Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI DIMENSJONELLE MODELLER MODELLER FOR SAMMENHENGER Cato Grønnerød PSYC4500.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI DIMENSJONELLE MODELLER MODELLER FOR SAMMENHENGER Cato Grønnerød PSYC4500."— Utskrift av presentasjonen:

1 PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI DIMENSJONELLE MODELLER MODELLER FOR SAMMENHENGER Cato Grønnerød PSYC4500

2 PERSONALITY AND PSYCHOPATHOLOGY DIAGNOSTICS Cato Grønnerød PSY

3 HOVEDTEMAER  Historic introduction Are individual differences important? What has mental illness got to do with psychology?  Topics in personality psychology Domains of personality What’s normal, anyway?  Assessment and diagnosis Methods and approaches

4 MAJOR TOPICS  Psychological approaches to personality and abnormality Psychoanalysis Cognitive theories Motivation and the Self Stress and health  Major disorders Anxiety disorders Mood disorders Personality disorders Schizophrenias

5 HVA ER NORMALT?  Statistisk modell Avvik fra gjennomsnittet er unormalt  Sosial modell Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden  Sykdomsmodell Man er frisk inntil man får en sykdom  Tilpasningsmodell Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer

6 BEGREPER  Nevrose Opprinnelig: sykdom i nervesystemet Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt Nå: angst- og stemningsforstyrrelser  Psykose Opprinnelig: sykdom i hjernen Senere: forstyrrelse preget av manglende sykdomsinnsikt Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser

7 BEGREPER  Borderline Opprinnelig: på grensen til psykose Psykoanalytisk/psykodynamisk teori: personlighetsforstyrrelser Spesifikk diagnose: DSM-IV: Ustabil personlighetsforstyrrelse ICD-10: F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse F60.31 Impulsiv type F60.32 Borderline-type

8 FORSTYRRELSE (DISORDER)  Psykisk lidelse  Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster som Er slitsomt og smertefullt for personen Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige områder i livet Henger sammen med økt risiko for videre lidelse, funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse

9 KLASSIFISERING  Deskriptiv diagnostikk Kategoriell klassifisering Ja/nei-kategorier, sjekklister Dimensjonell klassifisering Variasjon langs en skala  Funksjonell diagnostikk Dimensjonell klassifisering Kun et utgangspunkt Struktur og dynamikk Hvordan og hvorfor

10 KLASSIFISERING  DSM-IV-TR Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000) Kun psykiske lidelser DSM-V: 2013  ICD-10 International Classification of Diseases,10th Edition (1993) Psykiske lidelser i kapittel F ICD-11: 2015

11 DSM-IV

12 KRITIKK AV KATEGORISYSTEMER  Stor grad av komorbiditet  Inadekvat avgrensning/dekning  Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom psykopatologi og normalpsykologi  Stor grad av heterogenitet innen samme diagnosekategori  Inadekvat forskningsmessig basis

13 PSYKIATRISK SAKKYNDIGHET  Utilregnelighet Psykotisk eller bevisstløs Psykisk utviklingshemning Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som gjøres er riktig eller galt  Risiko for gjentakelse  Behov for behandling

14 PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI  Generell definisjon av abnormalitet Dysfunksjon (Dysfunction) Stress og plager (Distress) Avvikende fungering (Deviance) Farlighet (Dangerousness)  Diagnostisk definisjon av psykopatologi Klinisk signifikant hemning i psykisk fungering Kriteriebasert

15 PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI  Patoplastisk relasjon Personlighet påvirker framtoningen av patologi Patologi påvirker framtoningen av personlighet  Spektrummodell Patologi er ekstreme uttrykk for normale trekk  Etiologiske relasjoner Arrteorier Personlighet som sårbarhetsfaktor Metode

16 PATOPLASTISKE RELASJONER  Hvordan forklare den store variasjonen i framtoningen av samme lidelse?  Spiseforstyrrelse Patologisk opptatthet av vekttap Anoreksi: Høy C Bulimi: Lav C, høy impulsivitet  Stoffavhengighet N og E modererer hvilket stoff personen søker

17 PATOPLASTISKE RELASJONER  Personlighetsavhengig behandling? Høy OLav O Høy E Dramatiske, ekspressive: Gruppeterapi, psykodrama Verbale, pompøse: Problemfokusert terapi, målrettet Lav E Introspektive, meditative: Psykoanalyse, analytisk terapi (Jungiansk) Passiv, apatisk: Direkte, ikke-emosjonell terapi

18 PATOPLASTISKE RELASJONER  Hvordan framstår personligheten i en tilstand preget av psykisk lidelse? Er personlighetsvurderinger hensiktsmessige i inntaksvurderinger? ”Typiske måter å tenke, føle og oppføre seg på” Piersma (1987) Kort sykehusopphold, jobbet med angst og depresjon Fra 25% til 7,5% for Borderline PD Fra 12% til 4% for Schizotyp PD Økning i narcissistiske og histrioniske symptomer

