Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesing om standarder INF1500 - tirsdag 16. oktober 2012 Margunn Aanestad, IFI 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesing om standarder INF1500 - tirsdag 16. oktober 2012 Margunn Aanestad, IFI 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesing om standarder INF tirsdag 16. oktober 2012 Margunn Aanestad, IFI 1

2 Plan for forelesingen  Hvorfor en forelesing om standarder i dette kurset?  Om standarder  Gamle og nye, generelle og teknologiske …  Eksempler på ulike standardiseringsprosesser 2

3 3

4 4 En av Googles serverparker (Oregon) IKT er også dette…

5 5

6 IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet  Et visuelt eksempel:   IKT som kritisk samfunns-infrastruktur  Avhengighet og sårbarhet  Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT  Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene?  Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den?  Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på?  Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap 6

7 7 “Our interests are geared towards understanding and influencing, through design, the interplay between complex socio-technical systems” Forskningsgruppen ”Globale infrastrukturer” (GI) Teoretisk interesse: ‒ Kompleksitet, informasjonsinfrastruktur-teori Aktivitetsområder: ‒ HISP (OSS for primærhelsetjenesten i utviklingsland, ICT4D, aksjonsforskning) ‒ Norsk helsevesen (sykehusenes systemer, samhandling mellom aktører) ‒ Nye mobile tjenester (innovasjon, standardisering, m.m.)

8 Cape Town, South Africa 1994 Helseinformasjons-systemer for primærhelsetjenesten

9 Used at health facility, district health office and higher levels Mobile reporting from remote clinics Community-Based Health Information System Patient Record Systems Collaboration with OpenMRS and Care2X Supporting mobile health workers (patient tracking, schedules etc.) Activities in: South Africa, India, Botswana, Malawi, Tanzania, Zambia, Nigeria, Tajikistan, Sierra Leone, The Gambia, Vietnam, Mali, Sri Lanka, Mozambique, Ethiopia..

10 10

11 Tema: Standarder  Hva er en standard?  Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet  Formål:  Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m.  Ulike typer standarder  En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på 11 Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429

12 Eksempel på tidlige standarder: 12 Mesopotamisk kalenderEgyptisk kalenderMaya-kalender Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer

13 Eksempel på tidlige standarder: 13 Behov i handel: standarder for mål og vekt ”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet

14 Penger som byttemiddel og verdimåler  Kauriskjell (Maldivene, det indiske hav)  Funnet i graver fra 600-tallet helt nord til Lofoten  Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr. 14

15 Penger som byttemiddel og verdimåler  Greske/tyrkiske mynter   Gull (mynt) -> papir (sedler) -> digitale penger 15

16 16 Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

17 Kommunikasjonsteknologier  Kommunikasjon krever standarder  Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon)  Språk (mening, syntaks), standard terminologi  Prosess (initiering, sekvens) 17 Fysisk sammenkobling: Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

18 18 Overgang mellom ulike sporbredder Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

19 Kommunikasjonsteknologier  Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse  Tidligere lokal tid i hver (lands)by  Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider  … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner)  November 1840, England:  Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time) ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid” 19

20 Kommunikasjonsteknologier  Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land:  India: ”Madras time” (1870)  USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner  Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893)  Sverige: ”Gøteborg tid” (1862)  ”Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig” (29. juni 1894) 20 (http://www.w3.org/People/howcome/lover/ nr1.html)

21 21

22 Hva er spesielt med standarder?  Synlige og usynlige – men helt sentrale i dagens samfunn  Viktige for teknologi-utvikling  Interoperabilitets-standarder (nettverksprotokoller, dataformater m.m.) nødvendige for å kommunisere  Design-standarder (eks brukergrensesnitt)  Standarder for informasjonsrepresentasjon (bl.a. metadata)  Produktstandarder (feks DVD-formater) nødvendige for at markedet skal fungere (og teknologien bli realisert) 22

23 Teknologistandarder 23 Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

24 24 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

25 25 Standardiserte brukergrensesnitt §11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

26 26 Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner nomenklaturer, ontologier

27 Klassifikasjoner  Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star:  ”Sorting Things Out. Classification and its Consequences”  Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m. 27

28 Metodologisk prinsipp:  The infrastructural inversion (Geoff Bowker, 1994)  ”Skal du studere en ny ”fantastisk” teknologi, så ikke ta glansbildet for gitt. Let etter den infrastrukturen som denne teknologien trenger, hva slags ressurser i tid og rom som gjør den mulig.”  ”Gestalt switch”  ”The Society of People Interested in Boring Things”  … som for eksempel standarder 28

29 29

30 Hva er spesielt med standarder?  Vanskelige å få ”gode”  Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen  Videostandard: VHS vs Beta  Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner)  Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (dominans). (irreversibilitet og lock-in) 30

31 Case: IKT i norsk helsevesen  Norge tidlig ute med digitalisering:  Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall)  Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA)  Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008)  Men fortsatt kan man ikke regne med at:  Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk  At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett  At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset  Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem 31

32 32 Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (Mainly DIPS. Doculive at OUS, IMX at Telemark) 12

33 Standardiseringsinitiativer i helse-IKT:  Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar  Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system  Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark  Attraktivt - Fürst fikk flere kunder  Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres”  Både rekvisisjon (bestilling) og svar  Alle typer bestilling/svar  All informasjonsflyt i helsesektoren 33

34 Standardiseringsinitiativer:  Standardisering:  Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv.  KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning   1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer.  Disse var basert på EDIFACT  FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industri-samarbeid 34

35 35 Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk

36 …  Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess  Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess- modeller  Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser)  Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side)  EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne  Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”)  Ulikt Danmark (Medcom)  Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen  Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering) 36

37 37 (Eksempler på informasjons-modeller)

38 38

39 …  Overgang til XML-baserte meldingsstandarder  Gradvis økning i andel digital kommunikasjon  Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt)  Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi)  2008: ”Meldingsløftet” ble startet:  Et ”krafttak” fra helsemyndighetene  Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 201  Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter 39

40 En annen måte…  Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte  Kort historisk oversikt  1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen  1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere  1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge)  Fra Arpanet til Internet  TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3  Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985  Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter)  Domain Name System (1983)  World Wide Web (1991, CERN)  … osv. 40

41 En annen måte…  Brukere = utviklere  Dvs. insentiver og innsats var tett koblet  Gradvis teknologisk utvikling  Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling  Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.)  Åpen arkitektur  Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter)  Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’)  Krav om ”running code” før løsningen ble standard 41

42 Internett-standarder  Slagord: (the IETF Credo)  ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code”  Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer)  ”Request For Comments”  42

43 Internett-standarder  Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder?  Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess  Flere nivåer av ”modenhet” på standardene:  Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard  Ulike grader av ”tvang”:  Required – recommended – elective – limited use – not recommended. 43

44 Hvordan bygge storskala IKT-løsninger?  Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen  Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling)  ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen”  Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner):  Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning)  iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore)  Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig) 44

45 Oppsummering  Husk:  Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling  Takk for oppmerksomheten! 45


Laste ned ppt "Forelesing om standarder INF1500 - tirsdag 16. oktober 2012 Margunn Aanestad, IFI 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google