Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Folkejournalistikk og folk som journalister Karoline A. Ihlebæk Forelesning 16.03.09 IMK, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Folkejournalistikk og folk som journalister Karoline A. Ihlebæk Forelesning 16.03.09 IMK, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkejournalistikk og folk som journalister Karoline A. Ihlebæk Forelesning IMK, UiO

2 Folket som journalister Open source teknologi Peer-to-peer (P2P): system som tilrettelegger for brukere til å påvirke hverandre direkte/samarbeide som likestilte, uten inngripen av en sterk mellomperson Bruns (2005, 2008): Publikum går fra å være brukere til å bli produsenter, ofte gjennom kumulativ innsats Eksempler: participatory journalism (deltakende journalistikk), blogger, alternative nyhetssider (Indymedia, ABC Nyheter) Utfordrer de etablerte medienes makt Fra ”production” til ”produsage” (Bruns, 2008) Fra ”gatekeeping” til ”gatewatching” (Bruns, 2005)

3 Norske eksempler

4 Kritikk Andrew Keen (2007): Internett dreper kulturen ved at amatøren tar over: ”The cult of the amateur has made it increasingly difficult to determine the difference between reader and writer, between artist and spin doctor, between art and advertisement, between amateur and expert. The result? The decline of the quality and reliability of the information we receive, thereby distorting, if not outrightly corrupting, our national civic conversation” (s.27) Hva skjer med den journalistiske autonomien?

5 Tilhengere Dan Gillmore (2006): Publikum styrker den journalistiske kvaliteten: ”The former audience: Once mere consumers of news, the audience is learning how to get a better, timelier news report. It’s also learning how to join the process of journalism, helping to create a massive conversation and, in some cases, doing a better job than the professionals” (s. xxv) Skaper et alternativ til den markedstyrte nyhetsproduksjonen

6 Hva er folke/borgerjournalistikk? Kommer av ”public journalism” eller ”civic journalism” Oppstod i sin moderne form på slutten av 1980-tallet Ønsker å styrke journalistikken og demokratiet Essensielt: Journalister må endre arbeidsmåte og inkludere vanlige folks meninger Dialogorientert Inspirasjon: Habermas’ offentlighetsteori Rosen (1999): Folkejournalistikk er et argument, et eksperiment, en retning, en debatt og et eventyr.

7 Kritikk Mangler klare definisjoner, teoretisk fundament og begrepsavklaring (Glasser, 1999; Haas og Steiner, 2006). Abstrakte idealer og ikke konkrete journalistiske metoder (Woodstock, 2002). ” What is it? Many editors can ’ t really define it, although they lead newsrooms that say they practice it ” (Steve Davies, USA Today) Ikke en ny retning – bare mer av det samme (Schudson, 2000). Tar ikke oppgjør med med medienes gatekeeping funksjon - fortsatt mediene som setter ”dagsorden” Kommersielt betinget Dårlig kvalitet Sentralt: Hva skiller folkejournalistikk fra vanlig journalistikk?  Kildebruk – fra eliter til vanlige folk  Løsningsorientert - fra polarisering til samtale  Objektivitetsidealet – ikke like viktig – journalister må engasjere seg

8 Case: NRK, ØstNyttMagasinet TV-program på NRK Hedmark og Oppland. Samtale/debatt program. 14 intervjuer. 1 ukes observasjon.

9 Bakgrunn for programmet NRK årsmelding (2006): ”la publikum i større grad bli involvert i NRKs lokale tilbud gjennom å påvirke både innhold og kildevalg i radio, TV og på nett” (NRK 2006b, s.45)” Samsvarer med NRKs mediepolitiske mandat Ildsjel: Thor Henning Lerstad - folkejournalistikk er en nødvendighet

10 ” Vi har liten tillit blant folk for å bidra til løsninger som er til det beste for folk. Vi har ikke ord på oss for å være medspillere i det offentlig rom, snarere motspillere. Vanligvis er vi ute etter konkursen og ikke oppbygningen av bedriften. Vi legger mer vekt på konflikten enn dialogen, krigen mer enn freden, produktet mer enn prosessen, den spisse meningen mer enn erfaringen, elite mer enn vanlige folk. Derfor er det en vei å gå for å bygge opp et tillitsforhold som inkluderer folk i en løsningsorientert samtale” (Thor Henning Lerstad)

11 Journalistikk vs folkejournalistikk 1.Media som oppslagstavle 2.Publikum som konsumenter av nyheter 3.Politikk som tilskuersport 4.Peker ut offer, vinnere, tapere 5.Gransker makta 6.Sprengkraft: sensasjonelle og ekstreme 1.Media som arena for samtale 2.Publikums som medborgere 3.Politikk som alles ansvar 4.Undersøker hvordan folk løser problemene sin 5.Overfører makt 6.Sprengkraft: Indre spenninger

12 Journalistikk vs folkejournalistikk 1.Dramaturgi: polarisering, konflikt 2.Stiller grupper mot hverandre 3.Intervjuer folk en og en 1.Dramaturgi: ambivalens, indre motsetninger 2.Leter etter det som forener 3.Bruker gruppesamtaler

13 Positive konsekvenser Nyskapende og annerledes NRK Hedmark og Oppland ble synlige i lokalsamfunnet Kompetanseøkning i redaksjonen Økt mangfold i kildebruk, fikk med stor andel kvinner og ungdom

14 Valg av tema: - vanskelig å tenke annerledes. ”Det har selvsagt vært en ny øvelse for oss å finne et tema som kan passe inn i definisjonen vår om at det skal være noe folk skal kunne være med å diskutere ut fra sitt eget ståsted, og kanskje bidra med løsninger. Det er jo ikke slik vi er vant med å tenke i journalistikken forøvrig. Så det å finne tema som egner seg, det er vanskelig.”

