Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

8. Globalisering, politikk og utvikling Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "8. Globalisering, politikk og utvikling Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 8. Globalisering, politikk og utvikling Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen 1

2 Dagens tekster Acemoglu og Robinson: “Paths of economic and political development” Rodrik – Kap 1: “Introduction” – Kap 2: “Openness in perspective” – Kap 3: “Investment strategies” – Kap 4: “Managing turbulence in the world economy” 2

3 Acemoglu og Robinson, noen punkter Bygger på tidligere verker både om økonomiske efffekter av institusjoner og hvordan økonomiske strukturer påvirker politiske institusjoner. Betydningen av nasjonale politiske institusjoner for økonomiske institusjoner og økonomisk utvikling Økonomisk utvikling og fordeling av ressurser  struktur politiske institusjoner, bl.a regimetype Klassebasert politikk, distribusjonskonflikter, “valg” av politiske institusjoner og maksimering av velferd (nåtid og fremtid) De jure og de facto politisk makt Institusjonell inertia, politisk og økonomisk stiavhengighet..selv forsterkende mekanismer og toveis-kausalitet økonomi og politikk 3

4 En kort oppsummering av det teoretiske rammeverket 4

5 A&R: noen temaer Makt og evne til å påvirke fordeling av ressurser Revolusjonstrussel og elitenes valg om å demokratisere (England) Ulikhet og demokratisering Løfter og kredible bindinger. Institusjoner (demokratiet) som løsning på kredibilitetsproblem Parlamentets rolle i England, og viktigheten av maktbegrensende institusjoner (Checks and balances). 5

6 A&R: flere temaer Demokratiet og effekter på fordeling, kollektive goder etc. (England igjen). Politiske systemer der elitene har makten og selektiv beskyttelse av eiendomsrettigheter. Mer generelt: politikk som begunstiger eliten men ikke befolkningen totalt sett.  Svært negative effekter på økonomien. “Critical junctures” og etableringen av ulike typer institusjoner som tenderer å vedvare. Type institusjoner konstruert av kolonimakt som viktig forklaringsfaktor for økonomisk utvikling i tidligere kolonier. 6

7 Rodrik Noen hovedpoenger: – Historisk: Fokus har blitt flyttet fra kapitalakkumulasjon og importsubstitutsjonsstrategier mot eksportorientering og mikroøkonomiske reformer. – Eksport og FDI bør ikke være mål i seg selv – Bredt fokus på økonomisk utvikling i stedet, investeringer, humankapital og teknologi som viktige elementer (økonomisk vekstteori) – Eksportfokus og FDI kan bidra til økonomisk utvikling, men effekten er avhengig av økonomiens tilstand (hva er flaskehalser i økonomien?) og ikke minst hvordan nasjonal politikk er strukturert og hvilke policies som føres. “What makes openness work?” – Viktigheten av god makroøkonomisk politikk og institusjoner som kan løse distribusjonskonflikter  åpenhet vil under disse betingelsene påvirke utvikling positivt. Interaksjonseffekt (det nasjonale og internasjonle). 7

8 Rodrik kap 1. Historisk trend: økende “outward orientation” – Empirisk – Trosoppfatninger hos politikere og akademia Reduksjon i transportkostnader og andre transaksjonskostnader. Reduksjon toll, og etterhvert “non-tariff barriers”. Eksport som middel for å betale for import. Import av varer og tjenester, men spesielt kapitalutstyr og teknologi/ideer. Viktigheten av investeringsstrategier og evnen til å mestre makroøkonomisk turbulens. 8

9 Kap 2 Import av ideer og teknologisk diffusjon. Romers (1993) artikkel. Teknologisk endring som den langsiktige motoren for vekst. Er det ekstra teknologiske spillovere i bedrifter som eksporterer (lære av konkurrenter, hard konkurranse og behov for innovasjon?). Argumentene brukes ofte, men det empiriske bevismaterialet er ikke entydig. Iallfall ingen sterk effekt observert i de fleste tilfeller. Høy økonomisk vekst leder til økt eksport (endogenitet I) Seleksjonsproblem: produktive og innovative bedrifter selvselekterer til gruppen av eksportører.. (endogenitet II) Er det slik at FDI bringer med seg spillovereffekter til resten av økonomien. Utenlandske bedrifter som lokomotiver og modeller for nasjonale bedrifter eller som enklaver. Empirisk ikke veldig klare effekter her heller, iallfall ikke på horisontale spillovere (konkurrenter). Men: studier antyder effekter til nasjonale underleverandører (vertikalt). TNCer allokerer gjerne mer kapital til lovende økonomier (endogenitet III) 9

