Intergruppe konflikt kap 8

Presentasjon om: "Intergruppe konflikt kap 8"— Utskrift av presentasjonen:

1 Intergruppe konflikt kap 8
Hva er intergruppe konflikter Psykologiske prosesser som opprettholder og demper intergruppe konflikter Gruppetilhørighet og selvrespekt (personlig integritet) Gruppetenking – Janis Maligne sosiale prosesser Løsningsmotstand Løsningsprinsipper Trening i konfliktløsning

2 Intergruppe konflikt Mellom-gruppe konflikter kan føre til frustrasjon, konflikteskalering, fremmedgjøring, ressursødsling og destruksjon. Av den grunn er det viktig å forstå konfliktaspektene og finne løsningsmuligheter Mellom-gruppe konflikter inkluderer reelle forskjeller mellom grupper i sosial makt, ressurstilgang, livsverdier, og andre signifikante forhold.

3 Empiriske studier Gutte-gjenger (Sherif, 1966)
Simulerte fengselsstudier (Haney, Banks & Zimbardo, 1973) Arbeids-trenings grupper (Blake & Mouton, 1961) Universitetsstudent grupper (Fisher, Grant & Hall, 1990)

4 Teoretisk forankring Generell sosial psykologi Sosial identitets teori
Etnisitet Intergruppe relasjoner Organisasjonspsykologi

5 Analyse - former Fenomenologisk; deltagernes virkelighetsforståelse
Interaksjoner; atferd knyttet til uttrykk, opprettholde og løsning av konflikt Fler-nivå; konflikter må forstås på flere nivåer Tilnærming krever referanser utover kap 8.

6 Intergruppe-konflikt, definisjon
Oppfattede forskjeller i mål eller verdier mellom to parter, forsøk hos den ene parten på å få kontroll over den andre og motstridende følelser i forhold til hverandre Realistisk gruppe konflikt teori versus sosial identitets teori: (kategorisering av individer i grupper er tilstrekkelig til å skape intergruppe konflikter)

7 Årsaker til intergruppe konflikter
Daniel Katz: Økonomi (ressurstilgang) Verdier (grunnsteiner for tro) Makt (maksimering av kontroll og innflytelse) som primære årsaker Maslow o.a.: Grunnleggende humane behov

8 Perseptuelle og kognitive faktorer
Sosial identitets teori; individer må utvikle og opprettholde positiv sosial identitet Etnisitet; individer aksepterer og glorifiserer forhold knyttet til egen etnisitet Negative stereotypier, gruppe kategorisering, overdriver forskjeller mellom grupper og likhet innen gruppen Kognitive bias; attribusjoner både innen gruppen og utenfor gruppen

9 Gruppenivå faktorer Gruppe prosesser påvirker hvorledes enkeltindivider persiperer, vurderer og forstår konflikter. Organisasjonen, samfunnet og miljøet kan innvirke på hvorledes gruppen selv oppfatter konfliktforholdene – dette temaet er lite vitenskapelig utforsket

10 Selvrespekt og gruppetilhørighet
Sosial identitets teori antar at individenes selvrespekt og egenverdi er knyttet til gruppetilhørighet idet positiv egenidentitet er knyttet til en fordelaktig vurdering av egen gruppe og individets sammenligning til andre grupper

11 Gruppesamhold Gruppesamhold frembringer tilfredshet og økt produktivitet, og dessuten økt tilhørighet til gruppen. Gruppesamhold kan dermed bli en sentral motkraft for å løse intergruppe konflikter Gruppenormer og sosiale påvirkningsprosesser frembringer stereotypier og motvirker diskriminativ adferd

12 Gruppetenking (Janis)
Gruppesamhold er den primære mekanisme ved gruppetenking, en prosess hvor individuell kritisk tenking erstattes av felles tankesett preget av irrasjonell tenking og de-humaniserende handlinger mot utgrupper. Gruppetenking karakteriseres av symptom preget av overvurdering av gruppens makt og moral, avsondret tankegang og sterkt press mot uniformitet

13 Gruppeledelse Gruppeledelse har stor betydning for intergruppekonflikter: I sterke intergruppekonflikter er det tendens til vekst for aggressive ledertyper, mens samarbeidsorienterte ledere synes å miste makt og myndighet Janis påpekte betydningen av objektive ledere for å motvirke gruppetenking

14 Eskalerings dynamikk Konflikteskalering omfatter kommunikasjon som beveger seg fra velvære og trivsel til grov, fysisk tilintetgjørelsesteknikker Intergruppekonflikter fører alltid til eskalering; konfliktnivået blir mer intenst og fiendtlig. Eskalering bygger opp under frykt og forsvar, som skaper ytterligere negativ atferd Robert Metron (1952) identifiserte disse mekanismene som selvoppfyllings profeti

15 Eskalerings dynamikk (2)
Eskaleringsprosessene beskrevet av Deutsch skille mellom samarbeidsinnstilt og konkurranseinnstilt samarbeid Deutschs Crude Law of Social Relations (den grunnleggende lov om sosiale relasjoner): de karakteristiske prosessene ved en relasjon frembringer samme type sosiale relasjoner: kompetitive prosesser frembringer destruktive relasjoner

16 Maligne sosiale prosesser
Den kompetitive - destruktive dynamikk er beskrevet av Deutsch som maligne sosiale prosesser hvor kognitiv rigiditet og bias, selvoppfyllings profetier, og kunnskaps forpliktelse til tro og adferd trekkes inn i en eskalerende spiral hvor risiko for betydelig tap, smerte og skade tiltar.