19 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse ”Personlighetsforstyrrelser er kvalitativt atskilte kliniske syndromer” (Am.Psychi.Ass., 1994, s. 633)  Alternative modeller Big Five Eysencks PEN / Tellegens tre faktorer Van Kampens 5DPT Ashton & Lees HEXACO Harkness & McNultys PSY-5 Type D-personlighet Interpersonlige circumplex

20 SPEKTRUMMODELLER – B5

21 SPEKTRUMMODELLER – P  Psykotisisme Korrelasjoner med Hallusinasjoner Øyebevegelser Schizofreni Bipolar lidelse Svekkelse i høyresidige cerebrale funksjoner osv. (Eysenck, 1994)

22 SPEKTRUMMODELLER - P A C 27 P-ledd ift A og C i B5 (Goldberg & Rosolack, 1994)

23 SPEKTRUMMODELLER – 5DPT  Van Kampen (2012)  Reformulering av Psykotisisme Insensitivitet (S): schizoid kvalitet i P Orderliness (G): depressiv kvalitet i P Høy G en premorbid personlighet som øker risiko for depresjon (bl.a. Van Kampen, 1997)  Absorption O1 (fantasi), O2 (estetikk), O3 (følelser) Korrelerer med schizotypi  AGENS = OCENA

24 SPEKTRUMMODELLER – PSY-5  Harkness, McNulty & Ben-Porath (1995)  MMPI-baserte skalaer Replikert rasjonell utvelgelse av ledd Aggresjon Psykotisisme Begrensning (Constraint) Negativ emosjonalitet/Nevrotisisme Positiv emosjonalitet/Ekstroversjon

25 SPEKTRUMMODELLER - HEXACO  Ashton & Lee (2005)  6-faktorløsning som alternativ til B5 H: Honesty – Humility E: Emotionality X: eXtroversion A: Agreeableness C: Conscientiousness O: Openness to Experience

26 SPEKTRUMMODELLER – TYPE D  Denollet (2005)  Personlighetsmønster knyttet til økt risiko for forskjellige typer sykdom og plager Angst, depresjon, PTSD NA: Negativ affektivitet Tendens til å oppleve mye negative affekt SI: Sosial hemning (inhibition) Tendens til å hemme uttrykk for emosjoner i sosiale sammenhenger for å unngå negative reaksjoner

27 SPEKTRUMMODELLER - IP Borderline Paranoid Tvangspreget Schizoid Unnvikende Schizotyp Narcissisitisk Hysteriform Antisosial Depressiv Monsen, Hagtvedt, Havik & Eilertsen (2006) Agency Dominans Communion Varme

28 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  Haigler & Widiger (2001) Er leddene i NEO-PI-R for mye fokusert på adaptiv fungering? Nevrotisisme: 2% Ekstroversjon: 90% Åpenhet: 88% Medmenneskelighet: 83% Planmessighet: 90%

29 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  Haigler & Widiger (2001, forts.) Endret adaptive ledd til maladaptive, maladaptive til adaptive La til “excessively,” “too much,” “preoccupied with” “I would rather cooperate with others than compete with them” endret til “I cooperate with others even when it would be better to be competitive” “I am a productive person who always gets the job done” endret til “I am an excessively productive person”

30 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  Haigler & Widiger (2001, forts.) Planmessighet og Tvangspreget PD NEO-PI-R: r = -0,15 – 0,27 EXP-NEO-PI-R: r = 0,47-0,69 Medmenneskelighet og Avhengig PD NEO-PI-R: r = 0,04 – 0,17 EXP-NEO-PI-R: r = 0,45-0,66 Åpenhet og Schizotyp PD NEO-PI-R: r = -0,15 – -0,06 EXP-NEO-PI-R: r = 0,24-0,33

31 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  Lindwall, Barkoukis, Grano, et al. (2012) Rosenbergs Self-Esteem Scale Depresjon og livstilfredshet 940 personer over 60 fra fem land Høy på depresjon og lav på livstilfredshet: høyere sannsynlighet for å være enig i negativt formulerte ledd Faktoranalyse identifiserte underliggende metodefaktor

32 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  DSM-V Noen kategorier Antisocial, unnvikende, borderline, narsissistisk, tvangspreget, schizotyp Trekkspesifisert PD 37 (?) trekk (fasetter) som samles i overordnede domener Livesley (2011): ” Definitions of each type is not based on evidence, […] they are simply ‘made up’”

33 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Personlighetsforstyrrelse  DSM-V Negative Emotionality Emotional lability, Anxiousness, Separation insecurity, Depressivity Detachment Antagonism (Manipulativeness, Deceitfulness, Callousness,) Hostility Disinhibition (Irresponsibility,) Impulsivity, Risk taking Psychotisism

34 SPEKTRUMMODELLER  Akse I-lidelse → Personlighetsforstyrrelse  Er det et faktisk skille mellom akse I og II? DSMs Schizotyp PD vs. ICDs Schizotyp lidelse Avhengig PD vs. Sosial fobi Depressiv PD vs. Dystymi Paranoid PD vs. Paranoid psykose  God ide å fjerne ideen om maladaptive personlighetsmønstre?

