Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Genres of Communication in Nomadic Work Environments: The Potential of Multimedia Messaging Presentasjon.

Presentasjon om: "Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Genres of Communication in Nomadic Work Environments: The Potential of Multimedia Messaging Presentasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Genres of Communication in Nomadic Work Environments: The Potential of Multimedia Messaging Presentasjon av Are Solbergs hovedoppgave Telenor FoU, Fornebu, 18. august 2004 1/37 Oppgaven er tilgjengelig her: http://folk.uio.no/aresolbe/dokumenter/http://folk.uio.no/aresolbe/dokumenter/ E-post: aresolbe@ifi.uio.no

2 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Problemområdet 1 Oppgaven omhandler bruken av IKT i nomadiske arbeidsmiljøer. Fokuset er på hvordan nomadiske arbeidere bruker IKT i sin arbeidspraksis. Mobilitet er en viktig del av nomadisk arbeidspraksis (Luff og Heath 1998). 2/37

3 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Problemområdet 2 MMS er en ny IKT-tjeneste som muligens har et potensial i nomadiske arbeidsmiljøer (Julsrud et al. 2002). Tidligere forskning på MMS er begrenset (MEMO-prosjektet, Koskinen et al. 2002, Pedersen et al. 2003). Sjangerteori (Graveline et al. 2000) og media richness-teori (Daft og Lengel 1986) kan benyttes til å beskrive hvordan man kommuniserer i arbeidsmiljøer. Media richness-teori kan brukes til å si hvor godt egnet IKT’ene er til de formålene de blir brukt til og hvilke formål MMS er mest egnet til. 3/37

4 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Problemstillinger Hvordan blir kommunikasjonssjangrer brukt for å håndtere informasjonsflyten i nomadiske arbeidsmiljøer? Hvordan kan MMS-sjangrer brukes til å håndtere informasjonsflyten i nomadiske arbeidsmiljøer? Målet med oppgaven: Å undersøke potensialet til MMS-kommunikasjon i noen spesifikke nomadiske arbeidsmiljøer. 4/37

5 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis i nomadiske arbeidsmiljøer 5 case studier med fokus på hvordan nomadiske arbeidere bruker IKT for å håndtere informasjonsflyten i sin arbeidspraksis: Plumbcomp Elcomp A Elcomp B Constructcomp Brewcomp Interpretative case studier Kvalitative metoder ble brukt for å samle data 5/37

6 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Teoretisk rammeverk Organization Project Small group Individual Contexts Form: Richness of medium Feedback capability Physical mobility Multible cues Language variety Personal focus Purpose: Communication category Interpersonal Group management Task work Tool/media Social mobility Genres Mobility of people Mobile modalities: Traveling Visiting Wandering Social mobility: Social contexts Social roles 6/37

7 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. MMS: Multimedia Messaging Services Kameratelefoner Nye muligheter i forhold til tidligere telefoner Bildekvalitet Meldingstjenesten Hvordan genereres, sendes og leses MMS-meldinger? 7/37

8 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Funn og resultater Arbeidernes arbeidspraksis Arbeidernes mobilitetsmønstre Mobilitetsegenskapene til teknologien Kommunikasjonssjangrer i arbeidsmiljøene MMS-sjangrer: Potensial i arbeidsmiljøene 8/37

9 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis Serviceyrker der arbeiderne reiser til kunden og utfører et oppdrag. Variabel lengde på oppdragene; fra 1 time til 1 år. Antallet arbeidere på et oppdrag varierer; fra 1 til f.eks. 20. Fokus i undersøkelsen: Utgangspunkt i bruken av Blueapp-applikasjonen og bruken av andre mobile IKT-løsninger; Plumbcomp, Elcomp A og Elcomp B. Bruken av SMS-meldinger, PLAN-applikasjonen, og andre mobile IKT-løsninger; Brewcomp. Generelt om bruken av mobile IKT-løsninger; Constructcomp. 9/37

