Personlighet og psykopatologi

Presentasjon om: "Personlighet og psykopatologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Personlighet og psykopatologi
Dimensjonelle modeller Modeller for sammenhenger Cato Grønnerød PSYC4500

2 Personality and psychopathology
Diagnostics Cato Grønnerød PSY

3 Hovedtemaer Historic introduction Topics in personality psychology
Are individual differences important? What has mental illness got to do with psychology? Topics in personality psychology Domains of personality What’s normal, anyway? Assessment and diagnosis Methods and approaches

4 Major Topics Psychological approaches to personality and abnormality
Psychoanalysis Cognitive theories Motivation and the Self Stress and health Major disorders Anxiety disorders Mood disorders Personality disorders Schizophrenias

5 Hva er normalt? Statistisk modell Sosial modell Sykdomsmodell
Avvik fra gjennomsnittet er unormalt Sosial modell Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden Sykdomsmodell Man er frisk inntil man får en sykdom Tilpasningsmodell Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer Statistisk og sosial modell endrer hele tiden på hva som er normalt

6 Begreper Nevrose Psykose Opprinnelig: sykdom i nervesystemet
Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt Nå: angst- og stemningsforstyrrelser Psykose Opprinnelig: sykdom i hjernen Senere: forstyrrelse preget av manglende sykdomsinnsikt Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser

7 Begreper Borderline Opprinnelig: på grensen til psykose
Psykoanalytisk/psykodynamisk teori: personlighetsforstyrrelser Spesifikk diagnose: DSM-IV: Ustabil personlighetsforstyrrelse ICD-10: F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse F60.31 Impulsiv type F60.32 Borderline-type

8 Forstyrrelse (Disorder)
Psykisk lidelse Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster som Er slitsomt og smertefullt for personen Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige områder i livet Henger sammen med økt risiko for videre lidelse, funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse Distress, dysfunction og deviance Lidelse Ukontrollerbarhet, tap av kontroll Irrasjonalitet Mistilpassethet Sjeldenhet, ukonvensjonalitet Observatørubehag Overtredelse av normer og standarder

9 Klassifisering Deskriptiv diagnostikk Funksjonell diagnostikk
Kategoriell klassifisering Ja/nei-kategorier, sjekklister Dimensjonell klassifisering Variasjon langs en skala Funksjonell diagnostikk Kun et utgangspunkt Struktur og dynamikk Hvordan og hvorfor

10 Klassifisering DSM-IV-TR ICD-10
Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000) Kun psykiske lidelser DSM-V: 2013 ICD-10 International Classification of Diseases,10th Edition (1993) Psykiske lidelser i kapittel F ICD-11: 2015

11 DSM-IV

12 Kritikk av kategorisystemer
Stor grad av komorbiditet Inadekvat avgrensning/dekning Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom psykopatologi og normalpsykologi Stor grad av heterogenitet innen samme diagnosekategori Inadekvat forskningsmessig basis

13 Psykiatrisk sakkyndighet
Utilregnelighet Psykotisk eller bevisstløs Psykisk utviklingshemning Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som gjøres er riktig eller galt Risiko for gjentakelse Behov for behandling

14 Personlighet og psykopatologi
Generell definisjon av abnormalitet Dysfunksjon (Dysfunction) Stress og plager (Distress) Avvikende fungering (Deviance) Farlighet (Dangerousness) Diagnostisk definisjon av psykopatologi Klinisk signifikant hemning i psykisk fungering Kriteriebasert Kategoriell vs dimensjonell vurdering

15 Personlighet og psykopatologi
Patoplastisk relasjon Personlighet påvirker framtoningen av patologi Patologi påvirker framtoningen av personlighet Spektrummodell Patologi er ekstreme uttrykk for normale trekk Etiologiske relasjoner Arrteorier Personlighet som sårbarhetsfaktor Metode

16 Patoplastiske relasjoner
Hvordan forklare den store variasjonen i framtoningen av samme lidelse? Spiseforstyrrelse Patologisk opptatthet av vekttap Anoreksi: Høy C Bulimi: Lav C, høy impulsivitet Stoffavhengighet N og E modererer hvilket stoff personen søker C: lav selvdisiplin, lav betenksomhet E: spenningssøking N: trang

17 Patoplastiske relasjoner
Personlighetsavhengig behandling? Høy O Lav O Høy E Dramatiske, ekspressive: Gruppeterapi, psykodrama Verbale, pompøse: Problemfokusert terapi, målrettet Lav E Introspektive, meditative: Psykoanalyse, analytisk terapi (Jungiansk) Passiv, apatisk: Direkte, ikke-emosjonell terapi

