Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn i kriminologien 02. oktober 2007 Thomas Ugelvik

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn i kriminologien 02. oktober 2007 Thomas Ugelvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn i kriminologien 02. oktober 2007 Thomas Ugelvik

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn i kriminologien 02. oktober 2007 Thomas Ugelvik

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Disposisjon 1: Kjønn og samfunn – kort og mangelfull teorioversikt 2: Mot et geografisk vokabular for å beskrive mannlighetsarbeid – for eksempel i Oslo fengsel

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kjønn? ”Tokjønnsmodell” Trad. forståelse: Arten menneske har to ulike kjønn med ulik biologisk oppbygning: Mann og Kvinne. Forskjeller mellom kjønnene forstås som varige og fundamentale. Biologisk utgangspunkt, men psykologiske, atferdsmessige og sosiale konsekvenser. Mannekroppen er laget for jakt, mens kvinnekroppens lår og rumpe er laget for å føde barn (og sitte stille mest mulig behagelig).

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Sosialt kjønn?

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva har skjedd ? Kroppens oppbygging har neppe endret seg stort. Hvordan kan man forstå sammenhengen mellom kjønnede kropper og kjønnenes ulike sosiale posisjon?

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Sex vs. Gender (Widerberg, Whitehead og Barret) Sex og gender (biologisk og sosialt kjønn): todeling fra ca. 60- tallet som skulle forklare kjønnenes ulike sosiale posisjon uten henvisning til kroppen. Sex: mennesket som fysisk kroppsvesen. Blir et slags objektivt utgangspunkt. Gender: mennesket som sosialt kulturvesen. Mer kontekstuelt og flytende. Helt sentral innsikt for kvinnekampen: Kroppen og det sosiale livet kobles fra hverandre. Det at man vet hvordan en persons genetalia ser ut, betyr ikke at man vet hvordan denne personen kommer til å tenke, føle, handle, osv. Men: hvor ble det av kroppen?

8 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønnsroller Det sosiologiske rollebegrepet fokuserer på forventninger, normer og regler som er forbundet med en bestemt sosial posisjon eller oppgave. Rollebegrepet det alltid finnes visse forventninger til og føringer for sosiale aktørers atferd, tanke og handling. Som skuespillere på en scene, spiller (lever) sosiale aktører hele tiden ut de roller de tilskrives med utgangspunkt i sin sosiale posisjon. Rollen utgjør i dette perspektivet bindeleddet mellom enkeltpersonen og det sosiale systemet.

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Sex vs. Gender: kritikk av den rene kroppen Skillet mellom sex og gender forandrer biologisk kjønn til essens på en uheldig måte: ”Betraktet som essens blir biologisk kjønn noe urørlig, stabilt, koherent, stivnet, prediskursivt, naturlig og ahistorisk, en ren overflate som det sosiale kjønnets manuskript skal risses inn i” (Moi 1998: 22). ”If the immutable character of sex is contested, perhaps this construct called ’sex’ is as culturally constructed as gender; (…) with the consequence that the distinction between sex and gender turns out to be no distinction at all. (...) Indeed sex, by definition, will be shown to have been gender all along” (Butler 1990: 11).

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Butlers Gender trouble Den fysiske kroppen også historisk og sosial. Med dette menes det ikke at kroppen er en ny oppfinnelse, men at vår forståelse av kroppen, dens form, farge og funksjoner, er sosial og historisk, og det er umulig å snakke om kroppen utenfor og utenom en slik forståelse. En kropp er dermed ikke bare en kropp, eller kroppen alene, kjønnet er alltid et produkt av et sosialt og historisk blikk som ser på kroppen. Som sosiale mennesker leser vi en rekke kulturelle tegn som tegn på en kjønnet kropp, og i forlengelsen som tegn på et essensielt kjønnet indre. Dette skjer ”automatisk” og umiddelbart, selv om kroppene vi ser som regel er dekket av klær.

