Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Framvekst av miljøvern som samfunnssektor Forelesning SGO 2300 Bjørnar Sæther.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Framvekst av miljøvern som samfunnssektor Forelesning SGO 2300 Bjørnar Sæther."— Utskrift av presentasjonen:

1 Framvekst av miljøvern som samfunnssektor Forelesning SGO 2300 Bjørnar Sæther

2 Miljøvern som offentlig anliggende Tilgang på ren luft, vann og jord er grunnleggende for samfunnsmessig reproduksjon Historisk har en persons konsum av et miljøgode ikke forhindret andres konsum av godet Samfunnsmessig og teknologisk utvikling har endret dette forholdet

3 Ulike forklaringer på hva som er årsaken til samfunnsmessig initierte miljøproblemer: –”The tragedy of the commons” (Hardin 1968), hevdet at hvis et fellessskap forvaltet en ressurs, ville opportunisme føre til overbeskatning av en ressurs. Derfor vil et regime basert på privat eiendomsrett være overlegent –Eksempler der fellesskapet har problemer med forvaltningen er beiteland i Afrika og Finnmark, fiskeriressurser –Hardin undervurderte kompetansen tradisjonelle samfunn hadde i å forvalte ressurser

4 En annen innflytelsesrik tilnærming er den sosialøkonomiske –Markedsaktørene kalkulerer ikke inn den skaden forurensing påfører allmenheten –Derfor må det offentlige pålegge markedsaktørene avgifter som reflekterer den miljøskade produksjon og forbruk medfører –Økonomenes jobb blir da å utvikle modeller som kan beregne miljøskaden i kroner og øre –Svakhetene med denne modellen er problemer med å finne reelle tall for miljøskade

5 Historisk perspektiv Før-moderne samfunn var ikke alltid i stand til å ta vare på naturgrunnlaget de var avhengige av –Avskoging av Mesopotamia (Irak) og rundt greske byer i oldtiden –Utryddelse av enkelte arter, ”kjempefugl” på Madagaskar Avskoging i Norge fra ca år 1500

6 Industrialiseringen førte til en rekke nye miljøproblemer –Mest kjent er de som er beskrevet av Charles Dickens og datidens England –I Norge er Mosselukta av de først beskrevne miljøproblemene fra 1880 –Fiskedød i Drammenselva i 1911 som følge av utslipp fra treforedlingsindustri

7 Tidlige forsøk på å bekjempe miljøproblemer John Muir forsøkte å sette naturvern på dagsorden i USA i andre halvdel av tallet, regnes som grunnlegger av den moderne miljøbevegelsen Norges Naturvernforbund ble etablert i innledningen på epoken med ”klassisk naturvern”. Professorer i biologi var drivkraften, eliteorientert

8 Hos myndighetene var miljøvern ikke et tema - elvene ble sett på som en del av kloakknettet Total mangel på miljøkrav fra myndigheter og sterk industrivekst førte til en dramatisk økning i miljøproblemene i perioden

9 Miljøvern som politisk kampsak Miljøvern ble del av radikaliseringen av ungdom på og 1970-tallet I Norge ga det seg konkrete utslag i kampen mot utbygging av vannkraft i Mardøla i 1971 og Alta Internasjonalt var kampen mot atomkraft og kjemisk industri viktig

10 Ungdoms- og miljøbevegelsens engasjement var basert på forskning –Rachel Carsons bok ”Silent spring” fra 1962 beskrev de skadelige virkningene ved å sprøyte åkre med DDT, gjerne fra luften –”Limits to growth” rapporten fra 1971 satte spørsmål ved om en fortsatt økonomisk vekst ville tømme verden for viktige naturressurser som olje, kobber og lignende –Skille mellom retninger som så befolkningsvekst som hhv. årsak og virkning

11 Offentlig miljøvernpolitikk Flere årsaker til at ledende politikere var villig til å ta miljøproblemene på alvor: –Lokalt var miljøproblemene en trussel mot folks helse. I Norge gjaldt det Drammen, Grenland, Nedre Glomma, Odda, Mosjøen og andre ensidige industristeder –Nødvendig å beholde legitimitet blant viktige ungdomsgrupper –Aksjonene var politisk effektive

12 Opprettelsen av miljøverndepartementet En rekke OECD land opprettet miljøverndepartement først i 1970-årene I Norge stod striden om det nye dept. skulle være et sektordepartement som for eksempel landbruksdepartementet, eller sektorovergripende ”ressursdepartement” som finansdepartementet

13 I den avgjørende fasen av forhandlingene sørget embetsmenn fra finansdepartementet for at miljøverndepartementet ble et sektordepartement Det nye dept. hovedanliggende skulle bli å vurdere vekst opp mot verneinteresser. Til å utføre disse avveiningene ble det ansatt en rekke jurister. Miljøverndepartementet har derfor aldri vært ment å være et rent verne- departementet, har i stedet representert en viktig institusjonalisering av vekst med vern

14 Miljøvernarbeidet har ikke utfordret grunntrekkene i den norske blandingsøkonomien, men har resultert i forbedringer på en rekke enkeltsteder