18 Patoplastiske relasjoner
Hvordan framstår personligheten i en tilstand preget av psykisk lidelse? Er personlighetsvurderinger hensiktsmessige i inntaksvurderinger? ”Typiske måter å tenke, føle og oppføre seg på” Piersma (1987) Kort sykehusopphold, jobbet med angst og depresjon Fra 25% til 7,5% for Borderline PD Fra 12% til 4% for Schizotyp PD Økning i narcissistiske og histrioniske symptomer

19 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
”Personlighetsforstyrrelser er kvalitativt atskilte kliniske syndromer” (Am.Psychi.Ass., 1994, s. 633) Alternative modeller Big Five Eysencks PEN / Tellegens tre faktorer Van Kampens 5DPT Ashton & Lees HEXACO Harkness & McNultys PSY-5 Type D-personlighet Interpersonlige circumplex Markon, Krueger & Watson (2005): DAPP-BQ, EPQ, MPQ, NEO-PI-R, TCI To, tre fire og fem faktorer, med FFM tydeligst og de andre kan avledes fra denne

20 Spektrummodeller – B5 Lynam & Widiger (2001): 197 eksperter vurderte 10 PD’er ift FFM 50 liknende studier fram til 2002, mange flere etter dette Overlapp og comorbiditet for PD har blitt forklart med FFM-variasjoner

21 Spektrummodeller – P Psykotisisme Korrelasjoner med Hallusinasjoner
Øyebevegelser Schizofreni Bipolar lidelse Svekkelse i høyresidige cerebrale funksjoner osv. (Eysenck, 1994) ”Psykometri, korrelasjoner og faktoranalyser er gode hjelpere men dårlige læremestere” (Eysenck, 1994, s. 47) Tellegens 3-faktor: Constraint - Disinhibition Zuckermanns 6-faktor: Impulsivitet

22 Spektrummodeller - P C 27 P-ledd ift A og C i B5 (Goldberg & Rosolack, 1994) A P er ikke en høyere ordens faktor i B5, kun i rommet mellom A og C Lav intern konsistens (a = .63) Van Kampen (2012): Ingen genetisk overlapp mellom schizofreni og bipolar, kanskje med unipolar Blanding av fenotypisk og genotypisk definisjon av P

23 Spektrummodeller – 5DPT
Van Kampen (2012) Reformulering av Psykotisisme Insensitivitet (S): schizoid kvalitet i P Orderliness (G): depressiv kvalitet i P Høy G en premorbid personlighet som øker risiko for depresjon (bl.a. Van Kampen, 1997) Absorption O1 (fantasi), O2 (estetikk), O3 (følelser) Korrelerer med schizotypi AGENS = OCENA Schedule for Nonadaptive and Adaptive Personality (SNAP) developed by Clark (1993): Odd and Eccentric and Unrestricted Self—correlated positively with O, and two—Rigid and Superficial—correlated negatively

24 Spektrummodeller – PSY-5
Harkness, McNulty & Ben-Porath (1995) MMPI-baserte skalaer Replikert rasjonell utvelgelse av ledd Aggresjon Psykotisisme Begrensning (Constraint) Negativ emosjonalitet/Nevrotisisme Positiv emosjonalitet/Ekstroversjon

25 Spektrummodeller - HEXACO
Ashton & Lee (2005) 6-faktorløsning som alternativ til B5 H: Honesty – Humility E: Emotionality X: eXtroversion A: Agreeableness C: Conscientiousness O: Openness to Experience

26 Spektrummodeller – Type D
Denollet (2005) Personlighetsmønster knyttet til økt risiko for forskjellige typer sykdom og plager Angst, depresjon, PTSD NA: Negativ affektivitet Tendens til å oppleve mye negative affekt SI: Sosial hemning (inhibition) Tendens til å hemme uttrykk for emosjoner i sosiale sammenhenger for å unngå negative reaksjoner

27 Spektrummodeller - IP Monsen, Hagtvedt, Havik & Eilertsen (2006)
Agency Dominans Narcissisitisk Borderline Hysteriform Paranoid Tvangspreget Antisosial Communion Varme Schizotyp Schizoid Depressiv Monsen, Hagtvedt, Havik & Eilertsen (2006) Unnvikende Monsen, Hagtvedt, Havik & Eilertsen (2006)

28 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
Haigler & Widiger (2001) Er leddene i NEO-PI-R for mye fokusert på adaptiv fungering? Nevrotisisme: 2% Ekstroversjon: 90% Åpenhet: 88% Medmenneskelighet: 83% Planmessighet: 90% Vurderte hvert ledd, konsensus + blind vurdering