17 Motstand til løsninger
Konflikteskalering resulterer foruten tap, smerte og skade til økt motstand mot deeskalering og konfliktløsning. Parter blokkeres av fiendebilder og destruktive motiver Økt internt samhold og militant lederstil støtter opp under kampinnstilling og aggressive mål Intensiteten i motsetningene kan dempes ved nøytral tredje part

18 Løsningsmotstand Grenseløs tiltro og blind hengivenhet er blant de vanskeligste faktorer å håndtere for å redusere løsningsmotstanden. Varighet av løsningsmotstand forverrer utsikter til omforente løsninger

19 Implikasjoner for forståelse og praksis
Forståelse av mekanismer som skaper ekstreme intergruppe konflikter kan over tid føre til intervensjoner som omdanner tilsynelatende fastlåste konflikter til håndterlige relasjoner

20 Løsningsprinsipper Konfliktene inkluderer subjektive og objektive forhold og begge må håndteres. En tredje part kan bistå i denne prosessen Det må anvendes ulike metoder gjennom deeskaleringsprosessen Løsningene må alltid starte gjennom nitidige analyser. Forsoning forutsetter analyse, forståelse og dialog Endringer krever både strukturelle og relasjonelle forandringer; reetablering av tillit krever utvikling av nye beslutningsprosesser

21 Implikasjoner for analyse av konflikten
Analyse av konfliktsituasjonen identifiserer interesser, verdier og behov hos begge parter Analysen bør utføres av dyktig, upartisk og tillitskapende 3. part som har inngående kunnskap om gruppedynamikk og intergruppe relasjoner Objektive mål bør gradvis bli de sentrale Det bør inngås forpliktende avtale om langvarig bruk, tilknytning og binding til nøytral 3. part

22 Implikasjoner for konfrontering av konflikten
Etter aksept av tredje part som assisterer I analysen, inntrer produktiv konfrontasjon. Produktiv konfrontasjon innebærer vilje til å arbeide mot felles løsninger på de ulike områder innen normer preget av gjensidig respekt, felles utforsking og forpliktelse til problemløsning

23 Kjennetegn ved konfrontasjon
Åpen og korrekt gjengivelse av standpunkter Forståelse for forskjeller mellom gruppene Opprettholdelse av målet om å komme frem til gjensidige akseptable løsninger Overordnet strategi om samarbeid fremfor konkurranse Engasjement i problemløsninger

24 Implikasjoner for løsning av konflikten
Konfliktløsning inkluderer samarbeidsprosessen og resultatene Løsningen må være vedvarende og selvkorrigerende i et langt tidsperspektiv Menneskelige verdier og behov må inkluderes i resultatene Prosessen må inkludere medvirkning og samarbeid Institusjoner og systemer må etablere politiske og økonomiske strukturer som underbygger likhet mellom grupper og individer

25 Implikasjoner for trening
Konfliktløsning innebærer krav til skolering: Mellommenneskelig relasjoner Rådgivning Krysskulturell kommunikasjon Samfunnsutvikling Organisasjons rådgivning Intergruppe relasjoner Internasjonalt diplomati Innebærer et team av fagpersonell

26 Trening Treningen innebærer foruten kunnskapstilgang også praktisk anvendelse av ferdighetene Reflektert praktiker, særlig integritet og frittståenhet Påregnelighet for kritikk, tvetydighet, og motstand Utvikling av respektfull, tillitskapende og entydig kommunikative ferdigheter Utøve støtte, dempe spenninger og frembringe felles formuleringer Håndtere problemløsningsatferd rettet mot deeskalering Håndtering av vanskelige konkrete konflikter

27 Konfliktløseren Diagnostisk kompetanse: vurdering av konfliktsituasjonen og utviklingspotensialet Vurdering av mulige resultat av intervensjoner Vurdering av intervensjonene, både de intenderte og de ikke-intenterte Vurdering av langtids-effektene

28 Konklusjon Inter-gruppe inntrer hyppig og håndteres dårlig
Inter-gruppe konflikter har mange årsaker og involverer et komplekst konglemorat av individuell persepsjon, holdninger, atferd og gruppefaktorer som har innebygd tendens til eskalering. Det er behov for skolerte intervenører, sosiale rolle og institusjoner for å håndtere konflikttypen

29 Utfordring En av de store utfordringene er å trene personell i konflikthåndtering basert på prinsippene innen kommunikasjon, problemløsning, og systemnivå rådgivning, dessuten: bruk av tredje part, balanserte teamrepresentanter og etablering av langsiktige samarbeidsrutiner.