Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Globalisering og byer” SGO 3100 – høst 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Globalisering og byer” SGO 3100 – høst 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Globalisering og byer” SGO 3100 – høst 2004 Per Gunnar Røe

2 Forelesningens innhold Ulike former for globalisering Globaliseringens betydning for byene, og byenes rolle i globaliseringen Kritikk av byteori som legger vekt på globaliseringens betydning

3 Begrepet globalisering McGrew (1992): ”…the multiplicity of linkages and interconnections between the states and societies which make up the modern world system. It describes the process by which events, decisions, and activities in one part of the world can come to have significant consequences for individuals and communities in quite distant parts of the globe”.

4 To dimensjoner (McGrew 1992): Økt rekkevidde og geografisk utstrekking av politiske og sosiale aktiviteter Økt intensitet i interaksjonene, relasjonene og den gjensidig avhengigheten mellom land og samfunn som utgjør verdenssamfunnet

5 Ulike tilnærminger til globalisering (Harvey 2000) Som en prosess (årsaker og drivkrefter) Som en betingelse (for eksempel for bedrifters strategiske beslutninger) Som et politisk prosjekt (for eksempel økonomisk liberalistisk politikk)

6 Ulike former for globalisering Sosial globalisering: Økt kommunikasjon, mobilitet og migrasjon Kulturell globalisering: Homogenisering (moter og trender) og framveksten av hybride kulturer (”nisjer”) Politisk globalisering: Økt antall internasjonale organisasjoner, nedbygging av nasjonalstatene og endrede betingelser for byplanlegging Økonomisk globalisering: Økt internasjonal handel og funksjonell integrasjon, endrede lokaliseringsmønstre og framveksten av nye kommunikasjonsinfrastrukturer

7 Økonomisk globalisering Reduserte barrierer mot den frie bevegelsen av varer og tjenester Geografisk spredning av økonomiske aktiviteter: –Industriproduksjon flytter til utviklingsland –Tjenesteproduksjon flytter til forstedene Territoriell sentralisering av ledelse og styringsfunksjoner i clustere av spesialiserte aktiviteter basert på tilgang til privilegert informasjon: –finansielle tjenester –spesialiserte forretningstjenester avhengig av ansikt-til-ansikt kontakt –media-tjenster ol.

8 Den territorielle sentraliseringen (Sassen 1998) Det trengs sentralt lokaliserte steder der ”globaliseringsarbeidet” blir gjort Informasjonsnæringen krever fysisk infrastruktur og strategiske noder med høy konsentrasjon av fasiliteter Selv de mest avanserte informasjonsbedriftene har arbeidsprosesser som er mer stedbundne enn forestillingen om informasjonsøkonomien tyder på

9 Byer som produksjonssteder for ledende sektorer Høy tetthet i bykjernen er et romlig uttrykk for dette Det skjer en resentraliseringen av slike virksomheter i større byområder heller enn en universell spredning IKT gjør det mulig å spre aktiviteter, men nødvendiggjør samtidig opphopning av aktiviteter

10 En ny økonomisk geografi Sammenbinding av større internasjonale og forretningssentra Økt intensitet i transaksjonene Framveksten av et transnasjonalt bysystem De globale byene frakobles regioner/nasjoner Økt ulikhet mellom byer og i byer

11 Storbyene som sentra for nye kulturer og identitetsformer Framveksten av en dominant selskapskultur Utviklingen av en mengde andre kulturer –Lokalisering av globale elementer –Framveksten av internasjonale arbeidsmarkeder –Reterritorialisering av kulturer fra hele verden

12 Forholdet mellom territorium og mennesker endres raskere Tid/rom-sammentrekning Endring i båndene (sosiale, kulturelle og økonomiske) mellom mennesker og steder Nye former for identitetsdannelser (mindre knyttet til nasjonalstaten eller lokalsamfunn og mer transnasjonale) Reterritorialiseringen av lokale kulturer (for eksempel blant innvandrere i Oslo)

13 Politiske implikasjoner: Om å gjøre krav på byen De nye bybrukerne (forretningseliten) gjør store krav på byen (flyplasser, forretningsområder, luksushoteller og restauranter) Andre uten denne legitimiteten bruker (politisk) vold for å gjøre krav på byen Økte forskjeller når det gjelder representasjonene av ulike gruppers krav Et mer internasjonalt preg på begge gruppene