11 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å se en mann…

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Et menneske = et kjønnet menneske. Naturalisert kunnskap, ”fordommer” Maskuline verdier, oppfatninger, holdninger. Ser for eksempel verden i svart/hvitt, og er dårlig på å kommunisere følelsene sine

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Gender trouble, forts Ifølge Butler finnes det et heteroseksuelt nett av kulturelle menings- og forståelseskategorier som har naturalisert en bestemt heteronormativ oppfatning av sammenheng mellom kroppslig kjønn og personens holdninger, følelsesliv og atferd. Dette nettet blir kun synlig i de sjeldne situasjonene hvor det er tydelig at det må gi tapt.

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Poststrukturalistisk inspirert/konstruktivistisk kjønnsforståelse Det finnes i dette perspektivet ikke noe naturlig eller selvsagt i hvordan henholdsvis menn og kvinner og det maskuline og feminine defineres i samfunnet. Det vi anser som kvinnelighet og mannlighet sitter ikke i kroppens utforming, men er (sosiale, kulturelle, historiske) egenskaper og handlingsmønstre som vi ”kler på” kroppene våre. Denne påkledningen er sammensatt – det er mer enn én måte både å være kvinne og mann på i vårt samfunn. Det betyr ikke at det er fritt frem – forventningene til enkeltpersoner som representant for et kjønn, gir rammer som det er mulig å bevege seg i, men som likevel angir grenser det som samfunnsmedlem er best å hold seg innenfor.

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å gjøre kjønn i sammenheng West og Zimmerman (1987): Kjønn er ikke noe man har eller er, men noe man gjør. Å gjøre kjønn (”doing gender”) er en aktivitet kompetente menn og kvinner bedriver i bestemte sosiale kontekster. Kjønn er ikke noe man er født med, men noe man hele tiden oppnår. Denne prosessen må selvsagt forstås i sammenheng med individets sosiale og institusjonelle kontekst. Til en viss grad er det individet som gjør kjønn i samfunnet, samtidig som det er samfunnet som gjør kjønn i og gjennom individet (jf. habitusbegrepet). ”Rather than as a property of individuals, we conceive of gender as an emergent feature of social situations: both as an outcome of and a rationale for various social arrangements and as a means of legitimating one of the most fundamental divisions of society” (West og Zimmerman 1987: 126).

16 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Flytende kjønn, flytende forskjeller En slik måte å forstå kjønn og kjønnskonstruksjon på, understreker det komplekse og flytende ved prosessen, det motsetningsfylte og dynamiske ved fenomenet kjønn. Kjønn forstås ikke her som allerede eksisterende (mer eller mindre) statiske roller som internaliseres av individet, men som samtidig sosiale og individuelle konvensjoner som kontinuerlig skapes, gjenskapes og forandres i kroppslig sosial praksis. Å gjøre kjønn er å skape forskjell. Etter at forskjellene er opprettet, brukes de til å bekrefte og gjenskape oppfatningen av kjønnenes essensielle (kroppslige) ulikhet.

17 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn som forskjellsrelasjon – et poststrukturalistisk poeng Identitetsarbeid er avgrensing og ekskludering. En identitet vil i dette perspektivet alltid være det den ikke-er. Derridas différance-begrep betegner en bestemt produktiv negativitetsrelasjon der den negativt definerte delen på den ene siden er en nødvendig del av den positive delens positivitet, på den andre siden og samtidig er en destabiliserende faktor. Enhver identitet er derfor alltid ustabil, ettersom den inkorporerer sin Andre, sin negativitet, som nødvendig del av identifiseringsprosessen.

18 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mann-og-kvinne er navnet på en maktrelasjon Maskulinitet og femininitet er relasjonelle konsepter – de blir til i sammenheng med hverandre, de utgjør hverandres rammebetingelser. Kjønnene skriver seg inn i en rekke andre kulturelle dikotomier: Aktiv/passiv Sol/måne Kultur/natur Dag/natt Hodet/hjertet Far/mor Eks: Mannen er rasjonell og kalkulerende, mens kvinnen styres av naturen og følelsene sine. Kvinnen er (dermed) kompleks, mens mannen er enkel å forholde seg til: kvinnen er vanskelig å gjennomskue mens mannen er relativt gjennomsiktig.

