Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Karriereveiledningens politiske forankring og praktiske uttrykk i kunnskapssamfunnet Leangkollen 04.juni 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Karriereveiledningens politiske forankring og praktiske uttrykk i kunnskapssamfunnet Leangkollen 04.juni 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Karriereveiledningens politiske forankring og praktiske uttrykk i kunnskapssamfunnet Leangkollen 04.juni 2013

2 Fra amen til ja,men! Hvordan kommer karriereveiledning til uttrykk i kunnskapssamfunnet?

3 Innhold 1.Samtidens tilsynekomst og innleiring – Det praktiske uttrykk – Hvorfor styrket politisk forankring? – Kunnskapssamfunnet 2. Den historiske oppkomst – De ulike utviklingslinjer og transformasjoner 3.Fremtidens utfordringer og muligheter – Praksisfeltet

4 Noen av samtidens selvfølgelige og normative begreper. Employability (Anställningsbar) Flexicurity Career mangement skills (CMS) Entrepenørskap Indre motivasjon Empowerment Resiliens Selvledelse

5 Forskyvninger i samtidens samfunnsforståelse og individforståelse Margaret Thatcher «There is no such thing as society» Fokus på individuell ansvarlighet og individuelle ferdigheter og kompetanser. En økende governmentalisering gjennom mangfoldiggjøring av aktører (over-nasjonalt og regionalt/lokalt) Målstyring gjennom kompetansemål og ferdigheter.

6 «Samfunnet finnes ikke» «There is no such thing as society» "I think we've been through a period where too many people have been given to understand that if they have a problem, it's the government's job to cope with it. 'I have a problem, I'll get a grant.' 'I'm homeless, the government must house me.' They're casting their problem on society. And, you know, there is no such thing as society. There are individual men and women, and there are families. And no government can do anything except through people, and people must look to themselves first. It's our duty to look after ourselves and then, also to look after our neighbour. People have got the entitlements too much in mind, without the obligations. There's no such thing as entitlement, unless someone has first met an obligation. (Margaret Thatcher i et intervju med Women's Own magazine, October )

7 Fra utdanning til employability Hvordan forstås og tolkes utdanningens hensikt og funksjon? (Ole Lindbergs tre perspektiv, 2009) 1.Nytteperspektivet: Utdanning som er nyttig for arbeidsmarkedet/næringslivet eller som overførbare kunnskaper. 2.Konkurranseperspektivet: De beste studentene, de beste lederne, de beste institusjonene. Fokus på utvelgelse, karakterer og sortering. 3.Dannelsesperspektivet: Oppmuntre den kritiske refleksjon som bidrar til å utvikle den enkeltes potensial og derigjennom det omkringliggende samfunn. Lindberg mener at employability får ulikt innhold innenfor de ulike perspektiv.

8 Hva kjennetegner samtidens kompetanse- og ferdighetsforståelse innenfor utdanning? En diskurs som understreker utdanningens rolle som et redskap innenfor næringslivets kompetansekrav. (Kunnskapssamfunnet) Fokus på teknisk-kognitive ferdigheter og kompetanse. Økende individuelt ansvar for egen utdanning/ læring / karrierevei / livsforløp. Livslangt læringsperspektiv.

9 Entrepenørskap «…de unge må få tro på egne skapende krefter og evne til å se og anvende lokale ressurser som grunnlag for å skape verdier, utvikle arbeidsplasser og å ta ansvar i sitt lokalsamfunn» (Strategiplan ). Her rettes blikket mot individets tro og overbevisning på de iboende og skapende krefter. Det er den enkeltes tro på seg selv som skal frigjøre det skapende og kreative potensial som bor i hvert enkelt individ. I sammenligning med fremveksten av entrepenørskap på 1800-tallet, der individets talenter og muligheter var innleiret i en religiøs diskurs, er den nå innleiret i en psykologisk diskurs der «troen» nå er forankret i individet selv og dets evne til å oppdage og anvende ressursene til nyskapning. Denne økonomiske og psykologiske subjektivering finner vi også i andre og tidligere diskurser.

