Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

7. Globalisering og konsekvenser for politikk og velferd Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "7. Globalisering og konsekvenser for politikk og velferd Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 7. Globalisering og konsekvenser for politikk og velferd Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen

2 Dagens tekster The Logics of Economic Globalization (McGrew, kap. 9 i Underhill) Globalization’s Impact on States (Hay, kap. 10) Globalization, Growth, Poverty, Inequality Resentment and Imperialism (Wade, kap.12) 2IPØ 7.forelesning vår 2009

3 Hva er globalisering? Et svært bredt begrep, analytisk fruktbart? Mange ulike definisjoner i litteraturen, hvilke dimensjoner inngår (økonomiske, politiske, kulturelle etc) – Vær oppmerksom på betydningen av begrepet i den konkrete teksten du leser – Globalisering som trend (ikke nivå), deskriptiv bruk? – Årsaker og effekter. Skille globalisering fra andre fenomener analytisk, men kan allikevel være linket via årsakssammenhenger. Vær varsom plakaten til globaliseringslitteraturen – Trender i to variable som sammenfaller betyr ikke at X er årsak til Y – Globalisering som den store nøkkelvariabelen? Hva er mekanismene, hvor god er den empiriske analysen (kontroll for andre faktorer?) – Betydningen av nasjonale faktorer og andre faktorer. – Ofte hensiktsmessig å bruke mer avgrensede konsepter (økt integrasjon i verdenshandelen har ført til……) 3IPØ 7.forelesning vår 2009

4 Noen forslag fra litteraturen Globalisering kan defineres som…. – “The intensification of worldwide social relations which link distant localities in such a way that local happenings are shaped by events occuring many miles and vice versa” (Giddens) – “The integration of the world economy” (Gilpin) – “De-territorialization – or … the growth of supra- territorial relations between people” (Scholte) – “The international integration of markets in goods, services, and capital” (Garrett) 4IPØ 7.forelesning vår 2009

5 Noen kommentarer til globaliseringskonseptet Økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle aspekter Historiske trender “Ikke-linearitet” og problematiske teleologiske antakelser (historien beveger seg mot et mål) – Politikkens rolle og betydningen av aktører mer generelt. Globalisering som avhengig (endogen) variabel Økonomiske aspekter: intensitet/dybde, ekstensivitet/utbredelse og hastighet i transnasjonale økonomiske transaksjoner “Time-space compression” 5IPØ 7.forelesning vår 2009

6 Ulike elementer i den internasjonale økonomien Handel (mer under) Direkteinvesteringer (FDI) og produksjon (mer under) Porteføljeinvesteringer, finans – Integrerte kapitalmarkeder og kapitalreguleringer – Den rasjonelle investor, arbitrasje, valutakurser og avkastning – Hvorfor ikke frie kapitalmarkeder, uavhengig pengepolitikk og fast valutakurs samtidig? – “Feldstein-Horioka Puzzle” Migrasjon – Som kapital: allokering av ressurser der de kaster best av seg  forventet migrasjon fra lavtlønnsland til land med høye lønninger – Politisk regulering, og manglende migrasjon – Selekterte grupper og migrasjonsstrømmer 6IPØ 7.forelesning vår 2009

7 Handel Sammenligninger med trendene frem til 1914: Andelen handel/BNP var like høy før første verdenskrig. (se i McGrew) Depresjonen, proteksjonisme og redusert handel/BNP frem til slutten av andre verdenskrig. Sterk økning de siste tiårene. Handel har økt relativt mer enn BNP. Volumtall og andeler av BNP. Det siste er ofte mest fruktbart som operasjonalisering. Sammenlikning av land: Forventet handel og gravity modeller. Store land har som regel lavere andel handel av BNP. Komparative fortrinn (og absolutte fortrinn), klassisk handelsteori “Intra-industry trade” (Viktig spesielt blant OECD land, handel innen en bestemt type varer/tjenester) Handel i markeder vs “intra-firm” trade 7IPØ 7.forelesning vår 2009

8 Eksport som prosentandel av BNP 8IPØ 7.forelesning vår 2009

9 FDI og produksjon Utenlandsinvesteringer som andel av BNP også relativt høy før første verdenskrig Sterk trendøkning siden 1980 Mesteparten av FDI fra OECD land til andre OECD land (NB: I volumtall). “Stock vs flow” Horisontale vs vertikale investeringer Handel som substitutt eller komplement til FDI (vertikale vs horisontale investeringer) Greenfield FDI vs mergers & aquisitions 9IPØ 7.forelesning vår 2009

