Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen

2 SGO Innovasjonspolitikk Innovasjonsaspektet preger ikke bare regionalpolitikken, og regionalpolitikken er ikke bare innovasjonsorientert Tiltakene under Regional- og distriktspolitikken er ikke de eneste politiske initiativene som påvirker regional utvikling Burde vi hatt et eget Innovasjonsdepartement?

3 SGO ”En samordnet innovasjospolitikk” Utviklingen i befolkningens alderssammensetning vil medføre en økt nasjonal forsørgerbyrde i årene som kommer, altså at færre personer som er i arbeid må forsørge flere som ikke er det, noe som medfører at oppgraderinger av næringslivet er nødvendig for å øke produktiviteten, forstått som økt avkastning på innsatsfaktorene Det overordnede målet er å legge til rette for økt verdiskapning over hele landet Stimulering av innovasjonsevnen ikke bare er et anliggende med tanke på regional utjevning, men også for nasjonal oppgradering

4 SGO Innovasjonspolitikk og industripolitikk det finnes en til enhver tid offentlig ”idealisert” forståelse av hvordan et moderne næringsliv burde være, og politikken blir således utformet med det siktemål å lukke gapet mellom hvordan tingene er og hvordan en tenker seg at de burde være. Etter 2. verdenskrig: Tradisjonell industrivirksomhet ble ansett å være den primære verdiskaper i samfunnet, en virksomhet som skapte nasjonalinntekt både på offentlige og private hender Industripolitikk kan sees som et sentralt element for å skape sosialøkonomisk velferd

5 SGO Industripolitikk i etterkrigstiden Strategi 1( ): Det amerikanske ideal – bygging av store industriforetak Strategi 2 ( ): Ny teknologi – nye produksjonsstrukturer Strategi 3 ( ): Teknologidiffusjon

6 SGO Det Amerikanske idealet 1 Vokste frem av misnøye med desentralisert næringsstruktur fra mellomkrigstiden mellomkrigstidens små foretak, som stort sett var eid av familier eller enkeltpersoner, ville ikke være i stand til å modernisere den nasjonale økonomien gjennom innføring av mer effektiv produksjonsteknologi, lederegenskaper eller organisasjonsmessige endringer Politiske initiativer nødvendig for å omforme slik småskala-produksjon til større, mer rasjonelle, stor-skala produksjonssystemer

7 SGO Det Amerikanske idealet 2 Sterke direkte virkemidler gjennom rasjonaliseringslovene Bransjeråd: Møteplass mellom politikere og sentrale bransjeprepresentanter (”noen av oss har snakket sammen”) Statlige industriutbyggingsprosjekter: –Jernverket på Mo –Aluminiumsverk i Årdal og på Sunndalsøra –Fiskeforedlingsbedrifter i Nord-Norge

8 SGO Nye næringer Fokus på næringer med antatt største vekstpotensialer: –IT –Bioteknologi –Nye materialer –Olje/gass –Fiskeoppdrett Behov for omlegging fra naturressurser til kunnskap som viktigste innsatsfaktor Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk som industrielle vinnere, samt Aker og Kværner

9 SGO Diffusjon av teknologi og ”best practices” 1 Bakgrunn i børskrakk 1987 og lavkonjunktur Brundtland-regjeringen: –Fokus på ”sunne”, generelle økonomiske betingelser: inflasjon, rente, kostnadsnivå, infrastruktur –Ikke lenger prioritet til industrien –Mindre direkte støtte til enkeltnæringer –Desentralisering av virkemiddelapparatet: kommuner og fylkeskommuner ansvarlige for utvikling Virkemidler: –FoU, teknologi og kompetanseoppbygging –Bedret kapitaltilgang –Infrastruktur (transport og kommunikasjon)

10 SGO Diffusjon av teknologi og ”best practices” 2 Også i denne strategien ligger formeningen om at en total modernisering av økonomien er nødvendig Hovedskilnaden fra tidligere var at regjeringen nå ikke ønsket å indikere hvordan en fremtidig struktur på økonomien burde se ut. Dog: stor tro på IKT-sektoren, jfr Jaglands IT- departement, forslag om en nasjonal IKT-plan og promotering av IT Fornebu

