Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å ta opp uroen Presentasjon for helsetjeneste, barnehager, skoler og barneverntjenesten, Søm 15.12.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å ta opp uroen Presentasjon for helsetjeneste, barnehager, skoler og barneverntjenesten, Søm 15.12.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å ta opp uroen Presentasjon for helsetjeneste, barnehager, skoler og barneverntjenesten, Søm

2 Disposisjon ”Å ta opp uroen” – Litt om bakgrunn, tenkning og målsettinger Om prosessen – hvorfor Søm skolekrets? Om det videre opplegget Om forskning og evaluering

3 Å ta opp uroen - 1 Hvordan håndtere egen uro? Den begynnende, subjektive, urolige magefølelsen man kjenner på i sin profesjonelle omgangen med barn. Som helsesøster, førskolelærer, lærer, barnevernsarbeider?

4 Taking up one’s worries: How and why? Many professionals in Finland: it is not easy to take up difficult matters with clients/parents Many professionals hesitate even when worries continue (perhaps hoping that someone else will take care of the matter or that the worry will fade away) Yet, also these professionals acknowledge that dealing with problems early is better than starting late – and that preventing problems altogether would be best. (“Everybody saw that this would lead to bigger problems”.) Early intervention tends to have bad echo in Finnish language: respecting privacy is a high value, one would rather not intrude. Is it possible to have respectful early intervention? 4

5 What if I’m a teacher at school or kindergarten or a child clinic nurse... someone not directly dealing with domestic matters? Professionals may see that the child’s worrying situation has something to do with the parents/the situation at home It is not easy to take up the worry if your job is not to deal with domestic matters. (You would perhaps rather leave your worry at the hands of other professionals, such as social workers...) However, if one is worried, the worry is “written all over the face”, it shows in gestures, tone of voice, in myriads of non-verbal signals. 5

6 Ask for help, and the tone changes It is necessary to take up the worries in dialogic ways, in ways that signal respect and propose co- operation. In short: ask for help in lessening your worry. Taking up the worry does not do away with problems but gives joint action a new start. Already taking up one’s worry in a respectful way takes a load off the shoulders – and joint action relieves the situation for all parties. The child, the parents and the professional. 6

7 Å ta opp uroen - 2 Hvorfor og hvordan bidra til å bygge ned ”skottene” mellom sektorer og tjenester? Fremme tverretatlig samarbeid mellom tjenester og sektorer?

8 Dialogues as the 'art of boundary crossing': It is necessary to cross boundaries horizontally and vertically across sectors, agencies and professions towards clients and their personal networks across hierarchical levels of management between public, private and 3rd sector players Oppvekst SkolerBarnehgerPPT Helse- og sosial HelsetjenesteBarnevernOmsorg/EBT Bureaucracies are sectored, everyday life is not

9 From alcohol problems to all difficult matters, from a project to nation-wide training In 1996 Arnkil & Eriksson produced a tool (a sheet with questions helping the professional in modifying, anticipating and reflecting activity) Experiences were positive The tool was modified for use in all worries that the professional would need to take up but hesitates The experiences were very positive again Arnkil & Eriksson designed a training course: In order to reach large communities of professionals (potentially all the professionals in a municipality working with children, adolescents and families). 9

10 Training trainers in order to reach large communities Local trainers were trained to train local professionals. A handbook was published: Taking up one’s worries. A guide to early dialogues – In Finnish, Swedish and English. Our Network & Dialogue team at the National Institute for Health and Welfare has trained ca. 800 local trainers so far. They have trained thousands of professionals all over the country. In order to secure “open source” development of the method it was not licensed. Improvements are welcome. (In Finland, national meetings of trainers are held annually, a virtual learning space on the internet is in practice.) 10

11 Webropol-results: generating dialogism In two municipalities in Finland (Nurmijärvi and Rovaniemi) with extensive local training, a follow-up 2009 among professionals showed that the majority of professionals use the method, find it helpful in lessening worries, generate dialogism to other areas of work – and even non- work relationships Along with Nurmijärvi and Rovaniemi several other municipalities have made it a permanent practice to train all the professionals working with children, youth and families and also managers. (They are actually training all managers in all sectors). 11

