Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Nabolagseffekter og nabolagspolitikk Forsknings- resultater Politikk og planlegging Teoriutvikling Metodologi

3 Forskning på segregasjon (Andersson) For mye vekt på kartlegging og tolkning av mønstre For lite vekt på å forstå de underliggende prosessene En dynamisk forståelse av segregasjon bør også inkludere langsiktige sosiokulturelle effekter, ikke bare ordinære økonomiske og institusjonelle faktorer Segregasjonsprosessene kan ikke forstås eller forklares uten å inkludere de sosiale effektene i analysen Det er viktig å undersøke disse effektene og hvordan de henger sammen med produksjonen og reproduksjonen av segregasjonsmønstre Det er teoretiske grunner for å forvente nabolagseffekter

4 Teoretiske tilnærminger (Andersson) Sosialiseringsteori: Har fokusert på klasse- og familiebakgrunn, men sosialiserende institusjoner er viktige og romlig differensierte Nettverksperspektiver: Nettverk (sosial kapital) gir tilhørighet og mening, formes i ulike subkulturer og har en romlig dimensjon Stigmatisering: Negative stereotyper av kategorier, grupper, steder og individer

5 Viktige bakgrunnsforhold for segregasjon i Stockholm 1.Sverige har vært en sosialdemokratisk velferdsstat, og inntektspolariseringen har vært relativt liten 2.Stockholm er et senter for politisk og økonomisk makt, noe som gjør at en rekke funksjoner er lokalisert der 3.Boligproduksjon og boligbygging har vært prioritert siden 1930-tallet (millionprogrammet) 4.Man står overfor det klassiske geografiske problemet; å definere en region (administrativ eller funksjonell) 5.Sverige har vært en av de store mottagerne av innvandrere

6 Anderssons studie er spesiell 1.Den gjør bruk av en longitudinell tilnærming 2.Den fokuserer ikke bare på fattige eller problematiske områder, men på hele byen 3.Den bruker ikke utvalg av individer, men data om alle individer i regionen

7 Resultater (Andersson) Undersøkelsen av arbeids- og inntekstutviklingen i Stockholm viser at sammensatte forskjeller ikke alene kan forklare hvorfor fattige nabolag opplever så harde kår Folk med ellers samme demografiske karakteristika gjør det dårligere enn andre hvis de blir i fattige nabolag Det er lite sannsynlig at dette skyldes at ”taperne” blir i området (folks valg av bolig er ikke lineær slik som karriereutviklings-dataene er) Det er imidlertid ikke mulig å etablere en kausal sammenheng mellom disse funnene og de ulike teoretiske perspektivene

8 Tre mekanismer som skal forklare nabolagseffekter (Bauder) 1.Lokale dominerende nettverk ”infiserer” ungdom med negativ atferd og negative holdninger 2.Foreldre i fattige områder overfører sin uheldige atferd, som ustabilt arbeidsliv, sosialhjelpsavhengighet, eller det å være en singel og ugift mor, til ungdommer som bor i det samme nabolaget 3.Lokale institusjoner, som skoler, mislykkes vanligvis i å produsere tilstrekkelig service i fattige områder

9 Problemer i følge Bauder 1.Vi vet ikke hvordan nabolagseffektene virkelig virker –Statistiske undersøkelser forklarer ikke hvorfor nabolagsfaktorer korrelerer med individuelle karakteristika –Det mangler etnografiske forskning som kan identifisere og teste de kausale mekanismene 2.Forestillingen om nabolagseffekter er et produkt av en ideologisk diskurs –Den samfunnsvitenskapelig normative diskurs definerer hva som er sosiale problemer –Nabolagseffekter er implisitte i fattigdomskultur-begrepet og underklassebegrepet, der de fattige selv får skylden for marginaliseringen 3.Kritikere av miljødeterminismen har argumentert for at fysisk infrastruktur og utforming ikke nødvendigvis forbedrer individuelle utfall (institusjoner kan gjøre det)

