Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider SGO3100 - høst 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider SGO3100 - høst 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider SGO høst 2004 Per Gunnar Røe

2 Hovedretninger i litteraturen Teknologisk determinisme (tidlige teorier om telependling) Teknologisk optimisme - utopisk futurisme (Tofler/Negroponte) Teknologisk pessimisme - teknologi som et produkt av kapitalismen (Robins) Sosioteknisk forståelse - teknologi som en sosial konstruksjon (Graham og Marvin)

3 Teknologien bestemmer Ny teknologi skaper nye sosiale praksiser – sosiale endringer kan dermed styres gjennom teknologipolitikk IKT-utv. vil føre til at behovet for fysisk mobilitet reduseres og den geografiske valgfriheten øker –Folk vil bosette seg og velge aktiviteter utenfor byene slik at byene vil gå under –Byspredningen øker, og det dannes nye regionale bystrukturer (”Broadacre city”) –Byens fysiske strukturer erstattes av en ny kybernetisk urbanisme løsrevet fra romlige strukturer –Transporten vil reduseres og bymiljøet bli bedre

4 Det sosiale bestemmer Teknologi som et sosialt produkt Teknologiutviklingen som noe som er innvevd i kapitalismen Teknologipessimisme (dystopisk futurisme) Den ”humane” byen De motsetningsfylte sidene ved IKT og byutvikling (sosial eksklusjon)

5 ”Den tredje vei” IKT-systemer redefinerer viktige sider ved samfunnet, uten at teknologien determinerer en utvikling Det fokuseres på bruken av teknologien, de sosiotekniske prosessene Teknologien betraktes som en sosial og politisk konstruksjon Man studerer synergier og motsetninger Byenes økonomiske, sosiale og kulturelle betydning er undervurdert av teknologideterministene, og dessuten; –IKT gjør at spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder –Den globale økonomiens hastighet, kompleksitet og usikkerhet krever en konsentrasjon av infrastruktur og kunnskapsbasert teknologikultur –Etterspørselen eter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

6 Infrastrukturnettverk og urbanisme (Graham og Marvin) Økonomiske, sosiale, geografiske, miljømessige og kulturelle endringer i byer er knyttet til endrede praksiser og utveksling over avstander gjennom infrastrukturelle nettverk De komplekse nettverkssystemene bringer ulike steder, mennesker, bygninger og byelementer inn i dynamiske relasjoner, men skaper samtidig barrierer Infrastrukturelle nettverk utgjør en omfattende del av de materielle, økonomiske og geopolitiske strukturene i dagens byer og bysystemer (størknet kapital) Infrastrukturelle nettverk og tilknyttede sosiotekniske prosesser er involvert i struktureringen av by-kulturelle erfaringer og bylivets ”følelsesstrukturer”

7 Internetts sosialt selektive sider Utbyggingen av bredbånd-infrastruktur kommer først til de innflytelsesrike brukerne og rommene Media-konglomerater utvikler parallelle Internett- infrastrukturer for å tilby kundene mulighetene til å omgå den offentlige infrastrukturen (lagring av etterspurt innhold) Utviklingen av programvare og algoritmer som leder informasjons”pakker” rundt systemet, som prioriterer viktige brukere framfor andre

8 Eksklusjon i byenes transportsystemer Motorveier har alltid vært viktig for byenes sosiale differensiering Men veiprising gjør motorveiene om fra en passiv og offentlig infrastruktur til noe digitalt kontrollert og privatisert, som kan selges i et mobilitetsmarked Tidligere homogene motorveinettverk splittes opp i spesialfiler for ulike typer brukere Veiprising og andre metoder for å kontrollere eller ekskludere særskilte sosiale grupper, reduserer noens makt og øker andres kontroll over rommet

9 Analoge byer, ”plazaer” og atrier (USA) Det utvikles analoge byer, eksklusive enklaver for arbeid, forbruk og fritid som bindes sammen med private innelukkede gangveier, tunneller og broer Det tradisjonelle veisystemet overlates til de fattige fotgjengerne som ikke kan komme inn i systemet med bilen og motorveisystemet Kontorer, hoteller, fritidsaktiviteter, handel og boliger samles i gigantiske ”plazaer” eller atrier som kontrolleres av private utbyggere ved hjelp av overvåkningsutstyr Paradoksalt nok etteraper disse nye rommene den tradisjonelle gatens tradisjonelle språk og symbolbruk

10 Nye forretningsområder og overvåkning Nye former for lokalforvaltning oppstår der lokale grunneiere tar over tjenester som tidligere var offentlige for å tilpasse dem en bestemt sosioøkonomisk klasse Uønskede mennesker (narkomane, tiggere, løsgjengere, etc) skyves ut ved hjelp av ”gatetematisering”, private sikkerhetsvakter, forsiktig håndhevelse og bruk av overvåkningskameraer.

