Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjell Lars Berge Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo 29.11.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjell Lars Berge Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo 29.11.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjell Lars Berge Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo

2 KAL-prosjektet: Kvalitetsikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig –Finansiert av Norges forskningsråd: Program for evaluering av Reform 97 –Prosjektperiode: august juni 2003

3 Prosjektmiljø –Lars Sigfred Evensen, professor, Institutt for språk og kommunikasjonsstudier, NTNU –Frøydis Hertzberg, professor, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO –Wenche Vagle, forsker og prosjektleder –Sissel Anderson, Det nasjonale læringssenteret, Oslo –Kjell Lars Berge, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO

4 Hva ville vi finne ut? –Offisielt: skrev elever som hadde fulgt læreplanen fra 1987 (M87) annerledes enn elever som hadde fulgt læreplanen fra 1997 (L97)? –Reellt: Hvordan skriver elever etter endt grunnskole - hva får de til, hva får de ikke til? Fokus på eleven som individ og elever som gruppe Hvordan vurderer skolens eksamensvurdering som nasjonalt kvalitetssikringsinstrument? Fokus på sensorer og skolesystemet

5 Materiale og utvalg –Et statistisk representativt utvalg fra fire innsamlingsår: M87: 1998, 1999 L97: 2000, 2001 –Stratifisert etter region, målform, kommunetyper –Bortfall 15,1% (M87) 5,5% (L97) –308 sensorer har deltatt –Utvalget av tekster skrevet av åringer er et av de største/det mest omfattende i verden: ord (Gymnasistsvenska: ord) –Representativiteten i forhold til karakterfordeling i populasjonen og en rekke andre faktorer er meget god

6 Materiale og utvalg KlasserBesvarelserN løpeord Sum

7 Produkt vs. Prosess –En ensidig produktorientering: vekt på tekster og resultatet av vurderinger –Bare til en viss grad mulig å se på sammenhenger med ulike former for sosio- kulturelle fenomen og resultatet, dvs. tekstene og vurderingene –Vanskelig/umulig å studere tekster og vurderinger som utviklingsfenomen/prosesser

8 Ulike typer utvalg UtvalgAntall teksterAntall sensorer Ekstensiv- utvalget (EU) Bedømmer- utvalget (BU) 9285 Intensiv- utvalget (IU) 1715 Typifiserings- tekster 185

9 Kjell Lars Berges to studier –Skriveprøvenes pålitelighet (Studie 3): fokus på vurderingen –Tekstkulturer og tekstkvaliteter (Studie 6): fokus på tekstene

10 Litt om sensorens vurderingsatferd og tolkningsfellesskapets nivå (fra studie 3) KildeKorrelasjonTekstkategoriSensorer Westman Yrkes- skribenter Diderich, French, Carlton.31ElevteksterPersoner med variert bakgrunn Berge Eksamen vg.skole Utvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär Klassetrinn 4-11 Lærere KAL trinnUtvalgt gruppe lærere IEA MønsterteksterSkolerte bedømmere

11 Vurderinger av kvaliteten i vurderingene –Relativt høy pålitelighet –Forholdsvis velutviklet tolkningsfellesskap –Tolkningsfellesskapet varierer med skrivemåte, betydelig høyere for resonnerende skrivemåte enn andre –Resonnerende skrivemåter vurderes som bedre enn andre Konklusjon: høy kulturell integrering blant sensorene - sensorene utgjør en stabil tekstkultur med forholdsvis etablerte tekstnormer

12 Tekstkulturer og tekstkvaliteter –Hva er egenskapene i den tekstkulturen som finnes på ungdomstrinnet i norsk skole? –Hvilke tekstkvaliteter karakteriserer denne tekstkulturen?