10 Alternative forklaringer (Bauder) Arbeidsgiveres kulturelle diskriminering av stigmatiserte boligområder Den kulturelle ”merkingen ” av nabolag og eksklusjonen av innbyggerne virker også gjennomtjenestetilbudet i institusjoner og skoler Beboere oppfatter som regel ikke sin egen familie- eller arbeidsmarkedssituasjon som dårlig Nabolagseffektene kan forklares gjennom kulturell assimilasjon og eksklusjon og ikke kulturell dysfunksjon Forskningen på inklusjon/eksklusjon bør ta hensyn til ulike livsverdener, som man mest sannsynlig får tak i ved hjelp av kvantitative metoder

11 Modeller for nabolagseffekter (Buck) 1.Epidemisk modell: Atferd antas å være smittsom, og effekter er basert på dominerende gruppers evne til å spre problematferd 2.Kollektiv sosialisering: Voksne rollemodeller har betydning for barns sosialisering 3.Institusjonell modell: Nabolagseffekter virker indirekte gjennom kvaliteten på lokalitetens tilgjengelige service 4.Relativ deprivasjon: Individer har en tendens til å vurdere sin situasjon eller relative posisjon i forhold til andre nabolag 5.Konkurransemodell: Naboer konkurrerer om sjeldne nabolagsressurser (dårlig stilte ville gjøre det dårlig i gode områder) 6.Nettverksmodell: Sosial inklusjon avhenger av koblinger til nettverk som tilbyr kritisk informasjon, materiell støtte eller moralske/kulturelle eksempler 7.Alternative forventninger: Oppfatingen av at det å søke muligheter vil gi suksess 8.Usikkerhetsmodell: Beboere kan ha større sjanse for å stå overfor risiki og samtidig ha få ressurser til å beskytte sin sikkerhet

12 Problemer med områdeanalyser (Buck) 1.Folk påvirkes av sin kontekst, samtidig som de påvirker sin kontekst 2.Forekomsten av ikke-målbare karakteristika kan påvirke områdeinnflytelsene i begge retninger 3.Folk velger som regel sitt nabolag, og det blir vanskelig å unngå skjevhet som følge av ikke- målbare karakteristikker av individer som både påvirker valg av nabolag og utfall 4.Individer og familier kan handle på måter som forsterker eller modererer nabolagseffekter

13 Resultater (Buck) – hvis analysene kan sies å måle nabolagseffekter En klar og signifikant nabolagseffekt på ikke-monetær fattigdom I depriverte områder er både folks forventninger til og aktuelle muligheter for å begynne å jobbe lavere Sjansen for å komme ut av og havne tilbake i fattigdommen er større i depriverte områder Område er en viktig faktor, men det er andre ting som er like viktig og viktigere Det er en mangel på livsløpsmodeller, som kunne trekke inn kapitalakkumulasjon (menneskelig, sosial, kulturell og økonomisk)

14 Blåkulla-prosjektet (Cars & Edgren- Schori) Stor utskiftning Høy andel sosialhjelpsmottakere Høy andel barnevernssaker Høyt sykefravær og langtidsfravær Høy andel aleneforsørgere Høy arbeidsledighet Høy innvandrerandel

15 Regerasjonsprosjektet skulle gjøre det mulig å bli stolt av nabolaget være fornøyd med boligmiljøet og kommunens aktiviteter, boligselskap og tjenestetilbud oppleve komfort, omsorg, sikkerhet og deltagelse i boligspørsmål ha en dialog med ansatte om målene og bruken av felles ressurser Delta i regereasjonsprosessen

16 De fysiske forholdene Blåkulla ble konstruert for mennesker som brukte 2/3 av dagen utenfor området Det var ikke designet for folk som var der i 24 timer, som mange mennesker gjør i dag Den fysiske strukturen har mange mangler og hindrer det å utvikle et godt liv i nabolaget Fysiske endringer må derfor til for å endre ”gjennomtrekket” Man vil gjøre det mulig å etablere nettverk gjennom omforming av bygningene (nye fellesvaskerier, felles innganger, felles rom og etableringen av et beboersenter)

17 Foreløpig evaluering av Blåkulla- prosjektet Så langt har svært få av innbyggerne deltatt aktivt i regenerasjonsprogrammet, og deltagelsen fra innvandrerne har vært minimal (arenaene har ikke makt og de er for ”svenske”, innvandrerne har manglende kunnskaper om hvordan demokratiet fungerer) Mange av de såkalte problemene i Blåkulla er strukturelle og finnes også i andre nabolag (som krever makropolitisk tiltak), mens problembeskrivelsene var gjort på grunnlag av observasjoner av individers karakteristika Forfatterne vektlegger en kollaborativ tilnærming og nye samarbeidsformer mellom offentlige etater for å få til endring

