Kritisk Realisme i praksis

Presentasjon om: "Kritisk Realisme i praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kritisk Realisme i praksis
Ann Cecilie Bergene SGO4000 Høst 2007

2 Forskningsspørsmål og -formål
Kritisk: forskere bør sette spørsmålstegn ved status quo og ’common sense’. Fokus på å avdekke årsaker og strukturer Hvorfor? Konseptualisering og abstrahering som de mest sentrale aktivitetene i samfunnsvitenskapen.

3 Vitenskapsteori, metodologi og metode
Vitenskapsteori: uttalelser om ontologi og epistemologi, metateori (teori om teori). Metodologi: de underliggende prinsippene i en vitenskapelig prosedyre, teori om metode. Metode: de faktiske prosedyrene og verktøyene for datainnsamling og analyse.

4 Egen metode? Kritisk realisme er en pluralistisk, men ikke relativistisk, retning. Vitenskapsteori forplikter, og ikke alle teorier og metoder er like gode. Ved bruk av enhver metode må man ha et reflektert forhold til hva dataene egentlig kan si noe om. Begrepsklarhet istedenfor presise målinger

5 Valg av metode Ved valg av metode bør man reflektere over:
Verdens-/samfunnssyn Studieobjektets karakter Hvilken kunnskap vi har mulighet for å oppnå på grunnlag av dette. Hvordan denne kunnskapen best kan tilegnes. Hvilken metode som er best egnet er dermed kontekstavhengig.

6 Kvalitativt versus kvantitativt
Komplementaritet Ontologisk forsvarlig forskning: vite hva en kommer frem til og hva begrensningene er. Ingen fornektelse av kvantitative metoder, men påpeking av at de har klare begrensninger i samfunnsvitenskapen, hvis studieobjekter er basert på mening og begreper. Dermed en helning mot kvalitativ metode.

7 En empirisk samvariasjon kan ikke i seg selv brukes til å identifisere mekanismer og bidrar heller ikke til dypere kunnskap om samspillet mellom kreftene bak et observert mønster. Dette kan bare analyseres gjennom intensive og fokuserte studier av bevisst valgte case

8 ”When a quantitative approach discloses an empirical regularity, this is neither a necessary nor sufficient condition for explaining a phenomenon. Further, if an expected connection cannot be found, this does not infer that a causal force (mechanism) is lacking. Forces that counteract each other might prevent the empirical manifestation of the mechanism in question”

9 Kvalitative casestudier
Intensivt forskningsdesign, dybde ikke bredde. Studere strukturene og mekanismene i kontekst: skille nødvendige og kontingente faktorer. Abstrahering Selektivt valg av case, ikke representativt.

10 Generalisering versus abstrahering
Ekstrapolering og regelmessigheter Abstrahering og nødvendige relasjoner ”[extrapolation] abstracts by generalization, whereas [abstraction] generalizes by abstracting. The former looks in many cases for characters that are similar and abstracts them conceptually because of their generality, presuming that they must be essential to each particular case; the latter abstracts from the given concrete case characters that are essential to it and generalizes them, presuming that insofar as essential, they must be similar in many cases” (Mitchell in Gomm et al. 2000:178)

11 Abstrahering Isolere ett aspekt ved et konkret fenomen – konstitutive elementer. Studieobjektene i samfunnsvitenskapen er relasjonelle: de er hva de er i kraft av relasjonene de inngår i. To typer relasjoner: Substansielle Formelle

12 Konkret versus abstrakt
Begrepsforståelser i anvendelse av teori: Klasse Globalisering NIDL Produksjonsmåte God forskning inneholder både konkrete og abstrakte elementer.

13 Kaotiske begrep Begreper som ikke henspeiler på nødvendige relasjoner.
Middelklasse Kommersialisering (når anvendt på f.eks. vikarbyrå) ’Arbeider’ som kun synonymt med industriarbeidere

14 Deduksjon Trekke konklusjoner som logisk følger gitte premisser.
Hypotetisk deduktiv metode: Logisk slutning fra teoretiske premisser/hypoteser til empiriske utfall (logisk konsekvens) som blir testet. Innebærer en slutning fra det generelle/universelle til det partikulære.