10 Flexicurity I følge Sultana (2012) ble begrepet ‘flexicurity’ offisielt tatt i bruk av EU i 2007 og da spesifikt i relasjon til arbeidsfeltet og det sosiale feltet. Keune & Jepsen (2007) mener at det samtidig vokser frem en bekymring relatert til hvordan EU anvender begrepet ‘flexicurity’, hvor det nå syntes å være en vektlegging av sikkerhet relatert til individets arbeidsevne og ikke til det å være sikret arbeid. Her forstås ikke sikkerhet som beskyttelse mot risikoer, som så skal løses med strukturelle sikkerhetsmekanismer, men først og fremst den individuelle evne og kapasitet til å tilpasse seg endringer ved hjelp av kontinuerlig læring.

11 Career management skills I samtidens politiske diskurser betegner karriere både det å skape og håndtere ens karriere. Livslang læring, livslang veiledning og karriereplanleggingsferdigheter fremstår nå som aktiviteter uten ende. Individet presenteres som et autonomt individ og som en med-aktør i styringen av karriereutvikling gjennom selvstyring av egen karriere, noe også OECD utfordrer til: « A key challenge for policy-makers is to shift their career guidance systems to adopt a broader perspective, emphasising the promotion of people’s capacity to manage their own careers. This is consistent with the view that the role of governments in democratic societies is to help citizens to manage their own lives, not to manage their lives for them.” (OECD, 2004,s.139)

12 Hvordan presenteres veiledning? Veiledningens bidrag blir presentert som (…)»it can contribute to empowering individuals to manage their own career paths in a more secure way in the context of today’s labour market, and to achieve a better balance between their personal and professional lives»(…) (EU,15030/08:s.2) Veiledning skal her sette den enkelte i stand til å håndtere egen karrierevei på en sikker måte, samt å skape en bedre balanse mellom det ‘private’ og det ‘profesjonelle’ liv. Utdanning og arbeid inngår nå både i individets private og profesjonelle liv, og det er derfor livet i sin helhet som skal ‘dyrkes’, ‘kultiveres’ og være innenfor veiledningens blikkfang.

13 Hvordan presenteres veiledning forts? Innenfor karriereveiledningsteorier kan vi også se fremveksten av en karriereveiledningsdiskurs som inngir en forståelse av at valg av utdanning og yrke nå innebærer det vi kan beskrive som en kunnskapsøkonomisk ‘livsorientering’. Psykologisk og pedagogisk orienterte karriereteorier er nå opptatt av å utvikle karriereveiledningspraksiser som innebærer å ‘konstruere fremtidsscenarier’ (Vance Peavy, 2005), gjøre bruk av ‘positiv usikkerhet’ (Gelatt & Gelatt, 2003) og ‘planlagt usikkerhet’ (Krumboltz & Levin, 2007). Usikkerhet skal nå håndteres individuelt ved at det enkelte individ konstrueres til åpenhet, nysgjerrighet og mulighetsorientering i en omskiftende tilværelse.

14 Veiledning i et samfunnsperspektiv Omstilling og dermed kunnskapsfornyelse blir det stabile livsinnslag. Et samfunn som i stadig større grad blir åpent, er et samfunn som samtidig overlater stadig større del av valgene til individet. Valgfrihet krever nå aktive individer som foretar akseptable valg der myndighetene overlater valget til dem.

15 Veiledning i et samfunnsperspektiv forts. Samfunnsdiskursene er ikke lenger ordnede og entydige i et forståelig spenningsforhold. Samfunnsdiskursene former derfor individ som er tvunget til å diskutere med seg selv og andre hvor det skal være, hva det skal gjøre, hva som er riktig og gyldig kunnskap, hva som er etisk korrekt, hvordan det skal vurderes og best styres.

16 Veiledning i et samfunnsperspektiv forts. En livslang utdanningsverden for det ufullkomne og alltid utilstrekkelige individ kan så betraktes gjennom begrepet livslang læring. Kunnskap, læringsprosesser, menneskesyn, mål og metoder holdes så kontinuerlig åpen for reforhandlinger og endringer. Individet settes altså nå under press, og man setter seg selv under press, anstrenger seg, blir kreativ og omskiftelig til den økonomiske diskursen, og samtidig utvikles etikk, savn og behov for fellesskap innenfor en annen diskurs. Miller uttrykker det slik: Det skapes nå omskiftelige og flyttbare individer på et evig «selvutviklings- og selvforbedringsseminar» (1995).

