Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Per Ariansen 1 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang? Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Per Ariansen 1 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang? Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Per Ariansen 1 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang? Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag?

2 © Per Ariansen 2 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang? Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag? Randers, Jørgen, and Dennis L. Meadows. Dynamics of Growth in a Finite World. Cambridge, Mass.: Wright-Allen Press, Ressurser Befolkning Forurensning Industriproduksjon Mat Mandag 29. okt kl 09:

3 © Per Ariansen 3 Miljøkollaps 31-mars 2005

4 © Per Ariansen 4 Krisen som ikke ville gå sin vei Dagsavisen 27. oktober 2006

5 © Per Ariansen 5 Al Gore : Our ability to live is what is at stake

6 © Per Ariansen 6 Tilpasningen er i gang 2. Okt 2007

7 © Per Ariansen 7 Etter syndfloden 8. oktober 2007

8 © Per Ariansen 8 70-tallets perspektiv: teknokulturen er årsak og dermed også skurk Teknokulturen lovet frihet fra naturtvang, men har sendt oss mot stupet. Mer teknikk vil ikke hjelpe. The technical fix. Økologifaget lærte oss om terskelverdier. Inntil terskelen nås, ser alt bra ut. Nagleargumentet. Natursystemene er for komplekse (Barry Commoner: there is no free lunch). Vi er som trollmannens læregutt som tuklet med ting han mistet kontrollen med. Kanskje er selve kontrolltenkningen kilden til elendigheten? Kontrolltenkning tingliggjør (Kfr. de Beauvoir, Skjervheim). Naturen får bare instrumentell verdi. Så lenge vi mener at naturen er noe vi kan gjøre hva vi vil med, henger vi fast i kontroll- og herredømmetenkningen.

9 © Per Ariansen 9 Hvorfor reddes vi ikke av egeninteressen? Egeninteresse og fornuftig selvoppholdelse burde stoppet oss s å snart vi oppdaget faren med v å r livsform. Problemet ligger i at det som er rasjonelt for individet ikke er rasjonelt for fellesskapet, med mindre alle individer koordinerer sine handlinger til det felles beste. (Kfr. Hobbes ’ diktator-l ø sning) Det frie marked, som kilde til rikdom, er en allmenning som ingen vil begrense bruken av, med mindre man er trygg p å at alle gj ø r det. Markedet tapper romskipet Jorden (Titanic II) for begrensede ressurser i en takt bestemt av individenes relative gevinster, ogs å p å veien mot undergangen. Videre: Luften (CO 2 -utslipp til luft), grunnvannet, de store elvene, havet mm. er deponiallmenninger som er felleseie. Disse forvaltes ut fra samme dynamikk. Fordeler faller i egen lomme, ulemper deles p å alle. Alle vet at dette g å r mot undergang for alle, men ingen bryter ut, for ukoordinert tilbakeholdenhet er dumsnillhet: eget offer blir bare utnyttet av andre. Dette er allmenningens tragedie. Se Gardiner, Stephen. "A Perfect Moral Storm: Climate Change, Intergenerational Ethics and the Problem of Moral Corruption" Environmental Values 15, no. 3 (2006): (17).

10 © Per Ariansen 10 Moral, deadlock og ulemper på eget hode I en deadlock, kan man prøve å appellere til moral. For moralens kjerne er at man skal gjøre det rette uavhengig av om alle andre gjør det. Dette er Sylvans prosjekt. Mye tyder på at vi nå er ute av den miljømessige deadlock. Et flertall av de mektige globale aktørene er villige til å handle, selv om viktige aktører ikke er med: å vente blir enda dyrere. Lokalt: Kristelig folkeparti foreslår forbud mod produksjon av bensin- og dieselbiler (Aftenposten. 15. Mars 2007) Demoniseringen av teknologi er borte(?). Bred enighet: Redningen ligger i miljøvennlig teknologi! Også det demoniserte markedet får en konstruktiv rolle: miljøteknologi og utslippskvoter blir varer. Mikrokreditt mot fattigdom. All time high for miljøteknologi. Kom denne endringen fordi man ga naturen moralsk status? Eller kom den fordi man nå ser ulemper falle på eget (eller egne barns) hode? Hvis det siste er den tilstrekkelige motivasjon, kommer miljøetikken i et underlig lys: Sett at man fikk dødelig kreft av å stjele? Ville det overfl ø diggj ø re det moralske forbudet mot å stjele, eller er moralen like viktig som f ø r?

