SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen.

Presentasjon om: "SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen

2 SGO 31002 Innovasjonspolitikk Innovasjonsaspektet preger ikke bare regionalpolitikken, og regionalpolitikken er ikke bare innovasjonsorientert Tiltakene under Regional- og distriktspolitikken er ikke de eneste politiske initiativene som påvirker regional utvikling Burde vi hatt et eget Innovasjonsdepartement?

3 SGO 31003 ”En samordnet innovasjospolitikk” Utviklingen i befolkningens alderssammensetning vil medføre en økt nasjonal forsørgerbyrde i årene som kommer, altså at færre personer som er i arbeid må forsørge flere som ikke er det, noe som medfører at oppgraderinger av næringslivet er nødvendig for å øke produktiviteten, forstått som økt avkastning på innsatsfaktorene Det overordnede målet er å legge til rette for økt verdiskapning over hele landet Stimulering av innovasjonsevnen ikke bare er et anliggende med tanke på regional utjevning, men også for nasjonal oppgradering

4 SGO 31004 Innovasjonspolitikk og industripolitikk det finnes en til enhver tid offentlig ”idealisert” forståelse av hvordan et moderne næringsliv burde være, og politikken blir således utformet med det siktemål å lukke gapet mellom hvordan tingene er og hvordan en tenker seg at de burde være. Etter 2. verdenskrig: Tradisjonell industrivirksomhet ble ansett å være den primære verdiskaper i samfunnet, en virksomhet som skapte nasjonalinntekt både på offentlige og private hender Industripolitikk kan sees som et sentralt element for å skape sosialøkonomisk velferd

5 SGO 31005 Industripolitikk i etterkrigstiden Strategi 1(1945-1980): Det amerikanske ideal – bygging av store industriforetak Strategi 2 (1977-1990): Ny teknologi – nye produksjonsstrukturer Strategi 3 (1985-2000): Teknologidiffusjon

6 SGO 31006 Det Amerikanske idealet 1 Vokste frem av misnøye med desentralisert næringsstruktur fra mellomkrigstiden mellomkrigstidens små foretak, som stort sett var eid av familier eller enkeltpersoner, ville ikke være i stand til å modernisere den nasjonale økonomien gjennom innføring av mer effektiv produksjonsteknologi, lederegenskaper eller organisasjonsmessige endringer Politiske initiativer nødvendig for å omforme slik småskala-produksjon til større, mer rasjonelle, stor-skala produksjonssystemer

7 SGO 31007 Det Amerikanske idealet 2 Sterke direkte virkemidler gjennom rasjonaliseringslovene Bransjeråd: Møteplass mellom politikere og sentrale bransjeprepresentanter (”noen av oss har snakket sammen”) Statlige industriutbyggingsprosjekter: –Jernverket på Mo –Aluminiumsverk i Årdal og på Sunndalsøra –Fiskeforedlingsbedrifter i Nord-Norge

8 SGO 31008 Nye næringer Fokus på næringer med antatt største vekstpotensialer: –IT –Bioteknologi –Nye materialer –Olje/gass –Fiskeoppdrett Behov for omlegging fra naturressurser til kunnskap som viktigste innsatsfaktor Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk som industrielle vinnere, samt Aker og Kværner

9 SGO 31009 Diffusjon av teknologi og ”best practices” 1 Bakgrunn i børskrakk 1987 og lavkonjunktur 1987-93 Brundtland-regjeringen: –Fokus på ”sunne”, generelle økonomiske betingelser: inflasjon, rente, kostnadsnivå, infrastruktur –Ikke lenger prioritet til industrien –Mindre direkte støtte til enkeltnæringer –Desentralisering av virkemiddelapparatet: kommuner og fylkeskommuner ansvarlige for utvikling Virkemidler: –FoU, teknologi og kompetanseoppbygging –Bedret kapitaltilgang –Infrastruktur (transport og kommunikasjon)

10 SGO 310010 Diffusjon av teknologi og ”best practices” 2 Også i denne strategien ligger formeningen om at en total modernisering av økonomien er nødvendig Hovedskilnaden fra tidligere var at regjeringen nå ikke ønsket å indikere hvordan en fremtidig struktur på økonomien burde se ut. Dog: stor tro på IKT-sektoren, jfr Jaglands IT- departement, forslag om en nasjonal IKT-plan og promotering av IT Fornebu