10 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Plumbcomp Nye oppdrag mottas på telefon av en formann som også registrerer dem i økonomiprogrammet på PC’en. Formannen printer ut en ordreseddel med informasjon om oppdraget. Formannen plasserer ordreseddelelen på ordretavla: delegering av arbeidsoppgaver til en bestemt rørlegger / rørleggere på en bestemt dag. Rørleggeren tar ordreseddelen fra ordretavla eller mottar den direkte fra en formann og registrerer informasjonen i Blueapp på lomme PC’en (noen gjør dette etter at de er tilbake på kontoret). Rørleggeren henter så de delene han trenger på lageret og registrerer disse i Blueapp ved å feste en strekkodeleser til lomme PC’en. 10/37

11 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Plumbcomp 2 Rørleggeren drar til oppdragsstedet og løser problemet. Hvis han trenger det, henter han deler fra lageret i bilen. Rørleggeren noterer de delene han bruker, tiden han har brukt, etc. i Blueapp og lar kunden signere på lomme PC’en. Eventuelt, så registrerer rørleggeren dette når han kommer tilbake til kontoret, da signerer kunden på ordreseddelen. Når rørleggeren kommer tilbake til kontoret legger han tilbake deler han ikke har brukt på lageret og registrerer dette med strekkode- leseren. Rørleggeren registrerer ferdig informasjonen på ordre- seddelen, i ukesammendraget og i Blueapp. 11/37

12 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Plumbcomp 3 Rørleggeren mottar så et nytt oppdrag / ordreseddel og drar til neste kunde. Hver fredag lastes informasjonen i lomme PC’en / Blueapp inn i økonomisystemet vha. en docking-stasjon. Dette krever at ordre- nummeret blir tastet inn for hver ordre, og skaper en kø foran PC’en som brukes til dette. Kontorpersonalet kan nå generere fakturaer og regne ut rørleggerens lønn med den informasjon om oppdraget som finnes i økonomi- systemet. 12/37

13 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Plumbcomp 4 Rørleggerene kommuniserer lite med hverandre, jobber individuelt. Ledelsen ønsker at all kommunikasjon skal gå gjennom kontoret. Telefonsamtaler, tekstmeldinger og digitale kameraer benyttes til ad-hoc kommunikasjon. Ledelsen synes det er mange feil i systemet og mener at rørleggerene registrere mye feil, og synes det er nødvendig med papirdokumenter for å garantere at informasjonen er korrekt. 13/37

14 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Elcomp A Nye oppdrag mottas på telefon av sjefen for serviceavdelingen eller av en elektriker, hvis en elektriker mottar et oppdrag direkte fra en kunde må han ringe sjefen for at han skal registrere oppdraget. Sjefen for serviceavdelingen registrerer nye oppdrag i økonomi- programmet på PC’en. Informasjonen blir så overført til Blueapp- administrasjonsprogrammet på PC’en, og oppdraget blir delegert til en eller flere elektrikere vha. dette. Rørleggeren(e) motter informasjon om nye oppdrag neste gang de synkroniserer PDA’en sin. Elektrikerne jobber ofte sammen med andre i lang tid på et oppdrag. De er sjelden innom kontoret og drar rett til kunden når de skal på jobb. Når det trengs drar elektrikerne til grossisten for å hente deler. Rørleggerne registrerer deler som blir brukt og timer de jobber i Blueapp etter hver arbeidsdag. 14/37

15 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Elcomp A 2 Alle elektrikerne bruker en notatbok for ”in-situ” registrering av informasjon, Blueapp blir oppdatert senere. Elektrikerne skal egentlig synkronisere hver dag, men gjør dette bare annenhver uke. Da må de synkronisere for å få lønn. De synkroniserer trådløst med GPRS tilkobling ved å koble PDA’en til mobiltelefonen med Bluetooth. Mange har opplevd problemer med at informasjon har forsvunnet fra PDA’en. Lite kommunikasjon med kontoret, en del horisontal kommunikasjon. Telefonsamtaler brukes hovedsakelig til kommunikasjon. 15/37

