønster av negative tanker Attribuerer negative hendelse til indre årsaker, postive hendelser til ytre årsaker Årsaker er globale og stabile

58 BIOLOGISKE ÅRSAKER TIL STEMNINGSLIDELSER  Første hypotese Redusert tilgang på norepinefrin og dopamin  Serotoninnivåene var også lave  Tar 2-3 uker før medisinering virker Serotoninnivået i blodet endres med en gang Nedregulering  Monoaminmangel påvises kun når personen faktisk er deprimert

59 BIPOLARE LIDELSER  ”Manisk depressiv”  Mindre forekomst men langt mer alvorlig virkning på funksjonsnivå og omgivelser  Manisk episode Euforisk og irritabel, grandiose tanker, irrasjonelle tanker, vrangsforestillinger, lavt søvnbehov, hyperaktiv  Svingninger Uker eller måneder mellom hver maniske episode

60 BIPOLARE LIDELSER  Bipolar I Minst en manisk episode og en depressiv episode  Bipolar II Minst en hypoman episode og en depressiv episode  Cyklotymi Gjentakende alvorlige svingninger men ikke alvorlige nok til å tilfredsstille bipolar I eller II

61 SELVMORD  Økning på 60% fra 1950 til 1995 på verdensbasis Sterkest økning i gruppen år Blant de viktigste dødsårsakene for denne gruppen  selvmordsforsøk for hvert selvmord  Kvinner forsøker oftere å begå selvmord Sovemedisiner, kutte håndledd  Menn gjennomfører oftere selvmord Våpen, henging, hoppe fra høye steder

62 RISIKOFAKTORER FOR SELVMORD  Demografiske og sosiokulturelle faktorer Mann, lav SØS, sosial isolasjon, ateist, arbeidsledig  Psykopatologiske faktorer Depresjon, bipolar lidelse, schizofreni Impulsivitet, stoffmisbruk Tidligere forsøk  Biologiske og medisinske faktorer Genetisk predisposisjon Alvorlig, smertefull og hemmende fysisk sykdom

63 RISIKOFAKTORER FOR SELVMORD  Livshendelser Separasjon/skillsmisse, partners død Kjenne andre som har gjort forsøk eller gjennomført Fysisk og mentalt traume, seksuell orientering  Miljøfaktorer Tilgang til dødelige virkemidler Bosted i distriktene Medieomtale av selvmord

64 SCHIZOFRENI  Mest vanlige og mest kjente type psykose  Schizofreni er IKKE splittet personlighet Splitt mellom tanke og følelse  Schizofreni leder IKKE til uhemmet galskap med ustyrlig og tullete atferd  Schizofreni er IKKE nødvendigvis en livstidssykdom

65 SCHIZOFRENISYMPTOMER  Vrangforestillinger Urealistiske forestillinger som motstår alle argumenter og som opprettholdes på tross av fakta som normalt ville være nok til å tilbakevise dem Stemningsinkongruente  Hallusinasjoner Falske sensoriske inntrykk som oppfattes som virkelige, selv ved fravær av ytre stimuli som vanligvis gir opphav til slike inntrykk Hørselshallusinasjoner

66 SCHIZOFRENISYMPTOMER  Inkongruent tale Ordsalat: ord og begreper uten sammenheng eller logikk Løse assosiasjoner: irrelevante og uten sammenheng Klangassosiasjoner: ord stilles sammen etter lyd Neologismer: lager nye meningsløse ord  Uorganisert eller kataton atferd Upassende emosjonelle eller atferdsmessige responser Alvorlig mangel på konsentrasjon eller samlet holdning Kataton stupor: fryser i en stilling over lang tid

67 SCHIZOFRENISYMPTOMER  Negative symptomer Reduksjon i normal atferd, tilbaketrekking fra vanlige livsomstendigheter Mindre dramatisk og tydelig, men opptrer ofte først og er mer gjennomtrengende Affektflathet Alvorlig sosial tilbaketrekking Alvorlig reduksjon i energi og interesse Slutter å ta vare på personlig hygiene Alvorlig reduksjon i responsivitet

68 SCHIZOFRENITYPER  Paranoid schizofreni Vrangforestillinger og auditive hallusinasjoner om forfølgelse og/eller grandiositet Komplekse og intense men ikke uorganiserte Irrasjonelle for utenforstående  Kataton schizofreni Ekstreme motoriske tilstander – stupor eller agitasjon Mange opplever vrangforestillinger og hallusinasjoner “Negativisme” – gjør det motsatte av hva man blir fortalt

69 SCHIZOFRENITYPER  Uorganisert schizofreni Inkoherent, emosjonelt og kontekstuelt upassende atferd Spontan affekt, uoppfordrede samtaler som fortsetter på tross av signal om å stoppe Av og til vrangforestillinger men mindre organiserte Dårlig hygiene og selvpeleie  Udifferensiert schizofreni  Residual schizofreni  Akutt/kronisk

70 BEHANDLING AV SCHIZOFRENI  Medisinering Dopaminblokkere, nevroleptika Chlorpromazine og Haloperidol Sedativer som også fjernet vrangforestillinger og tankeforstyrrelser – positive symptomer Sterke og forstyrrende bivirkninger – tardive dyskinesier Clozapine, Risperidone Mer effektive, færre bivirkninger Blokkerer færre dopaminreseptorer pluss mange serotoninreseptorer  Tidlig medisinering hindrer alvorlig utvikling

71 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER  Avvikende fungeringsmønster Kognisjon Emosjonelle responser Interpersonlig fungering Impulskontroll  Vedvarende og rigid mønster på tvers av situasjoner og relasjoner  Kilde til lidelse og hemmet funksjon

72 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER: CLUSTER A  Paranoid Vedvarende mistro og mistenksomhet overfor andre Kranglete, anspent, anklager andre  Schizoid Sosial tilbaketrekking, lite glede i aktiviteter Fantasibasert opplevelse, avflatet affekt  Schizotyp Kognitive og perseptuelle forstyrrelser Eksentrisk, ubehag i samvær

73 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER: CLUSTER B  Histrionisk Overdreven emosjonalitet og oppmerksomhetssøking Overflatisk sjarm, oppfattes som grunn Krevende og selvsentrert i relasjoner  Narsissistisk Grandiositet, overdreven følelse av egen viktighet Oppmerksomhetssøking, manglende empati Skjørt og ustabilt selvbilde

74 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER: CLUSTER B  Ustabil (Borderline) Ustabile relasjoner Ustabilt selvbilde Ustabile emosjoner Ustabil impluskontroll Frenetiske forsøk på å unngå å bli forlatt Låner identitet fra andre Svært høy komorbiditet med andre lidelser

75 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER: CLUSTER B  Antisosial Overser og bryter andres integritet og rettigheter Emosjonelt frakoblede Opplever lite angst, skyld, skam Lærer ikke av straff Antisosial livsstil Kan være sjarmerende Ofte koblet med stoff og alkohol Klinger ut med alder

76 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER: CLUSTER C  Unngående Sosial tilbaketrekking, lav selvtillit Overfølsom for kritikk, nedvurdering eller avvisning  Avhengig Overdrevent behov for å bli tatt vare på Klengete, underdaning, uselvstendig  Tvangspreget (anankastisk) Tvangspreget opptatthet av kontroll, orden, systemer Krevende, stram, humørløs


Laste ned ppt "NORMAL OG ABNORMAL HISTORIKK DEFINISJONER DIAGNOSTIKK Cato Grønnerød PSY1006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google