11 SGO 310011 Diffusjon av teknologi og ”best practices” 3 fra slutten på 1980-tallet opprettet flere forskningsprogrammer som spesielt var innrettet mot små- og mellomstore bedrifter: –TEFT (Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB) –RUSH (Regional utvikling SMB Høyskoler) –FORNY (Forskningsbasert nyskapning) –BU 2000 (Bedriftsutvikling mot år 2000) SND: FRAM – Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) KAD: Næringsrettet forskningprogram ved regionale forskningsinstitutter

12 SGO 310012 Regionalpolitikk 1 Definisjon på regionalpolitikk: ”den samlede offentlige innsatsen for å fremme geografisk likevekt og trygge levekår i alle deler av landet” (St.meld. nr 29 (1988-89)) ”Den store regionalpolitikken”: jordbrukspolitikk, industripolitikk, utdannings- arbeidsmarkeds- og samferdselspolitikk kan ha større betydning for den regionale utviklingen enn den ”egentlige” regionalpolitikken ”Den lille regionalpolitikken”: ” der virkemidlene er innrettet mot spesielle områder, gjerne med ”siktemål å utvikle næringsliv og lokalsamfunn i de svakeste utbygde delene av landet”, ( St.meld. Nr 29 (1988-89)).

13 SGO 310013 Regionalpolitikk 2 Bakgrunn i gjenreisningen av Nord-Norge etter krigen, bl a i form av utbyggingsprogrammet for Nord-Norge fra 1951-60 Et ideologisk skille i regionalpolitikken mot slutten av 1970-tallet: – Før dette var regionalpolitikken preget av en omfordelingsstrategi –Etter dette skillet har regionalpolitikken i større grad vært innrettet mot en strategi for egenbasert utvikling.

14 SGO 310014 Egenbasert utvikling som en respons på generell deindustrialisering samt økende grad av eksternt eierskap, der det siste gjorde regionene sårbare overfor beslutninger og hendelser som lå utenfor regionen fra slutten av 1970-tallet: større vekt på forskning, kompetansehevning og teknologispredning som regionalpolitiske virkemidler for omstilling, nyskapning og vekst. Men: den regionale innovasjonspolitikken har i stor grad forblitt en omfordelingspolitikk

15 SGO 310015 Regionale utviklingsprogram (RUP) Toppstyrt initiativ for egenbasert regional utvikling: ”Formålet med regionale utviklingsprogram er å få til ein meir effektiv politikk med meir forpliktande koplingar mellom planar forankra i utfordringane og vilkåra for kvar region, og bruk av verkemiddel. Mål og strategiar er formulerte på fylkesnivå, men i tråd med nasjonale mål i distrikts- og næringspolitikken.” (St.meld. nr. 31 (1996- 97)) utformingen av planene skal foretas av fylkeskommunene i nært samarbeid med regionale styresmakter, arbeids- og næringsliv, men må godkjennes sentralt.

16 SGO 310016 Distriktspolitikk i storbyene Egenbasert utvikling gjelder alle regioner, også byregionene Økt fokus på byregionenes utvikling gjennom Storbymeldingen (St.meld. nr 31 (2002-2003)), Men også allerede i Regionalmeldingen 1996-97: –”I dei største byane finn vi også område med opphoping av levekårsproblem. Desse områda har ofte eit mindre godt fysisk miljø (høg trafikk, dårlege butilhøve) og høg arbeidsløyse. Særleg er Oslo indre aust utsett. Å stimulere utvikling av betre bustadforhold og godt ytre miljø og leggje til rette for ein variert busetnad i desse områda, er sentralt i ein strategi for utjamning av levekåra i desse regionane. Ein slik strategi må integrerast som eit sentralt element i den vanlege kommunale og fylkeskommunale planlegginga. Å bidra til løysing av områdevise levekårsproblem ved etablering av småbedrifter og kvalifiseringstiltak bør vere del av eit regionalt utviklingsprogram.” (St.meld. nr. 31 (1996-97) kap. 7.12)

17 SGO 310017 Nettverksbygging i Oslo 1 Dannelsen av Oslo Teknopol som interkommunalt selskap for regional næringsutvikling Gjennomføring av RITTS-Oslo Visjon om Oslo-regionen som en av Europas mest innovative regioner innen år 2010 Kopling av RITTS-anbefalinger til RUP

