Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo SMÅ BARNS SØVN Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Helsesøsterkongressen 2011 - Trondheim.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo SMÅ BARNS SØVN Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Helsesøsterkongressen 2011 - Trondheim."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo SMÅ BARNS SØVN Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Helsesøsterkongressen Trondheim

2

3

4 EGEN LITTERATUR l Ahlborg T, Misvær N & Møller A (2009). Perception of Marital Quality by Parents with Small Children: A Follow-up Study When the Firstborn Is 4 Years Old. Journal of Family Nursing Volume 15 Number 2, May l Misvær N (2001). Helsestasjonen på vekten. En brukerundersøkelse med foreldre til 342 ettåringer. Bærum kommune l Misvær N (red.) (2005): Cappelens store bok om barnet 0 – 6 år. Oslo: Cappelen (utsolgt fra forlaget - ny utgave kommer august 2011) l Misvær N (2006). Søvn. I: Misvær N & Oftedal G (red.): Håndbok for helsestasjoner 0 – 5 år. Oslo: Kommuneforlaget (Sort/hvit søvnbrosjyre som kan kopieres) l Misvær N & Svatun B (2006): Sove hele natten. En håndbok for foreldre om barn og søvn. Oslo: Cappelen l Misvær N (2008): ABC for spedbarnsforeldre. Oslo: Cappelen l Misvær N (2009). Gode råd om søvn og små barn. Foreldrebrosjyre med Fordypningsstoff for helsepersonell. Norges Apotekerforening

5 REFERANSER l Eckerberg B (2002): Treatment of sleep problems in families with small children: Is written information enough? Acta Paediatrica 2002;91: l Eckerberg B (2004): Treatment of sleep problems in families with small children: Effects and treatment on families’ well-being. Acta Paediatrica 2004; 93: l Hiscock H, Bayer J, Gold L, Hampton A, Ukoumunne OC & Wake M (2007): Improving children’s sleep and maternal mental health: a cluster randomised trial. Arch. Dis. Child. 2007;92; ; l Karraker KH & Young M (2007). Night waking in 6-months-old infnts and maternal depressive symptoms. Journal of Applied Developmental Psychology 28 (2007) l Mindell J, Sadeh A, Kohyma J & How,TH (2010). Parental behaviors and sleep outcomes in infants and toddlers: A cross-cultural comparison. Sleep Medicine 11: l Mindell JA, Telofski LS, Wiegand B & Kurtz ES (2009). A Nightly Bedtime Routine: Impact on Sleep in Young Children and Maternal Mood. SLEEP, Vol. 32, No l Mindell JA, Kuhn B, Lewin DS, Meltzer L J & Sadeh A (2006): Review of Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. SLEEP 2006; 29(10): l Montgomery P & Dunne D (2006): Sleep disorders in children. BMJ Clinical Evidence l Morris S, St James-Roberts I, Sleep J & Gillham P (2001): Economic evaluation of strategies for managing crying and sleeping problems. Arch Dis Child 2001;84:15–19 l Owens JA & Witman M (2004). Sleep Problems. Curr Probl Pediatr Adolescent Health Care, April l Sadeh A, Tikotzky, L & Scher A (2010). Parenting and sleep. Sleep Medicine Reviews – 96 l Sundelin C & Thunstrøm M (1999): Sömnproblemer hos barn påverkar hela familjen. Läkartidningen nr l Tikotzky L & Sadeh A (2010). The role of cognitive-behavioral in behavioral childhood insomnia. Sleep Medicine, – 691 (Review) l Touchette É, Petit D, Tremblay RE & Montplasir JY (2009). Risk factors and consequences of early childhood dyssomnias: New perspectives. Sleep Medicine Reviews l Ursin R (1996): Søvn. En lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

6 DEFINISJON PÅ SØVNPROBLEM? l Det er oftest foreldrenes egen opplevelse som ligger til grunn for om barnet kan sies å ha et søvnproblem (alder > seks måneder) (Misvær 2006) l Barns søvnvansker regnes som > 30 min. latenstid til innsovning om kvelden og/el oppvåkning to eller flere ganger om natten (Ursin 1996) l Alvorlig ved en time per natt og total søvnlengde pr døgn på > ni timer (Mindell et al 2009)

7 TO TYPER SØVNPROBLEMER Behavioral insomnia of childhood (ICSD): l the «sleep-onset association type»: problem med å sovne ved sengetid og å sovne igjen etter å ha våknet om natten – de minste l the «limit-setting type»: barnet nekter å gå og legge seg el gå tilbake i sengen etter oppvåkning om natten og foreldre har problemer med å sette grenser for å få barnet til å sove – litt større barn (Tikotzky & Sadeh 2010)

8 FOREKOMST SØVNPROBLEMER I en svensk studie med barn (6-18 mnd.) hadde 41 % innsovningsproblemer og 61 % nattoppvåkninger (Sundelin & Thunstrøm 1999) I en norsk studie med 342 ettåringer hadde 40 % hatt problemer med søvn som hadde vart i to uker eller mer (Misvær 2001) Forekomst av søvnproblemer hos 20 – 30 % av alle barn i alderen år (Montgomery & Dunne 2006, Mindell et al 2006)