10 FDI (inward) som prosentandel av BNP 10IPØ 7.forelesning vår 2009

11 Andel av verdens FDI beholdning (stock) 11IPØ 7.forelesning vår 2009

12 Det regulative rammeverket Handel, kapitalstrømmer og behovet for regulativt rammeverk: handelsavtaler og investeringsavtaler. Kostnadsreduksjon og sikkerhet. Kollektiv samhandlingslogikk og unngåelse av unilateral proteksjonisme + kaskadevirkninger. Globale avtaler, WTO (GATT, GATS, TRIPS) WTO og nasjonal særbehandling samt likebehandlingsprinsipp Regionale avtaler, EUs indre marked, NAFTA, MERCOSUR, SADC etc. Bilaterale avtaler Hva er det geografiske omfanget til økonomiske integrasjonsprossesser (og evt andre integrasjonsprossesser) Noen motsetning? Kan man ha en økende regionalisering og globalisering samtidig? – Hvilke trender er relativt viktigst, andeler Avtaler på ulike nivåer og effekter (trade creation vs trade diversion ved regionale og bilaterale avtaler og stepping stones vs stumbling blocks debatt) 12IPØ 7.forelesning vår 2009

13 Globalisering og nasjonal politikk Hay: “Globalization of politics (displacement of political capacities and responsibilities from national to global level) vs politics of globalization” Globalisering og effekter på “accountability, autonomy, capacity, and sovereignty of the nation state” (Hay, p.315). Levner en integrert økonomi og bindende avtaler på internasjonalt nivå noe handlingsrom for nasjonal politikk? (evt hvor mye, hvordan og på hvilke felter..) Det er åpenbart fortsatt mulig å “gjøre ting annerledes” (jfr Nord Korea og Myanmar), så spørsmålene bør kanskje heller være: Hvor store er kostnadene ved å føre en uavhengig eller uortodoks nasjonal politikk på forskjellige områder, og har disse økt betraktelig pga økonomisk integrasjon og internasjonale avtaler? Relaterte spørsmål: – observerer vi global konvergens i politiske strukturer og policy? – Ser vi tendenser mot et globalt politisk samfunn? – Normativt ønskelig? Avhenger av hva vi snakker om…(demokratisering som eksempel) 13IPØ 7.forelesning vår 2009

14 Globalization of politics Vær oppmerksom på argumenter uten mekanismer og “casual empiricism” (anekdotisk bevisførsel, seleksjon av case) Hyperglobaliseringstesen. Kapitalflukt og trussel om kapitalflukt  press mot lave skatter, lite regulering, små velferdsstater etc: “Race to the bottom” og konvergens. Nasjonale politikeres manglende handlingsrom. Forutsetninger som ligger til bunn (ofte implisitt i litteraturen) – 1) Perfekt informasjon og maksimering av forventet utbytte kapital – 2) Fullstendig integrerte markeder – 3)Perfekt kapitalmobilitet og ingen “exit-costs” – 4) Minimering av arbeidskostnader impliserer maksimering av profitt – 5)Ingen positive økonomisk effekter (eksternaliteter på kapitalavkastning) fra velferdsstatsarrangementer Les Hays diskusjon av forutsetningene. 14IPØ 7.forelesning vår 2009

15 Noen poenger fra Hay Eksplisitte modeller i samfunnsøkonomi, men ofte implisitte forutsetninger i globaliseringslitteraturen Undersøke forutsetningene. Holder aldri perfekt, men i hvilken grad? Hvilke implikasjoner har brudd på forutsetningene? I utgangspunktet ikke noe galt i å operere med stilistiske forutsetninger, så lenge man er klar over disse, drøfter dem og redegjør for implikasjoner av brudd på forutsetninger Behov for empiriske studier. 15IPØ 7.forelesning vår 2009

16 Flere poenger fra Hay Dual eller multiple convergence? Varieties of capitalism litteraturen og institusjonell komplementaritet. Hvordan institusjoner på et felt fungerer avhenger av institusjonelle strukturer på andre felter (f.eks finansmarkeder, arbeidskontrakter og utdanningssystem). – Lik stimulus  ulik respons, filtrert gjennom ulike institusjonelle strukturer. Noen problemer er av global karakter: Kan ikke løses nasjonalt. Dette er ikke nytt!! Litteratur om kollektive samhandlingsproblemer. CO2 som eksempel. 16IPØ 7.forelesning vår 2009