16 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Elcomp B Arbeidspraksisen minner om både Plumbcomp og Elcomp A; både ”store” og ”små” oppdrag. Noen elektrikere jobber på store oppdrag, mens andre jobber på små. De som jobber på små oppdrag er innom kontoret hver morgen og synkroniserer PDA’ene sine for å motta alle oppdragene de skal ha den dagen. Når de synkroniserer lastes også informasjon om ferdige oppdrag opp til bedriftens Blueapp-server. Elektrikerne kan velge om de vil ha med seg ordreseddel, de fleste gjør dette. Denne brukes til å notere ordreinformasjon; f.eks. Bruk av deler og arbeidstimer. Den leveres ikke tilbake til kontoret etter at oppdraget er ferdig. 16/37

17 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Elcomp B 2 Elektrikerne registrerer informasjon på ordreseddelen ”in-situ” og oppdaterer Blueapp etter at oppdraget er ferdig, eller på slutten av dagen. Alle elektrikerne må dra innom kontoret og synkronisere hver mandag. 17/37

18 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Constructcomp Hierarkisk organisasjonsstruktur. Mange ulike typer arbeidere, f.eks. snekkere, rørleggere, murere etc., Som jobber med ulike arbeidsoppgaver på en byggeplass i lengre perioder. Arbeiderne tilbringer arbeidsdagene sine på byggeplassen. Arbeiderne jobber sammen i små grupper. Lite behov for IKT for kommunisering. Arbeidet som blir utført må dokumenteres nøye, dette gjøres på slutten av arbeidsdag, på papir. 18/37

19 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 18. august 2004. Arbeidspraksis: Brewcomp Hierarkisk organisasjonsstruktur. Fokus på selgerne som reiser rundt til butikker, og fyller på brus etc. Salgsplanleggeren bruker PLAN til å utarbeide arbeidsplan for hver selger. PLAN-meldingene sendes til selgerne som SMS-meldinger hver ettermiddag. Disse forteller når selgeren skal være i de forskjellige butikkene. Selgerne har faste butikker. De fleste velger å ikke bruke PLAN slavisk. De besøker isteden butikkene i den rekkefølgen de mener er best. Mobiltelefonsamtaler og SMS-meldinger blir mye brukt til kommunikasjon mellom ledelsen og selgerne og mellom selgerne for å koordinere arbeidet og for ad-hoc situasjoner. 19/37

20 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 1 Reisesyklusen: Reise-besøke-reise-besøke etc. Reisebaserte oppdragsnettverk; stjerner og sirkler 20/37

21 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 2 HomeCustomer Office Customer Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Plumbcomp 21/37

22 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 3 Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Elcomp B (noen av elektrikerne) Office Home Customer Wholesaler Customer 22/37

23 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 4 Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Brewcomp: Standard Brewcomp office Home Grocery store Grocery store Grocery store 23/37

24 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 5 Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Brewcomp: B-salesman1 Grocery store Brewcomp officeHome Grocery store Parking garage 24/37

25 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 6 Reisesyklusen: Reise-besøke-reise-besøke etc. Reisebaserte oppdragsnettverk; stjerner og sirkler Besøksbaserte oppdragsnettverk 25/37

26 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 7 Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Elcomp A og Elcomp B (noen av elektrikerne) Home Office Wholesaler Customer 26/37

27 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 8 Oppdragsnettverk i arbeidspraksisen hos Constructcomp Home Construction site 27/37

28 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsmønstre 9 Reisesyklusen: Reise-besøke-reise-besøke etc. Reisebaserte oppdragsnettverk; stjerner og sirkler Besøksbaserte oppdragsnettverk Vandring mens man besøker en kunde Arbeidere med reisebasert arbeidspraksis vandrer lite, arbeidere med besøksbasert arbeidspraksis vandrer mye. 28/37