11 © Per Ariansen 11 Miljøopposisjonen ca.1973: Bryt ut av dødsdansen: gi naturen moralsk status. Religi ø st tema: Naturens manglende hellighet –Lynn White peker p å at naturen aldri har v æ rt hellig i kristendommen, Snarere: menneskene skal herske over jorden og dens skapninger skal frykte dem. Forslag: Franz av Assisi ’ s perspektiv: Broder Sol og s ø ster M å ne. Juridisk tema: Juridiske rettigheter –Chris Stone vurderer om naturobjekter kan gis legal (dog ikke moralsk) status som legale personer og bli representert i rettsvesenet av ” verger ”. Moralsk tema: Dyrevern som naturvern –Peter Singer: Eksisterende filosofi (utilitarismen) ville beskyttet store deler av naturen om vi bare hadde v æ rt konsekvente i forhold til denne filosofien. Filosofisk tema: Ontologisk holisme –Arne N æ ss: Dyp ø kologi. Naturen blir en moralsk part gjennom en utvidet forst å else av menneskets Selv. Interessene til ulv og hval - og elver - blir da min egeninteresse, siden jeg ” er ” b å de ulv, hval, elv og menneske. Moralsk tema: Naturen som moralsk ber ø rt part –Richard Sylvan (og Aldo Leopold): Det etiske selskap er gradvis blitt utvidet. N å st å r ogs å fjell og daler for tur.

12 © Per Ariansen 12 Sylvans analyse: Trad. etikks rolle. Ny etikk?. Sylvan: Naturen må få en form for ”rør-meg-ikke” moralsk beskyttelse som setter grenser for dens utnyttelse for mennesker. Tradisjonell etikk er ikke i stand til å gi natur slik beskyttelse. Tvert om er en hovedårsak til at vi ødelegger natur, at trad. etikk oppfatter natur som en åpen arena for the pursuit of happiness. Sylvan presenterer så det han ser som de tradisjonelle etiske tradisjoner (herredømmetradisjonen, forvalter og perfeksjonerertradisjonen) og vurderer om disse eventuelt kan gi miljøbeskyttelse ved visse justeringer. Den ytterste test for dette blir om disse kan følge opp eller begrunne de intuisjoner som angivelig følger av hans tankeeksperimenter om de siste mennesker på jorden. Tankeeksperimentene skal vekke etiske intuisjoner som skal overstyre instrumentelle interesser hos de siste mennesker. Ironisk: slike moralske forbud begrunnes instrumentelt: de vil avverge miljøkrisen.

13 © Per Ariansen 13 Ad Sylvans ”herredømmeholdning” Gammeltestamentlig grunnlag. Adam skal beherske jorden og den skal frykte ham. Jorden forbannes av Gud (og brukes som middel til å plage Adam). Stoikerne (Cicero ’ s Balbus ca. 50 f. Kr.) f ø lger opp: naturen er til for menneskers skyld. Augustin (ca 400 e. Kr.): Bare Gud, ikke naturen, er et verdig objekt for respekt. Contemptuus mundi (forakt for det verdslige) Bacon: (ca. 1600) Kunnskap er makt. Teknikk blir h ø yverdig dyd. Descartes: (ca. 1630) Dyr er maskiner, naturen er r å stoff. Locke: (ca. 1680) Natur eies som privat l ø s ø re av den som bearbeider den. Herfra kommer liberalismen, som er kjernen i Sylvans anklage om herred ø mmetenkning. Hume: (ca. 1760) Natur er bare impressions Kant: (ca. 1780) Moralske plikter gjelder bare mellom mennesker. Weber: (ca. 1900) Arbeid og produksjon (omforming av naturen til varer) er et protestantisk ethos.

14 © Per Ariansen 14 Ad ”Forvalter- og perfeksjonererholdningen” Temaet dr ø ftes av Platon: Sokrates: gjeteren vokter f å rene av omsorg. Men, sier Trasymachos: det er bare fordi de skal slaktes. Bibelens forvaltertanke. Mennesket som hyrde og gartner i Herrens ving å rd. Stewardship. Men trolig i betydningen ” formann ” (shop steward) for andre mennesker som skal gjetes til frelse. –Presten Matthew Hale (1677): Mennesket skal holde ville dyr nede, ta vare p å nyttige vekster og fjerne unyttige osv. Perfeksjonering: Dels Aristoteles, dels Hegel og Marx: mennesket er naturens hode og kan og skal foredle natur til et h ø yere niv å enn den kan klare selv. (Dagens naturperfeksjonering - ” post Sylvanum ” : Samfunnet m å tr å til for å hjelpe naturen til å beholde sin naturlighet.)

15 © Per Ariansen 15 Modifisert herredømme. Artssjåvinisme Det liberalistiske kjerneprinsipp (1): du er fri til å s ø ke lykken (ved arbeid, dvs ved å bearbeide naturstoff). Modifisering (2) Du skal ikke skade andre [eller deres eiendom]. Hvorfor er dette artssj å vinisme? –” Andre ” underforst å s som ” andre mennesker ”. –Man kan ikke bli holdt ansvarlig for skade p å ” natur- eksternaliteter ” (ville dyr og planter, luft, hav osv.) som ingen eier. –P å visning og sporing av skade tilligger (i liberalismen) den som mener seg skadet. (Alt som ikke er eksplisitt forbudt eller p å klaget, er tillatt). Og Naturen kan ikke klage.