17 Veiledning som en nøkkelkomponent Veiledning fremstilles nå som en nøkkelkomponent innenfor den kunnskapsøkonomiske diskurs der utdannings- og arbeidslivsstrategier inngår. Det livslange perspektivet indikerer en strategi der utdanning og arbeid skal være en kontinuerlig og livslang prosess i befolkningen. I kunnskapssamfunnets globale konkurransediskurs er det nå det fleksible, mobile, og alltid lærende økonomiske subjekt som fremelskes og skal formes. I denne sammenheng blir veiledning presentert og av EU vedtatt å være en nøkkelkomponent eller sentral styringsstrategi for å oppnå EU’s overordnende mål. (EU, 2004)

18 Glem ikke at vi alle er ulike (Anders Lovén, 2013) „ Frågvisa Frida „ Coola Carla „ Förvirrade Frank „ Ambitiösa Anders „ Tysta Tina „ Vilsna Vesna „ Osäkra Ola „ Trygga Tamara „ Frustrerade Filip „ Allvarliga Anja „ Desillusionerade Danuta „ Jordnära Jimmy „ Självsäkre Samuel och alla andra…

19 Etablering av nasjonalstater Likevektsproblematikk, konkurranserom, statens makt og prakt Statsrasjonalitet, merkantilisme, juridisk vitensform Reglementering, politi, yrkesmannstall, kontroll «Produksjonskropper», standsmessig helliggjørelse Eneveldet Danmark - Norge Arbeidsledighet og fattigdom blir forbundet med uvilje, dovenskap og ulydighet Religiøs pietisme og juridisk viten. Pedagogisk og psykologisk orienterte motdiskurser Demografiske, disiplinerende og lydighetsorienterte (tukt og disiplinering) styringsmekanismer. Standsmessige priviligerte posisjoner. Disiplinert og lydig beskjeftigelse Filantropiske bevegelser Merkantilistiske reguleringsmekanismer blir utfordret. Betydningen av marked og moral Liberalisme, frihet, økt handel En pastoral maktform som fokuserer på den individuelle vilje til å endre egen livssituasjon Indre viljesorientert disiplin, der moral og marked er sammenkoblet Industrialisering «Rett mann på rett plass», «harmoni» og «tilpasning» Naturvitenskapelige og psykologiske vitensformer. Vitenskapelige teknikker og metoder. Verdslig forankring av den pastorale maktform Underkaste seg egne disposisjoner, ekspertuttalelser og arbeidslivskrav. Velferdsstaten Statlig omsorg med likhet, enhet, sosial utjevning og økonomisk vekst Humankapital samt pedagogisk- psykologiske vitensformer Maktform som oppsøker, diagnostiserer og kategoriserer «Ekspertvelde», som bidrar til valg av utdanning og arbeid Kunnskapssamfunnet Fra utdanning til livslang læring, global konkurranse, individualitet Kunnskapsøkonomisk diskurs, human-kapital, multi-disiplinær viten Individuelle evalueringsskjema, utviklingsplaner og individuelle veiledningssamtaler Selvledelse Fleksibelt, endringsvillig og lærende subjekt. Selvreflekterende Det entrepenøre selv Karriereveiledningens oppkomst og transformasjon Epoke Problematisering Rasjonalitet/vitensform Praksis Subjektposisjoner

20 Utfordringer i vår samtid En sentral og ikke minst spennende utfordring innenfor vår samtid synes å være relatert til hvordan karriereveiledning fremstår innleiret i en kunnskapsøkonomisk diskurs og samtidig innenfor en neoliberal styringstenkning der et livslangt lærings- og veiledningsperspektiv også gjør seg gjeldende. Dette kan utfordre karriereveiledningfeltet både på innhold, omfang og struktur. Den økonomiske vitensform, det livslange læringsperspektiv og det selvansvarlige subjekt forstått som samtidens diskursive og normative tilsynekomst, synes her å utfordre karriereveiledningens vitensforankring, institusjonelle uttrykk og ikke minst praksisutforming. Det kan kanskje da være mulig å si at en økt governmentalisering, en forskyvning i vitensformenes hegemoniske posisjon og et livslangt rom for karriereveiledning fremstår som et normativit, men også åpent utgangspunkt for utfordrende og kreative diskusjoner i hvordan karriereveiledning kan fremstå som en styringspraksis i det 21. århundre.

21 Utfordringer og muligheter – Innhold – Struktur – Omfang – Rollen som karriereveileder


Laste ned ppt "Karriereveiledningens politiske forankring og praktiske uttrykk i kunnskapssamfunnet Leangkollen 04.juni 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google