14 Sassens konklusjoner (1998): Globalisering genererer motsetningsfylte byrom Globale byer konsentrerer en uforholdsmessig stor andel av global selskapsmakt Globale byer konsentrerer også en uforholdsmessig stor andel svakerestilte Skjer samtidig med at økonomien er globalisert, byer i økende grad er blitt strategiske for global kapital og marginaliserte mennesker/grupper har begynt å gjøre krav på byen

15 Globaliseringen reproduserer og skaper ulikhet (Sassen 1996) 1.Økt ulikhet mellom ulike sektorers inntektsmuligheter 2.Økt polarisering blant ansatte i servicenæringene og mer usikre arbeidsforhold 3.Økt romlig og organisatorisk polarisering

16 Kritikk av dagens byteori (Storper 1997) 1.Byen som maskin for global finanskapital (den globale og todelte byen) 2.Byen som maskin for multinasjonale selskaper (verdensbyen) 3.Byen som maskin for informasjonsbehandling (informasjonsbyen) 4.Byen som maskin for fleksible input-output strukturer (den ”postfordistiske” byen)

17 Byen som maskin for global finanskapital Den globale byen sies å være en todelt by, men Storper mener denne teorien har svakheter Teorien (Sassens) er problematisk mht. måling, ”bevis” og begrepsliggjøring Teorien generaliserer utfra et lite antall case

18 Storpers kritikk av ”global/dual city”-teorien Veksten i finans og avanserte servicenæringer er et generelt fenomen og ikke et byspesifikt Den globale betydningen gjelder ikke bare de tre store (de globale) byene Det skjer ikke en polarisering, men en generell økning i inntektsnivå Den romlige fordelingen av innvandrere og fattige er ikke så knyttet til de avanserte tjenestenæringene eller til de største byene Lite kan sies om generelle urbaniseringsprosesser utfra en teori om de tre store

19 Byen som maskin for multinasjonale selskaper Det dannes et globalt hierarki av storbyer På toppen av hierarkiet er ”verdensbyene”, som er de transnasjonale selskapers valg for ledelses- og styringsfunksjoner Disse overnasjonale aktørene bestemmer dermed hvordan dagens byvekst tar form Byenes arealbrukspolitikk skreddersys de transnasjonale selskapenes behov

20 Storpers kritikk av ”World city”-teorien Det foreligger intet bevis for at de transnasjonale selskapene utgjør noen særlig del av byveksten eller at de er vekstmotorer for storbyvekst Selskapenes lokaliseringsbeslutninger har heller ikke endret eksisterende nasjonale byhierarkier Selv i byer som London er størstedelen av bedriftene og de ansatte britiske De store byene, verdensbyene, er viktigere nasjonalt enn internasjonalt og har sin posisjon pga. sin nasjonale posisjon Teorien bidrar lite til å forklare byvekst

21 Byen som maskin for informasjonsbehandling Castells ”Informational city” er en manifestasjon av informasjonssamfunnet Han ser informasjon som råmaterialet (uavhengig av rommet) for økonomiske prosesser Den teknologiske revolusjonen følger med en service-transformasjon Verdensøkonomien transformeres fra stedenes rom til strømmenes rom (”geografiens død”) Det vokser fram en ny informasjonselite

22 Storpers kritikk av ”the informational city” At kunnskap er en sentral faktor er ikke noe nytt Kunnskapens organisering og romlighet er svært forskjellig fra informasjonens (den er ikke friksjonsløs og er mer organisert) Globaliseringen tillegges for stor vekt og benyttes i for stor grad til å lese utviklingstrekkene i dagens byer (overdrivelse av endringenes revolusjonerende trekk) En del av de byspesifikke utviklingstrekkene Castells begrunner med informasjonssamfunnets framvekst er ikke riktige –Ikke så mange informasjonsarbeidere som antatt –Mange aktiviteter krever nærhet (også i kunnskapsindustrien)