17 Empirisk kritikk av globaliseringstesen (Hay, box 10.4 oppsummerer) – Handel like høy før WWI – Offentlige utgifter positivt korrelert med åpenhet – Arbeidsmarkedsreguleringer og høyt skattenivå går ikke sammen med mindre FDI – Kapitalstrømmer konsentrert innad i OECD (evt triaden Japan, US, EU) – Mer økonomisk integrasjon innad i regioner – Manglende konvergens rentenivåer – Feldstein-Horioka – Markedsaktørenes evaluering av “political risk” avviker fra standardmodellen. Ryktene om nasjonalstatens død er sterkt overdrevne.. Men betyr ikke at det ikke finnes mekanismer som bidrar til viss konvergens i politikk, og bindinger på politikere, på noen områder Nasjonale politikeres bruk av globaliseringsargument (evt europeiseringsargument) for å få igjennom tøffe/politiske upopulære reformer som politikerne ønsker. 17IPØ 7.forelesning vår 2009

18 Inntekt og produksjonsmål Nivå vs vekst – Kina har hatt høy vekst de siste 30 årene, men har fortsatt et mye lavere inntektsnivå enn OECD-landene. BNP per capita (mål på både total inntekt og total produksjon) – 1) PPP-justert – 2) Vekter basert på vekslingskurser – Valg mellom disse to deflatorene bør avhenge av tematikk og problemstilling 18IPØ 7.forelesning vår 2009

19 Fattigdom Relative vs absolutte mål To vanlige absolutte mål: – Head count ratio – Poverty gap Nivå og trender igjen. Fattigdomsnivå vs endringer i fattigdom. 19IPØ 7.forelesning vår 2009

20 Ulikhet Lorenz-kurver Mål – Gini – Andel av inntekt som går til X andel rikeste og Y andel fattigste – Mange flere Vekting – Individer – Husholdninger – Grupper (horisontal ulikhet) Ulike mål gir ulike rangeringer, men betyr ikke at “alt er relativt”. 20IPØ 7.forelesning vår 2009

21 Noen poenger fra Wade Inntekt i fattigste land fortsatt veldig langt under inntekt i rike land (manglende effekt på velferdsutjevning av økonomisk integrasjon?) Variasjoner i vekst over tid (gyldne æra etter WWII) og over regioner (Asia vs Afrika) Analyser av fattigdom og ulikhet (nivå og trender) avhenger av hvilke mål og hvilke modeller som velges. Bias i verdensbankens estimater? Resultatene drives av noen enkeltland. Kina og reduksjon av fattigdom Intranasjonal ulikhet på vei opp i mange land, anglofone land og Kina spesielt (+ex- USSR). Men i langt mindre grad i f.eks Skandinavia. Politiske faktorers betydning for reduksjon av ulikhet. Kun noen få land konvergerer mot OECDs inntektsnivå, mens langt flere divergerer (i alle fall i absolutt inntekt). – Kommentar: Absolutt vs relativ vekst (den sistnevnte er vanligst) – robusthet av analysen for tidsperiode. Rask vekst i mange Afrikanske land f.eks de siste ti årene. 21IPØ 7.forelesning vår 2009

22 Wades hovedpoeng og litt kritikk Det “neo-liberale” argumentet om at globalisering i form av økt økonomisk integrasjon i Varemarkeder (handel) og kapitalmarkeder (FDI og portefølje) fører til a) utjevning av velstand globalt og muligens endog b) økt velstand i de fattige landene er uten empirisk støtte. Annet viktig poeng: Robusthet empiriske analyser og valg av mål/operasjonalisering. Kommentarer: – Stråmann – Wades valgte mål problematiske – Hva med nasjonale faktorer (f.eks Kuznetskurven i Kina)? Stringens i analysen – Presentasjonsform (polemisk?) – Nyanser, f.eks interaksjonseffekter med nasj. politikk? Se Rodrik neste forelesning for en mer balansert fremstilling. 22IPØ 7.forelesning vår 2009


Laste ned ppt "7. Globalisering og konsekvenser for politikk og velferd Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google