19 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot et geografisk vokabular for å beskrive mannlighetsarbeid – for eksempel i Oslo fengsel

20 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot et geografisk vokabular for å beskrive mannlighetsarbeid – for eksempel i Oslo fengsel Ikke-essensialistisk kjønns- og identitetsforståelse. Kjønn: i skjæringspunktet mellom individ og samfunn, resultat av alltid pågående kollektivt forhandlingsarbeid i bestemte sammenhenger med det mål å skape en (alltid midlertidig) opplevelse av varighet og stabilitet. Foreløpig definisjon: identitetsarbeid er situerte individers kontinuerlige sosiale forhandlinger med sikte på å bli, et arbeid som samtidig skaper en trygghet i å være. (fyll inn mann der det passer)

21 Institutt for kriminologi og rettssosiologi

22

23

24

25 Gudinnen på t-banen I sentrum av det følgende står begrepet identitet, herunder kjønnsidentitet, herunder identitet som mann. Sentrale spørsmål: Hva betyr det at en person opplever at han eller hun er noe? Hvor kommer en slik opplevelse fra? Hvordan kan man som forsker beskrive mekanismene som gjelder for individets forhold til sine sosiale omgivelser og for hvordan mennesker skaper, former, produserer og iscenesetter seg selv og hverandre i konkrete situasjoner? Hvordan kan man videre skape muligheten for å beskrive hvordan individet knytter seg til og påvirkes av flere ulike forskjellsrelasjoner samtidig (interseksjonalitet)? Hva kjennetegner muligheter, ressurser og begrensninger som ligger i andre mennesker, bestemte situasjoner og i kroppen?

26 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er identitet? Nietzsche: individet er ikke ”ett med seg selv”. Eks: individet som gir et løfte. Mennesket som kan gi et løfte er mennesket som også i fremtiden skal forbli seg selv. Å avgi et løfte innebærer å forholde seg til seg selv som om man er ansvarlig, forutsigbar og konstant. Ved å gi et løfte antar man altså at det ”jeg-et” som gir løftet i dag er det samme som det ”jeg-et” som må innfri løftet i fremtiden (eventuelt som det ”jeg-et” som ikke makter å innfri, og som dermed får dårlig samvittighet).

27 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Nietzsches snuoperasjon Nietzsche snur på en radikal måte tvert om på dette: for ham blir et menneske til ”seg selv”, nettopp ved å gi løfter om fremtiden og deretter handle i forhold til sine løfter. Å holde sine løfter er i dette perspektivet ikke et utslag av et subjekt med samvittighet og karakter, subjektet med (samvittighet og karakter) er tvert imot resultatet av å love og å holde sine løfter. ”[D]er er ingen ’væren’ bag en gøren, virken, bliven til; ’den gørende’ er blot blevet tildigtet en gøren – men denne gøren er alt” (Nietzsche 1993: 47).

28 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Identiteter …oppstår mellom mennesker. …er noe man gjør i møte med andre, ikke noe man er, alene eller i og for seg. …er sosiale og relasjonelle størrelser. …oppstår i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. …oppstår i bestemte sammenhenger. …er ikke-essensialistiske størrelse. …er ustabile og i bestandig endring. …bærer likevel som regel preg av en oppfatning av ro og stabilitet.

29 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en romlig modell for mannlig identitetsarbeid Hvordan ser denne prosessen ut, i dagligdagse, konkrete situasjoner? Hvordan kan det observeres og videreformidles? Identitetsarbeid er bevegelse i rommet – posisjonering (å finne, innta, opprettholde en posisjon) av seg selv i forhold til seg selv, sine medmennesker og sine historiske, sosiale og kulturelle omgivelser (Davies og Harré). Bevegelse i rommet blir en metafor for identitetsarbeid. I det følgende skal jeg utforske denne metaforen.

