Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byutvikling, byplanlegging og bypolitikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byutvikling, byplanlegging og bypolitikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byutvikling, byplanlegging og bypolitikk

2 Conzens (1960) inndeling av bylandskapet Arealbruk: Er mest utsatt for forandring Bygninger: Representerer kapitalinvesteringer som kan brukes til ulike formål uten å erstattes (endring skjer langsommere enn for arealbruk) Byplanen (eller gatenettet): Er mest motstandsdyktig mot endring

3 Byøkologiske modeller (Chicago-skolen) Burgess’ (1926) konsentriske sonemodell for differensiering av boligområder Hoyt’s (1939) sektormodell (basert på kartlegging av utleiepriser) Harris og Ullman’s (1945) flerkjernemodell (byer vokser ved integrasjonen av separate kjerner) Modellene er kritisert for å legge stor vekt på økonomi og utelate kulturelle forholds innflytelse på arealbruk

4 Det politisk økonomiske perspektivets kritikk Mekanistisk: Betrakter mennesker som rasjonelle beslutningstakere i et abstrakt miljø Ideologisk: Opprettholder myten om en verdifri forskning, men som legitimerer kapitalismen og opprettholder sosiale skiller Uten etisk innhold: Likhets- og rettferdighetsspørsmål når det gjelder sosiale forhold og ressursallokering er utelatt

5 Viktige aktører i produksjonen av det bebygde miljøet 1.Rurale eiendomsbesittere 2.Eiendomsspekulanter 3.Eiendomsutviklere 4.Husholdninger 5.Eiendomsmeglere 6.Finansaktører 7.Andre aktører (konsulenter og advokater) 8.Offentlige myndigheter

6 Den sosiale konstruksjonen av bylandskapet (PM) Byen leses som tekst, ”skrevet” av ulike aktører, og med ulikt meningsinnhold Alle landskap er symbolske uttrykk for verdier, sosial atferd og individuelle handlinger Bylandskapet betraktes som et produkt av det dialektiske forholdet mellom samfunnet og rommet Problemet med tilnærmingen er at den ikke gir grunnlag for generalisering

7 Byers ”image” Kan endres gjennom manipulering og ”salg” uten å endre byen substansielt Kan endres gjennom substansielle endringer (arkitektur og infrastruktur) eventuelt rettet mot spesielle grupper Kan opprettholdes (stigma) til tross for substansielle eller symbolske endringer

8 Byplanlegging og bypolitikk Dreier seg om å styre byutviklingen (for eksempel gjennom arealplanlegging) Søker innflytelse over investerings- og forbruksprosesser i byer med tanke på ”allmennhetens beste” Er også under innflytelse av nasjonal og internasjonal politikk (i tillegg til lokale interesser og -befolkning) Er dynamiske aktiviteter som er under stadig endring (det finnes ikke én løsning på et byproblem, det må gjøres valg)

9 Planleggingssystemet Et rammeverk for myndighetenes politikkutforming De prinsipielle målene er gitt i planlovgivningen (Plan- og bygningsloven i Norge) Hovedformålet for plansystemet er å regulere utbygging og arealbruk til beste for allmennhetens interesser Men det er mange årsaker til at man bedriver planlegging

10 Planleggingens hovedmål 1.Å bedre den tilgjengelige informasjonen til markedets lokaliseringsvalg 2.Å minimalisere uheldige nabolagseffekter skapt av markedet 3.Å sikre tilgangen på offentlige goder som markedet ikke genererer 4.Å sikre at kortsiktige fordeler ikke setter til side langsiktige lokalsamfunnsinteresser 5.Å bidra til å koordinere ressurser og utbygging med tanke på en effektiv arealbruk 6.Å balansere konkurrerende arealbruksinteresser for å sikre allmennhetens interesser 7.Å skape et godt miljø, som ikke markedsprosessene kan 8.Å legge til rette for utviklingen av ”gode lokalsamfunn” mht. sosial sammensetning, utbyggingens karakter og servicetilbud/fasiliteter 9.Å sikre at alle gruppers synspunkter blir inkludert i beslutningsprosesser 10.Å sikre at utbygging og arealbruk er bestemt av folks behov og ikke midler 11.Å påvirke lokaliseringsvalg med tanke på en god fordelingspolitikk