9 HVORFOR ER SØVNPROBLEMER VANLIG? (Eckerberg 2002 og 2004) l Søvnproblem (hos friske barn) er et kulturproblem l Barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med sin mor, men et slikt levesett passer dårlig inn i vår kultur

10 l Vanskelig for foreldrene å overvinne sin tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt/nærhet – trenger motivasjon, styrke og støtte for å få til dette l Hvis foreldre oppfatter søvnvanskene som et problem – blir barn beviselig tryggere, gladere og lettere å ha med å gjøre når de lærer seg å sove hele natten og foreldrene har det bedre

11 ET FOLKEHELSEPROBLEM?

12 KONSEKVENSER FOR BARNA l Alvorlige potensielle konsekvenser av beskjeden, men kronisk søvnmangel i barndom i forhold til minst tre domener: atferd/sosial kompetanse, kognitiv prestasjon og fysisk tilstand (overvekt) l Barn med kort nattesøvn før 3,5 årsalder viser økt risiko for høy hyperaktivitet-impulsivitet skåre og lav skåre for kognitiv prestasjon ved 6 år, sammenlignet med barn som har fått 11 timer nattesøvn. (Touchette et al 2009)

13 KONSEKVENS MØDRES PSYKISKE HELSE Forbindelse mellom spedbarns nattoppvåkning og depressive symptomer hos mødre 6 måneder etter fødsel (N=1364): I gruppen med mødre med spedbarn som våknet om natten var det en klinisk signifikant depresjonsskåre som var dobbelt så stor som hos mødre med barn som ikke våknet om natten. (Karraker & Young 2007)

14 EKS: HJELPER PÅ MØDRENES PSYKISKE HELSE (barn > 6 mnd) l Bedret psykisk helse hos deprimerte mødre som fikk veiledning om hvordan lære barnet bedre søvnvaner: trøste med stadig lengre mellomrom, redusere melkemengde om natten og ev fjerne smokk (Hiscock et al 2007) l Bedret sinnsstemning hos mødrene målt (og bedre søvn hos barna) etter gjennomføring av en halvtimes leggerutineprogram i to uker: bade barnet, massere det og så en stille aktivitet (kose, synge godnattsang) (Mindell et al 2009)

15 KONSEKVENS FOR FORELDRENES SAMLIV Drøyt 50 % av foreldrene (likt begge kjønn) hadde den siste måneden opplevd det som et problem at de hadde vært for trøtte til å ha sex med partneren. Samleiefrekvensen var gjennomsnittlig 1-2 ganger månedlig – dette gjaldt både når den førstefødte var 6 mnd. og når den var 4 år. (Ahlborg, Misvær & Møller 2009)

16 KONSEKVENS SAMFUNNET l Spedbarns gråt og søvnproblemer første 12 leveuker er en økonomisk belastning på samfunnet gjennom bruk av helsetjenester – til sammen £ 65 millioner (Morris et al 2001). l I tillegg kommer følelsesmessig belastning på foreldre – det å ikke mestre sin nye rolle. l Sykefravær pga følger av søvnmangel, samt økt risiko for ulykker (trafikk, på jobb etc) pga nedsatt oppmerksomhet må også medregnes

17 EKS: VEILEDNING MED EFFEKT l Mate barnet fast en gang mellom kl. 22 og 24 l Ikke bysse, holde eller mate barnet i søvn, samt å minimere interaksjon om natten l Ved tre ukers alder (forutsatt tilfredsstillende vektøkning) skulle foreldre forsøke å utvide tidsrommet mellom nattmåltidene ved å prøve å roe barnet uten å mate det, for at det ikke skulle forbinde nattoppvåkning med mat (Morris et al 2001)

18 OPPSUMMERING AV FORSKNING (Tikotzky & Sadeh 2010) Ulike studier har vist at spedbarn som sovner ved hjelp av betydelig hjelp fra foreldre (mates, bysses eller koses med) har høyere antall nattlige oppvåkninger som krever oppmerksomhet fra foreldre sammenlignet med spedbarn som sovner av seg selv eller med minimal foreldrehjelp. Det er derfor viktig å tidlig endre foreldres kunnskap og oppfatning av barns søvn ved å fokusere på opplæring om søvnmønster og søvnproblemer.

