Seminar HL-senteret, 10. april 2013

Presentasjon om: "Seminar HL-senteret, 10. april 2013"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminar HL-senteret, 10. april 2013
Veien fra Weimar til Auschwitz og videre til Pankow Totalitære ideologier i Tyskland, Seminar HL-senteret, 10. april 2013

2 Tre temaer Kommunismen og nazismen i Weimar-republikken (1918–1933)
Utviklingen av den nazistiske staten (1933–1945) Fra demokrati til totalitær stat «Veien til Auschwitz» Den «reelt eksisterende sosialismen» i SBZ og DDR (1945–1990)

3 Valgresultater for KPD 1920-33
Mill. stemmer Prosent Mandater 0,59 2,1 4/459 3,693 12,6 62/472 2,709 8,9 45/493 3,265 10,6 54/491 4,592 13,1 77/577 5,283 14,3 89/608 * 5,98 16,9 100/584 * 4,848 12,3 81/647 Kilde: Horst Möller: Die Weimarer Republik – Eine unvollendete Demokratie. München: DTV, 1985/2008, s * Samtlige riksdagsmedlemmer fra KPD ble rutinemessig arrestert etter Riksdagsbrannen 27. februar 1933, og møtte derfor ikke i Riksdagen.

4 Valgresultater for NSDAP 1924-33
Mill. stemmer Prosent Mandater -- * 1,918 6,6 32/472 * 0,907 3 14/493 0,81 2,6 12/491 6,41 18,3 107/577 13,746 37,3 230/608 11,737 33,1 196/584 ** 17,277 43,9 288/647 Kilde: Horst Möller: Die Weimarer Republik – Eine unvollendete Demokratie. München: DTV, 1985/2008, s * NSDAP forbudt fra Ølkjellerkuppet i november 1923 til Deltok i valgene i 1924 under navnet Deutsche Partei. ** Ikke flertall alene, men Hitler – som ble utnevnt til kansler 30. januar – hadde arrestert de kommunistiske parlamentsmedlemmene etter riksdagsbrannen 27. februar. Med støtte fra andre høyreautoritære partier kunne Hitler oppkaste seg til diktator med Ermächtigungsgesetz, som ble vedtatt 23. mars. Kun SPD stemte mot.

5 Hva kan forklare nazismens raske og voldsomme framvekst?
Hvem sluttet opp om NSDAP og Hitler? Arbeidere? Middelklassen? Elitene? Økonomiske forhold? Krise fram til 1924. Krise etter 1929. Politiske forhold? Weimarkoalisjonen: Sosialdemokrater, sentrum og liberale nasjonalister – mistet flertallet allerede ved det første ordinære valget i juni 1920. Anti-Weimarkoalisjonen: Kommunister og høyreautoritære. I realiteten suspensjon av parlamentarismen etter 1931.

6 Utviklingen av den nazistiske staten
Hva kjennetegner den nazistiske staten? Hvordan utviklet den tyske staten seg under nazistene? Veien til Auschwitz: Hvordan kunne det skje? The straight road (intensjonalisme – Hitler som arkitekt for Holocaust – Karl Dietrich Bracher) The twisted road (funksjonalisme – kumulativ radikalisering av statsapparatet – Hans Mommsen) Syntese: Working towards the Führer (Ian Kershaw)

7

8 Fra SBZ … Mange av lederne i KPD gikk inn og ut av fengsler og konsentrasjonsleirer etter 1933. Et mindretall går i eksil i Sovjetunionen, og flere senere DDR-ledere får sin utdanning her. Hardere krigsskadeerstatninger i den sovjetkontrollerte okkupasjonssonen fra 1945. Den sovjetiske okkupasjonsmakten styrer gjennom lokale såkalte antifa-komiteer. Sosialdemokrater og kommunister slått sammen med tvang i 1946, i det som skulle bli det statsbærende parti: Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, SED.

9 … til DDR Deutsche Demokratische Republik, DDR, opprettet 7. oktober 1949 som svar på opprettelsen av Forbundsrepublikken Tyskland, BRD, i de tre vestlige okkupasjonssonene 23. mai samme år. Statlig kontroll med økonomien og rasjonering av nødvendighetsvarer fortsetter lenger enn i BRD. Allerede i 1950 er det tydelige levekårsforskjeller mellom DDR og BRD, og det er noe av bakgrunnen for opprøret i juni 1953.

10 Huset som Ulbricht, Honecker og Mielke bygde
Eliten i DDR samler seg først i området rundt ringveien Majakowskiring i bydelen Pankow nordøst i Berlin, deretter i Waldsiedlung Wandlitz utenfor Berlin. Masseutvandring til BRD (opp til tolv millioner fra 1945 til 1961), en viktig årsak til byggingen av Berlinmuren i 1961. DDR-ledelsen hakket mindre pragmatiske enn ledere i andre øst-europeiske kommuniststater. Likevel var de smertelig klar over at de måtte opprettholde en viss levestandard, eller risikere åpent opprør.

11 Fra DDR til det forente Tyskland
Etter 1961 blir DDR et overvåkingssamfunn en ikke har sett maken til tidligere. Sliter økonomisk, og blir etter hvert avhengig av å bytte politiske fanger i hard valuta fra BRD. På konkursens rand i 1982, staten holdes kunstig i live av kreditter fra BRD. Ny konkurs truer i 1990, i følge DDRs finansdepartement i 1988. Men slutten kommer allerede 9. november 1989, med Berlinmurens fall, etter en kortere periode med åpent opprør og masseflukt i DDR. Frie valg 18. mars 1990, økonomisk union BRD/DDR 1. juli, full gjenforening 3. oktober.