12 Å ta opp uroen i Kristiansand Søm skolekrets – 6 barnehager, 3 skoler, Helsetjenesten i bydel Randesund / Tveit Barneverntjenesten og PP tjenesten Sørlandet Sykehus v/ Abup, Barneposten og ARA (Helsetjenesten i Vågsbygd + barnehage + barnevern + Abup med fokus på sped- og småbarn)

13 Hvorfor Søm skolekrets? Prøves ut i et område hvor både skole, barnehage, helsetjeneste, barnevern og PPtjenesten er med. Hvordan bidrar dette til tidlig innsats og utvikling av tverretatlig samarbeid? Tre skoler (Vardåsen, Strømme og Haumyrheia) meldte interesse til skoledirektøren for å delta. Avgjørende for valg av område

14 Veien videre Felles opplæring av ca 50 trenere (35 kommunale og 15 fra SSHF) i løpet av 2011 – 6 samlinger à 2 dager 2 fra hver skole (den som er ansvarlig for det tverretatlige teamet + en) 2 fra hver barnehage (den som representerer barnehagen i tverretatlige team + en) 6 fra helsetjenesten R/T (helsestasjon – familiesenter og skolehelsetjenesten) 3 fra barneverntjenesten (mottak / representantene i tverretatlige team) 2 fra PPT (ansvarlige for R/T) ( + Vågsbygd helsetjeneste, barnehage(r) og barneverntjenestens sped- og småbarnsteam, med til sammen 6 – 8 personer) Trenerne trener opp andre kommunalt ansatte våren 2012

15 Treneropplæringen i 2011 Trenerne læres opp av et team fra Finland, med Tom Arnkil som leder. Følgende datoer er avtalt: Mars 22. og 23. Introduksjon, orientering og dialog om veien videre. Åpen for alle April 5. og 6. Dialog og nettverk Mai 24. og 25. Å bli hørt: Kjernen i dialogen August 30. og 31. Å ta opp uroen, teori og praksis, del 1 Sept, 27. og 28.Å ta opp uroen, teori og praksis, del 2 Nov. 15. og 16. Å ta opp uroen, teori og praksis, del 3

16 Organisering og finansiering Organiseres som felles prosjekt mellom kommunen og helseforetaket. Felles prosjektgruppe og styringsgruppe. To-delt prosjektledelse: Liv Gyda Axelsen (SSHF), Svein Ove Ueland (Kristiansand kommune) Søkt ekstern finansiering til opplæringskostnader, inklusiv delvis dekning av vikarutgifter og evaluering Fått fra Kompetansesenter rus – region sør. Borgestadklinikken Forventer mer fra andre.

17 Evaluering Ønsker ”brei” forskning knyttet til prosjektet –Flere faglige perspektiver (organisasjon, pedagogikk, psykologi, sosiologi) –Flere tema og forskningsdesign (brukerundersøkelser blant familier, undersøkelser blant de profesjonelle deltakerne, bidrar Å ta opp uroen til at vansker forebygges / løses tidligere?) –Sammenlignende studier (med Finland og Sverige (Malmø)) Aktuelle forskere fra UiA er invitert til ide dugnad i januar 2011 Følgeforskning / aksjonsforskning –Prosjektleder ønsker å arbeide sammen med de fire tverretatlige teamene for å undersøke og prøve ut hvordan opplæringen i Å ta opp uroen kan bidra til å videreutvikle samarbeidet i tverretatlige team. Dette er en del av mandatet til prosjekt Tidlig innsats. Skal også i første omgang resultere i en masteroppgaver i Velferdsstudier ved UiA våren Sosiolog og professor Anne Marie Støkken er veileder.


Laste ned ppt "Å ta opp uroen Presentasjon for helsetjeneste, barnehager, skoler og barneverntjenesten, Søm 15.12.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google