Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen

2 Noen grunnspørsmål Hva er kunnskap? Hva er de nødvendige og tilstrekkelig betingelsene for kunnskap? Hvor mange og hva slags kilder har vi til kunnskap? Hva slags former for kunnskap har vi? Hva er kunnskapens struktur? Hva er kunnskapens grenser?

3 Skeptisisme Grensene for kunnskap er overraskende (eller ubehagelig) snevre

4 Typer skeptisisme Global – lokal Skeptisisme om: –kunnskap –begrunnelse –forståelse Dogmatisk vs. pyrrhonisk skeptisisme

5 Pyrrho fra Elis (ca. 360-270 f.Kr.) Ataraxia - sjelsfred (lykke) oppnås ikke gjennom kunnskap (mot stoikere og epikureere) Epoché – påstandsavholdenhet Tropoi – ”metoder”

6 Dogmatisk skeptisisme Vi har ingen kunnskap om F Vi har ingen begrunnede oppfatninger om F. (Vi kan ikke forstå påstander om F)? Vi bør ikke ha oppfatninger om F

7 Argumenter for skeptisisme Dancy: Skeptisisme basert på argumenter er en mye mer interessant posisjon enn skeptisisme uten argumenter Men: Gjør seg sårbar for motangrep: hvis forutsetningene er uplausible

8 Descartes (1596-1650) TvilOverbevisning Viten Viten: alle muligheter for tvil er eliminert Hvis det gjenstår mulighet for tvil er det bare større eller mindre grad av overbevisning Metodisk tvil

9 Grunner til tvil Feilbarlighet Drømmeargumentet Den onde demon

10 Andre skeptisistiske argumenter Persepsjon av ytre objekter Ugyldigheten av induksjon fra observerte til ikke-observerte tilfeller

11 Skeptiske scenarier Drømmeargumentet Den onde demon Hjerne på tank Virtuell virkelighet (f.eks. The Matrix)

12 Er scenariene nok i seg selv? Viser at en person som befinner seg i scenariet ikke vet. Men de viser ikke automatisk hvordan det er med personer som ikke befinner seg i et skeptisk scenario. Det trengs i så fall flere premisser!

13 Premiss for et eksplisitt argument Påstand: S vet p på basis av e (sanseerfaring/ evidens) Skeptisk alternativ: La q være uforenlig med p og forenlig med e. Da er q et skeptisk alternativ til p Kunnskapssyn: S vet p på basis av e bare hvis e impliserer p.

14 Et annet Kunnskap krever at alle grunner for tvil er eliminert. Hvis et skeptisk scenario er mulig, så er ikke alle grunner for tvil eliminert.

15 Fallibilisme Enhver oppfatning er i beste fall feilbarlig begrunnet.

16 Impliserer fallibilisme skeptisisme? ”Hvis jeg vet p er det umulig at jeg tar feil om at p.” Nødvendig at: Hvis S vet p, så er p sann Men ikke: Hvis S vet p, så er det umulig at p er usann, eller mao.: Hvis S vet p så er p nødvendig sann. Noe galt ved å si ”Jeg vet p, men det er mulig jeg tar feil.” Denne setningen er også ugrei: ”p, men jeg tror ikke p”. Men setningen kan være sann for det.

17 Lukning (kunnskap) Forutsetning: SK → ¬ h 1.P1 (Lukning): A vet h → A vet at ¬ SK 2.P2: A vet ikke at ¬ SK 3.Konklusjon: A vet ikke at h

18 Lukning (begrunnelse) Forutsetning: SK → ¬ h 1.P1 (Lukning): A er begrunnet i å tro h → A er begrunnet i å tro ¬ SK 2.P2: A er ikke begrunnet i å tro ¬ SK 3.Konklusjon: A er ikke begrunnet i å tro h

19 Benekte lukning Dretskes sebra eksempel Nozicks generelle kunnskapsteori

20 Sebraer

21 Er det sebraer? Grunnlag for oppfatning: dyrenes utseende, det som står på skiltet, osv. På denne basis kan vi vite at det er sebraer i innhegningen. Er det sminkede muldyr? På denne basis kan vi ikke vite at det ikke er sminkede muldyr. Dette er et moteksempel mot lukning.

22 Nozicks teori om kunnskap A vet p ↔ 1.p er sann 2.A tror at p 3.Hvis p ikke var sann, ville A ikke trodd p. 4.Hvis p var sann ville A trodd p. Lukning holder ikke

23 Benekte P2 P2: A vet ikke (er ikke begrunnet i å tro) at ¬ SK P2 er selv-gjendrivende? Bruke lukning. ”Jeg vet at dette er en hånd!”

24 G. E. Moore (1873-1958) Cambridge University Bertrand Russell (1872-1970) Analytisk filosofi ”Gjendrivningen av idealisme”

25 Responser på skeptisisme Delvis aksept –Klare oss uten kunnskap (begrunnede oppfatninger holder) –Klare oss uten kunnskap om X: Idealisme/antirealisme –Skeptiker i studerkammeret men ikke i det praktiske liv (Hume)

26 Responser på skeptisisme Gjendriving, konstruktive strategier: –Etablere et urokkelig utgangspunkt –Et annet syn på kunnskap Gjendriving, negative strategier: –Skeptisisme gjendriver seg selv! –Mot-intuisjon (Moore?) –Vente strategi: avkreve eksplisitte argumenter, detaljerte mulighetsbeskrivelser


Laste ned ppt "FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google