Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken –Litt om bakgrunnen for meldingsarbeidet og intensjonen bak føringene i Meld. St. 13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken –Litt om bakgrunnen for meldingsarbeidet og intensjonen bak føringene i Meld. St. 13."— Utskrift av presentasjonen:

1 TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken –Litt om bakgrunnen for meldingsarbeidet og intensjonen bak føringene i Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis –Hva er det egentlig stortingsmeldingen sier om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) – og hvordan følge det opp?

2 Opptakten til Samspillsmeldingen 1)Økende kritikk av helse- og sosialfagutdanningene fra velferdstjenestene mht relevanskravet: –At utdanningene ikke har vist vilje/evne til å endre utdanningenes innhold og organisering i lys av store reformer og endringer i velferdstjenestene, som: NAV-reformen Reformer i organiseringen av barnevernet Samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet som et mer overordnet perspektiv på hvordan tjenestetilbudene må utvikles, og hvordan fagkompetansen må brukes på i alle deler av velferdstjenestene 2)Spørsmålstegn ved kvaliteten i utdanningene, faglig og fagdidaktisk, i lys av relevanskravet: påstander om at utdanningene viderefører gårsdagens utdanningsløp og –løsninger, og derfor er i utakt med dagens og morgendagens krav og forventninger til utdanningene

3 Hovedperspektiver for meldingsarbeidet Utgangspunktet er at de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene har en mer direkte yrkesrettet profil enn mange disiplinfag, og derfor et klarere samfunnsoppdrag: De skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å gå inn i bestemte roller og oppgaver på bestemte yrkesarenaer Særlig gjelder dette helsepersonell med autorisasjon, men både NAV og barnevernet har klare forventinger til at nyansatte er skikket og egnet til å utføre sosialfaglig og barnevernfaglig arbeid etter endt grunnutdanning Samtidig skjer det viktige endringer i måten tjenestene er organisert på, og måten arbeidet i tjenestene blir organisert på. Det siste handler om –økende rolle- og oppgaveglidning mellom profesjons- og fagområder –en bortimot profesjonsnøytral helse- og velferdslovgivning –nye utdannings- og yrkesgrupper som mestrer både gamle og nye oppgaveområder, også i konkurranse med etablerte yrkesgrupper

4 Forts. om hovedperspektiver for meldingsarbeidet Utdanningene skal kunne svare på de utfordringene disse og kommende endringer i innhold og organisering av velferdstjenestene medfører: Det ligger i relevanskravet til utdanningene Samtidig skal høyere utdanning innen helse- og sosialfag være noe annet og mer enn «ferdigvareproduksjon»: Våre studenter skal også oppøve sin evne til kritisk og analytisk tenkning, slik at de kan ta rollen som konstruktive endringsagenter når det er behov for nytenkning og innovasjon i tjenestene. Det betyr at studentene må –forstå og kunne å ta i bruk forskningsbasert kunnskap –kunne videreutvikle seg gjennom kunnskapsbasert praksis Relevanskravet UH-sektoren skal og vil jobbe med, har altså både en «her og nær-dimensjon» og en «dersom-hvis-dimensjon»: Studenten skal få et grunnlag for å mestre begge dimensjoner som yrkesaktiv

5 Forts. om hovedperspektiver for meldingsarbeidet Gitt disse forutsetningene, skulle meldingsarbeidet skje ut fra et «utenfra-perspektiv» på utdanningene: Dvs at meldingen skulle løfte fram Hvilke kompetanseutfordringer hovedaktørene i helse- og velferdstjenestene peker på hvilke krav og forventinger disse kompetanseutfordringene gjør at tjenestene har, og vil få, til nyutdannete kandidater fra helse- og sosialfagutdanningene «De endringsbehovene en slik innretting av meldingsarbeidet vil kunne avdekke, vil gi rammer og retning for det organisatoriske, faglige og pedagogiske endrings- og utviklingsarbeidet utdannings- og forskningsmiljøene selv har et lovpålagt hovedansvar for» (fra TAG-rapporten, u.off.) Derfor kalles meldingen en retningsmelding

6 Essensen av innspill om kompetansebehov fra alle deler av velferdstjenestene: Essens: Hvordan tjenestene møter de store samfunnsutfordringene nå og de neste 50 årene. Nøkkelord er lengre livsløp, kroniske tilstander, sammensatte behov, nye behandlingsmuligheter Det tenkes i pasientforløp/brukerkarrierer, og utfordringene møtes med økt satsing på tverrfaglighet, teamarbeid, eksperter i team osv – samt fagoverskridende forskning

7 ESSENSEN AV FORVENTNINGENE TIL UTDANNINGENE At måten det tenkes og arbeides på i tjenestene, i møtet med dagens og morgendagens utfordringer, må reflekteres i måten  utdanningene tenker og utvikler gamle og nye utdanningsløp på  utdanningene utvikler sin FoU-virksomhet på SÅ ENKEL ER EGENTLIG FORVENTNINGEN TIL UTDANNINGENES VILJE OG EVNE TIL KRONISK ENDRINGS- OG UTVIKLINGSARBEID ….OG TIL UH’S ENGASJEMENT FOR TETTERE SAMARBEID OM PRAKSISNÆR FORSKNING OG INNOVASJON I TJENESTENE