13 Tekstkulturer og tekstnormer: forståelsesrammer for tolkning av data –Tekstkultur: en spesifikk kulturkontekst/sosial felt der kommunikasjon medieres som ”tekster” –Tekster: kommunikative ytringer som har tekststatus i kultur –Tekstnormer: normer som definerer tekststatusen til ytringer –Tekstkulturer må forstås fra et deltakerperspektiv: normene til aktørene kan ikke etterprøves

14 Materiale brukt for å analysere fram ideologien –IEAs klassifikasjonsmodell –Analyse av offisielle forskrifter og dokumenter: sensorveiledning, vurderingsskjema, forhåndssensur: priveligerte vurderingsdimensjoner –Analyse av oppgavetekstene (skrivekontekst, genre, tema) –Analyse av elevenes valg/preferanser –Gjennomgang av preferert skrivestrategier

15 Fire ulike skriveideologier - forskjellige forståelser av ”school literacy (etter IEA) –Ferdighetsmodellen –Personlig vekst-modellen –Kunnskap og kulturarv-modellen –Norm og verdi-modellen

16 Hvilken ideologi dominerer i tekstkulturen som dokumenteres i KAL-materialet? –Personlig vekst-modellen dominerer –Stor vekt på fortellende-kreativ skriving, til fortrengsel for alle typer sakprosaskriving: Ca. 70 % velger å skrive fortellinger % velger mellompersonlige skrivemåter (brev, dagbok) % velger å skrive resonnerende –Store kjønnsforskjeller Den typiske jentekarakteren er 4, mens den typiske guttekarakteren er 3 28 % av jentene, men bare 12 % av guttene, får 5 eller 6 29 % av guttene, men bare 5 % av jentene, får 1 eller 2

17 Tekstkvaliteter i elevens tekster –Hva kjennetegner kvaliteten i elevenes tekster, representativt for ulike kvalitetsnivåer, skrivemåter og kjønn? Hva kjennetegner de gode besvarelsene? Hva kjennetegner de middels besvarelsene? Hva kjennetegner de svake besvarelsene –Tolkningspremiss: den som skriver forsøker å etablere en kommunikativ relasjon til den som leser gjennom en ytring, slik at den faktiske leseren kan bli en modelleser

18 Typifiseringsutvalgets kvaliteter –Dekkende for kvalitetsnivåer i materialet –Dekkende for skrivemåter i materialet, dvs. typifiserte tekstlige meningsskapingsmønstre, dvs ”fortellende” og ”resonnerende” skrivemåter –Dekkende for elevens oppgavevalg og tematiske preferanser –Dekkende for mål som tekst- og ordlengde + kjønn, oppgavevalg og karakter

19 Tekstanalyse av elevbesvarelsene - valg av strategier –Tekstene leses primært som typiske, med øye for det unike –Det typiske på tekst- og språknivå i de ulike besvarelsene studeres –Modellen for analyse av tekst- og språknivå må være relevant for det typiske i de ulike tekstene

20 Tekst- og språkanalyse –Tekstnivå Tekstenes ytre form og indre struktur Tekstenes lineære strukturer Tekstenes rammestruktur Tekstenes hierarkiske strukturer Tekstenes innarbeiding av leseren/etablering av modelleser Tekstenes dominerende tekstrelasjoner/teksttyper

21 Tekst- og språkanalyse forts. –Språknivå Register/stil i tekstene Syntaktiske mønstre i tekstene Ordforråd i tekstene Bruk av bilder og metaforer i tekstene

22 Skrivemåter prioritert for analyse –Fortellende skrivemåter: dominerer totalt, stor kvalitetsvariasjon, jenter er alltid best –Resonnerende skrivemåter: avvikende skrivemåte, vurderes som bedre av sensorene, en liten gruppe gutter gjør det bedre enn jentene

23 Fortellende skrivemåte - analytiske dimensjoner –De teksteksterne referansene for fortellingen/ytringssituasjon –Historienes referanse til forhold utenom teksten –Teksten: ytre form og indre struktur (se modell) –Språklige trekk

24 Fortellende skrivemåte - modell for tekstanalyse En annen modell for fortellingerEn annen modell for fortellinger AFortellerhandlingen (”text, narrasjon”) BFortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky)BFortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky) CHistoriene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter En annen modell for fortellingerEn annen modell for fortellinger AFortellerhandlingen (”text, narrasjon”) BFortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky)BFortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky) CHistoriene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter AFortellerhandlingen (”text, narrasjon”) BFortellingen (”story”) eks. narrative sjangerskjemaer (Labov & Waletsky) CHistoriene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter

25 MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spiser seg nedover den bleke, blå himmelen,og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg,men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe.