29 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
Haigler & Widiger (2001, forts.) Endret adaptive ledd til maladaptive, maladaptive til adaptive La til “excessively,” “too much,” “preoccupied with” “I would rather cooperate with others than compete with them” endret til “I cooperate with others even when it would be better to be competitive” “I am a productive person who always gets the job done” endret til “I am an excessively productive person” Vurderte hvert ledd, konsensus + blind vurdering

30 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
Haigler & Widiger (2001, forts.) Planmessighet og Tvangspreget PD NEO-PI-R: r = -0,15 – 0,27 EXP-NEO-PI-R: r = 0,47-0,69 Medmenneskelighet og Avhengig PD NEO-PI-R: r = 0,04 – 0,17 EXP-NEO-PI-R: r = 0,45-0,66 Åpenhet og Schizotyp PD NEO-PI-R: r = -0,15 – -0,06 EXP-NEO-PI-R: r = 0,24-0,33 Mønsteret endret seg fra N og E (NEO) til A og C (EXP-NEO)

31 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
Lindwall, Barkoukis, Grano, et al. (2012) Rosenbergs Self-Esteem Scale Depresjon og livstilfredshet 940 personer over 60 fra fem land Høy på depresjon og lav på livstilfredshet: høyere sannsynlighet for å være enig i negativt formulerte ledd Faktoranalyse identifiserte underliggende metodefaktor

32 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse DSM-V
Noen kategorier Antisocial, unnvikende, borderline, narsissistisk, tvangspreget, schizotyp Trekkspesifisert PD 37 (?) trekk (fasetter) som samles i overordnede domener Livesley (2011): ” Definitions of each type is not based on evidence, […] they are simply ‘made up’” Liveslsy (2011): Current Issues in the Classification of Personality Disorder

33 Spektrummodeller Personlighet → Personlighetsforstyrrelse DSM-V
Negative Emotionality Emotional lability, Anxiousness, Separation insecurity, Depressivity Detachment Antagonism (Manipulativeness, Deceitfulness, Callousness,) Hostility Disinhibition (Irresponsibility,) Impulsivity, Risk taking Psychotisism Widiger, T. A. (2011). A Shaky Future for Personality Disorders. Personality Disorders: Theory, Research and Treatment, 2(1), Compulsivity ikke er Planmessighet, men data sier det motsatte Schizotypi er ikke Åpenhet, men data sier det motsatte Ikke bipolare, kun maladaptive i en ende Ingen plass for normal personlighet Forskjellige definisjoner for forskjellige PD: (ASPD) BPD. Persistent or frequent angry feelings; anger or irritability in response to minor slights and insults; (mean, nasty, or vengeful behavior) ”The literature reviews consist of a few carefully selected, self-serving citations. A considerable body of research that is inconsistent with the various proposals is not even acknowledged, let alone addressed. Some statements are simply wrong.”

34 Spektrummodeller Akse I-lidelse → Personlighetsforstyrrelse
Er det et faktisk skille mellom akse I og II? DSMs Schizotyp PD vs. ICDs Schizotyp lidelse Avhengig PD vs. Sosial fobi Depressiv PD vs. Dystymi Paranoid PD vs. Paranoid psykose God ide å fjerne ideen om maladaptive personlighetsmønstre? PD som Early onset for mer alvorlige lidelser? Liten genetisk og prevalensbasert kobling mellom schizotypi og schizofreni

35 Spektrummodeller Personlighet → Akse I-lidelse
Stor grad av komorbiditet Kendler, Prescott, Myers & Neale (2003) Multivariat analyse av 10 lidelser i 5600 tvillinger Genetisk basert variasjon: Eksternalisering - Internalisering Achenbachs CBCL, B5s høy N og lav C, Grays BIS/BAS, Higgins’ Prevention/Promotion focus, Blatts introjektiv/anaklitisk… Internalisering: Engstelig ubehag – Frykt Høy BIS: angst Lav BAS: depresjon

36 Etiologiske relasjoner
Arr-teorier ICD-10: Personlighetsendringer som følge av traumer eller andre psykiske lidelser Kompleks PTSD Likner Ustabil PD Hartmann et als depresjonsstudier Hartmann, Wang, Berg & Sæther (2003) Hartmann, Halvorsen & Wang (in press) Rorschach-metoden og BDI Oppfølging etter 9 år Depression and Vulnerability as Assessed by the Rorschach Method (Jo Pers Ass) Rorschach variables and dysfunctional attitudes as measures of depressive vulnerability: A 9-year follow-up study of individuals with different histories of major depressive disorder recurrence (in press, Jo Pers Ass)

