Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesing om standarder INF tirsdag 16. oktober 2012

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesing om standarder INF tirsdag 16. oktober 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesing om standarder INF1500 - tirsdag 16. oktober 2012
Margunn Aanestad, IFI

2 Plan for forelesingen Hvorfor en forelesing om standarder i dette kurset? Om standarder Gamle og nye, generelle og teknologiske … Eksempler på ulike standardiseringsprosesser

3

4 IKT er også dette… En av Googles serverparker (Oregon)

5

6 IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet
Et visuelt eksempel: IKT som kritisk samfunns-infrastruktur Avhengighet og sårbarhet Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene? Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den? Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på? Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap

7 Forskningsgruppen ”Globale infrastrukturer” (GI)
“Our interests are geared towards understanding and influencing, through design, the interplay between complex socio-technical systems” Teoretisk interesse: Kompleksitet, informasjonsinfrastruktur-teori Aktivitetsområder: HISP (OSS for primærhelsetjenesten i utviklingsland, ICT4D, aksjonsforskning) Norsk helsevesen (sykehusenes systemer, samhandling mellom aktører) Nye mobile tjenester (innovasjon, standardisering, m.m.)

8 Helseinformasjons-systemer for primærhelsetjenesten
Cape Town, South Africa 1994

9 Used at health facility, district health office and higher levels
Mobile reporting from remote clinics Used at health facility, district health office and higher levels Community-Based Health Information System Patient Record Systems Supporting mobile health workers (patient tracking, schedules etc.) Collaboration with OpenMRS and Care2X Activities in: South Africa, India, Botswana, Malawi, Tanzania, Zambia, Nigeria, Tajikistan, Sierra Leone, The Gambia, Vietnam, Mali, Sri Lanka, Mozambique, Ethiopia..

10

11 Tema: Standarder Hva er en standard? Formål:
Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet Formål: Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. Ulike typer standarder En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429

12 Eksempel på tidlige standarder:
Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer Solen, månen , planeten og stjernene Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money) Maya-kalender Egyptisk kalender Mesopotamisk kalender

13 Eksempel på tidlige standarder:
Behov i handel: standarder for mål og vekt ”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet Solen, månen , planeten og stjernene Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

14 Penger som byttemiddel og verdimåler
Kauriskjell (Maldivene, det indiske hav) Funnet i graver fra 600-tallet helt nord til Lofoten Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr. Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

15 Penger som byttemiddel og verdimåler
Greske/tyrkiske mynter Gull (mynt) -> papir (sedler) -> digitale penger Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

16 Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

17 Kommunikasjonsteknologier
Kommunikasjon krever standarder Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) Språk (mening, syntaks), standard terminologi Prosess (initiering, sekvens) Fysisk sammenkobling: Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

18 Overgang mellom ulike sporbredder
Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

19 Kommunikasjonsteknologier
Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse Tidligere lokal tid i hver (lands)by Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) November 1840, England: Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time) Unngå forvirring om anskomst- og avløpstider Unngå farlige situasjoner, kollisjoner ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid”

20 Kommunikasjonsteknologier
Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: India: ”Madras time” (1870) USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893) Sverige: ”Gøteborg tid” (1862) ”Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig” (29. juni 1894) Unngå forvirring om anskomst- og avløpstider Unngå farlige situasjoner, kollisjoner (http://www.w3.org/People/howcome/lover/ nr1.html)

21

22 Hva er spesielt med standarder?
Synlige og usynlige – men helt sentrale i dagens samfunn Viktige for teknologi-utvikling Interoperabilitets-standarder (nettverksprotokoller, dataformater m.m.) nødvendige for å kommunisere Design-standarder (eks brukergrensesnitt) Standarder for informasjonsrepresentasjon (bl.a. metadata) Produktstandarder (feks DVD-formater) nødvendige for at markedet skal fungere (og teknologien bli realisert)

23 Teknologistandarder Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

24 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

25 Standardiserte brukergrensesnitt
§11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

26 Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner
nomenklaturer, ontologier

27 Klassifikasjoner Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star:
”Sorting Things Out. Classification and its Consequences” Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.

28 Metodologisk prinsipp:
The infrastructural inversion (Geoff Bowker, 1994) ”Skal du studere en ny ”fantastisk” teknologi, så ikke ta glansbildet for gitt. Let etter den infrastrukturen som denne teknologien trenger, hva slags ressurser i tid og rom som gjør den mulig.” ”Gestalt switch” ”The Society of People Interested in Boring Things” … som for eksempel standarder Rather than looking at the grand claims about effects of new technologies, we should “look at the infrastructural changes that preceded or accompanied the effects” (ibid., p. 235), in other words we should look at the infrastructure this new technology requires, what large hidden system in space and time that has facilitated its effects. - ”Society for the Study of Boring Things”

29

30 Hva er spesielt med standarder?
Vanskelige å få ”gode” Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen Videostandard: VHS vs Beta Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner) Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (dominans). (irreversibilitet og lock-in)

31 Case: IKT i norsk helsevesen
Norge tidlig ute med digitalisering: Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008) Men fortsatt kan man ikke regne med at: Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem

32 Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (Mainly DIPS. Doculive at OUS, IMX at Telemark) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) 12

33 Standardiseringsinitiativer i helse-IKT:
Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark Attraktivt - Fürst fikk flere kunder Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” Både rekvisisjon (bestilling) og svar Alle typer bestilling/svar All informasjonsflyt i helsesektoren

34 Standardiseringsinitiativer:
Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv. KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning 1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer. Disse var basert på EDIFACT FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industri-samarbeid

35 Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk

36 Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess- modeller Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser) Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side) EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”) Ulikt Danmark (Medcom) Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering)

37 (Eksempler på informasjons-modeller)

38

39 … Overgang til XML-baserte meldingsstandarder
Gradvis økning i andel digital kommunikasjon Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt) Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi) 2008: ”Meldingsløftet” ble startet: Et ”krafttak” fra helsemyndighetene Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 201 Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter

40 En annen måte… Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte Kort historisk oversikt 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) Fra Arpanet til Internet TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985 Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter) Domain Name System (1983) World Wide Web (1991, CERN) … osv. Advanced Research Project Agency 1957 MIT, pakke-svitsjing 1966

41 En annen måte… Brukere = utviklere Gradvis teknologisk utvikling
Dvs. insentiver og innsats var tett koblet Gradvis teknologisk utvikling Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.) Åpen arkitektur Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter) Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’) Krav om ”running code” før løsningen ble standard Advanced Research Project Agency 1957 MIT, pakke-svitsjing 1966

42 Internett-standarder
Slagord: (the IETF Credo) ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code” Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer) ”Request For Comments”

43 Internett-standarder
Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess Flere nivåer av ”modenhet” på standardene: Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard Ulike grader av ”tvang”: Required – recommended – elective – limited use – not recommended.

44 Hvordan bygge storskala IKT-løsninger?
Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen” Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning) iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore) Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig)

45 Oppsummering Husk: Takk for oppmerksomheten!
Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Forelesing om standarder INF tirsdag 16. oktober 2012"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google