29 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Mobilitetsegenskapene til teknologien Mikro- versus lokalmobilitet: Lokalmobilitetsegenskapene til Blueapp benyttes ikke. Penn og papir brukes til ”in situ” registrering av informasjon pga. mikromobilitetsegenskapene. Avstandsmobilitet: Mobiltelefon blir brukt til å kommunisere over avstander. Avstandsmobilitetsegenskapen til Bluapp brukes kun i ett av arbeidsmiljøene. Sosial mobilitet: IKT’ene som blir brukt støtter den sosiale mobiliteten til arbeiderne. 29/37

30 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Kommunikasjonssjangrer i arbeidsmiljøene 1 Fem hovedhensikter for kommunikasjon i arbeidsmiljøene: Personlig kommunikasjon Koordinasjon Oppdragsrelatert kommunikasjon Dokumentasjon Media kommunikasjon Dokumentasjon ny i forhold til sjangrene nevnt i det teoretiske rammeverket (Graveline et al. 2000). Bruken av sjangrer påvirkes av mobiliteten til arbeiderne (oppdrags- nettverk og vandring) og teknologien som blir brukt. 30/37

31 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Kommunikasjonssjangrer i arbeidsmiljøene 2 Forskjellige media blir brukt for de forskjellige hensiktene, generelt kan det sies at de media som blir brukt er velegnet til de hensiktene de blir brukt til. BlueappPLAN messages SMS messages Face-to-face conversations Telephone conversations Media richness Paper Documents Digital photographs/ documents 31/37

32 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. MMS sjangrer: Potensial i arbeidsmiljøene 1 MMS har medium media richness Synkront/asynkront, multimedia presentasjon, et rikt ”språk”, personlig fokus. Blueapp PLAN messages SMS messages Face-to-face conversations Telephone conversations Media richness Paper Documents Digital photographs/ documents MMS messages 32/37

33 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. MMS sjangrer: Potensial i arbeidsmiljøene 2 Fem hovedhensikter for kommunikasjon i arbeidsmiljøene; fem MMS-sjangrer: Personlig kommunikasjon Koordinasjon Oppdragsrelatert kommunikasjon Dokumentasjon Media kommunikasjon Funnene samsvarer med funnene til MEMO-prosjektet: MMS er best egnet for oppdragsrelatert kommunikasjon og dokumentasjon. 33/37

34 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. MMS sjangrer: Potensial i arbeidsmiljøene 3 Faktorer som innvirker på adopsjon av MMS (Julsrud et al. 2004): Eksisterende sjangrer Jobbrelatert motivasjon Gruppe struktur Sammenlignbare fordeler I forhold til eksisterende systemer som ikke blir brukt i henhold til hensikten, PLAN og Blueapp, har MMS klare sammenlignbare fordeler ikke bare for ledelsen men også for de nomadiske arbeiderne. Mobilitetsegenskapene til MMS er bestemt av mobilitets- egenskapene til mobiltelefoner. 34/37

35 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Konklusjon 1 Hvordan blir kommunikasjonssjangrer brukt for å håndtere informasjonsflyten i nomadiske arbeidsmiljøer? Fem kommunikasjonssjangrer brukes i arbeidsmiljøene: personlig kommunikasjon, koordinasjon, oppdragsrelatert kommunikasjon, dokumentasjon og media kommunikasjon. Kommunikasjonsmedia som blir brukt er velegnet til de hensiktene de blir brukt til. Bruken av kommunikasjonssjangrer påvirkes av mobiliteten til arbeiderne og teknologien. Kommunikasjonsmedia blir ofte ikke brukt slik som ledelsen ønsker, hovedgrunnen til dette er at arbeiderne håndterer informasjon på den måten som er enklest for dem selv. 35/37

36 Are Solbergs hovedoppgave: Presentasjon 10. juni 2004. Konklusjon 2 Hvordan kan MMS-sjangrer brukes til å håndtere informasjonsflyten i nomadiske arbeidsmiljøer? MMS har medium media richness. MMS er best egnet for oppdragsrelatert kommunikasjon og dokumentasjon. MMS tilbyr nomadiske arbeidere muligheter som vil kunne gjøre det enklere for dem å håndtere informasjon. 36/37