30 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hegemonisk maskulinitet – noe å strekke seg etter Connell: Det finnes i en bestemt sammenheng et hierarki av ulike maskuliniteter. Øverst troner den hegemoniske maskuliniteten, den sosialt og kulturelt sett opphøyde (hegemoniske) formen for mannlighet, som samtidig er den som bidrar til patriarkatets fortsatte eksistens. De færreste menn inntar faktisk en slik posisjon, i hvert fall ikke over tid. Likevel er den viktig som kulturelt opphøyd målestokk. Medvirkende maskulinitet betegner det brede lag av menn som aksepterer den hegemoniske maskulinitetens hegemoni, og høster av fordelene. Underordnete og marginaliserte maskuliniteter er derimot ekskludert og satt i motsetning til hegemoniet.

31 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mannlighets- arbeid: Å strekke seg mot toppen…

32 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fjellklatreren… I Touching the void (2003) setter to unge menn av gårde mot det farlige ukjente. De velger (selvsagt) den vanskeligste ruten, aldri tidligere klatrer av noen mann. De skal klare det umulige ved hjelp av sine topptrente kropper, ekspertviten, tekniske innsikt, fandenivoldske mot og klatreerfaring. De strekker seg mot toppen, sammen mot naturens overmakt. Bestevenner, kompiser, makkere. Her er det snakk om cowboymaskulinitet langt over grensen av det selvdestruktive – men cowboyer og andre helter er ikke feiginger opptatt av egen sikkerhet.

33 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fjellklatrerne og oss andre – den medvirkende maskuliniteten Vi andre (dødelige) menn kan kikke opp mot fjellklatreren trygge i vissheten om at vi, på samme måte som alle nordmenn er født med ski på beina, utgjør et fellesskap av fjellklatrere, i hvert fall potensielle fjellklatrere. Som mann drar man altså i dette perspektivet nytte av at noen menn gjør sånt, samtidig som vi andre strever oss frem, opp, videre mot våre egne små topper.

34 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fjellklatring som hegemonisk maskulinitet: Oppvurdering av Mannen, kontroll av kvinnen… Slik viten om mannen brukes til å distansere menn fra deres binære opposisjonspartner kvinnen. Kvinner hadde jo aldri klart å klatre opp et slikt fjell. De må forhindres fra å prøve, siden det er altfor farlig. Det er nok tryggest at de blir hjemme. Dermed kontrolleres kvinner av idealbilder av mannen.

35 Institutt for kriminologi og rettssosiologi …og av andre menn Idealbildet brukes også til å kontrollere andre menn. Man har menn som faktisk har vært på toppen. Så har vi de mennene som med større eller mindre grad av troverdighet fremstår som menn av samme type som dem som har vært på toppen. Så har man til slutt de mennene som ikke vil nå toppen, eller som alle andre skjønner, umiddelbart, aldri hadde klart å nå toppen. Connell knytter dette hierarkiet av menn historisk sett til undertrykkingen av homofile – alle skjønner jo at homser ikke har noe å gjøre på en slik tur…

36 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Joe Simpson på vei ned igjen…

37 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å strekke seg etter den hegemoniske maskuliniteten = å forsøke å plassere seg selv i sentrum Mannligheten har et sentrum. Dette utgjør det menn burde strekke seg etter, som menn. Det er her altså snakk om en romlig metafor: Mannlighetsarbeid er å søke en topp, å forsøke å plassere seg selv i sentrum, å plante flagget, så å si, som et (noen ganger konkret og fysisk) bevis for seg selv og omverden på at her har man med en Mann å gjøre.

38 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frykten for umannlighet – redd for å falle! Nordisk mannsforskning (Jonas Liliequist, Claes Ekenstam, Jørgen Lorentzen) har arbeidet med utgangspunkt i relasjonen mellom oppfatninger av det mannlige og det umannlige. Utgangspunktet for mannlig identitetsarbeid er her ”frykten for å falle ned i umannlighet” og det stadige bøtearbeidet på alle ”sprekkene i fasaden.”