26 Fortellerhandlingen: Samtalene fortelleren har med ulike deltakere: jeget (jeg-et og du-et), vinden, trærne og stjernene/fuglene (indirekte) Fortellingen om det som skjer ved et veikryss en vinternatt Historien: det eksistensielle veivalget

27 Resonnerende skrivemåte - analytiske dimensjoner –De teksteksterne referansene for fortellingen/ytringssituasjon –Teksten: ytre form og indre struktur (se modell) –Språklige trekk

28 Resonnerende skrivemåte - modell for tekstanalyse ADen resonnerende handlingen BResonnementet

29 Norge for nordmenn - verden for nordmenn… Det å være født i dette vakre land langt i nord må være den beste gaven noen kan få. Det flotteste er å kunne si med hånden på hjertet at; "jeg er norsk." Nordmenn er sterke, nordmenn er mektige,nordmenn vet alt, nordmenn er kristne, nordmenn er hvite, nordmenn er tolerante og verdensvante. Norge og nordmenn er dessuten et populært innslag i verden. Flere tusen nordmenn har bosatt seg i andre land, for å spre litt ekte norsk glede rundt omkring. Personlig synes jeg nordmennene på steder som Gran Canaria er de som har kommet lengst hittil. (…). For hva skulle vi nordmenn gjort om vi måtte innrette oss etter en annen kultur for en uke eller to? Det hadde jo vært helt latterlig. Tenk om vi måtte snakke et annet språk, eller spise fremmed mat? Jeg begynner å humre bare av tanken!

30 Ironiker 2: En stemme som ironiserer over en annen (ironiker 1) (implisitt). Ironiker 1: En stemme som ironiserer over dem som er kritisk til norsk nasjonalisme og er for at Norge skal være et flerkulturelt samfunn(eksplisitt). Ikke-ironiker: Synspunkter som ikke er ironiske: nasjonalisme er ikke bra, det flerkulturelle samfunnet er positivt osv. (implisitt).

31 Konklusjoner/tolkninger –En liten gruppe høypresterende jenter lærer å skrive skjønnlitterære selvkommuniserende fortellinger av høy kulturell kvalitet –En liten gruppe høypresterende gutter forholder seg til de offentlige og kunnskapsproduserende tekstnormene i samfunnet. –Den store gruppa middelspresterende jenter lærer å skrive erfaringsbaserte fortellinger, brev og dagbøker. De lærer å like å skrive. –Den store gruppa lavpresterende gutter lærer noen grunnleggende skriveferdigheter, men blir aldri skrivere.

32 Konklusjoner/tolkninger –Alle elever i grunnskolen klarer å skape ytringer med teksttrekk,med hensikt og ytre form/global struktur. Selv de svake elevene har tilgang til relevante ressurser for tekstskaping. –De sterke elevene skriver svært ulikt elever på andre ferdighetsnivåer. –Særlig er forskjellene store i resonnerende skriving. Et påfallende trekk ved de dyktige skriverne, er at de metakommuniserer erfaringer. Normressursene er hentet fra skriftkultur. –Svake og middels gode elever skaper tekstene sine på grunnleggende like måter. Normressursene er hentet fra muntlig kultur. –Svake og middels gode elever har problemer med å bygge utvikle tekststrukturen på lavere nivåer.

33 Hva så? –Fra observasjoner og analyser til videre forskning - den kunnskapsorienterte dimensjonen –Fra observasjoner og analyser til kulturell kontekstualisering og refleksjon - den kritiske dimensjonen –Fra observasjoner og analyser til praktisk handling - hva kan resultatene brukes til for å gjøre skriveopplæringen bedre?


Laste ned ppt "Kjell Lars Berge Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo 29.11.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google