23 Byen som en maskin for fleksibel produksjon 1.En transaksjonskostnadsteori: Den postfordistiske byen er bygget opp av virksomheter som trenger fleksibilitet og får det gjennom agglomerasjon 2.En annen agglomerasjonsteori: Makroøkonomisk ustabilitet har betydning for et bredt spekter av tjenester 3.En ny økonomisk geografi: Storbyer eksisterer i dag pga. mange og territorielt overlappende markedsområder

24 Storpers kritikk av den postfordistiske og fleksible byen Risiko er et produkt av refleksivitet og passer dermed ikke inn i tradisjonelle analyser Hypotesen om den postfordistiske byen dreier seg mest om ”harde” transaksjoner mellom firmaer og mellom firmaer og ansatte, mens de myke signalene og relasjonene også er viktige IKT og mobilitet gjør byenes fordeler mindre De største selskapene følger storbyene fordi de trenger tilgang til lokal produksjonskapasitet, kontekster der de kan lære å knytte deres internasjonale produkter til nasjonale markeder, og åpne nye former for handling og interaksjon

25 En teori basert på økonomisk refleksivitet (Storper 1997) Storbyenes økonomi bør analyseres som et sett av delvis overlappende sfærer av refleksiv økonomisk handling –Refleksiviteten involverer komplekse og usikre relasjoner mellom organisasjoner og mellom organisasjoner og individer –Geografisk nærhet er viktig pga. kompleksiteten og usikkerheten i disse forholdene Det er ikke bare systemets oppbygging som er interessant, men også mentalitetene og rammeverkene som de involverte aktørene fortolker, og som de justerer sin deltakelse i konteksten etter

26 Eksempler på kontekster for refleksiv handling New York City’s finanstjeneste-kompleks Hollywoods underholdnings- og media-kompleks Silicon Valley som en høyteknologisk agglomerasjon Overlappende pragmatiske kontekster, som kunst-, mote- og mediaverdenene i Paris Utviklingen av Lyon som en refleksiv hovedstad, fra å være det dominerende produksjonssenteret, for Rhône-Alperegionen

27 Teoriens vekselvirkning mellom globalisering og territorialisering Globalisering som en ”top down” kraft som organiserer markeder og produksjonssystemer i forhold til overnasjonale konkurransekriterier og ressursstrømmer Globalisering som en ”bottom up” drivkraft gjennom territorialiseringen av både markedstilknytning og utnyttelse av geografisk differensierte produksjonsmuligheter Det er forholdet mellom disse kreftene som er viktige for byøkonomien, i følge Storper (1997)

28 Refleksive urbane forbrukere og urbant kollektivt konsum Refleksiviteten gjelder alle roller, også forbruk, som er blitt viktig for byers økonomi I byer knyttes refleksiv produksjon til refleksivt forbruk, organisatorisk og geografisk, særlig når det gjelder visse typer service (butikker og servicetilbud er manifestasjoner av forbrukernes refleksivitet) Tidligere ”elite”-tjenester desentraliseres og alminneliggjøres samtidig som det utvikles nye spesialiserte forbruksvaner (som er sentraliserte) Middelklassens forbruk er ikke bare masseprodusert, men også fragmentert og spesialisert Det utvikles nye refleksive forbrukskulturer (avhengig av alder, etnisitet, kjønn, sosiale bevegelser og livsstiler)

29 Storpers behandling av polariseringsspørsmålet Dagens byteorier klarer stort sett ikke å skille ut de spesifikke urbane sidene ved polariseringen Inntektspolariseringen er ikke større i byene enn for landet (USA) som helhet Det er farlig å forveksle en urban manifestasjon av bredere økonomiske prosesser med at årsakene ligger i byene Men det som er spesielt i byene er de nye formene for sosio-romlig isolasjon/segregasjon (”fortress city”, ”gated communities” og ”cocoon living”) Samtidig er det slik at sikkerhetsnettet til dem som faller utenfor er svakere, og i byene er slike mennesker konsentrert (for eksempel Plata i Oslo) Man kan dermed si at den romlige polariseringen i byer øker Dessuten er noen marginaliseringsformer bykulturelle fenomener (for eksempel gjenger og kriminalitet)


Laste ned ppt "”Globalisering og byer” SGO 3100 – høst 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google