39 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mannlighetsprosjektet som kanotur Å navigere sitt identitetsprosjekt på reise i det sosiale er å padle i ukjent og farlig farvann. Plutselig tar strømmen deg, og bruset – snart brølet – fra fossen kommer nærmere og nærmere. Gode råd er dyre. Er man Mann for å komme seg ut av situasjonen? Mannligheten er truet fra alle kanter. Hvilke ressurser har man til å hjelpe seg? Hvilken åre holder mål? Hvilken rute skal man velge?

40 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å navigere i farlig farvann…

41 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Padleren… Deliverance (Picnic med døden, 1972) har i utgangspunktet likhetstrekk med Touching the void – en gruppe menn skal sammen utfordre naturen. Men idet de setter seg i kanoen, er det allerede for sent, elven tar dem videre, de er i dens makt, de må bare la den føre dem med seg, og takle det som kommer som best de kan. Det viser seg snart at elven tar dem med mot stadig nye utfordringer, ikke minst utfordringer for mannligheten, noen ganger veldig konkret og kroppslig i Deliverance. Svaret for mennene blir i dette tilfellet vold – de må drepe både for å overleve, og for å overleve som menn, i den grad de makter dette siste.

42 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fokus på det kontinuerlige og dynamiske mannlighetsarbeidet Mannligheten er aldri fullendt. Prosjektet må hele tiden videreføres og bearbeides. Å være mann er å kaste seg ut utfor strykene, og å (dermed) risikere alt som måtte komme.

43 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Topp og bunn – sentrum og periferi Sett i sammenheng kan de to modellene sies å danne et landskap med et sentrum (den hegemoniske maskulinitet) og periferi (umannlighet). Mannlighetsarbeidet består i å jobbe seg inn mot sentrum, samtidig som forskjellige krefter hele tiden truer med å trekke deg ut i periferien. Knut Kolnar beskriver dette ved hjelp av begrepene sentripetale (mot sentrum) og peripetale (mot periferi) bevegelser.

44 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Resultatet: en romlig modell Et landskap/felt Med sentrum (Mannen) Med periferi (feks. ulike former for umannlighet) Med aktører som handler på og overfor seg selv og andre, i forhold til oppfatninger om sentrum og periferi Med krefter (strømninger) som påvirker aktørene i forskjellige retninger Mannligheten er slik sett resultat av pågående forhandlinger i skjæringspunktet mellom lysten til å være og frykten for å bli. Identitetsarbeid blir i denne modellen arbeidet med å plassere seg selv best mulig (i forhold til situasjon/kontekst) i dette landskapet.

45 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Identitet som prosjekt Identitetsarbeidet er et aldri fullendt prosjekt = pågår over tid, alltid. Prosjektet fullføres aldri. Man vil kunne ha ulike overordnete mål: hvor ønsker jeg å ende opp? (hva er min forståelse av sentrum?) Dette vil kunne endres over tid og i ulike situasjoner. Prosjektbegrepet innebærer at identitet er noe man må være aktiv overfor, innenfor de rammene man har. Dette betyr ikke at det bare er snakk om bevisst, rasjonell posisjonering. Man kan bruke ulike verktøy som vil være bedre eller dårligere egnet, alt etter den spesifikke situasjonen det er snakk om. Identitetsarbeid er i dette perspektivet noe man kan være mer eller mindre flink til. Men: Resultatet er uansett aldri garantert på forhånd – siden identitetsprosjektene er situasjonelle og kontekstuelle, er resultatet uforutsigbart.