18 McCullochs studie av individuelle utfall av områdeproblemer Undersøker om deprivasjon målt på områdenivå kan forklare de observerte forskjellene mellom områder i sannsynligheten for utfall, kontrollert for individuelle og husholds-karakteristika Konsentrasjonen av deprivasjon i et område kan reflektere mangelen på jobbmuligheter innenfor arbeidsreiseavstand for lokale arbeidstakere Nabolagsulemper kan skape de stressfaktorene som individer eksponeres for, de ressursene som er tilgjengelige for å håndtere disse, mønstre av sosial interaksjon, holdninger og forventninger

19 Resultater (McCulloch) Når individuelle deprivasjons-indikatorer ble trukket inn i analysene (arbeidsledighet og boligform), ble områdeeffektene stort sett ikke signifikante Unntaket var de spurtes misfornøydhet med området Denne analysen gir ikke mye støtte til en modell for direkte innflytelse fra et områdes deprivasjon til individuelle utfall De politiske implikasjonene vil være å begrense nabolagsintervensioner til fordel for makroøkonomiske intervensjoner på husholds- og individnivå Den mest effektive måten å takle ulikheter som skyldes fattigdom på, er å takle fattigdommen i seg selv

20 Dorlings kritikk Ble imponert over arbeidet til McCulloch, men bekymret over de underliggende forutsetningene Mener at om man tror på denne typen forskning avhenger like mye av dine egne erfaringer (biografiske) som hva du har lært som student eller akademiker Man trenger ikke studere geografi for å lære at barns muligheter i livet i stor grad er begrenset av de stedene de vokste opp, de lokale forventningene, skoler, jobbmuligheter, barnepass og boligmuligheter

21 Burrows og Bradshaws kritikk 1.Alle de fire variablene brukt i Townsend-indeksen er karakteristika ved individer og husholdninger i et område og sier lite om området i seg selv (et steds betydning er langt mer subtilt) 2.Multinivå-modellen som brukes forholder seg bare til individ- og områdenivå uten å ta hensyn til betydningen av den nærere sosiale innflytelsen fra husholdninger 3.Nabolagseffektenes form kan være avhengig av målene for utfall (utfall som kan påvirkes mer av sosiokulturelle faktorer vil trolig ha større nabolagseffekter) 4.Valgkretser er ikke nabolag, de er for store og er ikke gjenstand for noen nabolagspolitikk

22 Joshis kritikk Mulighetene for lokalsamfunnsdeltagelse er et viktig element i områdebasert politikk Politikken er ikke bare ”top down”, men mobiliserer energi og engasjement på grasrotnivået og kan realisere fordelaktige eksternaliteter i lokalsamfunnet Deltakelse og medvirkning gjør det mulig å gjenta slike tiltak, men er også en god grunn for å fokusere på spesielle steder (særlig når lokalsamfunnsutvikling og eiendomsvern er et mål)

23 Patties kritikk (tre grunner til å ikke forlate en områdebasert politikk) 1.Man bør ikke undervurdere den symbolske virkningen av områdebaserte tiltak i et områdebasert valgsystem (”what matters is what they see around them”) 2.Til tross for svekkelsen av diskursen om den kontekstuelle effekten, kan områdebasert politikk fortsatt være fornuftig i områder som inneholder mesteparten av de individene som politikken skal hjelpe 3.Selv om han generelt har sympati for McCullochs modeller, er han noe i tvil når det gjelder noen tekniske detaljer

24 Mitchells kritikk Multinivå-modellen passer ikke fordi folk ikke lever i slike hierarkier, og fordi den ikke er tilpasset nyere teorier om steder McCullochs analyse gir ingen sterk støtte til å forkaste stedets betydning, selv om de implisitte forutsetningene i hans valgte teknikk gjør det Vi bør forøke å bygge inn det vi vet om sosiale og romlige prosesser i statistiske teknikker heller enn å kontrollere dem ut av modellen


Laste ned ppt "SGO 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon Våren 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google