11 Den moderne byplanleggingens røtter En reaksjon på helse- og miljøproblemene i det 19. århundrets industribyer –Den revolusjonære reaksjon argumenterte for overtagelse av det systemet som skapte sosial polarisering –Den konservative reaksjonen aksepterte det by-industrielle systemet, men statlig intervensjon skulle redusere de verste utfallene

12 Utopistene Planlegging og utforming av nye lokalsamfunn som ikke hadde 1800-tallets byproblemer Felles for disse modellbyene var vektleggingen av boforhold, miljø og offentlig service Sentrale britiske utopiske sosialister var –Robert Owens (New Lanark) –James Silk Buckingham (Victoria) –Titus Salt (Saltaire) –George Cadbury (Bournville)

13 Ebenezer Howards Hagebyer 1.Maksimum innbyggere 2.Selvforsynt med arbeidsplasser 3.Et bredt tilbud av aktiviteter og sosiale institusjoner 4.Lavere tetthet enn i den victorianske byen 5.Et ”grønt belte” for landbruksproduksjon, rekreasjon og som grense for utbygging 6.Kommunalt eierskap over landarealene (verdiøkning tilfaller lokalsamfunnet), med utleie til private virksomheter 7.Vekst gjennom kolonisering

14 Progressive intellektuelle i USA rundt 1900 Var opptatt av kapitalismens svakheter Utviklet av planleggingsprofesjoner for styring av byutviklingen Planla boligområder (f. eks. Olmsteads ”Cities in a garden”) Utviklet ”The City Beautiful movement” som argumenterte for helhetlig byplanlegging (”master plan” og ”zoning”) Etablerte ”the American City Planning Institute” Fikk liten innflytelse i USA (bortsett fra at planleggerne utviklet infrastruktur) fordi privatiseringskreftene var for sterke til å kunne kontrolleres av det offentlige

15 Le Corbusiers byplanprinsipper Datidens byer var uhensiktsmessige pga størrelsen og tettheten Presset på sentrale områder skulle reduseres ved å bygge tett og høyt, men spre bebyggelsen Et effektivt transportsystem med jernbaner og motorveier skulle knytte bydelene sammen Planene (for eksempel den for Paris) ble aldri iverksatt, men hans ideer har hatt stor betydning for etterkrigstidens planlegging

16 1947 Town and Country Planning Act Private utbyggere måtte få tillatelse av det offentlige Myndighetene kunne erverve arealer til offentlige formål Lokal planleggingsmyndigheter skulle utarbeide en (rullerende) arealplan for utbygging Planen skulle legges fram for statlige myndigheter Offentlighetens/allmennhetens/lokalsamfunnets interesser skulle vektlegges

17 Ulike typer ”zoning” 1.”Cluster zoning” og områdeplanlegging: Utbygging av et område, der restarealet settes av til rekreasjon og off. tilbud 2.Spesialområde ”zoning”: For å opprettholde et områdes arealbrukskarakter 3.”Downzoning”: For å opprettholde en lav tetthet (”exclusionary zoning”) 4.”Large lot zoning”: For å opprettholde offentlig velferd (gatebredde, tilgang på åpne arealer, etc.) 5.”Incentive zoning”: Private tilbys ”zoning bonuses” hvis de finansierer infrastruktur (Utbyggingsavtaler i Norge)

18 Sosialistisk byplanlegging 1.Begrenset bystørrelse, overholdt gjennom overvåkning og kontroll av befolkningens bevegelser (pass-system) 2.Statlig boligkontroll, når det gjelder allokering av boligområder ut fra hensynet til likhet og allmenn helse 3.Planlegging av boligområder, særlig gjennom bygging av høyblokker 4.Romlig likhet mht forbruksmuligheter, lik tilgjengelighet 5.Steng arealbrukskontroll 6.Begrenset arbeidsreiselengde 7.Trafikkstyring, for å redusere køer og forurensning 8.Store grøntområder 9.Bykjernens symbolfunksjoner, storslått arkitektur som ramme for ”offentlige demonstrasjoner” 10.Byplanlegging integrert i nasjonal planlegging