46 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Postrukturalistiske perspektiver på identitet – sentrum flyter! Hva kjennetegner Mannen i sentrum? En vesentlig del av identitetsprosjektene er det stadige arbeidet med å gjenskape målet/sentrum. Sentrum i landskapet er nemlig ikke gitt på forhånd og én gang for alle, men er snarere resultat av kontinuerlige kollektive forhandlinger. ”Mannen” er i bevegelse. Det er altså i de forhandlingene den enkelte mann blir mannlig subjekt (posisjonerer seg i forhold til sentrum) at Mannen som ideal, Mannen i sentrum blir til.

47 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tomme sentra Sentrum i feltet blir til sentrum i feltet ved og gjennom at vi (menn og kvinner) kontinuerlig forholder oss til det som om det var sentrum i feltet. Dette skjer gjennom performativ repetisjon (Butler) eller reiterasjon (Derrida) av sentrum som sentrum. Dermed lokaliseres individet i forhold til et (alltid midlertidig) sentrum i en prosess der både individet/subjektet og sentrum blir til. Subjektet konstitueres i diskurs (Foucault).

48 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Forankringspunkter Mer konkret skjer dette ved at individet plasseres og plasserer seg selv i forhold til et slikt midlertidig sentrum ved å knytte seg selv til forankringspunkter/nodalpunkter (Laclau og Mouffe). ”Mannen” er navnet på et (i utgangspunktet tomt) sentrum som kontinuerlig fylles med mening ved å settes i forhold (nærhet og/eller motsetning) til forankringspunkter som styrke, rasjonalitet, ære. Forankringspunkter må gjøre/artikuleres. Identitetsarbeid er kroppslig praksis. Enkeltmenn plasseres dermed i forhold til Mannen, begge i motsetning til kvinner og det umannlige.

49 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Et ustabilt felt Dette feltet er hele tiden i bevegelse. Andre aktører, hendelser, situasjoner, institusjoner, osv. forsøker å påvirke feltet. Sentra er i bevegelse, andre artikulerer (Laclau og Mouffe) forankringspunktene ”dine” på andre måter, osv. Mannlighetsarbeidet vil også alltid samtidig plassere enkeltmenn i forhold til andre sentra og periferier, som ung/gammel, norsk/innvandrer, osv. (interseksjonalitet). Noen forankringspunkter påvirker/motsier andre, noen bringer deg nærmere ett sentrum, men støte deg fra et annet, osv. = behovet for et kontinuerlig arbeid. Målet er å beskrive dette feltet, feltets bevegelser og logikk og aktørers arbeid på og i forhold til feltet. I dette tilfellet er feltet avgrenset i tid og rom (feltarbeid i Oslo fengsel).

50 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Relasjonelt fengselsfelt Betjenter Fanger

51 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Relasjonelt fengselsfelt Betjenter Fanger Middag til betjentene Senke guarden

52 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Former for renslighet Vaske – profesjonelt: en jobb som alle andre. Gummihansker, bonemaskin, vannsuger. Teknikk, evne, ekspertviten. ”Han har ikke sertifikat ennå”. ”Bestemmer” over avdelingen. Maskulint. Vaske – tjeneste: del av gaveøkonomi, skriver seg ofte inn i fangehierarkiet. En underordnet som gir en tjeneste, en overordnet som mottar. Maskulint, men underordnet. Vaske – eget initiativ: når ”overdreven” renslighet har egen verdi. ”Støv på hjernen”, mistenkeliggjøres og femininiseres, både av betjenter og fanger. Verdsettes selvsagt av betjentene, men bare lattermildt.

53 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mannlige husarbeidsformer i fengsel Matlaging Vaske – profesjonelt Vaske – tjeneste Vaske – eget initiativ

54 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Matlaging i sentrum Evne, skills, ekspertviten Å lure betjentene – og å komme unna med det Dele mellom venner Får tiden til å gå Kulturell tilknytning – godt vertskap, fengselets femtitallsmat Religion = fangen som lager de lekreste retter i og med fengselets begrensende rammebetingelser, er en dyktig fange med kontroll over egen situasjon, en fange som ikke lar fengselet endre seg, som beholder autonomi.


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kjønn i kriminologien 02. oktober 2007 Thomas Ugelvik"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google