Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ståle Norum Engen – Heldagsseminar ved AFIN – 15. september 2010 Semantisk og juridisk interoperabilitet - hva skjuler seg bak begrepene?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ståle Norum Engen – Heldagsseminar ved AFIN – 15. september 2010 Semantisk og juridisk interoperabilitet - hva skjuler seg bak begrepene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ståle Norum Engen – Heldagsseminar ved AFIN – 15. september 2010 Semantisk og juridisk interoperabilitet - hva skjuler seg bak begrepene?

2 Om meg og mitt prosjekt Jurist og seniorrådgiver ved Brønnøysundregistrene –Avdeling for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur –Altinn, Oppgaveregisteret, SERES, Kontaktpunkt iht tjenestedir. 60% forskerstilling Oppstart i august «Begrepsdefinisjoner i jusen som grunnlag for samhandling i offentlig sektor» Artikkelbasert Forhåpentligvis forankring i PhD-program etter hvert Forskningsbehov foredragsholder – tittel

3 Presentasjon i to deler foredragsholder – tittel Et lite dykk ned i historien for å kunne se hvordan dagens begrep (interoperabilitet) forholder seg til allerede benyttede begrep En nærmere kikk på interoperabilitet –Semantisk –Juridisk og mulige forskningsspørsmål

4 En historisk fordypning Arild Jansen: –Samhandling på tvers i forvaltningen, bedre samordning og enhetlig forvaltning av felles data og registre har vært et sentralt og tilbakevendende tema i Norge siden Innstilling om felles datasentral for administrative oppgaver i staten – LPD 1970 –Forslag om at personregisteret under folketrygden burde bli et felles nasjonalt register NOU 1978:48 – Elgsaasutredningen –«Grunnlagssystemer» som kan stille felles data til rådighet for flere brukere –Behov for samarbeid og samordning –Databehandling på tvers av forvaltningsstrukturen –Et referansedataarkiv som ledd i arbeidet for standardisering av dataelementer som brukes i flere forvaltningsorganer foredragsholder – tittel

5 Grunndatabegrepet i utredninger mv. Arbeidsgruppe under Dereguleringsutvalget (1985) –Grunndata vs spesialdata, og grunndataregister NOU 1988:15 Samspill om grunndata –Noen basisregistre kan tilby omverdenen grunndata –Grunndata for foretak og virksomheter NOU 1988:40 Datapolitikk i 1990-årene –Samordning av datagrunnlaget foredragsholder – tittel

6 Grunndata – forsøk på definisjoner NOU 1988:15: –Data som antas å være av felles interesse for de ulike registerførere, i motsetning til spesialdata – som er knyttet til ett registers særformål. Statskonsult 1998: –Nøkkeldata om en juridisk enhet som benyttes i flere sammenhenger og av flere etater, slik som navn, adresse, bransje mv. –Data om enhet som omtales i Enhetsregisterloven §§ 5 og 6 Schartum: –«Faste» opplysninger (data) som oftest om personer eller virksomheter Kan brukes på tvers av etater og sektorer –«Fortolkningsfrie» «Naturgitt tilstand»: Kjønn, alder, død Følger av en gyldig, autoritativ avgjørelse: Gift, skilt, mv. Oppgaveregisteret og gjenbruk av data betyr i praksis at alle data er potensielle grunndata… (Statskonsult 1998) foredragsholder – tittel

7 Gjenbruk av data Kanskje for alment benyttet frase til å spore et uttrykkelig og avgrenset innhold i litteraturer? Oppgaveregisteret –Plikt til samordning SERES og metadata (Prop ) –«Formålet med en metadataløsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. Dette er viktig for å fremme gjenbruk av data og elektronisk samhandling, noe som er sentralt i arbeidet med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet. Bl.a. er dette sentrale forutsetninger for utvikling av nye og framtidsrettede tjenester i Altinn.» Altinn foredragsholder – tittel

8 Informasjonsressursforvaltning (IRF) Storhetstid på 1990-tallet?! «IRF representerer et helhetlig syn på (og sammenhengende strategier og tiltak på) innsamling, behandling, utveksling og formidling av data innenfor en organisasjon og mellom ulike organisasjoner.» Effektivisering av kontrollmuligheter –Effektiv ressursutnyttelse, reduksjon av utgifter –Avdekking av feil eller misbruk Service for borgere og næringsliv –Informasjonsflyt mellom organisasjoner –Redusering av dobbeltrapportering foredragsholder – tittel

9 Overgang til interoperabilitet I Norge har man med andre ord snakket lenge om samordning, samhandling og gjenbruk av data, også på tvers av etater og sektorer Etter hvert begynte man å ta i bruk begrepet interoperabilitet Hva er interoperabilitet? Kan jusen være hindringer for den? foredragsholder – tittel

10 Interoperability according to the EU foredragsholder – tittel IDABC  2009 –«Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens» EIF  Draft 2.0 (2007) –«European Interoperability Framework» Interoperabilitet –Teknisk, semantisk, juridisk og organisatorisk interoperabilitet – styrt av en politisk kontekst IDABC, EIF 2.0 (Draft). Kubisk modell for definisjon av interoperabilitet.

11 Semantisk interoperabilitet Definisjon –To eller flere parters evne til ikke bare å utveksle informasjon, men også til å tolke informasjonen som utveksles på en meningsfull og nøyaktig måte –For å oppnå semantisk interoperabilitet må begge parter referere til en felles referansemodell for informasjonen som utveksles. Meningsinnholdet må utvetydig defineres: det som sendes er det samme som det som forstås av mottakeren. Computable Semantic Interoperability –Det er ofte datamaskiners automatiske tolkninger det er snakk om Metadata Begreper foredragsholder – tittel

12 Juridisk interoperabilitet Jus som hindring for samhandling? Begrepsdefinisjoner i juridisk teori Rettens dynamiske karakter Definisjonen av en definisjon Definisjoner i lovverket –Legaldefinisjoner, vedtaksstørrelser m.fl foredragsholder – tittel

13 Mulig hovedprosjekt for meg I.Hvordan blir opplysningstypene definert? II.Finnes det opplysningstyper i andre lover som er definert slik at de ligner opplysningstypene i lovene som er utgangspunktet for undersøkelsen (jf. I)? III.I hvilken grad har forvaltningsmyndighetene vurdert behovet for samhandling ved utformingen av begrepsdefinisjonene i lovene? IV.Hvordan har definisjonene utviklet seg over tid? V.Dersom det eksisterer opplysningstyper i to eller flere lover som ligner på hverandre, hva er begrunnelsen for definisjonsforskjellene og hva vil konsekvensene av å fastsette helt like definisjoner være? foredragsholder – tittel

14 15 min diskusjon Forskjeller og likheter mellom grunndata, gjenbruk av data, informasjonsressursforvaltning (IRF) og interoperabilitet Andre relevante begreper eller perspektiv? Innspill til begrepene semantisk- og juridisk interoperabilitet? Andre kommentarer og spørsmål foredragsholder – tittel


Laste ned ppt "Ståle Norum Engen – Heldagsseminar ved AFIN – 15. september 2010 Semantisk og juridisk interoperabilitet - hva skjuler seg bak begrepene?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google