19 HELSESØSTERS ANSVAR? l Primærforebygging: bidra til at alle barn utvikler gode søvnvaner ved å veilede alle foreldre om søvn fra hjembesøket l Sekundærforebygging: kartlegge barns søvnvaner for å oppdage risikogrupper el skjevutvikling tidlig og veilede individuelt l Tertiærforebygging: kartlegge og veilede om søvn til foreldre med barn med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse og samarbeide tverrfaglig for å sikre nok søvn

20 ET FOREBYGGINGSPROGRAM?

21 1. HVORFOR ER SØVN VIKTIG ? (hjembesøk + 6 uker) l Barn trenger søvn for å vokse og utvikle seg optimalt og for å holde seg friske (inkludert info sovestilling, temperatur og samsoving) l Foreldre trenger søvn for å fungere som best mulig omsorgspersoner for barna sine

22 2. SØVNMØNSTER (6-uker og tre måneder) l Ved skifte fra en søvnsyklus til neste er en kortvarig periode av nesten våkenhet/oppvåkning som oppstår mange ganger gjennom natten. Man er vanligvis ikke bevisst dette, men fortsetter å sove – noe som også gjelder barn som har lært å sovne av seg selv. l Innsovningsbetingelsene må derfor være helt like de barn opplever når de kommer i REM-søvn – hvis ikke vil de våkne og trenge hjelp av foreldrene for å sovne l Ved 2-3 måneders begynner melatoninproduksjonen og det vil utvikle seg forskjell på dag- og nattesøvn

23 3. GODE SØVNVANER (3 måneder og 4/5 måneder) l Gjennomføre et fast ritual for sengetid (natt) l Unngå at barnet blir overtrett l Lær barnet å sovne av seg selv – uten hjelp l Nattmåltid – mat, ikke kos eller bleieskift l Unngå å ta barnet opp hvis det våkner (natt) Foreldre må være konsekvent e (Misvær 2006)

24 FOU-ARBEID FOR HELSESØSTRE?

25 4. KARTLEGGINGSSPØRSMÅL (5/6 måneder og senere ) l Kan lage sine lokale spørsmål (enten som spørreskjema eller faste standardspørsmål under konsultasjonen). Må dokumenteres i journal – både for å kunne brukes som statistisk data og til individuell oppfølging. l Eller bruke noen som er utviklet allerede for å eventuelt kunne sammenligne (f eks MoBa)

26 MoBa UNDERSØKELSEN – 6 MND 41. Bruker barnet narresmokk? (Sjelden el aldri, Bare når det skal sove, Ofte, Mesteparten av tiden) 42. Hvor mange timer sover barnet til sammen pr. døgn? (> 8, 8-10, 11-12, 13-14, <14 timer) 44. Sover barnet (minst halve natten) i samme seng som mor/far? (Rett etter fødsel, 2 m, 4 mnd, 6 mnd) Barnet er lett å legge og sovner fort (enig/uenig i syv varierende grader) 46. Hvor ofte hender det at barnet våkner om natten nå for tiden? (3 g el flere hver natt, 1-2 g hver natt, noen ganger i uken, sjelden el aldri)

27 SCREENINGSPØRSMÅL 6 mnd. l Har barnet vekket deg om natten siste uke? l Hvor mange netter siste uken? l Hvor mange ganger hver natt våkner barnet vanligvis? l I gjennomsnitt, hvor lenge vil du si at barnet var oppe hver gang det våknet om natten? l Hvor stort problem har det vært for deg at barnet våkner? (Tre svaralternativer) (Karraker & Young 2007)

28 SCREENINGSPØRSMÅL FOR STØRRE BARN (BEARS: 2-5, 6-12 og år) l Leggeproblemer? l Påfallende tretthet om dagen? l Oppvåkning om natten? l Regularitet og lengde på søvn? l Pusteproblemer under søvn? (Owens & Witmans 2004)

29 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS?

30 KONKLUSJONER FOR PRAKSIS (Sadeh et al 2010) 1. Spedbarns søvnproblemer (SS) er til stor bekymring for tidlig utvikling og en kilde til bekymring i familien som kan påvirke foreldrenes trivsel og velvære alvorlig 2. I behandling av SS bør mulige medisinske og biologiske årsaker til problemet undersøkes 3. Vurdering av SS bør inkludere en helhets- vurdering av alle forhold hos foreldrene som kan bidra til eller vedlikeholde søvnproblemer…

31 … (f eks foreldrenes adferd for å berolige barnet, kunnskap/forståelse, tilknytningsforhold og psykopatologi). 4. Uoverensstemmelser mellom søvnrelatert kunnskap, følelser og adferdspraksis og egne erfaringer bidrar til forvirring og bekymring om barnets søvn hos foreldre. 5. Fordi foreldre spiller en viktig rolle i utforming av barns søvn er hovedstrategien for å løse SS å lære dem til å ha realistiske oppfatninger og forventninger, samt en søvnfremmende praksis.

32 6. Utviklingsmessige hensiktsmessige søvn- intervensjon bør fokusere på å veilede foreldre om aldersmessige behov, så vel som aldersendringer. 7. Sosiokulturelle faktorer har betydelig innflytelse på foreldrenes oppfatninger og ideologier, inkludert søvnrelatert praksis. Kulturelt sensitive intervensjoner bør skreddersys for å fremme spedbarns søvn i den aktuelle konteksten og hvert enkelt barn og dennes familie må vurderes.


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo SMÅ BARNS SØVN Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Helsesøsterkongressen 2011 - Trondheim."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google