35 SPEKTRUMMODELLER  Personlighet → Akse I-lidelse  Stor grad av komorbiditet  Kendler, Prescott, Myers & Neale (2003) Multivariat analyse av 10 lidelser i 5600 tvillinger Genetisk basert variasjon: Eksternalisering - Internalisering  Achenbachs CBCL, B5s høy N og lav C, Grays BIS/BAS, Higgins’ Prevention/Promotion focus, Blatts introjektiv/anaklitisk…

36 ETIOLOGISKE RELASJONER  Arr-teorier ICD-10: Personlighetsendringer som følge av traumer eller andre psykiske lidelser Kompleks PTSD Likner Ustabil PD  Hartmann et als depresjonsstudier Hartmann, Wang, Berg & Sæther (2003) Hartmann, Halvorsen & Wang (in press) Rorschach-metoden og BDI Oppfølging etter 9 år

37 ETIOLOGISKE RELASJONER  Hartmann, Wang, et al (2003) CD: Klinisk deprimerte: N = 16 Kognitive og aggressive forstyrrelser, sårbarhet, arr-effekter PD: Tidligere deprimerte: N = 19 Noe affektive og kognitive forstyrrelser, ingen arr-effekter ND: Ikke-deprimerte: N = 18  Hartmann et al. (in press) Alle CD og PD hadde hatt depressive episoder Flere episoder øker risiko for nye episoder Flere episoder endrer tankemønstre PD ble mer like CD jo flere episoder: arr-effekter

38 ETIOLOGISKE RELASJONER  Personlighet som sårbarhetsfaktor Reaktiv transaksjon Vi reagerer forskjellig på ytre hendelser Evokativ transaksjon Vi vekker forskjellige reaksjoner hos andre Proaktiv transaksjon Vi velger forskjellige miljøer og utfordringer  Nevrotisisme  Manglende hemning  Avhengighet

39 ETIOLOGISKE RELASJONER  Nevrotisisme Ensomhet Stress og hjemlengsel hos studenter Psykiske lidelser (angst og depresjon) Helse og livskvalitet Predikerer skilsmisse Problemer i sosial interaksjon

40 ETIOLOGISKE RELASJONER - NEVROTISISME

41

42

43

44 ETIOLOGISKE RELASJONER - ILLUSORISK MENTAL HELSE  Shedler, Mayman & Manis (1993) The illusion of mental health  To undergrupper hos de som framstår som “gode” på skalaer for mental helse Psykologisk “sunne” Illusorisk mental helse: framstår som “sunne” ved hjelp av forsvar mot og benektelse av forstyrrelse

45 ETIOLOGISKE RELASJONER - ILLUSORISK MENTAL HELSE MetodeKlinisk VurderingGodDårlig Selvrapport God God mental helse Illusorisk mental helse Dårlig Dårlig selvpresentasjon Dårlig mental helse

46 ETIOLOGISKE RELASJONER - ILLUSORISK MENTAL HELSE

47  Mange psykologiske prosesser er ikke tilgjengelige for bevisst kognisjon  En del personer beskytter seg mot ubehagelige tanker og følelser  Undertrykkelse av følelser gir større risiko for sykdom Nonnestudien (Danner et al., 2001)

48 ETIOLOGISKE RELASJONER  Manglende hemning Eksternaliserende atferd gir skyldfølelse, fiendtlighet og tilbaketrekking hos adoptivforeldre Høy reaktivitet og lav oppmerksomhet ved 3-5 år medierte eksternalisering ved 8 år Manglende hemning (disinhibition) knyttes til større grad av positiv utfallsforventning uavhengig av faktisk resultat Forventninger til aksjeavkastning Risiko for alkoholavhengighet

49 ETIOLOGISKE RELASJONER  Avhengighet Avhengighet bidrar til utvikling av depresjon som følge av interpersonlig tap eller avvisning Overdrevent fokus på å unngå konflikt, blir deprimerte når harmonien forstyrres Symptomgrad medieres av dysfunksjonelle tilknytningsmønstre Frykt for avvisning, sviktende tillit til andre Kjønnsforskjeller i avhengighet kan forklare forskjeller i prevalens for depresjon

50 ETIOLOGISKE RELASJONER  Avhengighet eller karaktertrekk? Avhengighet = høy N, høy A, høy E Skaper temperament både avhengighet og depresjon?  Eller situasjon? Er avhengighet en reaksjon på ustabile relasjoner? Er det bedre å være i et destruktivt forhold enn å ta risikoen ved å bryte ut? Upålitelige menn!


Laste ned ppt "PERSONLIGHET OG PSYKOPATOLOGI DIMENSJONELLE MODELLER MODELLER FOR SAMMENHENGER Cato Grønnerød PSYC4500."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google