15 Ekspansjon i byråkratiet Omkring 1980 be det opprettet miljøvernavdelinger som del av fylkesmennenes embeter Disse fikk ansvaret for at de miljøvernoppgavene som tilhørte kommunene ble utført i tråd med lover og forskrifter

16 Direktorater –Statens forurensingstilsyn har det overordnete ansvaret for forurensingssituasjonen. Forvalter forurensingsloven fra 1981.Viktigste virkemiddel er direkte regulering av enkeltutslipp fra industri. Har liten myndighet overfor samferdsel, jordbruk m.m. –Direktoratet for naturtilsyn - har ansvaret for bevaring av biologisk mangfold. Viktigste virkemiddel er vern av områder og arter –Riksantikvaren - kulturminnevern

17 På 1990-tallet ble det innført en prøveordning med miljøvernledere i alle kommuner Miljøvernlederne ble i stor grad pådrivere overfor andre etater for å prøve å få de til å ta miljøkonsekvenser av sine vedtak på alvor Etter at staten sluttet å øremerke midler til miljøvernlederstillinger har mange kommuner lagt ned stillingene

18 Nyere utviklingstrekk Større vilje til å bevare gjenværende vassdrag fra vannkraftutbygging En av de viktigste kampsakene for miljøbevegelsen i Norge er dermed ”vunnet” Større vekt på internasjonalt samarbeid –Økt erkjennelse av at en lang rekke av miljøproblemene er grenseoverskridende av karakter

19 Kun samarbeid mellom landene kan redusere problemene Norge har underskrevet en lang rekke internasjonale avtaler om miljøsamarbeid som for eksempel –Nordsjøavtalen om å redusere forurensing til Nordsjøen –Bern-konvensjonen om vern av biologisk mangfold –Montreal avtalen om reduksjon av ozonnedbrytende utslipp

20 De internasjonale avtalene brukes av aktører i den hjemlige debatten for å argumentere for sterkere virkemidler i miljøvernpolitikken Den norske konsensusorienterte formen for politikkutforming inkluderer i dag også miljøbevegelsen. Miljøbevegelsen er høringsinstans på linje med LO og NHO. Miljøbevegelsen har nærmet seg byråkratiets arbeidsmetoder

21 Erfaringer etter 25 år med miljøverndepartementet –Miljøinteresser er viktige, men nasjonaløkonomiske interesser er avgjørende –Resultatene har vært best på de områder der MD har en klar juridisk myndighet og stor teknisk kompetanse, som på forurensing fra større industribedrifter –På andre felter blir MD ofte overstyrt av sektorinteresser, særlig samferdsel der forurensingsloven ikke gjelder

22 –Når det gjelder bevaring av biologisk mangfold er det ofte motstridende interesser mellom MD/fylkesmannen og de enkelte kommuner –Kommunalt selvstyre er grunnfestet og en vil ofte se at næringsinteresser blir prioritert foran verneinteresser, f.eks ved bruk av motorkjøretøy i utmark –Et annet trekk er at økonomiske virkemidler har fått større gjennomslag noe som er ledsaget av at Finansdepartementet har fått større innflytelse i miljøvernpolitikken

23 Gasskraft? Utslipp av drivhusgasser og derpåfølgende klimaendringer er utpekt som den største miljøtrusselen i dag I 1989 var alle politiske partier enige om å stabilisere utslippene på 1989 nivå innen 2000 I 1995 ble dette målet oppgitt ”av mangel på praktiske løsninger”

24 Samtidig ble det lagt planer om å bygge tre gasskraftverk Stiden har stått om hvilke krav til utslipp som skal gjelde for gasskraftverkene, skal forurensingsloven gjelde CO2 utslipp? Forsøkene på konsensus mellom sentrum og AP strandet mars 2000 og vi fikk regjeringskrise Grunnleggende handler det om at den gamle vekstalliansen industri + AP + H overkjørte miljøverninteressene

25 Gasskraft i Finnmark I mars 2002 vedtok regjeringen og Stortinget utbygging av Snøhvitfeltet utenfor Finnmark. Det skal investeres 40 milliarder i utvinning av gass og nedkjøling av denne til flytende (LNG) form for salg til USA m.m. For å dekke energibehovet som kreves for å kjøle ned gassen skal det bygges gasskraftverk

26 Gasskraftverket forurenser om lag like mye som de som er planlagt på Vestlandet Hvorfor tillater Regjeringen (i realiteten Krf) gasskraft i Finnmark men ikke på Vestlandet? Svaret må vi søke i en kombinasjon av følgende: Sterk lobbying fra Statoil - Hydro Fraflytting i Finnmark - behov for arbeidsplasser Tidligere finansminister fra Finnmark

27 Regionalpolitiske og industripolitiske hensyn har vunnet over miljøvernhensyn Bellona har klaget de skattemessige forhold rundt utbyggingen inn for EU (ESA), men vant ikke fram Finnes det alternative utviklingsstrategier for Finnmark?


Laste ned ppt "Framvekst av miljøvern som samfunnssektor Forelesning SGO 2300 Bjørnar Sæther."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google