19 Økt usikkerhet for byer Konkurransen mellom byer er i økende grad internasjonal Stadig flere byer konkurrerer om de samme vekstnæringer, hovedkontorer, høykompetente mennesker og turister Byenes sikkerhetsnett svekkes (statlige overføringer og politikk)

20 Urban stedsmarkedsføring (rettet mot forretningsliv og livsstiler) Sentralitets-image (lokaliseringsmessig og kulturelt) Industri-image (fra negative stigma til teknologi, kompetanse, presisjon og renhet) Forretningslivs-image (dynamiske noder som former den globale økonomien) Livsstils-image (kultur og miljø, eller ”liveability”) Omgivelses-image (byarkitektur, forstadskvaliteter og friluftsområder)

21 Lokale myndigheters aktiviteter Tilby offentlige tjenester Opptre som agent for sentrale myndigheter Utarbeide politikk og planer Representere stedet i forhandlinger med andre myndigheter Løse lokale konflikter Regulere aktivitetene innenfor privat sektor

22 Økonomiske og sosiale (indre) begrensninger på lokal styring Lokale økonomiske ressurser (skatteinntekter) Sterke interessers innflytelse Lokal politisk kultur (kan definere lokale myndigheters rolle) Lokale myndigheters struktur (romlig og institusjonelt)

23 ”Ytre” begrensninger Intern struktur (krav til politisk og administrativ organisering) Krav til lokalt tjenestetilbud Skatteregler Statlige overføringer (øremerkede og generelle) Statlige styringssignaler (mer eller mindre bindende/retningsgivende)

24 Negative konsekvenser for bykjernen av fragmentering Høy etterspørsel etter urbane tjenester Økte utgifter som følge av aldrende infrastruktur som skal ”tjene” CBD Opposisjon mot ”by-skatt” Manglende overføring av økonomiske ressurser fra andre deler av byområdet

25 Strategier for å redusere politisk fragmentering Konsolidering av lokale myndigheter Overføring av funksjoner til myndigheter på høyere nivå Opprettelse av sektormyndigheter Interkommunalt samarbeid for å tilby tjenester To styringsnivåer i storbyområdet

26 Makt og innflytelse Uformell innflytelse (partiorganisasjoners nettverk, byråkratisk-politiske eliter og korrupsjon) Stemmegivning (problemer med lav valgdeltagelse, utvalgsskjevhet og manipulering med valgkretser) Offentlig medvirkning (spenning mellom effektivitet og demokrati) Governance (nye legitime styringsformer gjennom partnerskap og nettverk)

27 Grad av maktoverføring til befolkningen Ikke-deltagende former som bare gir en illusjon av innflytelse En-veis eller ”top-down”-strategier for å informere og rådføre seg med befolkningen Ulike grader av reell maktoverføring til lokalbefolkningen

28 Medvirkningsstrategier Nabolagsstrategier: En læringsprosess der myndighetene utvikler en evne til å fange opp og forstå lokalsamfunnets problemer Kommunikativ planlegging: En prosess der idealet er at alle argumenter skal bli hørt, og der målet er å oppnå konsensus Advokatplanlegging: At profesjonell planleggingsekspertise stilles til rådighet for minoritetsgrupper som mangler økonomiske ressurser Populistisk politikk: Dannelsen av nye politiske grupperinger (”lister”) som utfordrer sittende politiske partier

29 Sosiale bevegelser 1.Knyttet til kollektive forbruksspørsmål (boliger og tjenestetilbud) 2.Knyttet til forsvar av kulturell identitet (mot byfornyelse og sanering, eller på grunn av uønskede befolkningsgrupper eller fasiliteter) 3.Knyttet til politisk mobilisering (for å få kontroll over lokale institusjoner og prosesser, som kommunale boliger eller lokal planlegging


Laste ned ppt "Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byutvikling, byplanlegging og bypolitikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google