HUMIT 1730 Hypermedier Web-design, web-arkitektur o.l.

Presentasjon om: "HUMIT 1730 Hypermedier Web-design, web-arkitektur o.l."— Utskrift av presentasjonen:

1 HUMIT 1730 Hypermedier Web-design, web-arkitektur o.l.

2 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen2 Systemutvikling Læreboka snakker om ”The waterfall approach” (fossefallmetoden) når den skal beskrive arbeidet med å utvikle et web- sted. Dette er én av flere metoder innen systemutvikling I dette kurset skal vi ikke gå inn på de mer formelle sidene ved systemutvikling, kun peke på noen sider ved utviklingsarbeidet

3 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen3 Fossefallmetoden Læreboka nevner disse stadiene: Planlegging og analyse Design og prototyping Utvikling Testing Ferdig ”kjørbart” web-sted Som i en foss er det meningen at hvert stadium skal lede til det neste, men at det er unaturlig å bevege seg bakover/oppover i hierarkiet (vann renner ikke oppover)

4 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen4 Fossefallmetoden med ”lakseeffekt” I praksis er det vanskelig å utvikle et web- sted uten å tenke seg en vekselvirkning mellom de utlike stadiene/trinnene i prosessen. Det vil si at vi – som laksen – må kunne tillate oss å bevege oss mot strømmen for på den måten å endre på forutsetningene for et senere stadium…

5 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen5 Steg 1. Planlegging og analyse Bestemme: tema –hvorfor –hva er gjort tidligere (litt., web…) brukergruppe(r) –spørreundersøkelse –”diskusjonsgruppe” –intervjuer arbeidsplan –kartlegge ulike faser –tidfeste hver fase –m.m.

6 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen6 Steg 2. Design og prototyping (klikkbart?) oversiktskart over hele web- stedet (”site map”) Skissere ”hjemmesida”, førstesida, ”nøkkelskjermen” (ofte som en mal for alle sidene) Strukturer og navigeringsmuligheter

7 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen7 Organisere informasjon Fra tidenes morgen har mennesket vært opptatt av å organisere og klassifisere informasjon. Ulike perioder har hatt ulike behov, men internett og web har satt temaet på dagsordenen for store befolkningsgrupper, og på en helt annen måte enn tidligere. Problemet med klassifikasjon er selvfølgelig knyttet til flertydighet på flere plan, bl.a. språklig, ved "tingene" selv og ved at ulike personer har ulike perspektiv. Dette til tross, vi har noen måter å organisere på som er forholdsvis entydige, f.eks. ordning etter alfabet, kronologi, geografi m.m. Dette er strukturer som med hell brukes på web. Imidlertid, det er de mer flertydige organiseringsmåtene som dominerer på web, men også her er det mulig å minske flertydigheten ved bl.a. å gruppere etter emne, oppgaver, bruker/publikum, vha. metaforer osv. I tillegg kan det være nyttig å vurdere ulike implementasjonsstrategier:

8 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen8 Top Down Her tenker vi på en tradisjonell hierarkisk oppbygging med tema og undertema. Det kan være viktig å finne en god balanse mellom dybde og bredde: For stor dybde medfører at bruker må klikke mange ganger før han kommer fram, mens overdreven bredde vanskeliggjør valg blant alle mulighetene.

9 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen9 Bottom Up Her er stikkordet metadata - data om data. Gjerne slik vi er vant til å se i meta-taggen og tilhørende attributt: "keywords". Slike oppslagsord kan også lagres i lokale databaser som grunnlag for søkemuligheter direkte fra en form på nettstedet. Innholdssiden kommer altså sterkt inn her (se neste punkt).

10 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen10 Nettverk Ordning uten et spesielt system, gjerne representert ved lenker innbakt i tekst. Slike assosiative lenker er ofte satt av personer som ikke har noe med hovedarkitekturen på nettstedet å gjøre. Se ellers Baerner-Rasmussens artikkel - spesielt avsnittet om lenke-metodologi.

11 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen11 Menyer Her er problemet først og fremst å finne riktige termer på de ulike "meny"-lenkene. På større nettsteder kan det være nødvendig å sjekke "godkjente" vokabularer for fagfeltet, men også prøve å være konsistent mht. skrivemåte (store/små bokstaver, punktum etter?), font/fagre/roll-over/, syntaks (verb: Skrive ut versus substantiv: Utskrift), enkeltord eller setninger, grupperinger og størrelse på undergrupper m.m.

12 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen12 Vanlig hovedstruktur Site- ikon Global meny Lokal meny (Tekst)innhold m/lenker Copyright o.l. Ulike navigeringsknapper?

13 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen13 Steg 3. Utvikling Her er det snakk om selve ”kodingen” - inkludert ulike tekniske aspekter Som regel foregår utviklingsarbeidet vha. verktøy som bl.a. Dreamweaver. Arbeidet med innholdssiden hører også naturlig inn her, men produksjon av innhold bør også komme i gang så tidlig at man har en god oversikt over dette under steg 1 og 2! Utviklingen kan i sin helhet foregå på en ”lokal” datamaskin, for så å overføre det hele til serveren når alt er testet og klart. Ofte må man ha tilgang til serveren for å kunne foreta en skikkelig testing og i praksis ser vi ofte at en site bygges gradvis på serveren ved at ferdige deler lastes opp fortløpende.

14 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen14 Steg 4. Testing Det viktigste vil antakelig være å teste at alle lenkene virker (bruk f.eks. verktøy i Dreamweaver) Er det lenker til sider utenfor prosjektet, kan det av og til også være lurt å sjekke om innholdet er som det opprinnelige…(evt. oppgi dato for siste sjekk) Sjekk av syntaks og ortografi kan aldri gjøres for ofte… Sjekk mot ulike nettlesere og operativsystem

15 HUMIT1730MN uke43aKåre A. Andersen15 Steg 5. Ferdigstillelse Sjekk at alt virker på den endelige web- adressen…