16 © Per Ariansen 16 Sylvans alternativ: Direkte moralske relasjoner til natur! Tradisjonell etikk så det som selvfølgelig at bare mennesker er direkte moralske parter. Dette er etisk antroposentrisme. Et unntak er utilitarismen som impliserer at dyr er en direkte moralsk part. Sylvan vil utvide omfanget og inkludere miljøet. Dette er etisk ikke- antroposentrisme. Christopher Stone: “ It is [...] when one starts to wonder about exotic clients, such as future generations, the dead, embryos, animals, the spatially remote, tribes, trees, robots, mountains, and art works, that the assumptions which unify ordinary morals are called into question. ” (EE, 10, 1988) Sylvan argumenterer for ikke-antroposentrisme ” nedenfra ” ved å appellere til v å re etiske intuisjoner. Slik sett illustrerer han filosofen Rawls ’ poeng om et ” reflektivt ekvilibrium. ”

17 © Per Ariansen 17 Mer om det reflektive ekvilibrium Illustrasjon: Sett at man har en (metaetisk) oppfatning om at etikk bare er stilltiende avtaler til gjensidig fordel. Men man har ogs å sterke intuisjoner om at man har moralske plikter for kommende generasjoner. Her blir det en tankemessig utfordring, for fremtidige generasjoner kan man ikke f å fordeler fra. –To muligheter melder seg: enten kan man bearbeide seg selv til å endre de etiske intuisjoner man har, eller man kan forkaste eller justere, i lys av de sterke intuisjonene, de etiske teorier man anerkjenner. I tr å d med dette: Sylvan vil presentere oss (som i utgangspunktet har en herred ø mmeholdning til natur) for en serie m ø nsterhandlinger som han antar at vi intuitivt vil finne umoralske. Hvis handlingene er tillatte ut fra tradisjonell etikk, regner Sylvan med at vi aksepterer å endre eller omforme denne.

18 © Per Ariansen 18 Modellhandlingene: det siste menneske og det siste samfunn Det siste mennesket har ingen andre mennesker eller lidende dyr p å ta hensyn til. Der er ingen ber ø rt annen- eller tredjepart. Merk: intet koordineringsproblem. The common good er det som er best for det siste individ. Totalsummen av lykke ligger i ett menneskes lykke. ” Enmannsetikk ” ?. I det siste samfunn blir ogs å landskap ø delagt. Sp ø rsm å let blir om modellakt ø rene handler uetisk selv om alle (det er bare én) ber ø rte mennesker gledes ved handlingen, eller finner den nyttig (og det ikke er noen lidende vesener som rammes).

19 © Per Ariansen 19 Modellhandlingene: Entreprenørisme Her full-industrialiseres verden: R å varer utvinnes, varer produseres og dumpes ø yeblikkelig for s å å gjenvinnes og brukes som del-r å stoff til ny produksjon. Sylvan vil sette sp ø rsm å lstegn ved verdien av ø konomisk vekst, bruttonasjonalprodukt (BNP) som m å l p å hvor godt samfunnet er. Strategien er svakt i slekt med Kants: ta noe som ser ok ut i liten skala og gj ø r det totalt. Hvis det da viser sin umulighet, m å det forkastes som m å l p å hva som er godt. Merk: Den siste entrepren ø ren full-siviliserer verden uten å ø delegge den. Den siste mann/folk ø delegger den. Er der en etisk relevant forskjell mellom prosjektene?

20 © Per Ariansen 20 Det ”siste” folk (vi) er allerede i gang med å utrydde arter Bl å hvalen eies ikke av noen. Tradisjonell etikk tillater ubegrenset h ø sting av naturen og har ingen egne forbud mot utryddelse av arter. Per A: Et alternativt tankeeksperiment: Er der en moralsk forskjell p å å skyte et par harer i en bestand og å skyte det siste gjenlevende par harer? Er der noen moralsk relevant forskjell p å å gj ø re dette som det siste mennesket i verden eller å gj ø re det som en person et sted i menneskenes historie? Er det umoralsk å utrydde det sjeldne? En utfordring: Hva med er der noen moralsk relevant forskjell p å å skyte de siste bl å hvaler og drepe de siste HIV-virus?