8 Forventninger til utdanningene, og meldingens svar på det: ØnsketLøses hvordan Breddekunnskaper Skal være kjernen i brede grunnutdanningers fellesplattform Helhetsforståelse Samarbeids- kompetanse Økt spisskompetanse - tematisk og områdespesifikk Videreutdanning /mastergrad /spesialistutdanningsløp

9 Oppfølging av meldingen (fra KDs presentasjon i oktober 2012) Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende for å lykkes Oppfølgingen innebærer et langsiktig utviklingsarbeid ved den enkelte utdanningsinstitusjon, i samarbeid med hverandre og med yrkesfeltet Generelle tiltak som gjelder alle utdanningene prioriteres Samspillsråd opprettes God samordning av de ulike tiltakene er avgjørende

10

11 TPS, som framstilt i Samspillsmeldingen «Beskrivelsen av kompetansebehov viser at det trengs større grad av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på tvers av utdanningene. TPS er en læringsform der studenter fra ulike profesjonsutdanninger lærer sammen og får innsikt i andres kompetanse og dermed også bedre forståelse av sin egen. Rolleforståelse og evne til samhandling er sentrale mål. TPS bør i hovedsak gjennomføres ved bruk av felles praksisperioder, men også i prosjektoppgaver og lignende. Organiseringen kan være ulik avhengig av utdanning og lærested. Innføring av TPS vil sammen med felles innhold utgjøre en felles velferdsfaglig kompetanseplattform som sikrer bredt orienterte grunnutdanninger, og det vil styrke kandidatenes evne til tverrfaglig samarbeid når de kommer ut i yrkesfeltet. Som for fellesdelen skal kravet om TPS også gjelde for de lange profesjonsstudiene ved universitetene.»

12 TPS som element i prosjekt knyttet til kvalitetsutvikling av PRAKSISstudiene: KD vil igangsette et eget nasjonalt prosjekt med sikte på å legge grunnlaget for økt kvalitet og relevans i praksisstudiene Meldingen nevner følgende elementer i dette: –Vurdere omfang og type av praksis for hver utdanning –Utvikle indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene –Innføre tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som del av praksisstudiene –Vurdere krav til veiledningskompetanse –Vurdere lovfesting av plikt til å ta imot og veilede studenter i alle deler av helse- og velferdstjenestene

13 Oppfølging av meldingen og TPS Kvalitetsutvikling for praksisstudiene felles innhold, alle H&S-utd system for kompetanse- kravfou-progr TPS TPS?

14 TPS SOM INNHOLD OG PRAKSIS? KUN ET PEDAGOGISK GREP, EN PRAKTISK METODE? ELLER et mer fundamentalt grep til endring av dagens utdanningsmodeller, forankret i et TEORIGRUNNLAG og med et mål om å bli forskningsbasert? Identifisering, konkretisering og underbygging av TPS både som teori og praksis blir vesentlig i seg selv Men OGSÅ forhold til arbeidet KD vil ha gjort, med utvikling av krav til felles innhold for alle helse- og sosialfagutdanninger (eget KD-prosjekt på trappene): her må TPS kunne forankres faglig og forskningsmessig!

15 Utfordringer  Kan et TPS-nettverk bidra til å samle Norge til ett TPS-rike? –Felles forståelse og begrepsbruk? –Innsyn i og samarbeid om utdanningsmodeller og – erfaringer? –Innsyn i og samarbeid om kvalitativt gode forsknings- og utviklingsprosjekter som bringer fram ny kunnskap? Forskbare problemstillinger Forskningsmetodikk –Fex utprøvingsprosjekter og følgeforskning Formidlingsstrategier Annet?

16 TPS-nettverket og andre, fex. TVEPS?? «TVEPS er et samarbeidsprosjekt mellom Det medisinsk- odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet på UiB, Høgskolen i Bergen ved Avdeling for helse- og sosialfag, og Bergen og Fjell kommune. Målsetningen er å gi studentene trening i tverrfaglig samarbeid i en realistisk arbeidssituasjon. I løpet av høsten 2012 vil TVEPS bli festet som eget senter ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og Det medisinsk- odontologiske fakultet ved UiB. Senteret er et konsortium mellom UiB og Høgskolen i Bergen, og Bergen og Fjell kommune er viktige samarbeidspartnere.»

17 Hva vil et TPS-nettverk sette seg som mål? Min utfordring til dere: 1)Gå fra grasrotbevegelse til lobbyvirksomhet! – bli mer strategiske, politiske aktører lokalt, regionalt og nasjonalt, og internasjonalt nettverk og støtte gir tyngde TPS som slagord vil ha kort levetid dersom det ikke holdes levende overfor politikere og byråkrater, og brukes aktivt av ledere i UH-sektoren både i tale og praksis 2) Nettverksbygging alle veier – også på tvers av uenigheter, dersom målet er det samme! 3) Få i gang mer forskning som bygger fundamentet – forsk på det vi har og gjør – søk penger NÅ til pilotprosjekter og utprøvingsprosjekter


Laste ned ppt "TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken –Litt om bakgrunnen for meldingsarbeidet og intensjonen bak føringene i Meld. St. 13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google