Introduksjon til NetBAS

Presentasjon om: "Introduksjon til NetBAS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til NetBAS
Kamil Dursun

2 NetBAS er et program som:
Er utviklet av Powel-Norge og brukes av mange energiverk i landet. Analyserer nettverket for å beregne: Lastflyt Kortslutningsrespons En mengde andre parametre som selektivitet, sikringsanalyser, jordslutning, motorstart, pålitelighet, utfallsanalyse m.m. Simulerer nettverket for å finne evt. flaskehalser, virkning av fremtidig utvidelser osv.

3 Beregninger Beregninger kan foretas i seksjoner som er elektrisk koplet til hverandre. Alle spenningsnivåer kan håndteres, men en ad gangen. Det er viktig å følge visse konvensjoner når man introduserer elementer i NetBAS slik at det endelige utfallet av beregningene blir entydig.

4 To-viklingstransformatorer
Betegnes T2 eller TF (TF: Fordelingstransformator). Viktig å merke høyspentsiden med knutepunkt 1 og lavspentsiden med knutepunkt 2. Ellers vil ikke beregningene bli riktige.

5 Treviklingstransformatorer
Betegnes T3. Primær, sekundær og tertiær viklinger må koples til hver sitt knutepunkt eller samleskinne. Man må også være påpasselig med å kople de respektive viklingene til hver sitt knutepunkt.

6 Objekttyper Serieobjekter. Beskriver selve nettet. Shuntobjekter.
Beskriver flyt inn i og ut av nettet Sammen gir de mening

7 Kjøring av programmet Vi har et par filer som vi kan starte vårt arbeid ut fra. Disse filene kan vi hente, foreta beregninger og endre på men vi bør beholde de opprinnelige filene uendret. Vi kan lagre vårt arbeid som andre filer med nytt navn.

8 Moduler NetBAS har flere moduler som vi kan kjøre fra.
Vi bruker her MASKE modulen. Dette velger vi ved å klikke på Moduler/Maske Vi har ikke tilgang til arkivet men bare filen. Om man skulle kjøre programmet i det virkelige liv, kunne man også ha tilgang til kartdata.

9 Eksempel på kartmodulen hvor vi kan jobbe direkte på topologien.
Når man jobber på kartmodulen, kan man velge f.eks. traseer å legge kabler, plassering av hus og andre lastpunkt og lengder av linjer og kabler beregnes automatisk ut fra kartet. Eksempel på kartmodulen hvor vi kan jobbe direkte på topologien.

10 Beregninger både fra Arkiv og Maske:
2. Henting og lagring av nett. Beregninger både fra Arkiv og Maske: Arkiv Maske Fil Beregn Beregn Kart Kurset het tidligere Grunnkurs Maske, men nå altså Grunnleggende nettberegninger. Det er viktig å være klar over at beregninger ikke lenger er knyttet til modulen Maske. Maske brukte kun nettskjema for presentasjon av nettet. Beregninger kan nå startes alle modulen (Arkiv, Maske, LevSik, Prosjektering) og fra kart og nettskjema. Denne utvidede friheten for brukeren gjør det ekstra viktig å skjønne hva som ligger bak bygging av beregningsmodellen i NetBas. Neste side beskriver dette. Nett-skjema Beregn Beregn

11 Produksjoner og belastninger må være definert:
Produksjon = GE (Generator) Belastning = SL (Sum last), AB (Abonnent) eller LA (Last) GE AB SL NetBas regner også på nett uten at det er lagt inn GEneratorer. Da legges det inn en GEnerator med tilstrekkelig kapasitet til å dekke last og tap og med defaultverdier vedrørende kortslutningsytelse.

12 Eksempel på kjøring Start NetBAS Klikk Fil/Hent nett fra fil…
Velg en fil (F.eks. Kråkstad) Dette er data for Kråkstad nettet. Lavspentnettene er anonymiserte så vi har tilgang til detaljene til 10 kV nettet.

13 Lik basisspenning: Basisspenningen må være lik for alle elektriske objekter på samme spenningsnivå. Basisspenning tilsvarer spenning i Arkivet Bruk av statistikk funksjonen i NetBas er enkel måte å sjekke at alt er riktig registrert. NB Ulike spenninger på samme nivå trenger ikke nødvendigvis være feil så lenge samme SPENNING er benyttet konsekvent innenfor det galvanisk sammenhengende nettet (frem til første transformator) Oppgave: Sjekk hvilke spenninger som er benyttet i denne basen. Er det grunn til mistanke ?? I såfall, gå videre og se om det er feil.

14 Viktige områder på skjermen
Øverst til venstre ser vi at programmet kjøres i den modulen, som vi har valgt (her: MASKE). Nederst til venstre er det en rad som gir informasjon om tilstanden til komponenten som vi velger. Knapperader er kompliserte og vanskelige å få en oversikt i begynnelsen. Det vi må huske på er (!) Knappen som foretar en fullstendig beregning av den valgte seksjonen. Vi må klikke på (!) etter hver gang vi gjør en endring.

15 Trykk-knapper etter start av beregning fra kart eller maske
1. 2. Vis spenning Vis Kortsluttningsstrømmer Vis strøm Presentrasjon av flyt Trykk-knapper slås automatisk på (Maske-modus) Hent nettskjema Hent beregningsdata Hent nett fra fil Beregningsparametre Bestem tidspunkt for beregning Skaler last Rediger svingmaskin Lastflyt Vis oppsumering

16 Trykk-knapper etter start av beregning, forts.
Knapperad: Maske Fordelingsnett 1. 2. 3. 4. 5. 6. Sjekk av lastdata Belastning på fordelingstrafoer Min/max spenning Vis maskeforbindelser (ringdrift) Brytere som er koblet Vis strøm og spenning i stasjoner Vis last og tap for nettstasjoner Vis fordeling sluttbrukergrupper Knapperaden gir direkte adgang til en del nyttige funksjoner ved analyse av høyspent fordelingsnett. De samme funksjonene er også tilgjengelige via ordinære menyvalg.

17 Trykk-knapper etter start av beregning, forts.
Knapperad: Maske En lavspenningskrets Sjekk av energiforbruk Vis tabell over abonnenter Min/max spenning Min/max strømmer Vis lastfordeling grafisk 6. Vis tverrsnitt 7. Fordeling kortslutningsstrøm 8. Finn kortslutningssted Knapperad for hyppig brukte funksjoner ved analyse av en lavspenningskrets. Oppgave: Hent inn en krets (T88110) og prøv knappene.