Hva mer enn e-valg? – Om forholdet til e-demokrati og e-forvaltning Dag Wiese Schartum.

Presentasjon om: "Hva mer enn e-valg? – Om forholdet til e-demokrati og e-forvaltning Dag Wiese Schartum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva mer enn e-valg? – Om forholdet til e-demokrati og e-forvaltning Dag Wiese Schartum

2 Noen utgangspunkter Hvorfor e-valg (uavhengig av stemmelokale)? –Bidra til økt valgdeltakelse, og/eller –Effektivisere gjennomføringen av valg –Her: vekt på økt valgdeltakelse To hovedstrategier for økt valgdeltakelse: –Øke motivasjon/interesse/engasjement –Redusere/fjerne (situasjonsbestemte) hindringer Hva bør vi velge? –Viktig at begge strategier følges samtidig –E-valg bør derfor ikke introduseres alene (demokratiet kan neppe styrkes av flere ”lite interesserte” velgere!) Kan IKT tenkes å ha innvirkning på motivasjon/interesse/engasjement? –En mulig negativ effekt av e-valg –Mulige positive effekter på valgdeltakelse av IKT

3 En mulig negativ effekt av e-valg Fra privilegium til “tiltrodd ansvar” E-valg kan gjøre plikten mindre “sur” ved å redusere strev og tidsforbruk Mulig vi står i fare for å bekrefte den negative forestillingen dersom hoved- signalet er at valghandlingen skal bli enkelere? Samtidig er ikke ethvert strev og enhver tidsforbruk av det gode, og det vil være bakstreversk å unngå “unødig” innsats for kun å markere at valg er viktig Balansen betstår i å gjøre det enklere å velge uten å trivialisere valghandlingen Utøvelsen av et “tiltrodd ansvar” må altså uansett skje slik at valghandlingen ikke trivialiseres Sentralt å understreke valget som en beslutning og markere denne beslutningen som noe betydningsfullt Det betydningsfulle har ikke nødvendigvis med tidsforbruk og strev å gjøre Betydningen kan også vises ved hjelp av symboler og ritualer mv Rutiner for E-valg må resultere i handlinger som understreker betydningen av valghandlingen. Likevel uklart hvorledes dette kan ivaretas. Dersom elektroniske valghandlinger ikke fremstår som noe spesielt, og som klart forskjellig fra dagligdagse elektroniske disposisjoner, står vi i fare for å svekke valgenes betydning (selv om oppslutningen skulle øke) Rollen som velger: Fra privilegium til “sur plikt” (eller …)

4 Mulige positive effekter på valgdeltakelse av IKT Hovedantagelser: Det som har størst betydning for valgdeltakelsen er forhold mellom valgene Grunn til å anta at IKT kan ha størst effekt i denne perioden (!) Innebærer at IKT kontinuerlig bør brukes for å støtte opp om og tydelig- gjøre politiske prosesser; spesielt fom. nominasjonsprosessene starter Noen hovedgrep for å få dette til: Tydeliggjøre de poltiske prosessene i all presentasjon av det offentlige styringssystemet (jf “tjenester” og “forvaltning”) Etablere tydelige strukturer av politiske nettsider mv se f.eks. Larvik kommuneLarvik kommune Bruke IKT som “formidlingsteknologi” (anskueliggjøre, simulere mv) Bruke IKT som “evalueringsteknologi” (stemmeadferd, resultatmåling mv) Bruke IKT som “aksjonsteknologi” (jf innbyggerinitiativ; kommuneloven § 39a) Bruke IKT som “publiseringsteknologi” Generelt: Grunn til å anta at IKT kan ha størst positiv effekt på valgdeltakelsen dersom den blir brukt bevisst og bredt mellom valgene