10 Kap 2 “Crowding out” eller “crowding in” effekter av FDI? – Neo-klassiske antakelser – spillovere og klyngeteori (Krugman m.fl.) Viktig spørsmål: Har landet tilgang på kapital fra før? Er kapitalmangel økonomiens flaskehals  indikerer kontekstuelt betingede effekter av FDI Problemer med høy andel gjeld som består av lån med kort tidshorisont – Bank runs (Asia 1997, Russland og Mexico) – Assymmetrisk info problematikk generelt ved lån (moral hazard og adverse selection). – Manglende info og flokkatferd, bobler 10

11 Kap 2 Fastlåsing i komparativ fortrinn sektorer med lav teknologisk endringsrate kan redusere vekst (iallfall hvis ikke ideer diffunderer over landegrenser, Grossman og Helpmans modell) Men fullt mulig å bygge kompetanse i nye sektorer (krever gode institusjoner, klok politikk, utbygging infrastruktur, kredittmarkeder og kredittsubsidier, risikoreduksjon og aktiv assistanse ved ulike former for markedssvikt) – Taiwan – Mauritius 11

12 Kap 3 Investeringsstrategier – Mauritius og Sør Korea som eksempler (innelands kapital og FDI) – EPZ’er og politiske kompromisser i Mauritius – Aktiv spare- og investeringspolitikk i Øst Asia. “Growth accounting” og kapitalens betydning blant de asiatiske tigrene. Men mange veier til Rom. Ulike land har fulgt til dels svært ulike strategier: S.Korea vs Singapore. – Empiri: “Investment transitions” og økt vekst samt økt eksport/BNP ratio. 12

13 Kap 4 En åpen økonomi genererer muligheter for økonomisk utvikling, men også trusler mot økonomisk (og politisk) stabilitet. Hvilke land takler de sistnevnte utfordringene best og evner å bruke åpenhet til å utvikle økonomien? Institusjonell kapasitet og utforming som generelle nøkler “Terms of trade” sjokk og globale konjunkturer..  nasjonale konjunkturer. 13

14 Kap 4 Høy TFP vekst og generell økonomisk vekst før oljesjokket, også i ISI land. Etter 1973 kommer trøbbelen for mange land. Høye gjeldsandeler og renteøkning ga store problemer i 80-årene, spesielt I Latin Amerika og Afrika. Dårlig makroøkonomisk styring i møte med kriser: Inflasjon, svartebørs, mangel forex Ikke nødvendigvis ISI politikk som har skylden for afrikanske og latinamerikanske lands problemer. – Rodriks syn som kontroversielt i litteraturen 14

15 Kap 4 Hvilke land evner å møte eksterne kriser med fornuftig makroøkonomisk politikk – Negativ effekter fra eksistens av sterke sosiale konflikter – Positiv effekt fra demokrati, rule of law og andre institusjonelle løsninger som muligjør løsning av slik konflikt – Positiv effekt fra sosialt sikerhetsnett Grunnleggende poeng: Endringer i den internasjonale konteksten nødvendiggjør justeringer i nasjonal økonomi. Slike justeringer skaper vinnere og tapere. Ordninger som tillater justering (taperne må enten overkjøres, vanskelig, eller kompenseres) gjør at økonomisk dynamikk opprettholdes. Empirisk: land med mye sosial konflikt og “dårlige” institusjoner var de som opplevde den største reduksjonen i vekst etter oljesjokket. Handelspolitikk og mikroøkonomiske faktorer hadde langt svakere effekter. 15

16 Kap 4 Komparativ analyse respons Asia krisen: – S.Korea og Thailand vs Indonesia Fravær demokrati, maktkonsentrasjon og elitenes politikk for å bevare status quo, blokkere makroøkonomisk gunstige justeringer.. (Knytte til A&R) Konklusjon: Trenger institusjonell reform for å komplementere reform relatert til økt åpenhent! – Statsapparatet: styrke byråkratiet, rettsapparatet og bekjempe korrupsjon – Styrke befolkningens “voice”. Demokrati, politiske og sivile rettigheter, inkl organisasjonsfrihet – Sosiale sikkerhetsnett “to cushion the blows of liberalization”. Det er nettopp I åpne økonomier at sosiale sikkerhetsnett er viktige, for å kompensere de som taper, utdanne arbeidsstokken til nye oppgaver, tillate entrepenører å ta risiko etc. Kontraster med implikasjonenene fra “hyperglobaliseringstesen”. 16

17 Knytte Rodrik og A&R Hva hvis økonomisk og politisk globalisering legger føringer i retning demokratisering og forbedret “rule of law”? Ideflyt, kulturell globalisering, press fra ledende stater etter kalde krigen, internasjonale avtaler, organisasjoner, lånebetingelser og “good governance”. Potensielt veldig store økonomiske effekter. Globaliseringens største potensielle gevinst via påvirkning på nasjonal institusjonell struktur? 17


Laste ned ppt "8. Globalisering, politikk og utvikling Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google