11 Steder for fornøyelse og ”forførelse” Underholdningssentre, nye rom for forbruk og betalte fritidsaktiviteter: Gigantiske kjøpe- og opplevelsessentre utenfor bykjernen (isolert fra omkringliggende nabolag) Rekonstruerte og privatiserte offentlige rom i bykjernene: underholdningsorienterte handlesentre, mini-temaparker, video-vegger, simulatorer, vannparker, IMAX-kinoer, etc Dette er sosialt kontrollerte områder (avgrensede, rene sosiale rom som ekskluderer minoritetsgrupper), aom knyttes til resten av forstaden for eksempel ved hjelp av spesialdesignede motorveier Man skal tiltrekke seg den øvre middelklassen, som er redd for farene den offentlige gaten representerer Dilemmaet er at overvåkningen som holder lite bemidlede uro-momenter ute, gjør reduserer bylivets vibrasjon og sosiale mangfold

12 Strategier for utskillelse 1.Betalt inngang i temaparker 2.Proaktive sikkerhetsvakter/vektere med overvåkningsteknologi for å oppdage ”uønskede gjester” 3.En byforming som omgir de nye innadvendte prosjekter med parkeringsplasser og motorveier, noe som øker følelsen av sosial og romlig segregasjon fra byen for øvrig 4.Geografisk distansering og skjev infrastrukturutvikling: Prosjektene legges til steder det ikke er mulig å nå uten bil, og tilgjengelighet for fotgjengere og kollektivtrafikk er vanskelig

13 Planlagte ”adgangsbegrensede” (gated) boligområder Adgangskontrollerte, avstengte boligområder er nå et trekk ved mange byer verden over (for eksempel i USA) Dette er områder for de velstående, der man kopierer høykvalitets offentlig service med private midler Områdene kontrolleres og avstenges ved hjelp av høye murer, portvakter, overvåkningskameraer og private sikkerhetstjenester Også ordinære bystrøk for de velbemidlede har i økende grad systemer for overvåkning og sikkerhetskontroll I USA inngår disse områdene i ”Edge Cities” med ”skygge-regjeringer”, som kan innkreve skatter, lage regler og overvåke områdene

14 Smarte hjem Velstående beboere utstyrer hjemmet sitt med avansert nettverksinfrastruktur som –stenger dem ute fra den omkringliggende byen og offentlig byliv –gir beboerne mulighet gjennom avansert kommunikasjon til å nå ut til en ”frigjort og løsrevet verden” (Trådløs internettilkobling, hjem-sikkerhetssystemer, overvåkningskameraer, bevegelsesdetektorer, automatiske målesystemer, energistyring, bredbåndstilknytning, etc) Hjemmene til velstående gjøres i økende grad om til sikre tilfluktssteder og steder for infrastrukturell utveksling, kommunikasjon og transaksjon

15 De marginaliserte rommene Omstrukturering av tjenestetilbud og teknologisk innovasjon som retter seg mot visse mennesker og steder, vil ofte systematisk marginalisere og ekskludere andre (”the poverty of connections”) De manglende mulighetene for å delta i de viktigste nettverksrommene kommer i tillegg til hverdagslivets tyngsler for øvrig Disse problemene øker når byene remodelleres til ulike typer forbrukslandskap Dette skjer parallelt med at offentlige velferdssystemer bygges ned og privatiseres (som de marginaliserte er ekstra avhengige av )

16 Økonomiske aktører i utviklingen av ”glokal” byinfrastruktur Nasjonale myndigheter har i stor grad gitt opp det moderne infrastrukturelle ideal (sosial likhet) til fordel for markedsføring av byregioner En entreprenørstyrt byutvikling og planlegging, der offentlige og private i partnerskap går inn for å tiltrekke seg global kapital gjennom tilrettelegging (med infrastruktur) og markedsføring av steder Privat infrastruktur- og eiendomsutviklingskapital rettes mot ”glokal” tilknytning for favoriserte steder og brukere Store private selskaper oppmuntrer (gjennom lobbyvirksomhet) til å produsere infrastrukturnettverk som er tilpasset deres internasjonaliseringsambisjoner og ”glokale” behov

17 Skreddersydd infrastruktur for globale finansielle enklaver De økonomisk sett mest verdsatte delene av byen utstyres med egne høykvalitets infrastrukturforbindelser (benes forretningssentrum, forretningsenklaver og databehandlingsområder) De globale bykjernene er med på å forme den globale geografien av investering i telekommunikasjon (binde sammen ”øyriket” av globale byer) Filtrering av uønsket veitrafikk ved bruk av overvåkningssystemer og veiprising (det sies å bedre bymiljøet, men har sosiale skjevheter) Mellomliggende/tilliggende områder kan preges av liten tilgjengelighet med telekommunikasjon og ofte sosiale ulemper