21 © Per Ariansen 21 Ytterligere revisjon: (3), (2a) og (3a) av det liberalistiske prinsipp Kan trad. etikk ta seg av modellscenarieintuisjonene ved nok en justering? Man kan f ø ye til et krav om at man ikke med hensikt (un ø dvendig) skal ø delegge natur (3). –Sylvan: Det vil ikke hindre natur ø deleggelse ut fra ” edle ” form å l, som ø kt produksjon. Man kan f ø ye til et krav om at man ikke skal skade sentrale elementer i milj ø et (2a). Man kan f ø ye til et krav om at man ikke skal utrydde arter (3a). –Sylvan: ad 2a (ikke skade andre+natur) og 3a (ikke ø delegge natur+arter): Bevisbyrden er feilplassert. Videre, bare n å r skaden har skjedd, kan man sies å ha brutt normene.

22 © Per Ariansen 22 Per: Hva må til for å gi natur beskyttelse? Indirekte moralsk beskyttelse: –Naturen kan bli beskyttet ut fra en ren nyttebetraktning. –Naturen kan bli beskyttet gjennom eiendomsretten –Naturen kan bli beskyttet ved vi tar vare p å natur som et middel til å oppfylle moralske plikter overfor Gud, Direkte beskyttelse. –Naturen har moralsk status (iboende verdi) To betingelser for direkte beskyttelse: –(1) Naturen m å ha ” a good of its own ” for å bli etisk beskyttet. Det forml ø se (kaos) kan ikke ” forn æ rmes ” moralsk. I tr å d med dette: dyrs ” gode ” synes å v æ re tydeligere enn planters, som er tydeligere enn fjell og elvers ” gode ”. Men kanskje er ø kosystemers ” gode ” ogs å tydelige? Men: hvor ”å pent ” er dette gode? Hvem skal bestemme hva det er? –(2) Dette gode m å forplikte oss, slik at vi m å beskytte det enten vi liker det eller ikke. At noe er et godfe for noe er ikke tilstrekkelig til å generere forpliktelse. Hemmelig politi er et gode for diktaturer, men vi er ikke forpliktet til å moralsk st ø tte diktaturets hemmelige politi (O ’ Neill).

23 © Per Ariansen 23 Naturbeskyttelse ut fra visse etiske teorier Sylvan: Utilitarismen vil maksimere et output, p, for q. Valg av p (preferanser, velferd i ø konomisk forstand) kan sikre sj å vinsmen. Og selv med en romsligere q, kan alle interessenter i mindretall bli ” nedstemt ”. Per A: Kontraktsteorier (Locke, Rawls, Kant): dyr kan ikke ” bli enige ” eller underlegge seg selvlovgivning. Kants p å stand om det fremmer menneskelig moral å v æ re god mot dyr kan ses som bare en psykologisk hypotese. Videre, ad Kant: selv om der finnes et forbud mot ø deleggelse, er det mer uklart med full-sivilisering. Per A: Intuisjonisme: her er en å pning - kfr. Sylvans egen appell til intuisjoner i modelleksemplene. (Svak overbevisningskraft for dem som ikke deler intuisjonene. Kan lett rammes av psykologisk diagnostisering). Per: Dydsetikk. En dydsetikk kunne spesifisere hva som er ” dydig ” og ” lastefullt ” å gj ø re vis à vis natur. Fare for proklamasjon heller enn argument og for sirkelargumentasjon.

24 © Per Ariansen 24 Sylvans vage skisse til en miljøetikk Ingen rettigheter for naturting. Men vi kan ha forpliktelser som beskytter dem moralsk. Forpliktelsene må kreve at –Arter bør bevares (i alle fall blåhval og den slags) –Deler av naturen må forbli uberørt. –Erosjon og forurensning av natur må ses som moralsk forkastelig også når det ikke skader andre mennesker. –Særlig forkastelig er det å ødelegge sentrale elementer i økosystemene. –Per A: Ingen avklaring hos Sylvan hva forpliktelsesgrunnlaget skulle være - ut over en antydning om intuisjonisme.

25 © Per Ariansen 25 Sylvans ”oppfølgere” Sentientisme. Forpliktelsen er overfor opplevd velvære. Følende dyr omfattes (Singer) Animal rights. Forpliktelsen er overfor vesener med ”a life of their own”. (Tom Regan). Rettigheter for høyerestående dyr og mennesker. Biosentrisme. Forpliktelsen er overfor alt levende (biosentrisme). (Paul Taylor). Telossentrisme. Forpliktelsen er overfor alt som har optimale tilstander (”a good of its own”). (Holmes Rolston III) Økosentrisme. Miljøetisk forpliktelse er overfor økosystemers optimalitet, dvs. deres stabilitet, integritet, skjønnhet.) (Aldo Leopold. Baird Callicott - og Sylvan). Det eventuelle etiske forholdet til enkeltdyr eller enkeltplanter faller utenfor en miljøetikk.


Laste ned ppt "© Per Ariansen 1 Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang? Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google