15 Valg av tema: - journalister som bestemmer ”Det springer i realiteten ikke ut av seernes ønsker eller påvirkninger, det er vi som stort sett bestemmer hva slags temaer som du skal ta opp, og så inviterer vi gjester eller deltakere med på våre premisser. Og da får de jo representere seg selv og vanlige folk og sånn, men det er ikke de som har lagt premissene. Det er vi som inviterer til dans”

16 Valg av deltakere : - hvem er vanlige folk? ”Ifølge folkejournalistikken skal vi ha såkalte vanlige folk, men folk flest er ofte både beskjedne og engstelige når rødlyset kommer på under sending. Så det vi liker best er de spissformulerte, kvikke, veltalende gjestene. Og er dét vanlige folk?”

17 Valg av deltakere: - vanlige folk vil ikke bli med ”[D]et er vi som må lete rundt etter det engasjementet, og det er der det blir litt vanskelig for meg – lete og lete og presse og presse. Det blir liksom ikke slik at folk kommer opp og rekker opp hånda og sier: ’jeg har lyst til å si noe’”

18 Valg av deltakere: - burde vanlige folk være de eneste deltakerne? ”Jeg synes jo at folkejournalistikken i dette prosjektet her går for langt. Vi skyr autoriteter, vi skyr folk som skal stå til ansvar. Det er kun laveste nivå som skal uttale seg i magasinet og det er jeg sterkt imot.”

19 Kritikk av kvaliteten: - kjedelig program? ”Samtalen blir for kjedelig, rett og slett, når ikke det står noen motsetninger, enten innenfor et objekt, altså at et objekt har en indre konflikt gjennom noe hun har opplevd eller en avgjørelse hun står overfor eller noe sånn, eller at det er motsetninger mellom de som er aktører i magasinet. Da blir det for stillestående og kjedelig, synes jeg”

20 Kritikk av kvalitet: - uvant format? ”Reelt sett kan ØstNyttMagasinet oppleves som kjedelig TV. Det er kjedelig i forhold til programmerte instinkter som sier at det skal være tilspissing, at det skal være en veldig klar konflikt. Så det er stadig et tema, dette med konflikten. Hva mener vi med konflikten? Noen synes å mene at jo større og klarere konflikt du har blant to mennesker desto bedre er journalistikken. Det er en dramaturgisk måte å tenke på som er kulturelt betinget. Jeg tror det er litt sånn dinosaurustenkning som rett og slett er i ferd med å dø ut.”

21 Kritikk av kvaliteten: - feil plattform? ”[...] det er grenser for hvor mange minutter vi skal se radio på TV. For noen ganger synes jeg ØstNyttMagasinet heller burde vært på radio, for det blir for kjedelig TV rett og slett.”

22 Kritikk av kvaliteten: - krevende medium for utrente aktører? ”Det å få brennende sjeler til å brenne på TV er ikke så lett. Selv om de er engasjerte i en sak og har masse på hjertet, kan de fungere dårlig i direktesendinger, der de utsettes for sminking, sterkt lys og flere kamera rundt hodet. Noen snakker kanskje litt stakkato, stammer litt, eller bruker fem minutter på å si to bra setninger”

23 Dilemma 1 : Kontrolldilemma Hvor mye redaksjonell kontroll kan utøves innefor et folkejournalistisk mandat? ”[...] det er klart at det har vært mange diskusjoner om hva som er ekte folkejournalistikk. Er det da at du bare åpner helt fritt og bare tar inn det som måtte komme, eller er det tillatt med en form for regi? Vi har jo hatt en sterk regi på utvelgelsen av tema, av hvem som skal være med i panelet, alt har vi tatt hånd om. Så sånn sett så er det vel et slags halvfolkelig prosjekt vi egentlig har hatt.”

24 Dilemma 2: Legitimitetsdilemma Kan folkejournalistikken legitimeres som satsningsområde forsvares hvis det går utover kvaliteten og skaper misnøye i redaksjonene? ”Vi er jo i tider med ressursknapphet i NRK, og ikke minst på distriktskontorene. Jeg ser jo at ØstNyttMagasinet krever veldig mye ressurser, både menneskeressurser og tid. Og dette går utover den løpende journalistikken.”

25 Avsluttende kommentar Folkejournalistikk er vanskelig! Folkejournalistikkens noble prinsipper trenger et kritisk blikk (Durham Peters, 1999) Hvilken plattform er riktig? Krever klare målsettinger Skaper redaksjonelle utfordringer når det gjelder kvalitet og kontroll Tema for neste forelesning!


Laste ned ppt "Folkejournalistikk og folk som journalister Karoline A. Ihlebæk Forelesning 16.03.09 IMK, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google