18 Global tilkobling og lokal frakobling i de globale byenes periferier Prosjekter som representerer sterkt regulerte og bevoktede ”offentlige rom” for selskapenes ansatte De er avgrenset fra de omkringliggende gatene, men artikuleres i steden for ved hjelp av parkeringshus, gangbroer, direkte tunneler til ekspressbaner og kjøpesentre –Tokyo Teleport Town har sitt eget motorveinettverk, sporvognssystem, strøm og vann, og kabler og telekommunikasjonsnettverk –London Docklands har sitt eget sporvognssystem, en kortbaneflyplass, to teleporter, 6 konkurrerende fiberoptiske nettverk og særskilte kraft-, vann-, transport- og motorveitilkoblinger

19 Teknopoler og clustere for høyteknologisk innovasjon I de gamle industriområdene i nord vokser det frem nye industrielle rom bygget på innovasjon, finanskapital, universitetsmiljøer og sofistikerte infrastrukturforbindelser Eiendomsutviklere, f.eks. i USA, tilrettelegger områder med globale tilknytninger for å lokke til seg selskaper innen IT, multimedia, bioteknologi og ny materialteknologi, særlig i de voksende ”high- tech”-byene Mens infrastruktur og ulike typer støttefunksjoner trekkes mot disse nye områdene, neglisjeres ofte forbindelsene til fattigere (sosioøkonomisk og sosioteknisk) områder I enkelte land (Frankrike, Singapore og Japan) er opprettelsen av omfattende infrastrukturer, kombinert med nye bykomplekser og universiteter, ledd i nasjonale programmer for utvikling av teknopoler Det vokser også fram teknopoler i utviklingsland, hvor utviklingen av høykvalitets infrastruktur er enda viktigere (fordi den eksisterende ofte er så dårlig)

20 Skreddersydd infrastruktur for utenlandske investorer Posisjonering i kampen mellom byer og regioner om utenlandske eksport-orienterte investorer By- og regionalutviklingsstrategier sikter mot å utforme bebygde miljøer og infrastruktur som tilpasses de detaljerte behovene til produksjonsvirksomheter I en verden av frigjorte markedsstrømmer og stor lokaliseringsfrihet, blir faktorene på tilbudssiden (skatter og avgifter, miljøregulering og forretningsvennlighet) ofte avgjørende i konkurransen mellom lokale agenter Det hevdes at konkurransen mellom regionene i Europa nå ligger i tilretteleggingen og subsidieringen av transport, energi, vann og kommunikasjonsinfrastruktur Offentlige myndigheters evne til å produsere ”rom” som er skreddersydd de foranderlige behovene til nøkkelselskaper blir avgjørende (resultatet er et mer fragmentert utbyggingsmønster)

21 De nye bystrukturene Noen hevder dette gir rom for utviklingen av polysentriske vekstkorridorer, knyttet sammen på intrikat, men ytterst ujevnt, vis De relasjonelle båndene er horisontale mer enn hierarkiske Men disse infrastrukturene er (for eksempel i Kina) konfigurerte for å møte behovene til de innflytelsesrike Lavinntekts- og fattigere områder innenfor disse framvoksende byrommene forblir underutviklede Infrastrukturavgiftene øker, og nye prosjekter, som motorveier, blir ofte avgiftsbelagte for å dekke utbyggingskostnadene, og inntektene blir fordelt mellom kommunene og utenlandske investorer (Kina) Samtidig ligger kollektive basisinvesteringer i veier, vann, energi, elektrisitet og kommunikasjonsinfrastruktur, som er viktige offentlig tilgjengelige goder, langt bak tilknytningene for ”elite-enklavene”

22 Artikulasjoner for den ”kinetiske elite” Den internasjonale flyplass eller jernbaneterminal er skreddersydde rom for organisering av de globale strømmene Slike steder er utformet og regulert med tanke på behovene til velstående forretnings- og fritidsreisende Flyplassene knytter seg ofte sterkere opp mot de globale flyrutemønstrene enn den tilliggende byen Flyplassarkitektur er vel det sterkeste uttrykket for slike enklave-formende prosesser

23 Hvordan mega-flyplasser utvikles til fraskilte steder Høymobile og innflytelsesrike forretningsfolk kan omgå immigrasjons- og billettsystemene ved hjelp av håndscannning og smart kort I dette inngår også luksuriøse ”lounges” tilgjengelig bare for business-eliten Forretningsområder, næringsparker, kjøpesentre, hoteller og ulike tjenester har en tendens til å vokse opp rundt de større internasjonale flyplasser Det opprettes egne tog på eksisterende linjer, som ikke stopper mellom flyplassen og bysentrum, eller det bygges nye private linjer som bare er rettet mot flypassasjerer


Laste ned ppt "Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider SGO3100 - høst 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google