37 Etiologiske relasjoner
Hartmann, Wang, et al (2003) CD: Klinisk deprimerte: N = 16 Kognitive og aggressive forstyrrelser, sårbarhet, arr-effekter PD: Tidligere deprimerte: N = 19 Noe affektive og kognitive forstyrrelser, ingen arr-effekter ND: Ikke-deprimerte: N = 18 Hartmann et al. (in press) Alle CD og PD hadde hatt depressive episoder Flere episoder øker risiko for nye episoder Flere episoder endrer tankemønstre PD ble mer like CD jo flere episoder: arr-effekter WSum-Lv2, XA%, X-%, MQ-, MOR, SumY

38 Etiologiske relasjoner
Personlighet som sårbarhetsfaktor Reaktiv transaksjon Vi reagerer forskjellig på ytre hendelser Evokativ transaksjon Vi vekker forskjellige reaksjoner hos andre Proaktiv transaksjon Vi velger forskjellige miljøer og utfordringer Nevrotisisme Manglende hemning Avhengighet Transaksjonseffekter Reaktiv: skript-teori (Tomkins), personlige konstrukter (Kelly) Evokativ: kald gir kald, dominant gir underkastende

39 Etiologiske relasjoner
Nevrotisisme Ensomhet Stress og hjemlengsel hos studenter Psykiske lidelser (angst og depresjon) Helse og livskvalitet Predikerer skilsmisse Problemer i sosial interaksjon

40 Etiologiske relasjoner - Nevrotisisme
Den norske voksenbefolkning 1990, N ca. 1000, Vassend (2007) N-gruppe = kvartiler

41 Etiologiske relasjoner - Nevrotisisme

42 Etiologiske relasjoner - Nevrotisisme

43 Etiologiske relasjoner - Nevrotisisme

44 Etiologiske relasjoner - Illusorisk mental helse
Shedler, Mayman & Manis (1993) The illusion of mental health To undergrupper hos de som framstår som “gode” på skalaer for mental helse Psykologisk “sunne” Illusorisk mental helse: framstår som “sunne” ved hjelp av forsvar mot og benektelse av forstyrrelse 3 studier Eysencks nevrotisisme, Early Memory Test, Kardiovaskulære mål Aritmetriske oppgaver, TAT, setningsassosiasjoner

45 Etiologiske relasjoner - Illusorisk mental helse
Metode Klinisk Vurdering God Dårlig Selvrapport God mental helse Illusorisk mental helse Dårlig selvpresentasjon Dårlig mental helse

46 Etiologiske relasjoner - Illusorisk mental helse
Shedler, Mayman & Manis (1993)

47 Etiologiske relasjoner - Illusorisk mental helse
Mange psykologiske prosesser er ikke tilgjengelige for bevisst kognisjon En del personer beskytter seg mot ubehagelige tanker og følelser Undertrykkelse av følelser gir større risiko for sykdom Nonnestudien (Danner et al., 2001) 60 år lang longitudinell studie De nonnene som uttrykte positive følelser i tidlig voksen alder levde over 10 år lengre enn de som ikke gjorde det

48 Etiologiske relasjoner
Manglende hemning Eksternaliserende atferd gir skyldfølelse, fiendtlighet og tilbaketrekking hos adoptivforeldre Høy reaktivitet og lav oppmerksomhet ved 3-5 år medierte eksternalisering ved 8 år Manglende hemning (disinhibition) knyttes til større grad av positiv utfallsforventning uavhengig av faktisk resultat Forventninger til aksjeavkastning Risiko for alkoholavhengighet Antisosialitet: O’Connor et al. (1998) + Wong et al. (1999) + Smith et al. (2006) Negative reaksjoner hos adoptivforeldre framhever genetisk risiko fra biologiske foreldre Forventninger til aksjeavkastning avhenger mer av personlighet enn resultat, samme for alkohol

49 Etiologiske relasjoner
Avhengighet Avhengighet bidrar til utvikling av depresjon som følge av interpersonlig tap eller avvisning Overdrevent fokus på å unngå konflikt, blir deprimerte når harmonien forstyrres Symptomgrad medieres av dysfunksjonelle tilknytningsmønstre Frykt for avvisning, sviktende tillit til andre Kjønnsforskjeller i avhengighet kan forklare forskjeller i prevalens for depresjon 1: Beck et al. (2001): avhengighet knyttet til overdrevent ønske om forsikring, som igjen medierte depresjon 2: Shahar et al. (2004) 3: Hammen et al. (1995) Sanathara et al. (2003): tvillinger

50 Etiologiske relasjoner
Avhengighet eller karaktertrekk? Avhengighet = høy N, høy A, høy E Skaper temperament både avhengighet og depresjon? Eller situasjon? Er avhengighet en reaksjon på ustabile relasjoner? Er det bedre å være i et destruktivt forhold enn å ta risikoen ved å bryte ut? Upålitelige menn!