11 SGO Diffusjon av teknologi og ”best practices” 3 fra slutten på 1980-tallet opprettet flere forskningsprogrammer som spesielt var innrettet mot små- og mellomstore bedrifter: –TEFT (Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB) –RUSH (Regional utvikling SMB Høyskoler) –FORNY (Forskningsbasert nyskapning) –BU 2000 (Bedriftsutvikling mot år 2000) SND: FRAM – Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) KAD: Næringsrettet forskningprogram ved regionale forskningsinstitutter

12 SGO Regionalpolitikk 1 Definisjon på regionalpolitikk: ”den samlede offentlige innsatsen for å fremme geografisk likevekt og trygge levekår i alle deler av landet” (St.meld. nr 29 ( )) ”Den store regionalpolitikken”: jordbrukspolitikk, industripolitikk, utdannings- arbeidsmarkeds- og samferdselspolitikk kan ha større betydning for den regionale utviklingen enn den ”egentlige” regionalpolitikken ”Den lille regionalpolitikken”: ” der virkemidlene er innrettet mot spesielle områder, gjerne med ”siktemål å utvikle næringsliv og lokalsamfunn i de svakeste utbygde delene av landet”, ( St.meld. Nr 29 ( )).

13 SGO Regionalpolitikk 2 Bakgrunn i gjenreisningen av Nord-Norge etter krigen, bl a i form av utbyggingsprogrammet for Nord-Norge fra Et ideologisk skille i regionalpolitikken mot slutten av 1970-tallet: – Før dette var regionalpolitikken preget av en omfordelingsstrategi –Etter dette skillet har regionalpolitikken i større grad vært innrettet mot en strategi for egenbasert utvikling.

14 SGO Egenbasert utvikling som en respons på generell deindustrialisering samt økende grad av eksternt eierskap, der det siste gjorde regionene sårbare overfor beslutninger og hendelser som lå utenfor regionen fra slutten av 1970-tallet: større vekt på forskning, kompetansehevning og teknologispredning som regionalpolitiske virkemidler for omstilling, nyskapning og vekst. Men: den regionale innovasjonspolitikken har i stor grad forblitt en omfordelingspolitikk

15 SGO Regionale utviklingsprogram (RUP) Toppstyrt initiativ for egenbasert regional utvikling: ”Formålet med regionale utviklingsprogram er å få til ein meir effektiv politikk med meir forpliktande koplingar mellom planar forankra i utfordringane og vilkåra for kvar region, og bruk av verkemiddel. Mål og strategiar er formulerte på fylkesnivå, men i tråd med nasjonale mål i distrikts- og næringspolitikken.” (St.meld. nr. 31 ( )) utformingen av planene skal foretas av fylkeskommunene i nært samarbeid med regionale styresmakter, arbeids- og næringsliv, men må godkjennes sentralt.

16 SGO Distriktspolitikk i storbyene Egenbasert utvikling gjelder alle regioner, også byregionene Økt fokus på byregionenes utvikling gjennom Storbymeldingen (St.meld. nr 31 ( )), Men også allerede i Regionalmeldingen : –”I dei største byane finn vi også område med opphoping av levekårsproblem. Desse områda har ofte eit mindre godt fysisk miljø (høg trafikk, dårlege butilhøve) og høg arbeidsløyse. Særleg er Oslo indre aust utsett. Å stimulere utvikling av betre bustadforhold og godt ytre miljø og leggje til rette for ein variert busetnad i desse områda, er sentralt i ein strategi for utjamning av levekåra i desse regionane. Ein slik strategi må integrerast som eit sentralt element i den vanlege kommunale og fylkeskommunale planlegginga. Å bidra til løysing av områdevise levekårsproblem ved etablering av småbedrifter og kvalifiseringstiltak bør vere del av eit regionalt utviklingsprogram.” (St.meld. nr. 31 ( ) kap. 7.12)