15 Eksempel Premiss (universell/generell) Premiss (observasjon)
Konklusjon Alle statsministre i Norge er norske statsborgere Jens Stoltenberg er statsminister i Norge Jens Stoltenberg er norsk statsborger

16 Styrker/svakheter Tydelige regler på hva som er logisk gyldige konklusjoner basert på gitte premisser. Svakhet: sier ingenting nytt om virkeligheten – konklusjonen er implisitt i premissene.

17 Induksjon Empirisme og kvantitativ metode med utvalgsundersøkelser.
Konklusjonen innebærer ny kunnskap utover premissene, men følger ikke logisk fra disse. Slutning fra empiriske observasjoner til generelle teser/konklusjoner. Nært knyttet til generalisering (slutning fra noen få til et større antall fenomener)

18 Eksempel I tilfelle én fordamper vann ved 100 grader
I tilfelle to fordamper vann ved 100 grader I tilfelle tre fordamper vann ved 100 grader . I tilfelle tusen fordamper vann ved 100 grader Ergo: Vann fordamper alltid ved 100 grader

19 Styrker/svakheter Genererer ny kunnskap Åpner for prediksjon
Intern svakhet: kan trekke feil konklusjoner selv om premissene er sanne da vi ikke har logisk grunnlag for å anta at beskrivelsen av observerte fenomener også gjelder ikke-observerte fenomener. Ekstern svakhet: begrenset til konklusjoner basert på empiriske generaliseringer og regelmessigheter. Sier ingenting om underliggende strukturer og mekanismer.

20 Abduksjon Formål: påpeke ikke-observerbare strukturer i observerbare hendelser Abduksjon starter, i motsetning til induksjon, fra det generelle, og i motsetning til deduksjon ligger ikke konklusjonen implisitt i premissene. Vekselvirkning mellom teori og empiri (teori – observasjon – ny teoretisering). Konklusjonen skal bidra med ny innsikt som en konsekvens av anvendelse av teorien.

21 Forts. Rekontekstualisering/nye tolkninger.
Basert på en vitenskapsforståelse hvor vi ikke har tilgang til sannheten, og dermed heller ikke regler som kan avgjøre om en teori er sann (slik som i deduksjon). Empirisk observasjon er aldri det samme som den faktiske virkeligheten. Ifølge Popper er dette strengt tatt ikke vitenskap da man ikke falsifiserer, men justerer (ad hoc).

22 Styrker/svakheter Styrker: fører til ny kunnskap og raffinering/videreutvikling av teori. Svakheter: det finnes mange ’anvendelige’ teorier og forskeren må velge. Konklusjonen blir da én av mange mulige konklusjoner (alt etter som hvilken teori man valgte). Plausibilitet, ikke logisk nødvendighet. Åpner for kreativitet.

23 Eksempel Teori: ritualer kan defineres som sakrale handlinger som har en sosial funksjon i samfunnet, og innebærer kryssing av en sosial grense eller linje. Observasjon: en mengde sørgende mennesker er samlet i en kirkelig begravelse hvor det lyses fred over den dødes minne og det blir tatt farvel. Teoretisering: en begravelse er en sakralt (kirkelig) handling som har den sosiale funksjonen at bekjente kan ta farvel med den døde og at overgangen fra levende til død blir markert. En begravelse er dermed et ritual og caset kan dermed tolkes i lys av generelle teorier om ritualer som f.eks. tilsier bruk av symboler. Observasjon: menneskene i begravelsen har sorte klær, presten foretar jordpåkastelse. Osv.

24 Retroduksjon Retroduksjon er ikke en slutning i formalisert forstand, men mer en tankeeksperiment. Identifisere nødvendige mulighetsbetingelser: slutning om hva som må ligge til grunn for et fenomen. Formål: klargjøre de grunnleggende forutsetningene eller betingelsene, dvs. skille det nødvendige fra det kontingente. Hva må eksistere for at dette skal være mulig?

25 Eksempler Hva gjorde Holocaust mulig?
Hva er forutsetningen for sosial solidaritet eller for at mennesker skal leve sammen i samfunn?

26 Komparative case studier

27 Validitet Deduksjon: logisk gyldig/valid konklusjon – en konklusjon som alltid er sann hvis alle premissene er sanne. Det vil da være en logisk motsetning å si at konklusjonen er feil. Men hvordan vet man at premissene er sanne når virkeligheten ikke er fullstendig observerbar? Konstruksjonsvaliditet: operasjonalisering, at man undersøker det man tror man undersøker. Intern validitet: logisk gyldige/plausible slutninger (konsistens). Posisjonering