4. SYMBOLER OG SYMBOLUNDERVISNING

Presentasjon om: "4. SYMBOLER OG SYMBOLUNDERVISNING"— Utskrift av presentasjonen:

1 4. SYMBOLER OG SYMBOLUNDERVISNING

2 4 A SYMBOLER

3 Symbolsprog:

4 Myten – et symbolsprog.

5 ”Symbolsproget er troens morsmål.”

6 Alltid avstand mellom det religiøse symbol og saken selv (Gud, den guddommelige virkelighet).

7 Hva er et symbol?:

8 Bech: Symbolet representerer noe som ikke foreligger konkret – eller som ikke kan foreligge konkret.

9 Vi er omgitt av symboler og tegn.

10

11 Ikke alle symboler entydige.

12

13

14

15

16

17

18

19 ”Sekundære og primære prosesser” i psyken.

20 4 A SYMBOLER (forts.)

21 Symboler kan fremkalle følelser:

22

23 symboler kan forløse følelser – gi følelsene et sprog:

24

25

26

27

28

29 En kultur preget av sine symboler og metaforer.

30 Bech: Symbolet representerer noe som ikke foreligger konkret – eller som ikke kan foreligge konkret.

31 Jung: Symboler inneholder mer enn man kan erkjenne ved første blikk.

32 Det religiøse symbol: Antyder noe, med noe som kan oppfattes av sansene, om noe som ikke kan oppfattes av sansene.

33 Symbolet forener det uforenelige.

34 ”Symballein” = å kaste sammen, å sammenføye.

35 Symbolet er tiltale som krever svar.

36 Symbolers praktiske bruk i antikken: kjennetegn.

37 Symbolet både forener og skiller – åpenbarer og skjuler.

38 4 B SYMBOLUNDERVISNING

39 Poeng: Ikke arbeide med tradisjonelle symboler, men med hverdagsfenomeners og hverdagserfaringers symbolfunksjon.

40 Mål: Knytte elevenes erfaringsverden sammen med Bibelens + lære å forstå symbolsprog.

41 Premiss: 1) Sammenheng elevenes erfaringsverden og Bibelens: våre ”grunnerfaringer” og Bibelens/den kristne ”grunnfortelling”.

42 Premiss: 1) Sammenheng elevenes erfaringsverden og Bibelens: våre ”grunnerfaringer” og Bibelens/den kristne ”grunnfortellingen”. 2) Religionsundervisningens mål ikke kunnskap, men ”livsopplysning”.

43 Bakgrunn for symbolundervisning: Dalende interesse for religionsfaget.

44 Utgangspunkt i ”grunnerfaringer”.

45 Elevenes ”grunnerfaringer” korresponderer med Bibelens/kristendommens ”grunnfortelling”.

46

47 ”Grunnsymbol” er fortettet ”grunnerfaring”.

48 Fenomensymboler

49 Fenomensymboler Situasjonsymboler

50 Fenomensymbol Situasjonsymbol Rollesymboler

51 Duale symboler.

52

53 ”Grunnsymboler” viser sammenhengen mellom det allmenne (skapelsen) og det spesielle i kristendommen.

54 Undervisningens gang:

55 Undervisningens gang:
Utgangspunkt i fenomenet/situasjonen/rollen før det er blitt symbol.

56 Undervisningens gang:
Utgangspunkt i fenomenet/situasjonen/rollen før det er blitt symbol. Arbeide med fenomenet/situasjonen/rollen brukt som symbol: ”symbolpregning”.

57

58 ”Life themes” (Goldman).