18 SGO 310018 Nettverksbygging i Oslo 2 Egne arbeidsgrupper i Gaustadbekkdalen, Kjeller, Ås, Akerselva Innovasjonspark CONNECT Østlandet: Interreg-prosjekt for kopling mellom gründere, kompetanse og kapital ”Økt verdiskapning i Oslo-regionen”: VS 2010-prosjekt for kompetanseutveksling mellom nye og tradisjonelle næringer

19 SGO 310019 Erfaringer: begrenset optimisme ”Målet for REGINNs prosjekter har beveget seg i retning av å etablere nyskapende nettverk, vitalisere relasjoner med potensiale, og stimulere eksisterende offentlige og akademiske institusjoner gjennom tettere samhandling med brukerne. Spissformulert, og uten å skulle drive den snusfornuftige selvkritikken for langt, kan vi nok likevel si at vi har gått fra å ville designe og bygge innovasjonssystemer til å stimulere nettverksbasert innovasjon” (REGINN sluttrapport, 2002) ”Et hovedfokus for REGINN har vært relasjonsbygging mellom de ulike aktørene, og en klar erkjennelse fra hele programperioden og fra den undersøkelsen som ble gjennomført er at alle typer relasjoner tar lang tid å etablere. Dette aspektet var også i REGINN undervurdert i innledende faser” (Ibid.).

20 SGO 310020 Nye initiativer 1 St.prp. Nr. 51 (2002-2003): ”Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv”. Førte til opprettelsen av Innovasjon Norge, tidligere –SND –Norges Turistråd –Norges Eksportråd –Statens veiledningskontor for oppfinnere

21 SGO 310021 Nye initiativer 2 SkatteFUNN-ordningen. Bakgrunn i det faktum at privat FoU utgjør en mindre andel i Norge enn i ”land det er naturlig å sammenlikne seg med” Samt en målsetning om å stimulere til mer FoU Gir skattefradrag (eller ”kontantstøtte”) for utføring av FoU i bedrifter Er blitt et ”suksesskriterium” for måloppnåelse i en del utviklingsprosjekter (eks. VS 2010)

22 SGO 310022 Følg Penga 1 Saldert budsjett for 2004 vedtatt i Stortinget høsten 2003 Til departementene: NOKAndel Utenriksdepartementet 17 779 235 0004,4 % Utdannings- og forskningsdepartementet 28 245 725 0007,0 % Kultur- og kirkedepartementet 5 610 955 0001,4 % Justis- og politidepartementet 13 584 932 0003,4 % Kommunal- og regionaldepartementet 59 507 732 00014,8 % Sosialdepartementet 5 514 050 0001,4 % Helsedepartementet 68 801 779 00017,1 % Barne- og familiedepartementet 31 570 446 0007,8 % Nærings- og handelsdepartementet 4 764 600 0001,2 % Fiskeridepartementet 2 540 554 0000,6 % Landbruksdepartementet 14 002 246 0003,5 % Samferdselsdepartementet 21 161 200 0005,2 % Miljøverndepartementet 2 600 606 0000,6 % Arbeids- og administrasjonsdepartementet 19 417 623 0004,8 % Finansdepartementet 77 420 441 00019,2 % Forsvarsdepartementet 29 215 569 0007,2 % Olje- og energidepartementet 1 448 619 0000,4 % Sum: 403 186 312 000

23 SGO 310023 Følg penga 2 Kommunal- og regionaldepartementet 2004NOK Administrasjon m.m.216 950 000 Innvandring5 831 236 000 Nasjonale minoriteter2 900 000 Samiske formål143 700 000 Regional- og distriktspolitikk1 642 800 000 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner45 057 946 000 Bolig og bomiljø6 575 200 000 Bygningssaker37 000 000 Sum Kommunal- og regionaldepartementet59 507 732 000

24 SGO 310024 Innovasjonsbasert regionalpolitikk i EU (følg penga 3) Strukturfondene: Til sammen 31,1 milliarder Euro 2003 (= 257,2 mrd NOK) Av dette ERDF: ca 18 milliarder Euro (= 148,9 mrd NOK) Av dette Innovative Actions: 143 mill Euro (= 1,2 mrd NOK) Innovative Actions utgjør ca 0,5% av strukturfondenes satsninger og ca 0,77% av ERDF

25 SGO 310025 Til sammenlikning (følg penga 4)

26 SGO 310026