17 SGO Nettverksbygging i Oslo 1 Dannelsen av Oslo Teknopol som interkommunalt selskap for regional næringsutvikling Gjennomføring av RITTS-Oslo Visjon om Oslo-regionen som en av Europas mest innovative regioner innen år 2010 Kopling av RITTS-anbefalinger til RUP

18 SGO Nettverksbygging i Oslo 2 Egne arbeidsgrupper i Gaustadbekkdalen, Kjeller, Ås, Akerselva Innovasjonspark CONNECT Østlandet: Interreg-prosjekt for kopling mellom gründere, kompetanse og kapital ”Økt verdiskapning i Oslo-regionen”: VS 2010-prosjekt for kompetanseutveksling mellom nye og tradisjonelle næringer

19 SGO Erfaringer: begrenset optimisme ”Målet for REGINNs prosjekter har beveget seg i retning av å etablere nyskapende nettverk, vitalisere relasjoner med potensiale, og stimulere eksisterende offentlige og akademiske institusjoner gjennom tettere samhandling med brukerne. Spissformulert, og uten å skulle drive den snusfornuftige selvkritikken for langt, kan vi nok likevel si at vi har gått fra å ville designe og bygge innovasjonssystemer til å stimulere nettverksbasert innovasjon” (REGINN sluttrapport, 2002) ”Et hovedfokus for REGINN har vært relasjonsbygging mellom de ulike aktørene, og en klar erkjennelse fra hele programperioden og fra den undersøkelsen som ble gjennomført er at alle typer relasjoner tar lang tid å etablere. Dette aspektet var også i REGINN undervurdert i innledende faser” (Ibid.).

20 SGO Nye initiativer 1 St.prp. Nr. 51 ( ): ”Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv”. Førte til opprettelsen av Innovasjon Norge, tidligere –SND –Norges Turistråd –Norges Eksportråd –Statens veiledningskontor for oppfinnere

21 SGO Nye initiativer 2 SkatteFUNN-ordningen. Bakgrunn i det faktum at privat FoU utgjør en mindre andel i Norge enn i ”land det er naturlig å sammenlikne seg med” Samt en målsetning om å stimulere til mer FoU Gir skattefradrag (eller ”kontantstøtte”) for utføring av FoU i bedrifter Er blitt et ”suksesskriterium” for måloppnåelse i en del utviklingsprosjekter (eks. VS 2010)

22 SGO Følg Penga 1 Saldert budsjett for 2004 vedtatt i Stortinget høsten 2003 Til departementene: NOKAndel Utenriksdepartementet ,4 % Utdannings- og forskningsdepartementet ,0 % Kultur- og kirkedepartementet ,4 % Justis- og politidepartementet ,4 % Kommunal- og regionaldepartementet ,8 % Sosialdepartementet ,4 % Helsedepartementet ,1 % Barne- og familiedepartementet ,8 % Nærings- og handelsdepartementet ,2 % Fiskeridepartementet ,6 % Landbruksdepartementet ,5 % Samferdselsdepartementet ,2 % Miljøverndepartementet ,6 % Arbeids- og administrasjonsdepartementet ,8 % Finansdepartementet ,2 % Forsvarsdepartementet ,2 % Olje- og energidepartementet ,4 % Sum:

23 SGO Følg penga 2 Kommunal- og regionaldepartementet 2004NOK Administrasjon m.m Innvandring Nasjonale minoriteter Samiske formål Regional- og distriktspolitikk Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner Bolig og bomiljø Bygningssaker Sum Kommunal- og regionaldepartementet

24 SGO Innovasjonsbasert regionalpolitikk i EU (følg penga 3) Strukturfondene: Til sammen 31,1 milliarder Euro 2003 (= 257,2 mrd NOK) Av dette ERDF: ca 18 milliarder Euro (= 148,9 mrd NOK) Av dette Innovative Actions: 143 mill Euro (= 1,2 mrd NOK) Innovative Actions utgjør ca 0,5% av strukturfondenes satsninger og ca 0,77% av ERDF

25 SGO Til sammenlikning (følg penga 4)

26 SGO


Laste ned ppt "SGO 31001 Innovasjonspolitikk SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google